Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Oslo, 1989. Arvid er 37 år gammel og skal skilles. På samme tid får moren en kreftdiagnose og reiser tilbake til hjemlandet Danmark. Hun har noe ugjort der og Arvid føler at han må følge etter henne. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente i en blå frakk på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går.
Omtale fra forlaget
Oslo, 1989. Arvid er 37 år gammel og skal skilles. På samme tid får moren en kreftdiagnose og reiser tilbake til hjemlandet Danmark. Hun har noe ugjort der og Arvid føler at han må følge etter henne. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente i en blå frakk på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788249506439
EAN 9788249506439
Serier Oktober pocket Arvid Jansen (4)
Omtalt tid 1980-1989 1970-1979
Språk Bokmål
Sider 234
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 2008 Nordisk Råds litteraturpris 2009 Brageprisen Skjønnlitteratur 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor Per Petterson fikk Nordisk Råds Litteraturpris for denne. Jeg lot meg heller ikke imponere av Ut å stjæle hester. Denne romanen er en helt straight mor-sønn fortelling og veksling i tid. Ingen overraskelser hverken litterært eller handlingsmessig.
Setter pris på om noen kan forklare meg hva som er så fantastisk med denne? Orker jeg "Jeg nekter"?
Kan anbefales på lydbok, forfatteren leser utmerket selv!
Enda en roman om oppvekst og problematisk forhold til foreldrene? Ingen lovende start med andre ord, men likevel en bok som jeg ble mer og mer fascinert av etterhvert som jeg kom inn i den. Mer sosialrealistisk enn forgjengeren Ut å stjæle hester, men likefullt med et nyansert språk, som kanskje viser seg tydeligst i sekvensene som foregår i Nordjylland. Mens hovedpersonen, Arvid, bedyrer at han tviholder på det norske også der, viser språkføringen mange danske innslag. Om hovedpersonen sier moren: "Han er syvogtredve år, men jeg vil ikke kalle ham voksen. Det vil være en overdrivelse." Likevel er det tydelig at Arvid har fått noe ut av sine erfaringer i en tidsperiode på 1970-80-tallet som nå virker underlig fjern.
Lett å lese, lett å like. Delvis fra i dag (eller egentlig 1989) når Arvid er 37 år, delvis fra Arvids barndom, ungdom og tidlige voksenliv. Fin blanding mellom de ulike tidene. Godt beskrevne stemninger. Per Petterson på sitt beste, aboslutt like bra som og kanskje bedre enn Ut og stjele hester.
"Lavmælt om livets innerste mysterier" skrev en anmelder. Det er en fin oppsummering av denne romanen synes jeg. Per Petterson klarte det igjen. Å skrive slik at jeg til tider blir satt ut av "spill". En bok som kommer til å sitte i kroppen en stund. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest romanen
Dette synes jeg er Petterson sin beste bok !
Jeg kan ikke helt huske denne boken, men tror jeg leste den...
Året er 1989 og Arvid, 37 år, befinner seg i en personlig krise. Kvinnen han en gang forelsket seg i og har fått to barn med, elsker ham ikke og vil ikke lenger leve sammen med ham.
Samtidig får moren hans uhelbredelig kreft, og det eneste som står i hodet på henne er å reise tilbake til Danmark og stedet der hun kommer fra. Arvid følger etter, angivelig for å støtte moren, men kanskje mest av alt for å finne seg selv?
Gjennom tilbakeblikk på de valg han har gjort så langt i livet, gjør Arvid opp status. Var det riktig å kutte ut studiene for å proletarisere seg på 70-tallet? Som maoist følte han det nemlig som et svik mot arbeiderklassen å ta høyere utdanning. Moren, som hele livet har stått ved samlebåndet på Freia, hadde i sin tid helt andre drømmer for Arvid, og opplevde det som et svik mot henne at sønnen ikke brukte de mulighetene han hadde.
Gjennom tilbakeblikkene til 60- og 70-tallet, får vi innblikk i hvordan Arvid møtte sin kone, forholdet hans til foreldrene og spesielt til den fjerne faren, og dels også de politiske og økonomiske forholdene som hersket på denne tiden. Alt i alt en meget flott bok, synes jeg! Den ble dessuten nydelig lest av forfatteren selv.
Boka ble for "hverdagslig" for meg. Jeg håpet på en topp mot slutten, men den kom ikke.
Nej så tråkigt med samma mamma från Danmark och samma lungcancer som i de andra böckerna och dessutom författarinläsning. Tråkigt så jag stod och tänkte på allt möjligt annat än boken....
Jeg våkna av duren fra en bil som kom kjørende. Jeg visste ikke hvor jeg var eller i hvilken tid på døgnet. Jeg var uten navn og hjemløs i tida. Jeg kunne vært tolv år, jeg kunne vært åtteogseksti. Så slo jeg øynene opp og stirra i køya rett over meg og kjente igjen den køya fra alle åra som hadde gått og kjente igjen mitt eget liv og kvelden før i hver eneste detalj, og da var jeg tilbake i sommerhuset med et smell. Men det føltes ikke riktig, og det var som om noe annet, mer passende, mer flatterende for min person ble borte med søvnen.
Jeg har egentlig aldri greid å se de store forandringene som er på vei før i siste øyeblikk, har ikke sett hvordan én tendens dekker en annen, som Mao pleide si, hvordan det som kommer strømmende like under overflata kan bevege seg i en helt annen retning enn den du trudde alle var blitt enige om, og hvis du ikke er oppmerksom når alt sammen snur, blir du stående aleine igjen.
Det gikk en sprekk gjennom livet mitt, et søkk, og det søkket kunne bare fylles med øl.
... la meg under dyna og ble liggende og stirre i taket. Jeg prøvde å samle alt jeg hadde i hodet til én rett strek.
...men når det gjalt det å dø, var jeg redd. Ikke for å være død, det kunne jeg ikke begripe, det var å være ingenting og derfor ubegripelig for meg og ikke noe å være redd for egentlig, men nettopp det å dø, det kunne jeg begripe, akkurat det sekundet da du helt sikkert veit at nettopp nå kommer det øyeblikket du alltid har frykta, da du plutselig forstår at alle muligheter for å være den du egentlig ville være, er over og forbi, og at den du var, er den de andre vil huske. Da ville det bli som en sakte stramning om halsen og ikke ei dør som noen åpner og lys flommer ut, og en kvinne eller mann du alltid har kjent og alltid har likt, kanskje alltid har elska, stikker hodet sitt fram og vinker deg stille inn til en hvile der inne bak døra så mild og fin fra evighet til evighet.
[...] nettopp nå huska jeg bare kroppen hans mot kroppen min da han var liten og jeg bar han under armen overalt hvor jeg gikk; den fastheten, den tilliten, og de få orda han sa om igjen og om igjen, som var de eneste orda han kunne, og navnet mitt var ett av dem, og jeg ville ikke slippe.
– Han lærer aldri å gå ordentlig, sa mora mi.
– Slipp han nå for guds skyld ned. Men jeg ville ikke slippe, og han ville ikke ned.
[...] kanskje var det det jeg var blitt. En historisk feilplassering. Eller jeg hadde en brist i karakteren, en sprekk i grunnmuren som år etter år ville sprenge seg større.
Hansen ville egentlig ikke prate nå, så da gikk vi bare taust videre, og sletta var flat som bare danske sletter kan være flate. En gang for lenge siden gikk noen berserk med et strykejern her.
Jeg forsto det, men alle svar jeg kunne gitt var brukt opp for lenge siden.
Vi så ikke ut da, som vi ser ut nå, smilte hun.-Men kanskje er vi de samme likevel
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
De senere årene har jeg hatt stort utbytte av å høre på de bøkene jeg selv har lest. Jeg er en glupsk leser, som mange ganger leser litt for fort når jeg har fått smaken på en bok. Når jeg lytter på lydbøker blir jeg tvunget til å ta det litt langsomt. Jeg sanser bøkene på en annen måte da, jeg trenger dypere i dem og fanger flere fasetter. Men de gode opplevelsene fordrer selvfølgelig ei god bok - og lydbok. I denne lista tar jeg med favorittene. De som får meg til å gå et par kilometer til med ipoden på øret..
Jeg har vasket og ryddet blant bøkene mine og har sitte og lest titler. Utrolig mange fine :) Her er noen favoritter fra bøkene mine.
Vi har rydda i bokhyllene og funne ut at vi må sortere vekk nokre bøker. Derfor denne lista med bøker som eg ønskjer å gje vekk
Bøkene i listen har en fellesnevner som beskrives best av listens navn. Dette er dog ikke en samling bøker om lidende menn, mer om tilbakeblikk, fremtidsblikk, valg som er tatt og valg som må tas.
Bøkene kan leses av begge kjønn, for all del, men om noen av disse bøkene tror jeg vi (menn) bør få ha for oss selv.
Her er skjønnlitteraturen som eg les i 2010. Grei måte å føre oversikt på!
Drukningsfølelsen kom over meg da jeg innså at jeg ikke lenger har oversikt over alle de bøkene jeg har lovet meg selv å lese i "nær fremtid". Derfor har jeg valgt å lage en liste over de bøkene som skal prioriteres fremover.