2014
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tørk aldri tårer uten hansker – Kjærligheten er første bok i en romanserie på tre. Den handler om da aids kom til Sverige og Stockholm på 80-tallet. Da Rasmus går av toget på Centralstationen i september 1982, legger han lille Koppom bak seg, for aldri mer å skulle vende tilbake til barndommens trakter. Ung og vakker kaster han seg ut i de homofiles Stockholm. Benjamin er med i Jehovas vitner. Ivrig går han fra dør til dør for å forkynne Guds ord. Han er tilsynelatende urokkelig i sin tro – helt til den dagen han ringer på hos Paul, den varmeste, morsomste og mest skrullete homoen Gud noen gang har skapt. På selveste julaften, når snøen faller lett over byen, møtes Rasmus og Benjamin, og ingenting skal noen gang bli som før for de to. NRK viste seriesuksessen fra SVT høsten 2013. Oversatt av John Erik Frydenlund Om forfatteren: Jonas Gardell (1963), er forfatter, komiker, dramatiker og æressdoktor i teologi. I 1985 debuterte han med Passionsspelet og har siden utgitt en rekke bøker. Sagt om boken: « (…) ekte skjønnlitteratur, en rørende og tankevekkende skjebnefortelling.» Terningkast 5, May Grethe Lerum, VG «Velkomponert og lettlest fra en kjønnsrevolusjonær tid.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad «Jeg blir ikke overrasket hvis Tørk aldri tårer uten hansker lever opp til terningkast 6 som et helhetlig verk.» Eivor Evenrud, Oppland Arbeiderblad «Fortellingen holder høy temperatur og bæres av et dypt og alvorlig engasjement. (…) Og den er morsom, glitrende i skildringene av de ulike personligheter bak homo-fasadene.» Terningkast 6, Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen
Forlag Vigmostad & Bjørke
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788241909245
EAN 9788241909245
Serie Tørk aldri tårer uten hansker (1)
Omtalt tid 1980-1989
Språk Bokmål
Sider 286
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jonas Gardell (f. 1963) er både forfatter, komiker, dramatiker og æresdoktor i teologi, kan jeg lese på bokas smussomslag. På Wikipedia kan man dessuten lese at han har utgitt en hel haug med bøker før han i 2012 - 2013 har jobbet med og fått utgitt triologien "Tørk aldri tårer uten hansker". Første bok har tittelen "Kjærligheten", bok nr. 2 heter "Sykdommen" (er i salg på norsk i november 2013) og bok nr. 3 heter "Døden" (er i salg på norsk i februar 2014).
I "Kjærligheten" møter vi en døende mann som ligger på sykehus. Han er rammet av en kreftform - Kaposis sarkom - som fortrinnsvis rammer HIV-infiserte pasienter. Mannen har kun få dager igjen å leve, og han lider sterkt. En sykepleier bøyer seg over ham og tørker tårene hans, hvoretter hun straks blir irettesatt av en kollega som påpeker at dersom hun skal tørke tårer, må hun bruke hansker. Og dermed hensettes vi som lesere til tiden etter at AIDS-epidemien var et faktum, og hvor debattene raste rundt akkurat hvor smittsom denne sykdommen egentlig var ...
"Det som fortelles, skjer også i dag. Det skjer hele tiden. Men heller ikke det hører hjemme i denne beretningen, selv om den strekker seg helt inn i nåtid.
Det å fortelle er en slags plikt.
En måte å hedre på, sørge og minnes på.
Slå et slag for minnet. Mot glemselen." (side 8)
Forfatteren, som selv er homofil, har i triologien valgt å fortelle om sin egen ungdomstid i homsemiljøet i Stockholm, og bøkene har også blitt til film. Bøkene handler om den første tiden etter at homofili ble legalisert. I den tiden da det å være homofil var noe skamfullt, noe som måtte skjules for en hver pris, skjedde som regel den seksuelle debuten under svært uverdige forhold - f.eks. blant ukjente menn på sentralbanestasjonen i Stockholm. Det handlet om ubeskyttet sex, noe som også kan forklare det enorme omfanget av AIDS-epidemien da denne slo ned i homsemiljøet som en bombe på begynnelsen av 1980-tallet. Forfatteren mener selv at han har hatt utrolig flaks som har unngått smitte. Bøkene har han skrevet for å hedre sine døde venner (se intervju med ham i NRK 12.02.2013).
I boka møter vi i første rekke Benjamin, som er medlem av sekten Jehovas Vitner. Benjamin har gjennom hele oppveksten fulgt med foreldrene på deres dør-til-dør-runder, der de deler ut Vakttårnet og Våkn Opp! til hedninger de forsøker å verve til sekten. Dessuten møter vi Rasmus, som omsider kan legge småstedet Koppom bak seg, og reise inn til hovedstaden for å finne seg selv, leve ut sine hittil skjulte sider. Etter at Benjamin har banket på hos Paul, en homse av det virkelig frivole slaget, skal livet hans aldri mer blir det samme. For Paul skjønner intuitivt at Benjamin egentlig er homofil. Akkurat det er det kanskje bare Benjamin selv som ikke har forstått ...
Samtidig som "Kjærligheten" forteller historien om et knippe mennesker, handler den også om de homofiles situasjon mer generelt på den tiden da AIDS så vidt begynte å bli kjent. Og en ufattelig sårhet i det å være annerledes ...
"Jeg vil så gjerne i løpet av mitt liv få elske noen som elsker meg.
Dette ufattelige, bunnløse behovet for kjærlighet." (side 206)
Underveis utsettes homsemiljøene for razziaer der de samles, og deres behov for å danne foreninger eller steder de kan treffes, møtes med mistenksomhet. Som om det er sexorgier som er formålet med disse møtestedene ...
"For det er jo det som er så merkelig med foreninger for seksuelt avvikende: Man går jo ikke dit for å gjøre det avvikende, man går dit for å drikke kaffe, ta en øl, skravle, kanskje danse.
Man er der for å slippe å være avvikende for en stakket stund. Bak lukkede dører." (side 207)
Og så skammen for de første som ble rammet av HIV eller AIDS - fordi de jo på en måte var skyld i deg selv, men faktisk ikke visste om risikoen før det var for sent. Og om hvordan det da var å umulig å skjule hvordan det var fatt med en, fordi sykdommen - det faktum at man fikk den - jo avslørte alt ...
"Hvordan skulle de kunne vite, hvordan skulle de kunne ane at denne dødelige nye sykdommen som nå så ut til å ha nådd Sverige, men som bare rammer homofile, at akkurat denne sykdommen fullstendig skal forandre deres liv, også der i den lille verdenen, i Koppom, at sykdommen skal komme og feie med seg lykke, liv og fremtid - og deres engstelig oppstilte nissedekorasjoner vil ikke kunne verge dem mot noe som helst." (side 223)
"De der, de lever jo umoralsk, så hva venter de seg?" (side 224)
I romanen balanserer forfatteren hårfint mellom det dokumentariske og det skjønnlitterære, fordi iveren etter å fortelle hvordan det faktisk var på en like frem og dokumentarisk måte noen ganger tar over. Like fullt var jeg ikke i tvil om at det først og fremst var en roman jeg hadde foran meg. En roman med et helt klart nærmest "politisk" budskap, for å få oss lesere til å forstå, ta inn over oss og leve oss inn i hvordan det har vært å være homofil på 1970- og 1980-tallet - først etter liberaliseringen og den økende aksepten og åpenheten rundt det å være homofil, så i forbindelse med AIDS-epidemien som brakte tidligere fordømmende holdninger opp til overflaten igjen.
Boka er godt skrevet, og den gjorde et dypt inntrykk på meg. I enkelte sekvenser er den nærmest hudløs i sin beskrivelse av hovedpersonenes liv. I den forbindelse har jeg lyst til å trekke frem et sitat fra bokas smussomslag om hvorfor forfatteren i sin tid ble utnevnt til æresdoktor ved Lund universitet i 2007:
"I hele hans forfatterskap er det et fokus på marginaliserte mennesker, mennesker som står utenfor, og det er gjennomsyret av forsvar for menneskelig verdighet og menneskelige rettigheter. Få mennesker kan som ham samle folk på tvers av generasjonene og kombinere humor og alvor med en slik treffsikkerhet, noe som gjør ham til en viktig samfunnskommentator og kritiker."
Så langt blir det terningkast fem! Og det er helt klart at jeg skal lese fortsettelsen når disse bøkene kommer!
TV-serien kommer på NRK i november.
Fantastisk!
Etter de 70 første sidene hadde jeg allerede tørket mange tårer! Så sterk og samtidig så uendelig sår. Historien om Benjamin og Rasmus er sterk og rørende, og samtidig fletter forfatteren inn rystende fakta om behandlingen av homsene i Sverige på 80-tallet.
Les boken, så er du forberedt når NRK sender den som serie i høst!
Dette er en fantastisk bok som jeg anbefaler på det sterkeste så det er sagt.
Tørk aldri tårer av komiker og forfatter Jonas Gardell handler om da HIV og AIDS kom til Sverige på tidlig 80-tall. Vi skriver 1982 da hovedhandlingen starter. Vi føler Benjamin og Rasmus, to unge gutter som treffer hverandre som ferske ut-av-skapet-homser i Stockholm. Før det får vi tilbakeblikk til hver av deres oppvekst, Benjamin som Jehovas vitne, Rasmus, en følsom gutt, enebarn fra en liten småby utenfor Arvika.
Boka veksler frem og tilbake i tid, men det er aldri problematisk å følge med. Vi er på sykehuset, på smitteverneavdelingen, hvor en pasient ligger for å dø av den fæle nye sykdommen AIDS, vi får historikk, medieglipp fra USA der noen skriver om det immunødeleggende viruset som slår ned i homofiles rekker, hvor folk dør som fluer.. Men i Sverige har de enda ikke oppdaget det, men noen dør av lungebetennelser, infeksjoner, ekle kreftvarianter.. Gardell gir oss historien, noen sider med fakta innimellom, men mest er dette historien om Benjamin og Rasmus og deres oppvekst, og veien til å leve ut sin homofili, om miljøet i Stockholm, det harde, tøffe miljøet, hvor en gutt som Rasmus bare gir og gir uten grenser, helt til han treffer Benjamin. Dette er en var, varm, vakker roman om kjærlighet mellom de to, mellom foreldre og barn. Rasmus`mors følelser for sin sønn er gjenkjennende, til å gråte av. Gardell beskriver disse følelsene så rått, så vakkert , så fint- så ekte. Jeg ante ikke at han kunne skrive så godt.
Det er vondt å lese om det harde klimaet som møter Rasmus da han oppsøker homsemiljøet i Stockholm, hvordan de bedriver sjekking, bare for å få se sex, hvor som helst, med hvem som helst , de møkkete plassene, Centralstasjon, urinaler, så skittent , så billig..
Og jeg tror Gardell vet hva han snakker om, det er troverdig. Jeg tror ikke jeg har lest noe skrevet på denne måten om dette temaet før.
Les mer i bloggen min HER
Dette er historien om hvordan Benjamin og Rasmus møtes og blir et par. Dette var tidlig på åttitallet da homofili fortsatt ble sett på som en sykdom, og som noe kriminelt selv om det var nærmere 40 år siden homoseksualitet ble avkriminalisert.
Benjamin vokser opp i Stockholm, og familien er Jehovas vitner. Han er med og forkynner allerede som liten gutt, og som 18 - 19 åring er han blitt en så dyktig forkynner at går han rundt alene og ringer på hos innbyggerne i Stockholm. Det er på et slikt besøk han blir konfrontert med sin egen legning.
Benjamin skjuler selvfølgelig dette for familien, selv om han som Jehovas vitne har frihet - frihet til å mene det riktige... Det Gud Jehova oppfatter som de riktige. Likevel tar han for første gang et valg helt for sin egen skyld.
Rasmus vokser opp på den lille plassen Koppom i Värmland, et lite samfunn hvor han tidlig får merke hvordan det straffer seg å skille seg ut. Når han som 19 åring er ferdig med videregående flytter han til Stockholm for å studere videre, og for å finne seg selv. Han nyter å endelig kunne bo et sted hvor han både kan være seg selv og samtidig forsvinne i mengden.
Til seg selv sier han at han aldri skal vende tilbake til hjemstedet, og når han bestemmer seg for å feire jul i Stockholm sammen med sine nye venner sitter foreldrene skuffet tilbake og forsøker å feire jul likevel - for første gang på 19 år uten sønnen tilstede. Foreldrene, og spesielt moren tar sønnens flytting veldig tungt, og de vet det innerst inne begge to at han ikke kommer tilbake.
Innimellom handlingen er det lagt inn en del faktastoff om når homofili ble lovlig, om opprettelse av de første nattklubbene for homofile m.m. Dette passet godt inn, og var lagt inn der det passet inn i forhold til handlingen.
En bok om vanskelige temaer på 80-tallet, homofil og aids, som jeg synes er veldig godt skrevet. Boka er lettlest, og den er helt tydelig første bok av tre bøker, ettersom den avslutter slik som den gjør - og det er ingen overraskelse at neste bok i trilogien heter Sykdommen.
Jeg gir boka en sterk 4'er.
Dette blir ein samla omtale for alle tre bøkene Torka aldrig tårar utan handskar. Eg høyrde dei som svensk lydbok, lese inn av forfattaren sjølv. Det var ei heilt fantastisk oppleving!
I sentrum av historia er kjærleikshistoria om Rasmus og Benjamin. Me får heile deira oppvekst og forholdet til familie og vennar. Rasmus har hatt få venner på den litle staden han kjem frå, og bryter opp så snart han kan for å reisa til Stockholm. Men tør han fortelja foreldra at han er homofil? Og korleis tek dei det? Og korleis går det når Benjamin finn ut at han er homofil? Han som er Jehovas vitne!
Boka hopper mykje i tid, men det er lett å henga med. Etter kvart blir me kjende med fleire fargerike karakterar, og me får historier frå deira liv og oppvekst og. Her får me eit innblikk i mange ulike synspunkt rundt homofili på 80-talet i Stockholm. Ei tid då dei homofile byrja å stå fram og kjempe for rettigheter, samstundes som sjukdommen aids spreidde frykt i samfunnet.
Denne altså. Så tragisk og vakker og vond og sterk og nydelig. Tørk aldri tårer uten hansker burde være ungdomsskolepensum hvor elevene må lese boka og så levere skriftlig/muntlig oppgave hvor de skriver om hvilke følelser de hadde da de leste, hvilke følelser de tenker en del av persongalleriet hadde, skrive litt om samfunnet da/nå. Vi må lære ungene våre å reflektere over egne tanker og følelser!
Denne hørte jeg som lydbok, lest av forfatteren. Det anbefales! Boka skildrer livene til Benjamin og Rasmus. To gutter som vokser opp med tilstedeværende foreldre med en nesten kvelende kjærlighet for sine sønner. Den ene søker seg bort fra menigheten, mens den andre søker seg bort fra den trangsynte bygda. I Stockholm er det homofile miljøet voksende og de to unge mennene kaster seg ut i voksentilværelsen med livet som innsats. Og i bakgrunnen lurer et dødelig virus som i løpet av 80-tallet skal skremme en hel verden.
Tørk aldri tårer uten hansker er et tidsbilde fra vår helt nære historie. En del av historien som de fleste av oss var heldige nok til og ikke kjenne til.
Jonas Gardell tar et oppgjør med samfunnet, med sykdommen, med oss, i sin vakre trilogi.
Men bøkene handler om så uendelig mye mer. Den handler om kjærlighet, de, nære, gode vennskapene, og om døden. Ikke AIDS-døden, men døden som vi alle møter før eller siden i vårt liv. Derfor er disse bøkene ikke bøker kun for spesielt interesserte, det er bøker for alle.
Jonas Gardells uminskjennelige humor kommer også frisk til uttrykk, spesielt i gjennom den fantastisk flamboyante Paul.
sterkt...fantastisk bok, alle bør lese denne, rett og slett
Vær stolt av deg selv, pleier vennene hans å formane ham om, men hva er det egentlig å være så stolt av?
Den fremmede mannen setter opp et ansikt som om han er i fryktelig tvil om han bør si det han hadde tenkt å si, om det er passende, nærmest, men så er det som om han tenker pytt, faen heller, det er jo som det er, så da sier han det bare, rett ut.
Som et faktum. Ikke som et spørsmål.
"Du vet at du er homoseksuell? Eller?"
Noen ting skal man ikke vite, ikke finne ut, noen veier skal man ikke gå, noen dører skal man ikke banke på.
Det eneste som kunne ha beskyttet dem, var om de brukte kondom, men hvorfor skulle de det? De trenger jo ikke å bekymre seg for å bli gravide. Tvert imot pleier det å bli fremhevet som en av fordelene med homosex - man slipper den nitriste gummien.
Innimellom er bare det å være til noe forunderlig og høyst tilstrekkelig.
Jag vill i mitt liv få älska någon som älskar mig.
Hvem som utnyttet hvem, er ikke så lett å si. [...]
Var han prostituert eller ikke prostituert?
En smakssak, kanskje.
Som ung homse har man ikke så mange valg. Byen byr ikke på så mange alternativer. Hore uten å få penger for det, men like fullt hore.
Det er to dager til vintersolverv, fem dager til julaften, tolv dager igjen av det gamle året. Livet de lever, er ikke noe enkelt liv, men det er et godt liv, et liv som de selv har valgt, erobret og betalt for.
Man trenger ikke å forstå for å elske bunnløst.
Gjennom å begrense sin kontekst oppnår man normalitet.
Men hva skjer hvis den unormale, som av og til har fått oppleve seg selv som normal, venner seg til det og begynner å kreve å få være normal også utenfor den begrensede konteksten, også når han eller hun forlater det lukkede rommet bak forhengene?
Nei, Gud hjelpe oss, hva kan da skje?
Dette er en liste med bøker basert på virkeligheten/sanne historier, bøker som har gjort inntrykk. Historier som har fått meg til å le, og gråte.
Listen er over bøker jeg har lest.
Jeg kommer stadig på nye bøker og har derfor konkludert med at jeg aldri blir ferdig. Jeg har skrevet noen kommentarer men er langt fra ferdig.
Listen oppdateres.
Jeg setter utrolig stor pris på boktips, selvom jeg skulle ha lest de før.
Kom gjerne med innspill
Har sluttet i denne lesesirkelen, men dette var en liste fra tidligere bøker som ble lest.
Har endelig fått smaken på å lese (ut) bøker igjen etter mange år der det har vært veldig trått... Har nå permisjon, så har også tid til å lese litt. Her kommer en liste over det jeg har lest så langt siden jeg begynte å lese i slutten av juli.
Målet er å få lest ca 2 bøker pr måned, tilsammen 24 stk i 2014. kan inkludere comics hvis det kniper...