Har dukkene sjel er en dukkenes kulturhistorie. Gjennom utdrag om dukker fra verdenslitteraturen gir Karin Bang oss innblikk i dukkenes historie og betydning. Vi møter blant andre Cosette i Victor Hugos De elendige og hennes dukkedrøm, lille Sofie og dukken Louise i Camilla Collets Amtmannsdøtre og Jørgen Moes Store Beate og lille Beate. Rørende småsnutter om dukkene og deres eierinner – hvor levende de var for dem, og hva de betød for dem.

Å lage dukker var i tidligere tider barnearbeid. Fattige barn arbeidet hardt for å bidra til familiens opphold, og hadde selv aldri tid eller mulighet til å leke med dukker. To utdrag fra Charles Dickens bøker og ett fra Martin Andersen Nexø belyser dette perspektivet.

I et fyldig forord skriver Karin Bang om dukkenes historie. Hvordan de utviklet seg - fra porselen og tøy, via celluloid til plast - og ulike roller de har hatt. Hun avslutter med en oppfordring til oss om å ta vare på dukkene, ”vise dem den ømhet, omsorg og respekt de fortjener. De representerer en viktig del av vår kulturarv, og de er små, gylne nøkler til et av historiens lukkede og langt på vei mørklagde rom – barnets vidunderlige verden.”

Boken er vakkert illustrert med fargefotografier dukker og dukkehjem fra slutten av 1800-tallet og frem til våre dager.

Karin Bang har selv en enestående dukkesamling (som jeg har vært så heldig å se) og en inngående kunnskap om litteratur. I denne søte og inspirerende boken forener hun begge deler. En bok som setter tankene i sving og vekker egne dukkeminner!