Det fine som flyter forbi

av (forfatter).

Schibsted 2012 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.46 (100 terningkast.)

270 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

Vinner av Schibsted Forlags manuskonkurranse! Little Venice, London. 14 år gamle Jamie vokser opp på feil side av elva. «Ingenting skjer her», tenker han, men det er ikke sant. I løpet av noen dirrende varme sommeruker må Jamie ta dramatiske og voksne valg. En språksterk og annerledes debutroman.
«En litterær perle av fortettet fortellerkunst.» Håvard Rem
«En vakker, moden og annerledes roman. Det er en stor glede å finne et talent som dette.» Ingvar Ambjørnsen

Bokdetaljer

Forlag Schibsted

Utgivelsesår 2012

Format Innbundet

ISBN13 9788251657655

EAN 9788251657655

Omtalt sted London

Språk Bokmål

Sider 186

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

11 48 34 10 3 0

Bokomtaler

I kveld leste jeg ferdig en herlig liten perle av en bok, skrevet av 27 år gamle Ida Løkås. Det fine som flyter forbi vant Schibsteds romankonkurranse, og det skjønner jeg godt. (Uten å vite hva annet som kom inn, da, men det skal ha vært veldig bra for å kunne matche denne)

Jeg nøt språket og historien om 14 årige Jamie fra første stund, og det varte hele boken gjennom. Her var det ingen dødpunkter, bare vakkert språk, fine bilder, humor og tristesse, fine og troverdige skildringer.

Dette er en fin, men også litt vemodig roman om en gutt som ikke har det så veldig greit som lever i et tøfft miljø.

Jeg likte denne boken veldig godt og ser frem til flere romaner fra Løkås.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/12/nydelig-debutroman-av-ida-lkas-det-fine.html#more

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg må være ærlig å si at jeg ikke ble så begeistret for denne boken. For det første har den et veldig enkelt og lettlest (og, jeg tror, lettskrevet) språk. Det skinner igjennom at dette er den første boka til forfatteren, for boka er så...svevende. Den er hverken det ene eller det andre. Handlingen og plotet er ok, det er fint bygd opp og karakterene er på plass, sånn greit nok, men jeg føler at selve opplevelsene av boka forsvant helt. Jeg leste hele boken uten å føle noe som helst. Litt snodig, da dette er ment å være en sår, rørende, modig bok, etc etc. Eh?? Hvor var egentlig følelsene? Jeg følte troverdighetene forsvant litt i det superenkle språket, og du verden, så mange skildringer. Og for meg føltes det som skildringene av miljøet og hendelsene ble puttet inn for å fiffe opp boken, men det virket i motsatt retning for min del.

Både frampå- og bakpå boken er det lovord og skryt i øst og vest. En oppsiktigvekkende sterk debut? Eh. Okei, for en debut synes jeg forfatteren klarer seg godt, men den er ikke oppsiktsvekkende. Handlingen er småscener flettet inn til en historie, men alt dette har jo skjedd før. Karakterene til og med er helt ordinære.

Og når jeg leser diverse omtaler av denne boken, finner jeg ord som rørende og sår og virkelighetsnær og, det siste, poetisk. Denne boken er ikke poetisk for fem flate øre. Et eksempel: "Hun former munnen til en runding og begynner å puste i lange drag." Eller: "Jeg tar i mot ølen han rekker meg, setter meg i lenestolen og trykker metallbiten ned i boksen.." osv. Det var så mange biter og dunk og rundinger og streker og alt mulig rart.

For å ikke bare skrive kritikk, kan jeg jo si at jeg fullførte hele boken, jeg levde meg inn i det, prøvde i hvert fall, og jeg synes den er helt OK. Lesbar. Men rørende er den ikke.

Jeg skulle ønske den var en smule mer uforutsigbar. Alt som skjedde var så forferdelig "vanlig" og klisjeaktig. Men ja.. det var min mening. Hva syns dere?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

En veldig sår, men dessverre realistisk skildring av barn og unges oppvekst mange steder. Likevel inneholder den både godhet og håp og viser at ungdom ikke alltid lar seg styre av flokken

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Rørende og lettlest ungdomsroman

Ida Løkås (f. 1985) vant Schibsteds manuskonkurranse med denne romanen om Jamie, 13 åringen som vokser opp i Little Venice i London. I begynnelsen tenkte jeg at jeg ikke skulle lese "Det fine som flyter forbi", rett og slett fordi man jo ikke kan få med seg alt og er nødt til å gjøre noen prioriteringer. Men så har den ene bokomtalen etter den andre dukket opp, og alle har det til felles at de er over seg av begeistring for boka. Tanken på å gå glipp av noe viktig fikk meg derfor til å revurdere min beslutning, og før jeg visste ordet av det, havnet den i handlekurven min. Det angrer jeg overhode ikke på!

Jamie er i begynnelsen av tenårene og lever sammen med sin mor, som i motsetning til de fleste som bor i bydelen faktisk er i jobb. Prisen hun betaler for dette er at hun så og si aldri er hjemme og at sønnen hennes stort sett må klare seg selv. Jamie selv er bokas jeg-person, og vi ser alt gjennom hans øyne. En gutt som noen ganger er stor, andre ganger bare den lille gutten han egentlig er ...

Som gutter flest på Jamies alder er han opptatt av jenter og sex - uten å være i nærheten av å få tilgang på sine drømmer. Han er meget betatt av Ariel, ei jente som bor i kjelleren i huset der han bor. Ariel som hele tiden drømmer om å få seg kjæreste, men som dumpes av den ene etter den andre så snart de endelig har oppnådd sitt med henne ... I blokka bor også Mr. Allen, en fyr alle mener er pedo - av den enkle grunn at han har typiske pedobriller. Alt han foretar seg tolkes i lys av disse mistankene, og derfor er det litt skummelt den dagen Jamie blir invitert inn til ham for å få låne en bok om tegning. Alle veggene i Mr. Allens leilighet er dekket med fotografier, for Mr. Allen er egentlig fotograf. Men selv om han er hyggeligheten selv, er Jamie meget bevisst på hvor døra er i tilfelle det skulle bli nødvendig å flykte i full fart.

I en del scener følger vi Jamie, der han betrakter verden fra sitt 13 årige ståsted. Alt han ser rundt seg er preget av mistrøstighet, og selv ikke et besøk hos morens søster, som er bedrestilt og som bor i Cornwall, klarer å lyse opp tilværelsen hans. Han betrakter langt på vei noe foraktfullt det livet tanten og hennes familie lever, når han sammenligner dette med sitt eget liv sammen med en mor som hele tiden roter seg bort i drittsekker. Like fullt er det noe med ham som i alle fall ga meg som leser et håp om at det bodde noe i ham som ville komme ham til nytte senere i livet - et slags innebygget kompass for hvordan et skikkelig menneske ter seg når det kommer til stykket, selv om ståstedet utsettes for krysspress fra alle kanter ... Og langt inni Jamie er det en lengsel etter faren som moren ikke ønsker å snakke om.

"I fotoalbumet fant jeg kun ett bilde av pappa. Det var det eneste som var igjen. Jeg vet ikke hvor resten er. De tomme plassene står igjen som sorte hull. Minner som frivillig er fjernet, men sikkert aldri glemt. På bildet sitter han i en grå lenestol og holder meg på fanget. I hånda har jeg en bustete teddybjørn jeg hadde fått av han. Han har mørkt hår, akkurat som meg, brune øyne og bart. Hver gang jeg ser en mann som er litt ubarbert, tenker jeg på pappa. Det er ikke det at jeg savner han eller noe, for man kan jo ikke savne noe man aldri har hatt. Men jeg husker han. Eller, jeg tror jeg gjør det. Jeg var to år da pappa dro, og har ikke sett han siden. Man husker visst ingenting før man er to, noe jeg syns er drittprat, for jeg tror jeg husker hvordan han lunkter. Og så husker jeg øynene hans. De er som mine. Hver gang jeg ser speilbildet mitt, ser jeg han. Jeg prøver å ikke se på meg selv så mye." (side 44)

Jeg må rett og slett medgi at jeg ble fullstendig sjarmert av denne boka om Jamie, som vel mer må karakteriseres som en ungdomsbok og ikke en voksenbok. Språket er enkelt, og Jamies tanker presenteres på en rørende naivisitisk måte, selv om Jamie også forsøker å fremstå som tøff og kul. Man kan selvfølgelig stille spørsmål ved om en 13-14 åring er i stand til å formulere så vidt reflekterte tanker som Jamie gjør, men selv synes jeg det er av underordnet betydning når hensikten - den litterære, må vite - er å få frem et spesielt budskap. Og når jeg tenker på at forfatteren kun var 26-27 år da hun skrev denne boka, er jeg meget imponert! Dette lover godt for et forfatterskap under utvikling i årene fremover! Boka holder såpass høy kvalitet at jeg mener den fortjener terningkast fem! Og det skal virkelig bli spennende å følge hennes utvikling som forfatter i fremtiden!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Kanskje høstens fineste debut?
Vi møter Jamie, 14 år fra London. Det er sommerferie og vi får innblikk i hvordan livet arter seg for en tenåring som ikke har det altfor lett og som vokser opp på feil side av elva.

Den deilige flyten i språket gjør lesningen poetisk og passe trist. Dette er en flott debutbok som anbefales på det varmeste! (Gleder meg allerede til neste bok fra Løkås :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Jeg får vel bare finne meg i å være den jeg er. Enn så lenge i alle fall.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Det fine med å være gutt er at man kan henge med vennene sine uten å si noe. Jeg er ikke altfor glad i å prate, men jeg liker ikke å være alene. Jenter derimot snakker ustoppelig når de er sammen. Hvisker ting i ørene til hverandre, fniser av hemmeligheter man aldri får høre. Jeg skjønner ikke hvordan de orker.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

For første gang i mitt liv er jeg glad for at det regner. Ingen av de som går forbi meg kan se at jeg griner. Det er akkurat som noen har dratt ut alt som fins på innsiden utenom hjertet mitt. Som et ekko av skrittene mine hører jeg det slå inne i det store hulrommet.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

*"Ingenting skjer. Og da mener jeg ingenting. Dagene glir forbi, sakte, som om de trekker på tunge lodd. Drar seg ut og legger igjen et slimete sneglespor. Viserne på klokka tikker saktere enn vanlig, og jeg venter. Venter på at jeg skal klare å bevege meg mot noe nytt. Men uansett hvor hardt jeg prøver, står jeg stille. Sålene er som nedsunket i nylagt, seig asfalt. Klamrer seg til bakken. Jeg forestiller meg den brente osen som stiger opp fra skoene mine. Stanken av ubevegelighet, lukta av at ingenting skjer."

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg var to år da pappa dro, og har ikke sett han siden. Man husker visst ingenting før man er to, noe jeg syns er drittprat, for jeg tror jeg husker hvordan han lukter. Og så husker jeg øynene hans. De er som mine. Hver gang jeg ser speilbildet mitt, ser jeg han. Jeg prøver å ikke se på meg selv så mye.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Eg er redd for å døy med uleste bøker på hylla; det kunne eg ikkje levd med, sjølv ikkje somedaude. Her er ei oversikt over det som blei lest i 2015.

Sortert etter rekkefølgjen dei blei lese


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Flere lyst til å lese bøker.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Her er en liste hvor jeg legger til bøker jeg ønsker å lese fremover.


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bøker jeg har lest i 2013


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Her vil jeg legge alle bøkene jeg leser i 2015


Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Til bølgene" av Ida Løkås
  • "Si at vi har hele dagen - roman" av Anne Kyong Sook Øfsti
  • "Kirsebærsnø - roman" av Ingelin Røssland
  • "Nathalie" av David Foenkinos
  • "Musikk for rasende kvinner - noveller" av Line Baugstø
  • "Barnehjemsbestyrerens sønn" av Adam Johnson
  • "Shotgun lovesongs" av Nickolas Butler
  • "Fra vinterarkivene - roman" av Merethe Lindstrøm
  • "Jordmora" av Katja Kettu
  • "Anna og kjærligheten - roman" av Birger Emanuelsen
  • "En elv en gang" av Bonnie Jo Campbell
  • "Stiklingen" av Audur Ava Ólafsdottir
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver