Bokelskere.no

Ha, ha, det er nesten ikke til å tro; for tredje gang kontakter jeg min venninne i bruktbutikken om en bok til lesesirkelen – og vipps så har jeg et innbundet eksemplar til 20 kroner! Først «Profetene i evighetsfjorden», så «Historien» og nå venter «Guds barmhjertighet» på meg når jeg kommer hjem.

Skal prøve å henge med, selv om jeg kommer i gang en uke senere enn dere. Håper derfor på minst tre uker. Nå er ikke Ekman blant mine favoritter, men heier på Hillevi, og gir henne en sjanse til :-)))

Hilsen Lillevi

Jeg vil gjerne slå et slag for Karin Bangs forfatterskap. Av hennes store produksjon vil jeg spesielt trekke frem:

• Bøkene om Jutøya (som du nevner) Havet ble blod og Jag etter vind
• Fugl blå – en gammeldags roman
• Fjerne seil
• Familien på Gidske (et håndskrevet manuskript som hadde ligget i en skuff i mange år før det endelig kom mellom to stive permer)
• Antologien Har dukkene sjel? som Karin Bang var redaktør for, likte jeg også meget godt.

Da Karin døde i sommer var det et stort tap for Veierlandsamfunnet – en meget kunnskapsrik, reflektert, skarp og humoristisk kvinne.

Veldig hyggelig å høre at du likte boken min om Veierland.
God bedring og god lesing!

Spillemenn å bli glad i!

«Å sette så mye ulykke så muntert i scene som William Heinesen gjør, er sannelig en dikterbragd. Ved å holde fast på latteren og smilet midt i all verdens fortredelighet, forvandler verket seg fra en klagesang til en hyllest, en lovprisning av kjærligheten og håpet.»
Store ord i Erik Skyum-Nielsens etterord, men han har sine ord i behold.

Jeg håpet inderlig det skulle gå bra med disse herlige musikantene, selv om tittelen forespeilet noe annet. Men «Det hadde kanskje gått meget bedre med disse spillemennene det her skal fortelles om, hvis de hadde passet sitt jordiske yrke i denne mest småskårne av alle verdener, og ikke vært slike merkelige himmelstormere. Men det var de nå engang. Alle var besatte, hver på sitt vis, som virkelige spillemenn er det fra naturens hånd.» (s. 20)

Fra første side fikk jeg en forkjærlighet for gamle klokker Kornelius Isaksen, de tre sønnene hans, Moritz, Sirius og Vesle-Kornelius, og resten av gjengen på det forblåste øylandet. I et mettet og presist språk, med hjertevarme og humor tegner Heinesen dem opp for oss – med alle deres laster og skavanker, omsorgsfulle, vennligsinnete og rettskafne. Menn og kvinner som oppviser mot og selvoppofrelse når situasjonen krever det. Selv den utålelige sparebankbestyrer og legpredikant Ankersen har forsonende trekk. Jeg kom i tanker om gjengen i Cannery Row i John Steinbecks Dagdrivergjengen og Alle tiders torsdag. Menneskekunnskap og kjærlighet for «de små» i samfunnet er en fellesnevner.

Boken karakteriseres som en moderne versjon av en pikareskroman, Wikipedia: «Pikaresk roman (fra spansk picaresca, fra pícaro, skøyer, kjeltring, vagabond) er en roman som består av korte episoder heller enn en enhetlig fortelling. Handlingen holdes sammen av en omreisende munter og eventyrlysten vagabond.» Her er jeg på usikker grunn; vil tro det siktes til at De fortapte spillemenn ikke har en egentlig handling fra a til å, men at Heinesen bruker dens fire «satser» til å belyse spørsmål knyttet til religion, det onde og det gode, Søren Kierkegaard tanker m.m. Musikken binder det hele sammen. Korriger meg gjerne.

Men boken kan like gjerne leses som en skildring av livet i den lille byen Torshavn (selv om det aldri sies direkte) tidlig på 1900-tallet. Om færøyingenes trange kår og de danske embetsmennene. Om drømmer og håp, dagligliv og kjærlighet. Om vær – og vind! Og om hvordan samfunnet settes på ende når avholdsbevegelsen og en tilreisende skurk gjør sitt inntog.

«Den daglige ensformigheten i en liten by, hverdagens stadige gjentakelser og smågnisninger, gjør folk dumme og irritable, misunnelige og småskårne. Derfor kan det være oppløftende å se at det alltid blir en forandring til det bedre når det usedvanlige inntreffer en gang imellom som skyver tingene ut av deres sure og gnidrete likevekt. Byen blir liksom plutselig klar over at ved randen av verdenshavets veldige avgrunn.» (s. 52)

Jeg er takknemlig for at bokelskere har gjort meg oppmerksom på de færøyske forfatterne
William Heinesen (1900–1991) og hans fetter og venn Jørgen-Frantz Jacobsen (1901–1938). Begge skrev på dansk. Mens Heinesen har en omfattende produksjon, skrev Jacobsen kun én roman Barbara, som vi har lest i lesesirkelen. Jeg håper flere vil få øynene opp for disse to. Å besøke deres hjemland står høyt på min ønskeliste.

De fortapte spillemenn (fra 1950) får terningkast 6 og mine varmeste anbefalinger!

Langt ute i det kvikksølvlysende verdenshavet ligger et ensomt lite blyfarget land. Det ørvesle berglandet forholder seg til storhavet omtrent som et sandkorn til gulvet i en ballsal. Men sett under et forstørrelsesglass er dette sandkornet likevel en hel verden med fjell og daler, sund og fjorder og hus med små mennesker. Ja, et sted ligger det til og med en hel liten gammel by med brygger og pakkhus, gater og veiter og bratte smug, hager og torg og kirkegårder. Der er også en gammel kirke på en bakketopp. Fra tårnet er det utsikt over hustakene i byen og utover det veldige havet.

De fortapte spillemenn av William Heinesen

Så hyggelig at du leser boken min der oppe på nordvest-landet! Håper du vil like den. Flere har sagt at de kjenner seg igjen i beskrivelsene, selv om de kommer fra andre kanter av landet enn der min øy ligger. Jeg har som deg, sans for øyer.

Det er litt pussig, jeg har lagt inn boken for lenge siden, men får den ikke opp når jeg søker (bare når jeg søker fra min side). Her er den i hvert fall :-)

God helg! 

Og dette er min «dom» over boken:

«Denne boken gikk rett til hjertet på meg. Skrevet med en sånn varme og kjærlighet og en stillferdig humor. Så skarpe personskildringer, mennesker med styrke og svakheter, gode og dårlige sider; med andre ord, levende og troverdige mennesker til å bli glad i. Skildret i et miljø du nærmest kjenner på kroppen. Etter litt ettertanke – det kan ikke bli annet enn terningkast 6.»

For øvrig blir jeg alltid overrasket / imponert over lesere som fullfører bøker de gir terningkast 1 :-)

Vet ikke helt hva som kan være problemet med dette, men jeg skiftet ssl-sertifikatet som brukes til bokelskere.no den 21 desember - kanskje det kan ha noe med saken å gjøre?
Hvis du klikker på en direktelink på et bilde https://static.bokelskere.no/e620e5bb8f7e424f4c7d1e76fc0cff3e7456d1af0b1fb571712dd5ad_50_50.jpeg - kommer det opp?

Troya og Lurven

Ha, ha, ja vi har vel ikke hatt sakprosa/dokumentar i lesesirkelen enda! En stor del av boken min handler om de entusiastiske og opprørske 1970-årene; nettopp vårt dreiepunkt mellom eldre og nyere litteratur. Spøk til side, veldig hyggelig at du har bestilt boken (visste ikke at Bokklubben har den), håper du vil like den.

Tusen takk for gode ønsker! Jeg skal prøve å utdype mitt syn på «Historien» når jeg har fullført om forhåpentligvis ikke altfor lenge. Hvis neste lesesirkelbok blir valgt før jeg reiser (08.01), skal du ikke se bort fra at den havner i kofferten. (Godt vi har vaskemaskin i leiligheten, kanskje jeg unngår overvekt!).

Etter at jeg i tidlig i høst avsluttet arbeidet med min egen bok, har jeg lest lite. Det er vel en slags naturlig tomhet etter flere års intens skriving. Den siste lesesirkelrunden gikk jeg også glipp av, men kjemper meg gjennom Historien nå (må dessverre si det sånn - for boken holder etter min mening ikke den kvaliteten den innledningsvis lovte).

Det spøker også for neste lesesirkelbok for meg. Over nyttår reiser jeg sydover og blir borte mesteparten av januar. Da skal jeg bare nyte bøker jeg virkelig har lyst til å lese.

Jeg er glad i lesesirkelen og mitt håp og ønske er å komme sterkere tilbake.
Tusen takk Kjell for den fine måten du styrer det hele på, og til alle deltakere for interessante innlegg!

Gledelig jul!

Ikke for å være gledesdreper Jostein, men etter å ha lest En reise til Norden var Jeg hadde en gang en hund og en katt en gedigen nedtur. Jeg orket rett og slett ikke fullføre den. Hilsen meg som har hatt både hund og katt -- på samme tid.

Passer fint for meg også. Er nå i gang igjen med "Historien", og gleder meg til etter hvert å lese tråden. Spennende med sprikende terningkast.

Takk for innsatsen, Kjell og alle dere andre som har bidratt til fine felleslesinger og diskusjoner!

Og i norrøn språkdrakt.

Hvis du er ute etter kvalitetslitteratur med humor, må jeg få anbefale en av mine absolutte favoritter: mesterverket Alle tiders torsdag av John Steinbeck. Begrunnelsen finner du i min omtale. Jeg har humret meg gjennom denne flere ganger!

Om du velger denne, hører jeg gjerne hva du synes.

Alle ære for det ansvaret, begge to! En gripende god bok, som jeg er takknemlig for at dere satte meg på sporet av.

Kjell - din omtale er fin og dekkende; dette er mennesker (og dyr) å bli glad i. Jeg støtter absolutt din oppfordring:

Les - og les igjen!

Og i original.