2011
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Klokkene ringer for deg - den store romanen om den spanske borgerkrigen i helt ny oversettelse!
Da Ernest Hemingway begynte på Klokkene ringer for deg,på Cuba i 1939, hadde han nesten 20 års spansk erfaring. Han hadde vært krigskorrespondent og han hadde opplevd borgerkrigens ødeleggelser, men han elsket like fullt landet og folket, han snakket spansk og og han var lidenskapelig opptatt av tyrefekting. Handlingen i romanen foregår fra lørdag til tirsdag, ved en fjellhule der både geriljasoldater og sivile holder til. Robert Jordan er en ung, amerikansk geriljaleder som har fått i oppdrag å sprenge en bro som er et strategisk knutepunkt med stor betydning for republikanernes offensiv. Jordan kommer i kontakt med Pablos bande, blant dem Pablo selv, vegviseren Anselmo og Pablos kvinne Pilar. Og ikke minst møter han den store kjærligheten; den 19 år gamle Maria. Fire dager av den spanske borgerkrigen er gjennom Ernest Hemingways mesterlige penn blitt til en allmenngyldig fortelling om menneskers skjebne i krig og kjærlighet.Romanen ble udødeliggjort i fargefilmen med samme navn (1943), regissert av Sam Wood og med Gary Cooper og Ingrid Bergman som Robert og Maria.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788205365360
EAN 9788205365360
Serie Gyldendal klassiker
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 460
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ernest Hemingway (f. 1899 - d. 1961) er ikke blant de forfattere som har størst produksjon av romaner o.l. bak seg, men han gjorde seg likevel så sterkt gjeldende som forfatter at han i 1954 mottok Nobels litteraturpris. Blant hans mest kjente verker er "Og solen går sin gang", "Den gamle mannen og havet", "Farvel til våpnene" og "Klokkene ringer for deg". Mindre kjent er "Edens have", etter min mening den vakreste av dem alle, selv om Hemingway aldri rakk å skrive den helt ferdig (den ble utgitt i 1986, mange år etter hans død).
Romanens tittel "Klokkene ringer for deg" har Hemingway hentet fra John Donnes berømte dikt "No Man is an Island". Begge "vers" i diktet avsluttes med følgende strofe:
"And therefore never send to know for whom the bell tolls; it tolls for thee."
Samtlige av Hemingways romantitler har for øvrig noe poetisk over seg, synes jeg. Dessuten har bøkene det til felles at de handler om krig - enten første verdenskrig, andre verdenskrig eller det som er midt i mellom. Og vi må dessuten anta at mye av det han skrev om er basert på selvopplevde erfaringer. Handlingen i "Farvel til våpnene" foregår i Italia, der Hemingway arbeidet for Røde Kors, og han kom dessuten i befatning med den spanske borgerkrigen i rollen som journalist, noe som åpenbart inspirerte ham til å skrive "Klokkene ringer for deg". I "Edens have" møter vi dessuten en forfatter på bryllupsreise, og det er nærliggende å tenke seg at også denne romanen handler om forfatteren selv.
Nettopp preget av øyevitnebeskrivelser i hans krigsromaner gjorde at bøkene hans hadde høy aktualitet da de utkom. Selv om det nettopp er en kjærlighetshistorie som står i fokus i "Klokkene ringer for deg", ville det være løgn å hevde at Hemingway romantiserer krig. Tvert i mot forteller han like frem om krigens mange uhyrligheter. Wikipedia inneholder en fyldig artikkel om forfatterens liv og meritter, som spesielt interesserte oppfordres til å lese.
Handlingen i "Klokkene ringer for deg" finner sted under den spanske borgerkrigen, og foregår over fire dager i 1937, høyt oppe i de iberiske fjellene. Hovedpersonen i boka er amrikaneren Robert Jordan, som kjemper i de internasjonale brigadene mot Franco og hans fascister. Han har fått i oppdrag å sprenge en strategisk viktig bru sammen med noen spanske opprørere. Her treffer han bl.a. Maria, Pilar og Pablo. Mens kvinnene tiltrekkes av Robert, møtes han med skepsis av mennene. De går rundt og skuler mot hverandre, og mistror hverandres hensikter.
Omtrent fra første stund oppstår det et kjærlighetsforhold mellom Robert og Maria. Maria som er traumatisert etter en grufull opplevelse, hvor vi aner at hun har blitt utsatt for gjengvoldtekt og deretter er blitt skamfert på håret, søker mot Robert, og gir seg hen til ham fra første stund. Siden hun føler seg både tilskitnet og full av skam over det som har skjedd, forventer hun ingenting av ham, mens han på sin side ikke bare lover henne kjærlighet, men også ekteskap. Det som videre utspiller seg mellom dem er blant de vakreste kjærlighetsskildringer i den klassiske litteraturen, hvor denne romanen utvilsomt hører hjemme. At han elsker henne av hele sitt hjerte skal det siden ikke herske noen tvil om, der han sørger for å få henne i sikkerhet, mens han på slutten av romanen ligger døende og i ensomhet etter å ha blitt utsatt for et svik fra Pablos side. Ingen happy ending her, nei.
Noe av det som gjør mest inntrykk på meg når jeg leser Hemingways romaner, er hans evne til å skildre stemninger og sinnstilstander uten de helt store faktene. Dette kan nok gjøre at enkelte vil oppleve vel mye stillstand og lite action i bøkene hans, men så har det vel heller aldri vært Hemingways prosjekt å skrive spenningsbøker. På grunn av hans første hånds kjennskap til krig og elendighet, var han i stand til å skrive om krigen slik den i realiteten var - og ikke slik som den livsløgnen soldater gjennom alle tider har blitt servert når de er i ferd med å gå ut i krigen - nemlig at det er noe heroisk over å ofre seg for fedrelandet. Krig er smerte, blod og lidelse - uansett hvilken side man står på. Å skildre krigens realiteter på den måten Hemingway gjorde, var nokså uvanlig på den tiden romanen utkom.
I "Klokkene ringer for deg" er dialogene sterkt tilstedeværende, og det er først og fremst mennene som er de mest taleføre slik Hemingway fremstiller det. At en mann som Robert Jordan ankommer en geriljatropp oppe i fjellene, mens krigen raser rundt dem, og samtidig får oppleve sin livs kjærlighet noen sinne - ja, det må være en hver manns våte macho-drøm å oppleve! Sånn sett kan man si at det hele har preg av noe litt urealistisk over seg, samtidig som man ikke skal underslå at det skjer noe med mennesker som lever på randen av tilværelsen og ikke aner om de kommer til å leve ut dagen. Tiden blir vesentlig, å leve intenst blir viktig, og da er det ikke plass til tradisjonelle moralkodekser som ellers holder samfunnet sammen. Dessuten er det ikke til å komme forbi at kjærligheten blir mye sterkere når ens elskede når som helst kan bli revet fra en - fra det ene øyeblikket til det andre.
Det som skurret mest for mitt vedkommende var nok det faktum at en gjengvoldtatt kvinne skulle være klar for et kjærlighetsforhold så raskt etter den nedrige behandlingen hun hadde fått ... nettopp av menn. Men dette hadde man nok ikke den samme innsikten i den gangen som nå ... Dette forhindrer likevel ikke at kjærlighetsforholdet oppleves meget vakkert, slik Hemingway beskriver det, og hvor nettopp krigen og omstendighetene rundt Robert og Maria gjør det hele så uendelig mye sterkere. En nydelig roman det virkelig er vel verdt å få med seg! Og som Finn Schau leser med stor innlevelse og varme!
Lydbokutgaven er basert på Paul René Gauguins oversettelse fra 1946 - en oversettelse Jonny Halberg i en artikkel i Dagbladet datert 26.02.2007 beskriver som utdatert, gammelmodig og upresist. Boka forelå i en nyoversettelse i 2007, og her er det Dag Heyerdahl Larsen som har oversatt boka som er utgitt av Gyldendal forlag. Halberg mener at Larsens oversettelse er en mer bokstavtro tolkning av Hemingways roman, og at den "får vandringene mellom en mer stilistisk skriftlig prosa til saftig, muntligpreget dialog og tankestoff til å sitte". Selv må jeg legge til at jeg ikke tenkte på språket som gammelmodig, mens jeg hørte på Finn Schaus opplesning.
"Klokkene ringer for deg" er filmatisert med Gary Cooper og Ingrid Bergman i hovedrollene som hhv. Robert Jordan og Maria.
Jeg har alltid trodd at Hemingway skriver om gamle menn som sitter i en stol og ser utover fjorden. Så feil kan en ta, for innledningsvis fremstår dette som det beste av Alistair MacLean.
Amerikaneren Robert har meldt seg til tjeneste mot fascistene i den spanske borgerkrigen. Nå finner vi han i skogen med sekken full av dynamitt og med beskjed om å få sprengt unna en bro.
Som medhjelpere oppsøker han den lokale geriljagruppen, en samling meget besynderlige karakterer med hver sin meget besynderlige forhistorie. Og midt i blant dem, en kvinne.
Alistair Maclean var blant annet kjent for å ikke ha noe romantiske innslag i noen av sine historier, vi kan derfor trygt avslutte den sammenligningen. I stedet går nå vår hovedkarakter Robert over i forundringsmodus resten av boken.
Nå er det ikke galt å stoppe opp litt innimellom og undre seg litt, men her har forfatter undret seg bort fra hele historien. Med bombeflyene jagende over hodet og en bro som venter på å sprenges, finner heller Hemingway det for godt å la sin hovedkarakter legge frem og drøfte både fortid og fremtid.
Vel, denne Hemingway er fortid for min del nå, jeg er IKKE IMPONERT!
Det finnes ingen som ikke har et sårbart sted.
"Later in the night I heard him awake and he is crying. He is crying in a short and ugly manner as a man cries when it is as though there is an animal inside that is shaking him." - Pilar
What nonsense, he thought. What rot you get to thinking by youself. That is really nonsense.
Han hatet urettferdighet som han hatet grusomhet og han lå og kokte i et sinne som formørket tankene hans inntil raseriet langsomt ga seg og det røde,svarte,blendene,drepende raseriet var forsvunnet og hodet hans ble like stille,tomt,og rolig og kaldt og skarpsynt som hos en mann som har ligget med en kvinne han ikke er glad i.
All the best ones, when you thought it over, were gay. It was much better to be gay and it was a sign of something too. It was like having immortality while you were still alive. That was a complicated one. There were not many of them left though. No, there were not many of the gay ones left. There were very damned few of them left. And if you keep on thinking like that, my boy, you won't be left either.
Robert Jordan, wiping out the stew bowl with bread, explained how the income tax and inheritance tax worked. 'But the big estates remain. Also there are taxes on the land,' he said. 'But surely the big proprietors and the rich will make a revolution against such taxes. Such taxes appear to me to be revolutionary. They will revolt against the government when they see that they are threatened, exactly as the fascists have done here,' Primitivo said.
Where there had been roughness of fabric all was smooth with a smoothness and firm rounded pressing and a long warm coolness, cool outside and warm within, long and light and closely holding, closely held, lonely, hollow-making with contours, happy-making, young and loving and now all warmly smooth with a hollowing, chest-aching, tight-held loneliness that was such that Robert Jordan felt he could not stand it, and he said, "Hast thou loved others?"
"Because of our mobility and because we did not have to stay afterwards to take the punishment we never knew how anything really ended, he thought. You stayed with a peasant and his family. You came at night and ate with them. In the day you were hidden and the next night you were gone. You did your job and clear out. The next time you came that way you heard that they had been shot. It was as simple as that.
But you were alays gone when it happened. The partizans did their damage and pulled out. The peasants stayed and took the punishment."
Newsweek har laget en metaliste av bl.a. Modern Library, the New York Public Library, St. John's College reading list, Oprahs liste. En spennende liste som kanskje kan være rettesnor for hva man skal komme seg gjennom av klassikere. Listen finnes her: http://www.newsweek.com/id/204478.
Av og til når en sitter på kollektiven , på bussen, trikken, t-banen eller hvor det nå er, skjer det at jeg blir ett med det jeg leser. Når jeg så ser opp og ut gjennom vinduet aner jeg ikke hvor jeg er, da har jeg reist for langt. Her er ti bøker jeg vet det skjedd med.
Noen titler griper fast i meg, gir ikke slipp. Dette er titler som lever sitt eget liv, nærmest fristillet fra boken som bærer dens navn. De er diktverk i seg selv - og skaper sine egne bilder.
Her var det vanskelig å begrense seg; mange sterke titler meldte seg på. Listen er klart subjektiv, avspeiler mine preferanser.
Venter spent på forslag og synespunkter fra dere! Noen jeg har glemt? Noen som ikke skulle ha vært her?
NB - det er tittelen, ikke boken, som har gjort seg fortjent til en plass på denne listen.
Her har jeg et problem, skal jeg kommentere bøkene eller titlene? Hva mener dere?
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Jeg har vasket og ryddet blant bøkene mine og har sitte og lest titler. Utrolig mange fine :) Her er noen favoritter fra bøkene mine.
Det er blitt skrevet en del bøker om den spanske borgerkrigen og diktaturet som fulgte. Å lese historiebøker kan blir for faktaorientert - og hva var egentlig fakta i en slik situasjon? Gjennom skjønnlitteraturen kan man lære mye om hendelsene gjennom oppdiktete personer. Her er en rangert liste over bøker jeg har lest om temaet. Flere tips mottas med takk :)
I år vil jeg for første gang forsøke å planlegge hva jeg skal lese av prosa. Jeg har derfor laget en foreløpig liste som antagelig kommer til å utvides. Hittil har jeg kun listet opp klassisk litteratur, men jeg kommer i tillegg til å lese et par samtidsromaner. Jeg trenger imidlertid noe mere tid til å finne ut hvilke det skal bli. Jeg tar gjerne imot anbefalinger. Jeg har i tankene å prøve meg på Knausgård.
Listen er:
Og dette er hva jeg faktisk har lest:
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!