Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Med den gåtefulle fotografen Saint-Amours selvmord føres leseren inn i historien, et epos om åtti års begivenheter, fra midten av 1800-tallet og frem til 1930-årene, i en columbiansk by ved den karibiske kyst.
Omtale fra forlaget
Med den gåtefulle fotografen Saint-Amours selvmord føres leseren inn i historien, et epos om åtti års begivenheter, fra midten av 1800-tallet og frem til 1930-årene, i en columbiansk by ved den karibiske kyst.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1989
Format Innbundet
ISBN13 9788205175020
EAN 9788205175020
Serie Gyldendal magnum
Genre Magisk-realistisk litteratur Historisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1800-tallet
Omtalt sted Colombia
Språk Bokmål
Sider 418
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken handler om en eviglang forelskelse, en gammel kjærlighet som ikke ruster. Et ungt par forelsker seg, han, Florentino Ariza og hun, Fermina Daza. Faren til Fermina synes ikke at Florentino er et "godt parti" for datteren, så han klarer å skille dem. For Fermina går livet videre, hun gifter seg med den anerkjente legen Juvenal Urbino, og får to barn. Florentino klarer aldri å glemme Fermina, han forblir" trofast" mot henne i sitt hjerte, mens den ene kvinnen etter den andre kommer og går i livet hans. Boken ender som mange andre kjærlighet historier at han får sin hjertets utkårede til slutt.
Denne historien kunne fort blitt kjedelig, fordi den på mange måter er en klassisk kjærlighetshistorie. Men forfatteren har brukt så mange flotte virkemidler slik at det ikke et øyeblikk føles gjenkjent. Boken er så rik på sanser, tanker og følelser. Og det at fortellingen mangler avsnitt og kapitler var et virkemiddel som for meg var ukjent i en bok før, men for en genial måte å formidle en historie på, jeg lot meg rytmisk rive med inn i en vakker kjærlighetsroman! Jeg følte at hver side danset avsted, jeg kjente lukten av menneskene, maten, atmosfæren, ja, jeg var virkelig tilstede i omgivelsene.
Ventetiden kunne fort hatt blitt lang, det tok jo over 50 år før de fikk hverandre, men ventetiden var fylt med historien fra livet til de to, Florentino og Fermina. To liv hver for seg, men også livene sammen. Og livene ble skildret med mange humoristiske sitater, litt komedie preget, men akkurat nok til at det ikke ble for useriøst.
Jeg synes også at det var så bra å lese om hvordan kjærligheten kan blomstre i alle aldere, det viser at livene våre er ganske fattige uten å oppleve kjærlighet. Her viser også forfatteren litt moralske tendenser,:." sann kjærlighet kan overleve alt til og med i en tid fylt med sykdom og elendighet".
Jeg gir boka en femmer, ikke toppscore, fordi forfatteren til tider brukte litt for mange ord, slik at historien stod litt på vent av og til.
Det er sjelden jeg avbryter bøker, men her var historien så tynn og innpakkingen så tykk. Det ble for lite fremdrift for meg. Jeg ser at det er en god bok, med mye poetisk språk, men i mine utålmodige øyne blir det for lite action.
Boka handlar ganske mykje om kjærleik, ikkje så mykje om kolera. Kjærleikshistoria er først og fremst Florentino Ariza sin livslange besettelse av Fermina Daza, som i sin tur ekta den høgt akta legen Juvenal Urbino. Boka startar med at doktor Urbino døyr i godt mogen alder, så tek forfattaren lesaren med til ungdomsåra til Florentino og Fermina, der dei blei løynleg forelska i einannan. Historia vandrar så i små «tiddssløyfer» framover og forbi tidspunktet for Urbino sitt dødsfall, og så får ein sjå, då, om den gamle kjærleiken kan bli som ny.
Historia er lagt til ein ikkje namngjeven by langs den karibiske kysten av Colombia, men sidan Magdalena-elva renn ut i byen er det naturleg å tenke seg at det må dreie seg om Barranquilla. Eller kanskje Márques har dikta om Barranquilla til ein annan by? Uansett, ein får eit strålande portrett av livet i ein Colombiansk kystby frå slutten av 1800- og byrjinga av 1900-talet.
Márques er kjend for å nytte magisk realisme i bøkene sine, men eg hadde vondt for å finne noko større av dette i denne boka. Så må eg nemne at det var noko med språket som ikkje stemte for meg i denne boka. Om det er forfattaren eller oversetjaren sin stil som ikkje stemmer er vanskeleg å seie, men setningar og ordval vart ofte krøkkete i mine auge. Dette gjorde nok utslag i eit minus på terningkastet.
Eg las denne boka saman med kjell k sin lesesirkel. Som alltid så var det dobbelt så moro å lese saman med andre.
Han hadde sagt: Jeg får tid nok til å hvile når jeg dør,men det er en eventualitet som ennå ikke inngår i mine planer,
Hun lot ham ikke slippe lenger før hun hadde fått av ham klærne, for hun hadde alltid trodd at det betydde ulykke å ha en påkledd mann i huset.
Minst en gang i uken havnet han sammen med en av nattens fugler,som han kalte dem,av de mange som solgte nødkjærlighet på korttidshotell for sjømenn.
Ganske annerledes ville livet blitt for dem begge om de hadde visst i tide at det var lettere å styre klar av de store ekteskapelige katastrofer enn hverdagens ørsmå fortredeligheter. Men om det var noe de hadde lært sammen, så var det at visdommen kommer til oss når vi ikke lenger har bruk for den.
For kvinnene var det bare to aldre; den alderen da de giftet seg, som ikke varte lenger enn til toogtyve år, og den alderen da de var evige peppermøer.
De andre, de gifte, mødrene, enkene, bestemødrene, var en annen art som ikke regnet alderen etter hvor mange år de hadde levd, men etter hvor lang tid de hadde igjen før døden.
Det stred mot all vitenskapelig fornuft at to personer som knapt nok kjente hverandre, uten noen form for slektskap seg imellom, med forskjellige temperament, forskjellige kultur, tilmed forskjellig kjønn, med ett skulle være forpliktet til å leve sammen, sove i samme seng, dele to skjebner som kanskje var bestemt til å gå i avvikende retninger.
...hjertets erindring visker ut de vonde minnene og forstørrer de gode, og at det er takket være dette kunstgrep vi makter å leve med fortiden.
Hans lærer i barnesykdommer ved La Salpêtrière hadde rådet ham til å velge pediatrien, som var den hederligste spesialgrenen, for barn blir bare syke når de virkelig er syke, og de kan ikke meddele seg til legen med konvensjonelle ord, men med konkrete symptomer på virkelige sykdommer.
Fermina Daza var ute på kjøkkenet og smakte på suppen til aftensmaten da hun hørte Digna Pardos redselsskrik og spetakkelet fra husets tjenere og litt senere nabolagets. Hun hev skjeen fra seg og prøvde å løpe som best hun kunne med alderens uovervinnelige bør, mens hun skrek som en gal, ennå uten å vite hva som foregikk under mangotreets krone, og hjertet ble splintret da hun så sin mann ligge på ryggen i sølen, allerede død i levende live, men han holdt fremdeles stand et sist øyeblikk mot dødens sist hugg med halen, for at hun skulle rekke frem. Han kjente henne også igjen i stimmelen, tvers gjennom tårene i den uutsigelige sorgen over å måtte dø uten henne, og han så på henne for siste gang i tid og evighet med øyne som var mer strålende, mer bedrøvede og mer takknemlige enn hun noensinne hadde sett dem det halve århundre de hadde levd sammen, og med sitt siste åndedrag: "Bare Gud kan vite hvor høyt jeg har elsket deg."
Han sa: " Problemet med ekteskapet er at det tar slutt hver kveld etter kjærlighetsakten, og så må det bygges opp igjen hver morgen før frokost"
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
Kjell Risvik er ein av dei verkeleg store oversetterane vi har i Noreg, han har oversett ifrå spansk, portugisisk, katalansk, italiensk, fransk, tysk, engelsk og hebraisk, samt 6 andre språk. Her er lagt til nokon av dei han har oversatt for å vise hans repetoir. Det må nemnast at hans sambuar Kari Risvik også har bidratt ein del.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Det finnes mange gode bøker som har kommet ut for noen år siden. De fleste av disse er bare tilgjengelig på bibliotekene.
Denne listen er en reaksjon på Esquires liste.
Bøkene er ikke rangert.
Lenke til den originale listen.
Jeg har som mål å lese flere Nobelprisvinnerene i litteratur. På denne lista vil jeg legge inn de jeg har lest og fylle på etterhvert.
Bøker skrive av Nobelprisvinnarar, og som eg har lest eller har leseklare i bokhylla. Sortert etter året forfattaren fekk Nobelprisen, dernest etter årstalet boka kom ut.
Murakami er en unik forfatter, og det er vanskelig å finne bøker som ligner helt presist.
Bøkene på lista er plukket ut av forskjellige grunner. Noen ligner i skrivestil og tone, og noen har elementer av magisk realisme.
Til lesere av Murakami som liker den japanske bakgrunnsrammen, er det tatt med et utvalg markante japanske forfattere.