2014
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vinner av Schibsted Forlags manuskonkurranse! Little Venice, London. 14 år gamle Jamie vokser opp på feil side av elva. «Ingenting skjer her», tenker han, men det er ikke sant. I løpet av noen dirrende varme sommeruker må Jamie ta dramatiske og voksne valg. En språksterk og annerledes debutroman. «En litterær perle av fortettet fortellerkunst.» Håvard Rem «En vakker, moden og annerledes roman. Det er en stor glede å finne et talent som dette.» Ingvar Ambjørnsen
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788251657655
EAN 9788251657655
Språk Bokmål
Sider 186
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I kveld leste jeg ferdig en herlig liten perle av en bok, skrevet av 27 år gamle Ida Løkås. Det fine som flyter forbi vant Schibsteds romankonkurranse, og det skjønner jeg godt. (Uten å vite hva annet som kom inn, da, men det skal ha vært veldig bra for å kunne matche denne)
Jeg nøt språket og historien om 14 årige Jamie fra første stund, og det varte hele boken gjennom. Her var det ingen dødpunkter, bare vakkert språk, fine bilder, humor og tristesse, fine og troverdige skildringer.
Dette er en fin, men også litt vemodig roman om en gutt som ikke har det så veldig greit som lever i et tøfft miljø.
Jeg likte denne boken veldig godt og ser frem til flere romaner fra Løkås.
http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/12/nydelig-debutroman-av-ida-lkas-det-fine.html#more
Jeg må være ærlig å si at jeg ikke ble så begeistret for denne boken. For det første har den et veldig enkelt og lettlest (og, jeg tror, lettskrevet) språk. Det skinner igjennom at dette er den første boka til forfatteren, for boka er så...svevende. Den er hverken det ene eller det andre. Handlingen og plotet er ok, det er fint bygd opp og karakterene er på plass, sånn greit nok, men jeg føler at selve opplevelsene av boka forsvant helt. Jeg leste hele boken uten å føle noe som helst. Litt snodig, da dette er ment å være en sår, rørende, modig bok, etc etc. Eh?? Hvor var egentlig følelsene? Jeg følte troverdighetene forsvant litt i det superenkle språket, og du verden, så mange skildringer. Og for meg føltes det som skildringene av miljøet og hendelsene ble puttet inn for å fiffe opp boken, men det virket i motsatt retning for min del.
Både frampå- og bakpå boken er det lovord og skryt i øst og vest. En oppsiktigvekkende sterk debut? Eh. Okei, for en debut synes jeg forfatteren klarer seg godt, men den er ikke oppsiktsvekkende. Handlingen er småscener flettet inn til en historie, men alt dette har jo skjedd før. Karakterene til og med er helt ordinære.
Og når jeg leser diverse omtaler av denne boken, finner jeg ord som rørende og sår og virkelighetsnær og, det siste, poetisk. Denne boken er ikke poetisk for fem flate øre. Et eksempel: "Hun former munnen til en runding og begynner å puste i lange drag." Eller: "Jeg tar i mot ølen han rekker meg, setter meg i lenestolen og trykker metallbiten ned i boksen.." osv. Det var så mange biter og dunk og rundinger og streker og alt mulig rart.
For å ikke bare skrive kritikk, kan jeg jo si at jeg fullførte hele boken, jeg levde meg inn i det, prøvde i hvert fall, og jeg synes den er helt OK. Lesbar. Men rørende er den ikke.
Jeg skulle ønske den var en smule mer uforutsigbar. Alt som skjedde var så forferdelig "vanlig" og klisjeaktig. Men ja.. det var min mening. Hva syns dere?
En veldig sår, men dessverre realistisk skildring av barn og unges oppvekst mange steder. Likevel inneholder den både godhet og håp og viser at ungdom ikke alltid lar seg styre av flokken
Ida Løkås (f. 1985) vant Schibsteds manuskonkurranse med denne romanen om Jamie, 13 åringen som vokser opp i Little Venice i London. I begynnelsen tenkte jeg at jeg ikke skulle lese "Det fine som flyter forbi", rett og slett fordi man jo ikke kan få med seg alt og er nødt til å gjøre noen prioriteringer. Men så har den ene bokomtalen etter den andre dukket opp, og alle har det til felles at de er over seg av begeistring for boka. Tanken på å gå glipp av noe viktig fikk meg derfor til å revurdere min beslutning, og før jeg visste ordet av det, havnet den i handlekurven min. Det angrer jeg overhode ikke på!
Jamie er i begynnelsen av tenårene og lever sammen med sin mor, som i motsetning til de fleste som bor i bydelen faktisk er i jobb. Prisen hun betaler for dette er at hun så og si aldri er hjemme og at sønnen hennes stort sett må klare seg selv. Jamie selv er bokas jeg-person, og vi ser alt gjennom hans øyne. En gutt som noen ganger er stor, andre ganger bare den lille gutten han egentlig er ...
Som gutter flest på Jamies alder er han opptatt av jenter og sex - uten å være i nærheten av å få tilgang på sine drømmer. Han er meget betatt av Ariel, ei jente som bor i kjelleren i huset der han bor. Ariel som hele tiden drømmer om å få seg kjæreste, men som dumpes av den ene etter den andre så snart de endelig har oppnådd sitt med henne ... I blokka bor også Mr. Allen, en fyr alle mener er pedo - av den enkle grunn at han har typiske pedobriller. Alt han foretar seg tolkes i lys av disse mistankene, og derfor er det litt skummelt den dagen Jamie blir invitert inn til ham for å få låne en bok om tegning. Alle veggene i Mr. Allens leilighet er dekket med fotografier, for Mr. Allen er egentlig fotograf. Men selv om han er hyggeligheten selv, er Jamie meget bevisst på hvor døra er i tilfelle det skulle bli nødvendig å flykte i full fart.
I en del scener følger vi Jamie, der han betrakter verden fra sitt 13 årige ståsted. Alt han ser rundt seg er preget av mistrøstighet, og selv ikke et besøk hos morens søster, som er bedrestilt og som bor i Cornwall, klarer å lyse opp tilværelsen hans. Han betrakter langt på vei noe foraktfullt det livet tanten og hennes familie lever, når han sammenligner dette med sitt eget liv sammen med en mor som hele tiden roter seg bort i drittsekker. Like fullt er det noe med ham som i alle fall ga meg som leser et håp om at det bodde noe i ham som ville komme ham til nytte senere i livet - et slags innebygget kompass for hvordan et skikkelig menneske ter seg når det kommer til stykket, selv om ståstedet utsettes for krysspress fra alle kanter ... Og langt inni Jamie er det en lengsel etter faren som moren ikke ønsker å snakke om.
"I fotoalbumet fant jeg kun ett bilde av pappa. Det var det eneste som var igjen. Jeg vet ikke hvor resten er. De tomme plassene står igjen som sorte hull. Minner som frivillig er fjernet, men sikkert aldri glemt. På bildet sitter han i en grå lenestol og holder meg på fanget. I hånda har jeg en bustete teddybjørn jeg hadde fått av han. Han har mørkt hår, akkurat som meg, brune øyne og bart. Hver gang jeg ser en mann som er litt ubarbert, tenker jeg på pappa. Det er ikke det at jeg savner han eller noe, for man kan jo ikke savne noe man aldri har hatt. Men jeg husker han. Eller, jeg tror jeg gjør det. Jeg var to år da pappa dro, og har ikke sett han siden. Man husker visst ingenting før man er to, noe jeg syns er drittprat, for jeg tror jeg husker hvordan han lunkter. Og så husker jeg øynene hans. De er som mine. Hver gang jeg ser speilbildet mitt, ser jeg han. Jeg prøver å ikke se på meg selv så mye." (side 44)
Jeg må rett og slett medgi at jeg ble fullstendig sjarmert av denne boka om Jamie, som vel mer må karakteriseres som en ungdomsbok og ikke en voksenbok. Språket er enkelt, og Jamies tanker presenteres på en rørende naivisitisk måte, selv om Jamie også forsøker å fremstå som tøff og kul. Man kan selvfølgelig stille spørsmål ved om en 13-14 åring er i stand til å formulere så vidt reflekterte tanker som Jamie gjør, men selv synes jeg det er av underordnet betydning når hensikten - den litterære, må vite - er å få frem et spesielt budskap. Og når jeg tenker på at forfatteren kun var 26-27 år da hun skrev denne boka, er jeg meget imponert! Dette lover godt for et forfatterskap under utvikling i årene fremover! Boka holder såpass høy kvalitet at jeg mener den fortjener terningkast fem! Og det skal virkelig bli spennende å følge hennes utvikling som forfatter i fremtiden!
Kanskje høstens fineste debut?
Vi møter Jamie, 14 år fra London. Det er sommerferie og vi får innblikk i hvordan livet arter seg for en tenåring som ikke har det altfor lett og som vokser opp på feil side av elva.
Den deilige flyten i språket gjør lesningen poetisk og passe trist. Dette er en flott debutbok som anbefales på det varmeste! (Gleder meg allerede til neste bok fra Løkås :)
Denne romanen likte jeg så godt. Allerede ved å lese det første avsnittet, sitert i blogginnlegget mitt ble jeg fasinert. En sjelden god bok etter min smak.
En sterk bok! Litt variabel, derfor en firer.
Jeg likte ikke denne! Føles veldig rart ut ikke å like den når "alle" andre elsker den, og coveret er fylt med lovord. Mislikte den ikke, heller - men sitter ikke igjen med noe annet enn iver etter å begynne på ny bok.
Syntes heller ikke språket var "poetisk", slik mange anmeldere sier at det er - jeg syntes det var veldig monotont. "... føles som om", "... kjennes som om"<-- går igjen hele tiden, flere ganger i nesten hvert avsnitt. Føler meg litt "slem" som skriver dette, men jeg syntes ikke at boken levde opp til forventningene en får av coveret.
Dette var en fin leseopplevelse! Boken er skrevet så enkelt, men får frem en dybde allikevel. Den er rørende og trist, men bærer også i seg litt håp.
Jeg får vel bare finne meg i å være den jeg er. Enn så lenge i alle fall.
Det fine med å være gutt er at man kan henge med vennene sine uten å si noe. Jeg er ikke altfor glad i å prate, men jeg liker ikke å være alene. Jenter derimot snakker ustoppelig når de er sammen. Hvisker ting i ørene til hverandre, fniser av hemmeligheter man aldri får høre. Jeg skjønner ikke hvordan de orker.
For første gang i mitt liv er jeg glad for at det regner. Ingen av de som går forbi meg kan se at jeg griner. Det er akkurat som noen har dratt ut alt som fins på innsiden utenom hjertet mitt. Som et ekko av skrittene mine hører jeg det slå inne i det store hulrommet.
*"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer."
Jeg var to år da pappa dro, og har ikke sett han siden. Man husker visst ingenting før man er to, noe jeg syns er drittprat, for jeg tror jeg husker hvordan han lukter. Og så husker jeg øynene hans. De er som mine. Hver gang jeg ser speilbildet mitt, ser jeg han. Jeg prøver å ikke se på meg selv så mye.
Støvsugeren er plutselig tilbake. Det er som om den suger alt blodet fra armene og beina inn i magen. Ingen sier noe. De venter på at jeg skal åpne munnen, men ordene sitter fast i magen. Jeg ser for meg alle bokstavene som tumler rundt inni meg, de spinner så fort at de ikke klarer å danne et eneste ord. Hele meg begynner å spinne, og jeg snur meg og går med raske skritt mot badet.
Nå har ting forandret seg. Det er som om jorden er blitt kastet ut av banen sin og har begynt å sirkle rundt en annen planet.(...) Jeg vet ikke hvordan det henger sammen, men jeg klager ikke.
Men siste skoledag begynner alt jeg har lært å sive ut av meg, og jeg vedder på at når alt er borte, kommer jeg til å veie mindre
Hvorfor føltes det så godt å være ond? Jeg blir kvalm av meg selv
Rustvann har rent nedover den hvite mursteinsveggen og får overflata til å se ut som en skitten tiger.
Eg er redd for å døy med uleste bøker på hylla; det kunne eg ikkje levd med, sjølv ikkje somedaude. Her er ei oversikt over det som blei lest i 2015.
Sortert etter rekkefølgjen dei blei lese
Her er en liste hvor jeg legger til bøker jeg ønsker å lese fremover.
Bøker som har gitt meg fine leseopplevelser på hvert sitt hvis. Noen er det flere år siden jeg leste, andre har jeg lest ganske nylig.
en bok basert på et eventyr
en bok som har vunnet National book award
en Young Adult bestselger
en bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
en bok med handling fra ditt hjemsted
en bok oversatt til norsk
en kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
en bok hvor handlingen er i Europa
en bok på under 150 sider
en New York Times bestselger
en bok som blir til film dette året
en bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
en selvutviklingbok
en bok du leser ut på en dag
en bok skrevet av en kjendis
en politisk memoar
en bok som er minst 100 år eldre enn deg
en bok på mer enn 600 sider
en bok fra Oprah's bokklubb
en science- fiction roman
en bok anbefalt av et familiemedlem
en tegnet roman
en bok publisert i 2016
en bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
en bok hvor handlingen er om sommeren
en bok og dens prequel
et mordmysterie
en bok skrevet av en komiker
en dystopi
en bok med blått omslag
en diktsamling
den første boken du ser i en bokhandel
en klassiker fra det 20 ende århundre
en bok fra biblioteket
en selvbiografi
en bok om en roadtrip
en bok om en kultur du er ukjent med
en satirisk bok
en bok hvor handlingen foregår på en øy
en bok som garantert vil gi deg glede
og
1 - Read a book with over 500 pages
2 - Read a book that has been translated to your language
3 - Read a book with a red cover
4 - Read a book you have wanted to read for a long time
5 - Read a book with under 200 pages
6 - Read a book you finish in one day
7 - Read a fantasy book
8 - Read a book that has been standing in your shelf for too long
9 - Re-read a book you read years ago
10 - Read a book you chose from the cover alone
11 - Read a book with a cover you didn't like
12 - Read a book you should have read in school
13 - Finnish a series you startet once
14 - Read a triology
15 - Read a prequel
16 - Read a novella
17 - Re-read a children/teenage book you used to love
18 - Read a book that has been translated to english
19 - Read a book by your favorite authour
20 - Re-read your favorite book