Boken kom ut første gang i 1944 og er en samling forunderlige enkelttekster som det kanskje er dristig å kalle noveller -om ikke dette er en ny form -for mine iallefall meninger om hva en novelle er. Det ser for meg ut som argentineren Borges her rett og slett finner opp bøker som ikke har eksistert , forfattere som ikke har eksistert , og til og med steder som aldri har vært , hele tiden som om alt dette har eksistert, og det påstår han med den største selvfølgelighet.Som om hans nyskapninger virkelig fantes. Altså, dersom vi velger å kalle dette en novellesamling , vil jeg påstå at dette må være en av de mest nyskapende, men samtidig innflytelsesrike i det 20. århundre.

I Ttlön, Uqbar, Orbis Tertius for eksempel blir vi gjennom et nærmest obskurt leksikonoppslag ført inn i landet Ttlön og i dette landets samfunnsystem, filosofi, vaner og språk. Den følger de tilvante vaner for slike beskrivelser av et land, men der finnes ingen referanser utenom selve teksten.
I en annen av tekstene (novellene), En kritisk vurdering av Herbert Quains verk skriver Borges en saklig nekrolog med en detaljert, inngående diskusjon om arbeidet til oppdiktetde verk til denne høyst fiktive dikteren, skrevet med en flid og presisjon til og med med henvisninger til kildemateriale og med en sitatteknikk som er rent ut sagt, vitenskapelig. Alt dette viser at saklighet og nøkternhet ikke har noen rot i virkeligheten overhodet.

I en tredje tekst som er -etter min mening- høyst oppsiktsvekkende - tillater han seg å presentere PIERRE MENARD som forfatteren av klassikeren Don Quijote , det vil si denne har skrevet denne berømte boken om igjen , men uten en eneste forandring i noen linje av originalen! Men hans påstand er at det nå er adskillig vanskeligere nå å si høyttravende ord som for eksempel "historien , sannhetens mor" enn det var for Cervantes på 1600 tallet!

Lotteriet i Babylon er et lotteri på "liv og død" der gevinst balanseres av ulykkes-lodd , slik at man som premie like godt kan vinne en straff. Gradvis tar lotteriet over hele samfunnet, slik at samtlige borgere automatisk blir med i trekningen uten en gang å ha kjøpt noe lodd. Med andre ord; livets tilfeldigheter satt i system?

Biblioteket i Babylon er også en av tekstene jeg vil trekke frem. For "novellen" regnes i seg selv for en klassiker, der Borges ( som selv var bibliotekar) beskriver et rent ut sagt "annerledes" bibliotek som sies å skulle inneholde enhver mulig måte å bruke alfabetets bokstaver på i setninger i en hver tenkelig og-ikke minst-utenkelig tanke.

Boken Ficciones , på norsk Labyrinter , inneholder ikke alle tekstene, men dog de fleste. En utgivelse helt i takt med Borges' "univers" der det nærmest blir en forutsetning at en tekst ikke kan være den samme fra en sammenheng til en annen.

Dette er en bok på ikke alt for mange sider. Likevel er det ikke en bok en raser gjennom. En bare må ta seg god tid. gjør man det, vil jeg tro at man ikke angrer på denne usedvanlige, men for meg gode leseopplevelsen. og i og med at boken er tatt med i "Århundrets bibliotek" , må det være andre enn meg som anser dette for en virkelig god bok. En bok verd å lese.

Klar 6er fra meg.

De 100 bøkene som ble kåret i Århundrets Bibliotek

Min liste over de viktigste romaner i Latin-Amerikas litteratur