Dette er eit av sommarens store høgdepunkt. Eg blir så imponert over måten Petterson klarer å skrive om forhaldet mellom mora og sonen. Boka får fram begge sider av ein komplisert relasjon - noko som imponerer meg. Eg har skrive eit lengre blogginnlegg om boka her: http://boklesebloggen.blogspot.com/2009/08/tilbake-fra-ferie.html

Eline: Denne sjølvmedlidinga du skriv om, blir på ein måte kommentert i boka gjennom mora sine utsegn. Eg får ikkje utelukkande sympati for Arvid, og eg trur at denne avstanden som blir skapa mellom lesar og forteljar i boka er ein del av det eg synest er så genialt med boka; nemleg at lesaren får sjå historia frå mora si side, utan at mora "får ordet" i løpet av forteljinga.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Dette er jeg veldig enig i. Kanskje ikke så rart siden jeg var høygravid da jeg leste boka og tenkte mye på om sønnen min kom til å skuffe meg like mye som Arvid skuffet sin mor, og om vi kunne risikere å få et like taust og fjernt forhold. Jeg er helt enig i at grepene som er brukt for å skildre moren er svært gode. Jeg grunnet over boka i mange uker etter at jeg var ferdig. Kanskje nettopp fordi skrivestilen er så lavmælt? Jeg vet ikke

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

SolveigStjernekastEgil StangelandKay NilsenIngunn SsveinJBVibekeLasse SteinnesHilde H  HelsethSissel ElisabethBjørg Marit TinholtTone HGodemineEivind  VaksvikTone Maria JonassenBjørg Elin NærlandAndreas BokleserLeseaaseStine SevilhaugalpakkaTralteCarine JensenJulie StensethKjell PvaskeklutToneWenche VargasBertyBabynemitove NessLisbeth Kingsrud KvistenErlend Haugen  VikhagenRisRosOgKlagingClarityHeidi BAstrid Terese Bjorland SkjeggerudVannflaskeMarianne MWenche