2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Sommeren 1290: En norsk adelsmann henrettes offentlig i en liten havneby på kysten av Skåne. Alv Erlingsson hadde vært Norges mektigste mann, men endte sitt liv som fredløs sjørøver. Alv var overhodet i adelshuset Tornberg, den mektigste familien i Norge etter kongefamilien. På høyden av sin makt dikterte han den norske kongens politikk og spilte en sentral rolle i nordeuropeisk storpolitikk. Men gradvis viklet han seg inn i et ødeleggende maktspill han mistet kontrollen over. Alvs historie er en klassisk tragedie; de samme kreftene som førte ham til maktens sentrum forårsaket også hans dype personlige fall, samt undergangen til et av Norges siste uavhengige adelsdynastier. Med Alvs livshistorie som rød tråd tegner forfatteren et bredt og fargerikt portrett av krig, politikk, adelskultur og samfunnsliv i Norge og Norden i høymiddelalderen. Boka vant Spartacus forlags store historie-konkurranse i 2008, foran historikere fra hele landet. Dag Solstad var medlem av juryen og uttalte: "Manuset viser frem en lysende skrivekunst og er en fortellemessig prestasjon."
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788243004788
EAN 9788243004788
Omtalt tid 1200-tallet
Omtalt person Alv Erlingsson
Språk Bokmål
Sider 319
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hadde jeg vært historielærer hadde jeg brukt denne boka som pensum for å vekke interessen for historie! Fantastisk engasjerende og medrivende, forfatteren greier å vekke til live en person som det finnes svært lite informasjon om og han er i tillegg historisk korrekt! Gleder meg til å lese den nyeste boken hans, Jomfruen fra Norge!
«Den som leter etter et fast mønster, en langsiktig plan og et overordnet mål i den norske regjeringens politikk på 1280-tallet, må derfor regne med å gå en frustrerende oppgave i møte. Mang en historiker som har forsøkt, har klødd seg i hodet, og forklaringene er mange og sprikende. Noen har sett baronene i kongsrådet, enkedronning Ingeborg — og ikke minst Alv — som en korrupt, kriminell bande, som utnyttet sine posisjoner i statsapparatet for å berike seg selv. Andre har sett dem som forsvarere av nasjonens uforanderlige og objektive interesser, som var truet av utenlandske aggressorer.
Begge perspektiver er begrensede. Motiver, mål og strategier endret seg fortløpende. Hendelsene hadde en tendens til å ta retninger som ingen hadde planlagt eller forutsett, slik at politiske valg for ettertiden virker plan- og målløse. For ikke å snakke om at handlinger og strategier kunne ende opp med å gi stikk motsatt resultat av det som var hensikten. Som for eksempel Alvs krig. Den inngikk i en strategi som hadde som mål å avslutte konflikten ved å få tyskerne til å gi opp. Resultatet ble at krigen bare vokste, og fallhøyden ble større for alle som deltok.
Og da det danske kongeriket ble blandet inn i krigen, viklet enda flere nye tråder seg inn i hverandre. Utviklingen tok en retning selv de mest erfarne politiske strategene i det norske kongsrådet trolig ville hatt problemer med å forklare, dersom de var blitt spurt. «
Da jeg leste avsnittene over i boken til Tore Skeie, Alv Erlingsson Fortellingen om en adelsmanns undergang, tenkte jeg på Putins krig som nå foregår i Ukraina. Hvordan denne krigen vil bli skrevet om i fremtiden, det skulle vært interessant å lese. En ting er sikkert. De såkalte samtidsekspertene har bommet grovt i sine spådommer om hva Putin ville komme til å gjøre mv.
Det at jeg valgte å lese boken om Alv Erlingsson og hans samtid som ble utgitt i 2009 nå, er fordi jeg så dette Bokprogrammet fra 2011 Historiske romaner:
«Må historiske romaner være historisk korrekte? Jean M. Auel står bak megasuksessen Hulebjørnens klan, hvor hun gir et nyansert bilde av steinalderen basert på funn av knokler, pilspisser og hulemalerier. Bokprogrammets Siss Vik møter henne i London ved verdenslanseringen av siste bind i serien. Du møter også Jan Ove Ekeberg og Tore Skeie, som har gitt levende skildringer av norsk middelalder i bokform. Hvordan kan en forfatter puste liv, kjøtt, blod og følelser inn i en historisk periode vi vet svært lite om?»
Jeg har tidligere leste denne boken i 2019 : Hvitekrist, Om Olav Haraldsson og hans tid – av Tore Skeie, en svært god bok om sagatidens mennesker
I Bokprogrammet forteller Tore Skeie blant annet at Alv Erlingsson levde i en tid som er spesiell kildemessig. Det var en periode som ikke er dekket av sagaer, men en eksplosjon i andre typer kilder og spesielt brev. Men til tross for dette fant han ikke mye informasjon om Alv i disse kildene. Derfor er boken mer et portrett av tida han levde i med hans livshistorie som en rød tråd. For Tore Skeie er det like fasinerende det vi ikke vet om Alv. Det som er interessant med middelalderhistorien, er at det finnes bare fragmenter av en tapt virkelighet. Ved å sette puslespillbitene sammen aner man vagt et bilde, som gir han et sug, en drivkraft, til å holde på med dette. Det er jeg veldig glad for, boken Tore Skeie har skrevet likte jeg veldig godt. Det er mye av det han skriver om som jeg ikke har lest om tidligere.
Helt fantastisk! Burde vært pensum i skolen. For første gang fikk jeg et bilde og en forståelse av middelalderen i Norge. Hadde først tenkt at dette var en bok som bare jeg ville interessere meg for her i huset, derfor ikke lydbok ( ikke alle leser bøker) ...men etter hvert ble det samlingsstund og høytlesning i familien, med mange fine og morsomme samtaler rundt tema. Alle var enige om at kunnskapen fra skolen må ha vært syltynn ( selv om det er mange år siden), for dette var "nytt stoff". Ikke lenger tørre tall og oppramsing av slag og konger. Men personer blir kjøtt og blod, landskapet og tiden blir tydelig, og ikke minst blir det bakgrunn for konfliktene.
Hadde ikke fått med meg denne boken da den kom ut i 2009. Men takket være et program om forfatteren ( og hans nyeste bok) i NRK P2 på nyåret, ble jeg nysgjerrig - heldigvis !
Makten som speiles i en tittel, er en illusjon. Makt kan ikke gis i gave, den kan ikke eies, bare utøves. For makten tilhører kun den som vet å bruke den. Det er maktens vesen.
Under kong Magnus ga det seg først og fremst uttrykk gjennom en sterk interesse for lov og rett - det som framfor noe annet skulle kjennetegne kong Magnus´ regjeringstid. Nesten umiddelbart etter maktovertagelsen satte den nye kongen i gang det prosjektet som ga ham tilnavnet "Lagabøte". Som det andre landet i Europa (det første var Kastilja), fikk Norge en felles lov for hele landet.
Forhandlingene skulle holdes midt mellom de tre skandinaviske rikene, ved Elven, bredden av Gøta elv. Elvemunningen ble regnet som nøytral grunn og der hadde skandinaviske konger møttes i uminnelige tider for å avgjøre stridsspørsmål seg imellom.
Det var denne virkeligheten, styrt av sine egne lover og sin egen logikk, Alv tok skrittet inn i da han stevnet ut i Oslofjorden. Glomma-munningen i Borgarsyssel utgjorde en ideell base for å avskjære tyske skip, enten de var på vei til kysten av Norge for å gjøre tilværelsen utrygg for norske skippere, eller på vei østfra for å handle i Engand, Danmark eller havnebyer langs Østersjøkysten. Den makten Alv var i besittelse av, var ikke erobrerens, men sjørøverens. Sjørøveri var en velkjent plage for handelsreisende i både Nordsjøen og Østersjøen, og i krig var det vanlig at partene ranet hverandres handelsskip. Det var det Alv nå satte ut for å gjøre. I stor skala.
På samme måte som kongene giftet sine døtre inn i utenlandske kongehus, giftet de norske aristokratene seg inn i hverandres slekter. Strategiske ekteskap var den viktigste framgangsmåten for å bygge allianser med andre toneangivende familier, livsviktig for å holde seg innflytelsesrike i et urolig og stadig skiftende politisk landskap.
Lübecks strategi var like enkel som den var brutal - sult. Uten tilførsel av tysk korn skulle matmangel i den norske befolkningen tvinge kongsrådet til ettergivelse.
Den norske flåten var overlegen på sjøen, men på land var det kong Alexander som hadde kontroll. Skottene visste godt at den norske hæren hovedsaklig besto av bønder, og at de hadde jorder som måtte høstes når sommeren tok slutt. De unngikk direkte konfrontasjon og lot tiden arbeide for seg.
De aller fleste voksne mennesker i 1200-tallets Norge gikk med tildekkede hoder ute blant folk, og hodeplagget var framfor alle andre klesplagg hovedmarkøren for bærerens sosiale status.
Det er mange fine og gode bokomslag som viser portretter/bilder av mennesker som fotografi, tegninger eller billedkunst på bokomslagene.
Jeg har laget ei liste fra noen av "mine" bøker over de bokomslagene jeg synest utmerker seg.
Dere har sikkert deres egne favoritter.
Her er en kort presentasjon av bøker jeg anbefaler til alle her i bokelskere.
Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.
Her er noen av bøkene jeg setter stor pris på. Jeg vet så inderlig godt at jeg har veldig mange flere jeg skulle ha lest... Se på det også som Biografi-tips fra meg.
Hvilke biografier har du som favoritter?
Ars Magica er et rollespill satt i vår middelalder (ca 1220) slik folk da så på verden. Spillet handler om trollmenn og deres samfunn. Hvordan de forholder seg til hverandre innad i sin hemmelige Hermes Orden, og i møte med den verdslige verden og underjordiske og magiske vesner, spøkelser og demoner.
Denne listen er da litteratur som er lagt til tiden rundt 1200 tallet, og litt bøker som er gitt ut til spillet.
Fordelen med sakprosabøker er at de kan leses fra A til Å, men også fra H til T. Eller O til Z. De kan plukkes fram for å få et lite sniff av historien de forteller, i de fire minuttene det tar å koke et egg eller de to det tar å vente på at datteren din skal få på seg uteklærne.