Bokelskere.no

Er det dialekten du kaller "en medfødt skavank"? I så fall: Skam deg!

Jeg ser av lista at du ikke har tatt med lyrikk - der er det jo mye poetisk å velge blant. Hans Børli har for eksempel en som heter Jeg vil male med oker, sot og blod - og en antologi av kvinnelige, finske lyrikere heter Du tror du kuer meg, liv?

Av prosa kommer jeg i farten på Hjertet er en ensom jeger av Carson McCullers.

Jeg er litt overrasket over at du har med Ti dager som rystet verden, men det KAN skyldes at jeg tenker mer på innholdet i boka enn på tittelen.

Ei bok som ofte ble lest høyt i barndommen var Så rart av Inger Hagerup. De fleste diktene fra den gamle utgaven kan jeg utenat den dag i dag.

Det var en gammel baker på en bitte liten øy
Han åt for mange kaker med krem og syltetøy.
Forleden dag så satt han død
midt i en haug med wienerbrød
og nå bor ingen baker på en bitte liten øy.

Du er for ung til å ha hørt om en god del av det som omtales her, kan du begripe! Det eneste vi har til felles, er kanskje Frøken Detektiv - hun har jo holdt seg populær helt til denne dag. Forstå det den som kan ...

Hei, Anja og Gretemor! Jeg kan ikke dy meg for å være litt blærete belærende her: Barnetimen for de minste gikk i radio hver morgen fra mandag til fredag. Der var det Alf Prøysen, Thorbjørn Egner, Anne-Cath Vestly og andre forfattere/skuespillere som fortalte/leste historier. Den or'ntlige barnetimen var hver lørdag ettermiddag; da fikk vi lørdagsgodt og satt klistra til radioen, for mitt vedkommende spesielt på grunn av hørespillet. Frendeløs, Veien til Agra, Stompa, Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus, Rasmus på loffen --- veldig mange gode radiostunder!

Og var vi heldige, fikk vi være oppe og høre på kriminalhørespillet seinere på lørdagskvelden ...

Barbra Rings barnebøker var favoritter hos meg - uttrykksmåter fra Peik ble munnhell i familien og brukes fortsatt når det faller seg slik. (I morgen skal jeg for eksempel ut og opsalvere byens trifsel).

Inger Johanne-bøkene av Dikken Zwilgmeyer var også svært hyggelig lesning.

Maltas skrekk! Kjempeskummel! Og så hadde jeg stor sans for rebus-/skattejaktkonseptet - det har jeg fortsatt, forresten. Det må vel være derfor jeg fremdeles, som aldersstegen dame, er litt i overkant hekta på krim.

Jeg husker også godt GGB- og GGP-bøkene - har fortsatt Kari Kveldsmat av Gabriel Scott i bokhylla mi.

På ingen måte. Helt frittstående - og MYE bedre!

Å nei, la oss få slippe - vær så snill!

... og morsom, ikke minst!

Mankell har skrevet mye "ukriminelt"! Prøv Comedia Infantil, Italienske sko, for ikke å snakke om Teabag, som er HELT utypisk Mankell!

Den mørke høsten er forholdsvis langt unna akkurat nå, men "smile-litteratur" kan man da lese likevel. Har du lest Monsignor Quijote av Graham Greene?

Forklaringa kjem seinare

PURRING!

Kvifor er det ei dritliste?

Frihet av Jonathan Franzen skildrer et ganske udelikat dobesøk!

Den gangen hytta vår var ny sparsomt møblert, var det ikke mye plass for bøker. Hver sommer, etter at alle bøkene jeg hadde med meg hjemmefra, var utlest, hentet jeg alltid fram Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith. Den fins fortsatt på hytta, nå i ei mer innholdsrik bokhylle, og er omtrent utslitt. Må ha vært lest bortimot 20 ganger. Andre bøker leser jeg også stadig om igjen, men "Brooklyn" er i en særklasse. Sammen med en del dikt som hentes fram både titt og ofte.

Gert Nygårdshaugs hovedperson fra Mengele Zoo dukker jo opp i både Afrodites basseng og Himmelblomsttreet - i litt mer perifere, men svært viktige roller.

Jeg har akkurat lest Herta Müllers foredrag fra Undset-dagene, med tittel Alltid den samme snøen. Det er moren hennes som i 1945 blir avslørt av snøen og sendt til arbeidsleiren.

Mange gjemte seg. Moren min hadde allerede sittet fire dager i et jordhull i hagen til naboen, bak låven. Men så kom snøen. De kunne ikke lenger gå med mat til henne i skjul, hvert skritt mellom huset, låven og jordhullet ble synlig. Overalt i snøen, overalt i landsbyen vistes veiene til alle skjulestedene. Man kunne lese fotsporene i hagene. Snøen anga dem. Det gjaldt ikke bare moren min, mange måtte frivillig komme frem fra skjulestedene sine, frivillig tvunget av snøen. Og det betydde fem år i arbeidsleir. Det har moren min aldri tilgitt snøen.

Dette er det eneste jeg foreløpig har lest av Herta Müller. Det kan bli mer når jeg har fått unna en del av ventelista mi.

Eirik la ut lista over redaktørenes valg - her er tilsvarende liste over lesernes preferanser. Noe er likt, men ulikhetene er spektakulære. Rimeligvis er det engelskspråklige lesere som har gitt sine stemmer her - noen av de mest populære forfatterne har jeg aldri hørt om! Jeg har lest 37 av disse og har ingen ambisjoner om å lese hele lista!

Jeg har lest 33 av dem. Ikke alle har vært like minneverdige, men ingen har vært likegyldige. Ser at rekkefølgen er et resultat av en avstemning blant forlagsredaktører i 1998. En tilsvarende avstemning blant lesere i 1999 ga et noe annet resultat - men mange av de samme bøkene går igjen på begge listene.

De to bøkene kan vanskelig sammenliknes, det er jeg enig i. Men for meg ble denne en større leseopplevelse enn Den lukkede bok. I utgangspunktet var jeg skeptisk: En kvinnelig forfatter som skriver i "jeg-form" om en mannlig hovedperson? Men det glemte jeg fort - boka engasjerte meg fra første til siste side. Kaarsbøl er en glitrende forteller!

Hvem er denne tilsynelatende vellykkede ungkaren, og hvorfor flykter han hver gang noen kommer ham for nær? Hver gang man får svar på en gåte, dukker det opp en ny gåte. Historien fortelles i en "stakkato" stil, små biter av livet føyes sammen til en helhet. Relasjonene mellom menneskene beskrives godt gjennom dialogene, som ofte er knappe, men fulle av "krutt".

Slutten på boka var også en gåte: Har Laus Lindborg endelig bestemt seg for å prøve et varig forhold, eller vil han fortsette å tro på sine egne profetier?