Bokelskere.no

Det er kanskje berre meg som ikkje likar denne boka. Kanskje, kanskje ikkje. "Kongens hjerte" gir ikkje lesaren noko som helst tyggemotstand i lesinga. Alt blir servert på sølvfat og skildringane gir oss alt me treng å vite for å forstå handlinga. Motivet i boka er lite. Veldig lite. Tematikken er større, men likevel ikkje stort nok for å fenge meg. Det er nok smaken det handlar om. Dette er på inga måte ei bok for meg. Den er kjedeleg og langdratt. Lettfatteleg. For lettlest. Lar meg ikkje få tenke. Kjend Heivollstil. Ein stil eg har kommen fram til at passar meg dårleg.

Gjeeeesp! Fin sovemedisin, men blir jo aldri ferdig med den.

Jeg synes denne var hakket bedre enn "Før jeg brenner ned", men det er vel det. Boka hadde en fin historie, dog tristheten i den.

Lurer på hvor mange ganger "som om" ble repetert? Det ble for mye og etterhvert irriterende.

Jeg syntes boka var noe dårlig balansert med for stor vekt på det som skjedde på båten. Når de kom i land i København virket det som om Heivoll gikk lei og bare ville bli ferdig. Det ble rart siden han brukte såpass mye plass til å beskrive livet på båten, jeg skulle gjerne lest mer om tiden på hospitalet. Jeg tror resultatet ville blitt bedre dersom det var bedre balanse mellom båt, hospital og hjemkomsten.

Når det er sagt så er det klart at Heivoll er en dyktig forfatter. Det er godt språk (med unntak av alle "som om") som driver meg framover. Jeg leser gjerne flere bøker av han.

Ja, det er uhyggeleg mange samanlikningar med "som". Det var nokon som hadde telt alle og det var fleir enn antal sider. Enough said.

LIkte den litt--den var vakkert skrevet, men for mørk og trist og langsom.. Skrev blogginnleg om den : http://artemisia.bloghog.no/2011/10/27/trist-men-vakkert-kongens-hjerte-av-gaute-heivoll/

Skal være enig med deg i det du beskriver. Tror jeg hadde i utgangspunktet en forventning om en historie som gikk over litt lengre tid. Hvilken epidemi er det snakk om? Var det pga. skaden i hånden at faren ble angrepet av samme sykdom? Hva var det den unge moren led av? Eller var det barnet?

Epidemien var vel Radesyken.

Tror jeg leste forbi ordet Radesyken. Har ikke hørt om det før. Kanskje jeg oppfattet det som oppdiktet der og da.

Ja, det kom ikke så godt frem. Spekulerte lenge på hva epidemien var jeg også. Måtte gå tilbake, lese noe på nytt..

Det verker som om Heivoll har prøvd på ein historisk roman, men for å nå dit må han servere meir historie. Det er nok få som sit igjen med mykje om kva radesjuka var etter å ha lest denne boka. Om ein skriv inn "radesyken" i googlefeltet vil ein finne all faktakunnskap som er brukt i boka på fyrste side. Det er altså gjort utruleg lite forarbeid for å opparbeide seg den kunnskapen som trengs for å få til ein bok som "Kongens Hjerte".

Dette er rett og slett ei bok Heivoll kunne latt vere å skrive. Gir meg absolutt ingenting.

Jeg er så enig. Dette var på en måte Heivolls siste sjanse, men sitter nok en gang skuffet tilbake. Synd, men sant.

Jeg skjønner ikke helt begeistringen for denne boka, den er helt grei, verken mer eller mindre etter min mening. Greier ikke engasjere meg helt, bare det at personene ikke har navn synes jeg er litt merkelig, trist historie og basert på sanne hendelser,.når bare ikke inn til meg....ferdig med denne forfatteren for min del....liker å bli engasjert når jeg leser og det greier ikke Heivoll. Er ikke overbegeitra for de 2 andre bøkene hans jeg har lest, føler jeg har gitt han en sjanse.

Denne leste jeg ut i løpet av noen timer. Må innrømme at jeg hadde forventet meg noe mer. Avslutningen hadde jeg ikke ventet. Satt igjen som et spørsmålstegn.