Utrolig oppskrytt bok. Ubegripelig at den har fått alle disse prisene, - men får meg jo til å lure på om det bare er jeg som er "dum"....?

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Viser 49 svar.

Jeg forstår godt alle disse prisene. Mange kan skrive gode historier, men Petterson's språk er enestående. Det vipper nesten over i poesi. Det er en fryd å flyte med i språket. Ser en ikke magien, kan jeg imidlertid skjønne at man ikke liker boka. Dette er nok en bok man enten liker svært godt, eller ikke liker i det hele tatt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Denne synes jeg er hans beste - en vakker roman - selv om den kan virke intim og veldig personlig, så er det et meget allmenngyldig tema han skriver om.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Helt enig. Den stinker. Det gjelder også to andre bøker av Petterson jeg har lest; "Jeg nekter", og "Greit for meg"...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er helt enig med deg, måtte gi den opp. Leste først "Ut og stjæle hester" og likte den. Jeg hadde derfor store forventninger ti "Jeg forbanner tidens elv", men ble dessverre skuffet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg deler din oppfatning. Jeg forstår ikke hva som er enestående med denne romanen. Kjedelig fra begynnelse til slutt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tom Egeland informerer på twitter:
Per Petterson på New York Times' prestisjeliste "Topp hundre"
Her er lista

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vel fortjent! Petterson er en mester i å beskrive stemninger, relasjoner, alt det usagte. Dette er en av mine favoritter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er fint å se han har fått plass på den lista. Selv om jeg synes 'Ut å stjæle hester' er hans beste.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nei, neppe. No vil vel dei fleste som har lese "Ut og stjæle hester" over neste bok, for det går vel knapt an i Noreg i dag å skrive ein betre roman enn denne hesteboka. Eg har ikkje lese noko om denne Arvid før, og burde kanskje ha gjort det før eg uttalte meg, og eg skal gi Petterson ein sjanse, men akkurat no har eg ei kjensle av å vere skuffa over elveboka, ja.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Utrolig skuffet over denne boken som jeg hadde så store forventninger til. Jeg ble kjent med forfatteren gjennom boka Ut og stjæle hester og ble mektig imponert over hans karakterbeskrivelser og den varme stemningen i boka.
I Jeg forbanner tidens elv klarte ikke forfatteren og lage en god historie. Det var ikke noe som fengslet meg her. Det ble et lavt terningkast på denne boka fra meg :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nei, det var nok ikke noen varm stemning og god historie! Den var så vond at det skar i en, - men den var veldig god!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Igjen blir jeg minnet på at jeg sjeldent liker bøker som får rosende omtale til de grader her i landet.....

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Du er ikkje dum. Dette var ei rar bok. Petterson fekk ikkje nokre prisar her i landet for "Ut å stjæle hester" derfor var det kanskje han fekk plenty av prisar for "Jeg forbanner tidens elv" i staden for. Trur no eg, då:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg elsket "Ut å stjæle hester" men den høye fallhøyden gjorde vont, for denne forsto jeg meg ikke på. Tror ikke vi er dum....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tror det er viktig hvilke forventninger man har på forhånd. I denne boken er det ikke mye action. Her handler det om forhold mellom mennesker og hva som IKKE blir gjort og sagt. For mange blir det veldig stillestående. Jeg har denne som en av mine absolutt favoritter, og bedre enn "Ut og stjæle hester". Hvorfor? Språket er helt briljant. Bruker få ord til å beskrive mennesker og situasjoner på en helt mesterlig måte. Og også veldig god beskrivelse av hovedpersonens forhold til sin mor og far. Leste flere avsnitt om igjen, bare for å nyte språket.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Denne boka falt ikke i smak hos meg heller...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg syns "Ut og stjæle hester" er en helt fantastisk bok.

Elva syns jeg ikke er i nærheten av å komme opp mot denne. Jeg liker tematikken - både forholdet mellom mor/sønn og far/sønn og dette valgaspektet som du Jan peker på. Likevel er det noe med måten Petterson velger å fortelle denne historien på som ikke treffer meg helt. Der "hestene" har en ro og stillferdighet jeg fanges inn i blir "elva" rett og slett kjedelig og stillestående. Dessuten hadde jeg problemer med å tro på historien. Det beste med boka, syns jeg var starten, beskrivelsen av kjøreturen, den traff meg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg likte heller ikke denne boka. Etter å ha lest "Ut å stjæle hester" hadde jeg nok alt for høye forventninger, og de ble ikke innfridd.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg likte godt denne boka. Var også blant dem som irriterte meg grønn over den dotten Arvid, - men det viser jo at det engasjerer..:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I går leste jeg «Ut og stjæle hester». Det var under tvil, for jeg likte heller ikke «Jeg forbanner tidens elv» så godt. Jeg har til og med glemt hva den handler om! :)

Men «Ut og stjæle hester» syntes jeg var usedvanlig god. Den glemmer jeg ikke så lett!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg er enig i at både denne, og hesteboka var litt for stillferdig til at jeg tok til trampeklappen, men der var noen språklige vendinger som rørte ved noen strenger - jeg liker gode formuleringer.

Sosima nedenfor her (eller ovenfor, alt ettersom hvor denne kommentaren havner) summerer det opp ganske så greit. Det er litt hvor man er i livet, som når man lytter til musikk og låtene adresserer seg til deg, alle sammen - bare fordi du har mista dama di (eller mannen din, hva vet jeg?) akkurat nå.

Everybody hurts God is a DJ

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg likte begge bøkene. Men så er jeg også uhelbredelig ukritisk til alt som er godt skrevet. Hvorfor jeg likte "elva"? Jeg siterer meg sjøl fra en annen tråd:

Jeg beundrer Per Pettersons evne til å skrive med dempet røst, om viktige ting, uten å bli pompøs, uten å fjerne seg fra sin posisjon som forfatter: Med begge beina plantet i hverdagen. For meg handler "Jeg forbanner tidens elv" om hvordan våre tilsynelatende uvesentlige valg i hverdagen, er med på å forme livet vårt. Valgene vi gjør, er ugjenkallelige, og tida drar oss uansett videre, uten at vi kan gjøre noe med det. Eller kanskje vi kan likevel.

Boka skapte til tross for sin stillferdighet en uro i meg. Skulle jeg gjort ting annerledes?

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Din beskrivelse apellerer til meg, jeg får lyst til å lese boka! Jeg er litt usikker på om jeg bør lese Tidens elv før Stjæle hester, - hvis jeg vil ha den beste tilgode, høres det ut på flere her som om jeg bør lese om Hestene til slutt....

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, jeg tror nok det er lurest. "Hestene" har mer sammenhengende "action", så "elva" virker mer stillestående og sammensatt, - men jeg synes den er like fin, på sin måte. Men det kan også være lurt å ha lest noen av de andre bøkene hans først og blitt kjent med Pettersons univers. Kanskje særlig "Til Sibir", der vi får morens bakgrunn.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk for tipset! Jeg har nå lest både "Til Sibir" og "Aske i munnen, sand i skoa". Den siste er en novellesamling som gir en nærmere beskrivelse av farens bakgrunn og Arvids barndom. Synes han er en fantastisk forfatter!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har bare lest "Hestene" tidligere, likte den godt, og er også fascinert over denne lavmælte boka. Skjønner at jeg bør lese flere av Arvid-bøkene. Jeg likte godt scenen der han med ei sløv øks hugger over ei bjørk i hagen - som en løsrivelsesprosess. Dette er en jobb faren visstnok skulle ha gjort, kanskje dette en ting som er nevnt i noen av de andre bøkene?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kan ikke huske at dette er nevnt i noen av de andre bøkene. Men Arvid går vel på mange måter inn i samme rollen som sin far etter hvert.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vet ikke om du har lest "Jeg forbanner tidens elv" ennå, men jeg vil bare fortelle at jeg hørte den som lydbok, og det var en fantastisk opplevelse. Det var Per Petterson som leste selv, og jeg satt musestille og fikk fortalt historien bokstavelig talt med hans egen stemme, - stort! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jo jeg har lest den også. Den kan være verd å lese en gang til, så kanskje jeg prøver lydboka neste gang :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

De fleste jeg har snakket med liker hestene bedre enn elva. :) Kanskje det er den beste av dem, jeg vet ikke helt ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, den oppfatningen har jeg også, men jeg liker "tidens elv" bedre, synes det er en mer helstøpt, stramt komponert roman som konsentrerer seg stort sett om ett tema. Den gjorde et dypt inntrykk på meg med sin inderlighet...jeg følte jeg forstod så godt hva forfatteren mente og hva hovedpersonen i boken følte. (Sikkert fordi jeg kunne identifisere meg med de følelsene)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg deler på mange måter hr. Fongens syn på det velskrevne. Ofte kan det være nok i seg selv til å fange min oppmerksomhet gjennom en hel bok. Og her holdt det nesten hele veien: Pettersons observasjonsevne og presise skildringer av scener, mennesker og stemninger gjør fra tid til annen boka til en nytelse.

Men likevel glipper det for meg. Alle disse finpussede små delene legges aldri sammen til et maskineri eller byggverk jeg kan beundre som helhet og samtidig si meg fornøyd. Som en annen sa i en annen tråd, føles det litt som om det er selve boka som renner ut i en elv.

Slik ser det ihvertfall ut fra mitt ståsted, og dermed gjør jeg det samme som Dagbladet og VG når de står ovenfor et ambisiøst kunstverk de ikke helt forstår: gir det terningkast fire.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg syns det at detaljene ikke nødvendigvis danner en helhet er med på å gjøre denne boken svært spesiell. Som leser blir man gitt flere detaljer, situasjoner og dialoger som man ikke aner hvordan man skal tolke, og selv om helheten ikke alltid var like klar fikk det meg til å filosofere mye mer rundt innholdet i boka enn jeg pleier å gjøre med andre bøker.

Jeg kjenner meg godt igjen i Fongens følelse av uro, og når en bok klarer å bringe fram slike følelser i meg, i tillegg til at den surret rundt i hodet mitt i lang tid, så blir det en soleklar 6'er på min terning.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tankevekkende! Der oppdaget jeg et helt nytt aspekt ved den boka, gitt! Små og store valg som former liv er jo helt vesentlig i både skildringen av moren og av sønnen.

Da jeg leste boka tenkte meg mer på forholdet mellom mor og sønn (kanskje fordi jeg var høygravid med min første sønn da jeg leste den), og på hvordan sønnen skuffet moren akkurat slik hans far hadde gjort det (han overtok jo til og med de gamle klærene hans til slutt), og på hvordan det gikk an å være så tafatt som Arvid. Jeg håpet aldri min sønn skulle bli så tafatt at han bare sitter å venter på sin mor hvis hun sitter alene ute ved havet og gråter. Og akkurat slik handlet jo Arvids far også...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg ble også svært fascinert av forholdet mellom mor og sønn, men jeg vil nesten si det er mora fortjener kritikk. Stakkars Arvid, han ønsker jo å være der for mora, men ho bare avviser han om og om igjen!

Det fascinerer meg litt at flere tenker på Arvid som den som ødela forholdet mellom han og mora. Nå er jeg vel og merke fortsatt en ung gutt, på alder med Arvid da han sluttet på skolen. Alder og livserfaringer har nok en god del å si for hvem man føler sympati for i slike situasjoner...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det hadde jeg overhode ikke tenkt på, selv om jeg vanligvis kan være raskt ute til å tenke at det nok heller er foreldrene enn barnas skyld at forhold blir som de blir. Du har veldig rett i at alder og livserfaring, eller kanskje den livssituasjonen man er i, farger lesningen. Det er jo ikke usannsynlig at morens bitterhet over forholdet til faren og kanskje de valgene i livet hun endte opp med å ta har gjort at hun har skjøvet sønnen fra seg... Not bad!

Det er halvannet år siden jeg leste denne boka, men den dukker stadig vekk opp i tankene mine. Jeg innser at det må nok være en favorittbok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Artig at vi kan minne hverandre om sider ved bøker vi ikke la merke til første gang. På denne måten får bøkene økt verdi for oss alle sammen.

Hvordan sønnen går inn i rollen som faren, er noe jeg nok overså litt betydningen av, selv om jeg ser nå i ettertid at nettopp det er en vesentlig del av boka.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg leste "Jeg forbanner tidens elv" som en slags fortsettelse av "Til Sibir", og jeg elsker begge bøkene. Petterson er en stor forfatter etter min mening, språket hans er vidunderlig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tar opp igjen denne gamle tråden nå - Jeg blogget litt forsinket på Jeg forbanner tidens elv idag. Per Petterson anser jeg for en av de beste norske forfatterne vi har i dag, og jeg har lest de fleste av romanene hans, og det rare er, når jeg sammenligner de tre "store" så har de en kvalitetsstigning for meg. Ulike er de: Ut og stjæle hester var "Meget bra", Jeg forbanner tidens elv var "Fantastisk god", Jeg nekter - topper - utrolig bra.
Jeg forbanner tidens elv

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg elsket både "hestene" og "til sibir", og hadde derfor svært høye forventninger til "elva". Synes ikke jeg kunne kjenne igjen moren fra forrige bok, og Arvid fikk jeg ikke taket på. Men Pettersen skriver helt fantastisk, så det er nok persongalleriet som gjør at jeg ikke helt falt for boka, slik jeg gjorde med "hestene" og "elva".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I et intervju i Morgenbladet sier Petterson at det ikke er meningen at personene skal være helt like fra bok til bok som om de enklete bøkene var hvert sitt bind av den samme romanen. Omtrent slik sa han det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg tar en til kikk, Jan. Jeg skjønner uroen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva husker man fra bøker man har lest for lenger enn et kvarter siden? Hva blir sittende? Eksempelvis leste jeg denne, - som han nå har fått en drøss med priser for, gratulerer, - for noen måneder siden, og kan på stående fot ikke være kar om å huske hva den handlet om. Men er det dermed sagt at den var dårlig? For jeg husker at jeg ikke mislikte den. Og, ikke minst, jeg leste den ferdig. Hva gjør at en bok fester seg? Hva fester seg og hvorfor? Er det gode passasjer, setninger, spenning osv. osv., - eller er det kanskje den situasjon man selv er i som er avgjørende? Ja, hva skal til for å huske en bok lenger enn et kvarter etter at den er ferdiglest? La oss sette grense på et år. Hva leste du for lenger enn et år siden og hvorfor festet det seg? Hva er det du ikke kan glemme,- og hvorfor?

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Sosima, jeg skulle ønske du ville flytte spørsmålet ditt over til en ny tråd, for det du spør om er veldig viktig! Synd om det bare er de som leser om denne her boken, som leser de tingene du her skriver! For dette er jo knyttet til så mange bøker! :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Las "Jeg forbanner..." for trekvart år sidan. Det som sit att: sårheita, kjensla av at noko er for seint.

Eg kan ikkje tenkja på den boka utan at desse følelsane kjem opp att, det er nesten fysisk.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Du er så absolutt inne på noe der.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Takk for det, Gerd, det hjelper jo på når vi blir flere "dumme"!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Lars MæhlumTanteMamiemoiraIngunn SErikJulie StensethReadninggirl20MarteBeathe SolbergRufsetufsaTrygve JakobsenKay NilsenAnjaRandiLesevimsaKaren RamsvikIngeborg GLibraritas vBoktimmyEmilie GeistGVEivind  VaksvikFarfalleJan Erik  OlsenedgeofawordLilleviArcticDwarfNina BallerinaMari Nordø LommelunBjørn  BakkenKarin BergTone Maria JonassenLena Risvik PaulsenLeseberta_23BkSraDevoralibrosIngerMia HusefestNina J.B.Hilde