Bokelskere.no

Jeg har noen bøker jeg aldri gikk lei av som barn, noen bøker jeg hadde tradisjon for å lese hvert år. Det var blant annet Mormor og de åtte ungene-serien, Bakkebygrenda, Røvet av vikinger og Flukten fra vikingene og, ikke minst, Sofie og Kathrine-serien. Sistnevnte må jeg vel kunne kalle favorittbarnebokserien min. Jeg lærte utrolig mye av de bøkene! Hørte dem både på lydbok og leste dem selv utallige ganger. Må forresten også nevne Jungelboka på lydbok! En stor favoritt som ble hørt gjentatte ganger.

Jeg leste mye som barn. Sikkert masse bøker som jeg ikke husker i dag. Men alle disse nevnte er bøker jeg alltid kommer til å tenke på når det er snakk om bøker fra barndommen.

Hvilke bøker sitter best igjen fra barndommen hos dere andre bokelskere?

Mormor og de åtte ungene, Mummitrollene, Mio min Mio, Fem-serien (4 barn og en hund som løste detektivgåter) er de jeg kommer på i farten, som jeg likte veldig godt.

Mine favorittbøker som ble lest flere ganger som barn var alle Katitzi-bøkene og Mummitrollet-bøkene. Det samme gjaldt flere av bøkene til Roald Dahl og Astrid Lindgren, Michael Endes "Momo - og kampen om tiden" og "Den uendelige historien". Andre som gjorde sterkt inntrykk var Stig Holmås' bøker om Tordensønnen. Av tegneserier slukte jeg særlig Richard & Wendy Pinis "Alvefolket"-serie (de 20 første bladene falt nesten fra hverandre til slutt, så mye lest ble dem), Asterix og Tintin.

Har alltid lest mye - favoritter jeg husker i farta; Gulltopp, Berit Brænne sin serie om Trine: Tamar og Trine, Tom Tangloppe og Tai-Mi (humrer fortsatt over beskrivelsen av erter som rullet inn i skjegget på en sjømann). Enid Blyton skrev spennende detektivromaner. De sorte grøsserbøkene med "hull" i første omslagsside og bilde bak, Cujo... Mitt søtappelsintre (tårene trillet). Senere Angelique-serien (sniklest, siden innholdet stadig var dampende) ;) og Isfolket. John Irving skriver heldigvis fortsatt. Victoria av Hamsun. Og Ruffen, sjøormen som ikke kunne svømme. Polyanna! ... Osv osv... Barndommen er en endeløs rekke bøker - en GOD barndom ;)

Elsa Beskow! Og selvsagt Astrid Lindgren, som så mange har nevnt. Asterix, fikk seks bøker med fire historier i hver, de er fortsatt med meg ;)

Michael Endes: Den uendelige historien Elyne Mitchells bøker om Sølvhestene Gordon Kormans bøker om Bruno & Boots

Dette er bøker jeg fortsatt leser av og til. Sølvhestbøkene har min eldste datter også dilla på, hvilket jeg selvfølgelig syns er stor stas.

Mange - men jeg husker aller best - Alle vi barna i Bakkebygrenda, Per Pusling flytter inn og Brødrene Løvehjerte (Astrid Lindgren). Selvfølgelig også Pippi og Emil. Og Ronja Røverdatter! - Matilda, Heksene og Danny og fasanjakten av Roald Dahl. - Bøkene om Tove av Evy Bøgenæs (jeg leste dem høyt i klassen i 1. klasse, og jeg leste ordet "ingeniøren" rett frem uten å ha noen større anelse om hva denne faren egentlig livnærte seg som). - Alle bøker med en hest eller ponni i. Ekstra bra hvis hesten døde eller den stakkars piken som eide hesten var dødssyk. - Ravnejenta og Sigurd Dragedreper. - Den vesle vampyren (Sommer-Bodenburg) - Hugo og Josefin (Maria Gripe) - Jentene gjør opprør (feministspire) - Anne fra Bjørkely, og Emily-bøkene - Staalesens bøker om Spanskesykens etterlatte - En merkelig bok som het Fresi Fantastika(?) - Inger Johanne av Dikken Zwilgmeyer

Jeg har samlet noen av mine første bokskatter - fysisk i et gammelt skap, elektronisk her

Bøker som er en del av min historie, og som forteller om mitt liv.

Koselig tråd! De bøkene som gjorde størst inntrykk på meg som barn, altså de jeg husker best i dag, var nok serien om "Den Vesle Vampyren" av Angela Sommer-Bodenburg, "Skyggeserien" av Maria Gripe og Astrid Lindgren-klassikerne, spesielt "Ronja Røverdatter". Før jeg lærte å lese selv var nok eventyr en klar favoritt. Husker veldig godt de tykke bøkene med alle H.C. Andersen- og Asbjørnsen & Moe-eventyrene!

Nancy Drew, Hardy-guttene, GGP-serien (arvet), Historien om-bøkene blant annet. Og så har jeg en nydelig bok som jeg fikk til 6-årsdagen min: Liselill og Garaffen. Sistnevnte kan fly, sitte i trær og har myk pels. Den leste jeg om og om igjen da jeg var barn. Og så husker jeg at Barnetimebøkene var populære.

Jeg var så heldig å arve flere bøker fra min mor og favoritten her var Lajla av J.A. Friis Historien om en jente som kommer bort fra sin norske familie, blir funnet av en samisk familie og vokser opp hos dem. Boka handler om identitetskriser og kjærlighet til det norske og det samiske og boka hadde et par nydelige bilder fra filmen med samme navn.

Eg hadde mange favorittar, som blei lesne jamnleg. Mellom anna: Anne fra Bjørkely, Lille lord Fountleroy, Den hemmelige hagen, Emily-serien, Syv små australiere, dei fleste bøkene til Roald Dahl. Før eg begynte å lese sjølv gjekk det mykje i Anne Kath Vestly og Astrid Lindgren.

Er det noen her som husker Dimsie-bøkene? Blå GGP-bøker om Dimsie Maitland og venninnene hennes som gikk på engelsk internatskole og oppklarte diverse mysterier. Jeg har kommet over noen på loppis, og forsidebildene er som en dør inn til en egen verden! Fascinerende!

I det hele tatt, internatskolebøker var en spesiell genre, som vel egentlig kom fra England. Og for en norsk pike som levde et kjedelig hjemmeliv sammen med mor og far og søsken var det en utrolig spennende verden! Vi hadde også de danske Puk-bøkene, og Stompa - som jo egentlig var engelsk, også Tom Brownes skoledager. Men først og fremst heltinnen over alle heltinner Dimsie, og hennes kloke kusine, Daphne - uttalt som det ble skrevet;)

Ja, ja, Dimsie! Dem hadde jeg glemt og jeg er helt enig med deg, den engelske kostskoleverden var utrolig spennende - vi er vel samme generasjon, så det skal nok passe! Jeg hadde tenkt å sjekke om jeg har svart på denne tråden tidligere, for et annet av mine gode minner er Emily-bøkene av Montgomery, samme forfatter som Anne fra Bjørkely. OG hvis noen der ut har boken "Emily på egne veier" til salgs så er jeg meget interessert, jeg har fått tak i de to andre i fin utgave fra Aschehoug i 1961, akkurat dem jeg husker, og skal ha dem som gave til en venninne. Bøkene om den kunstneriske og følsomme Emily som ville skrive fasinerte meg voldsomt, og jeg har lest dem mange ganger. Puk - er det henne med de veldig lange bena, tro? Evi Bøgenæs ble også flittig lest, og "Min datter Lisbeth" en bok som også min mor hadde lest. Og så var det Jules Verne og "Kaptein Grants barn" ... jeg blir helt sentimental og vil lese om igjen! Og husker dere en bok som het "Lånerne"? - de små menneskene som kunne nyttiggjøre seg alt mulig smått og fikk velstand da de fant et dukkehus! Utrolig fasinerende!

Det hender jeg graver fram en Bøgenes-bok og mimrer litt ja, eller noen av de andre gamle "ungpikebøkene" jeg arvet etter mamma og tante! Har både "Min datter Lisbeth" og "Bare Lisbeth". Ina-serien var også en favoritt fra sein barndom/tidlig ungdomstid

ja, Min datter Lisbeth lekte vi hjemme, den gjorde inntrykke! Og Heidi husker jeg ble lest høyt for meg, min bestefar bodde hos oss, så jeg og <heidi hadde noe felles. Lånerne husker jeg godt, den gjorde te kjempeinntrykk, var det sant eller.. det kunne jo skje.. ting blir jo borte..

Puk-bøkene var rosa, og så hadde hun kort, mørkt hår, men jeg husker ikke bena;) Hun var venn med to tvillinggutter. Jeg har nok dessverre gått glipp av Emily-bøkene, men ellers blir man så nostalgisk av denne tråden her og får lyst til litt gjen-lesing. Det er jo fascinerende å møte igjen de "personene" og bildene som har vært med på å forme en.

De rosa Puk bøkene hadde jeg glemt!Herlig :-)

Jeg elsket Dimsie! Utrolig fascinerende med internatskolebøker for ei norsk rampejente på åttitallet.

Ja! Jeg hadde også en masse Dimsie-bøker! Hvor i all verden er de blitt av?? Må gå på loftet og lete, sette dem i samme hylle (fysisk og virtuelt) som mine GGP-bøker.

De bøkene jeg husker best fra barndommen har jeg lagt til lista mi, senest idag la jeg til Bamse og vennene hans som jeg elsket som barn. Husket på den når jeg skannent inn en bok/dvd om jerven tidligere.

Utrolig morsomt å lese hva dere andre husker! Jeg har mange av de samme favorittene - særlig Astrid Lindgren (Lotta, Pippi, Brødrene Løvehjerte, Mesterdetektiven Blomquist, Vi på Saltkråkan!) og Anne-Cath. Vestly - Aurora-bøkene har jeg nettopp hatt et gledelig gjensyn med som høytlesning for min seksåring, og hun ville helst starte på begynnelsen igjen etter bok nr sju!

Bortsett fra bokhylla hjemme var det skolebiblioteket som var kilden til alt godt - det biblioteket besto av hyller på bakveggen i et av klasserommene på min vesle skole, og i skjønnskrifttimen fikk vi lov å bytte bøker. Siden jeg måtte velge klokt for å få bøkene til å vare en hel uke, brukte jeg eeeevig lang tid på å plukke ut de tre bøkene man fikk lov å låne - resultatet ble en redselsfull håndskrift! Etter hvert fikk jeg lov å låne fem bøker :)

Men favoritter: Jungelboka, Store Amazonas (noen som kan hjelpe meg med forfatteren?), Speiderne (f eks Speiderne og den blå perlen), Ørnøye-bøkene (om en indianer i Sør-Amerika før de hvite kom), Skatten på Sjørøverøya - den siste var ulidelig spennende!!! Eventyr ute i den store verden...

Og Trollkrittet av Zinken Hopp - veldig fascinerende om en gutt som bare kunne tegne dyr og dører og trapper, og så ble de virkelige! Lille-Klaus i kofferten - og Hest for alle pengene - to virkelig gode komiske hestebøker...

Martha Sandwall-Bergstrøm skrev to fantastisk eksotiske, spennende serier fra Spania: bøkene om Pepita, og bøkene om Sølvmånen. Den første serien om en fattig ung jente fra fjellene, som flyttet til en fiskerlandsby for å ta seg av søskenbarna sine, den andre om en rik og bortskjemt jente som drømte om å bli tyrefekter - noe som var umulig fordi hun var jente...

Åh, fantastisk gode minner :)

Der sa du noe: nå husker jeg at jeg fikk den første "Sølvmånen"-boken i gave fra noen fjerne slektninger tidlig i tenårene, og da jeg hadde lest den, gjemte jeg den unna slik at ingen voksne skulle finne den - den var nemlig ganske erotisk til ungdomsbok å være, syntes jeg, så det var kjempeflaut å tenke seg at noen voksne skulle begynne å bla i den og se hva jeg hadde lest! Detaljene husker jeg dog ikke lenger, så jeg aner ikke om jeg hadde grunn til å bli så flau som jeg gjorde den gang...

Jeg tror ikke du hadde grunn til det :)

Sier du dét, nei - da hadde jeg enten et overmål av tenåringssjenanse, eller så har tenåringslitteraturen og samfunnet for øvrig utviklet seg så langt siden den gang (hverken Big Brother eller Paradise Hotel var påtenkt den gangen), at det som den gang var flaut, får de færreste til å lette på øyebrynet i dag. Tror ikke jeg gidder å spore opp "Sølvmånen" for å sjekke, gitt! ;-D

Jeg har kjøpt dem i antikvariat :)

Jeg elsket mye som er nevnt her - Katitzi, Frendeløs, Den uendelige historien, og momo og kampen om tiden ... Men det jeg kanskje husker aller best, er mammas gamle ggp-bøker - sikkert mye fordi jeg eide dem, ikke lånte på biblioteket, så jeg kunne lese dem så ofte jeg ville. Barna på Lilleøya og Speiderleiren var mine absolutte favoritter - og så alle bøkene om Puk.

Og så husker jeg mitt aller første lesekick - ei bok jeg leste om igjen gud vet vor mange ganger på rappen - som handla om noen unger i en drabantby som hadde "krig" med ungene i naboblokka og lagde hemmelige signaler og planer for bekjempelse av de onde nabobarna. Gjorde stort inntrykk - sikkert fordi jeg hadde så mange onde nabobarn jeg gjerne skulle ha bekjempa ;)

GGP - Gyldendals Gode Pikebøker og GGG, fantastisk å tenke på at bøkene var skilt i pike- og guttebøker på denne måten.
Har flere ganger tenkt å lage en liste over mine GGP. Følg med, kanskje jeg gjør det!

Og ikke å forglemme GGB: Gyldendals Gode Barnebøker! De var fargekodede også, de seriene: GGG: rød rygg, GGP: blå rygg, GGG: grønn rygg. Når jeg tenker etter, var Gyldendal i det minste ikke så stereotype i tankegangen at de regnet rød som "jentefarge" og blå som "guttefarge"! (Men mistenker at forklaringen er så enkel som at guttebok-serien antagelig ble lansert først, og fikk rød rygg lenge før pikebok-serien var påtenkt...)

"De grønne" tror jeg aldri jeg hadde. De blå derimot!!
Dessverre er så mange av min barndoms bøker blitt borte. Pappa var boksamler med langt flere bøker enn plass i en leiegård. Noen forsvant bare, i andre leietakeres boder, mange ble ubetenksomt solgt.

Ta vare på barnebøkene - min oppfordring til alle bokelskere!

Jeg hadde både arvede grønne (i farten husker jeg "Olemann og Petter Vekkerklokke" av Amund Schrøder, men det var garantert flere), og grønne som jeg var første-innehaver av. Og med eldre søsken av begge slag var det flust med både blå og røde også - men de var for litt eldre barn.

Hjertens enig med deg, Lillevi: barnebøkene må spares - til nød doneres til nærstående barn som finnes verdige! :-D

Så enig, så enig. Jeg finner en stor glede i at barnebarna snoker i bokhyllene mine og finner titler som interesser dem. Jeg prøver å skape et slags system, må vel sette gemalen i sving med å snekre flere hyller...

Skal lete etter de grønne, men kan ikke huske at jeg hadde dem :-)

Min absolutte favorittserie jeg leste som barn må være Den lille vampyren. Leste disse flere ganger og kan nok tenke meg at dette var starten på min fascinasjon for det overnaturlige. Det aller tidligste jeg husker er en serie kassetter av Jens Bolling, der han forteller norske folkeeventyr. Hørte på denne lydboken store deler av dagen og gjentok stadig mine favoritt utsagn, til stor frustrasjon for resten av familien.

Den lille vampyren elsket jeg som liten! Jeg lånte den på skolebiblioteket og leste den flere ganger. Den førte til at jeg lånte andre små grøssebøker for barn. Takk for at du minnet meg på den!

Mitt skattkammer 1-10 husker jeg som er stor skatt - mange smakebiter som satte meg på sporet av forfatternavn jeg kunne finne på biblioteket. Far var bokselger for "Mitt skattkammer" ved siden av brannmannjobben. Ellers ble jeg omtrent "altlesende" da jeg kunne gå alene på biblioteket. Husker Hjortedreper, Lærstrømpe,Tom Sawyer, Huckelberry Finn, Heidi,alle Davy Crocketbøkene, alle Jules Verne-bøkene, og masse andre seriebøker.Bobseybarna var egentlig ganske kjedelige, men ble lest de også.

Helt klart flest bøker av Astrid Lindgren. Blant annet Pippi Langstømpe, Emil i Lønneberget, Ronja Røverdatter og Brødrene Løvehjerte.

For ikke å glemme; Svein og Rotta serien av Marit Nicolaysen + bøker om Mummitrollet av Tove Jansson.

Jeg har lest gjennom svarene her, og fant flere bøker jeg hadde glemt, men som jeg ikke ramser opp igjen her. "Smånissene" av Elsa Beskow var vel den som ble tatt frem oftest hos oss. Den var til inspirasjon for mange tegninger. Mange bøker husker jeg ikke navnet på lenger. Det er nok fordi de ble lånt på skolebiblioteket og ikke sett siden den gang. Men en husker jeg godt fordi den gjorde et uutslettelig inntrykk på meg og lest MANGE ganger: "Onkel Toms hytte." Den husker jeg nok spesielt godt akkurat nåetter å ha lest Barnepiken i påsken.

Anne-Cath. Vestlys bøker fra Tiriltoppen står høyt i kurs, mulig forsterket av egen oppvekst i nærområdet der Anne-Cath. bodde. Drabantbyen Bøler ble Tiriltoppen for meg.

Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!

Charlie og sjokoladefabrikken på lydbok (hørespill fra nrk) var en stadig gjennganger når vi lånte bøker på biblioteket. Jeg elsket den! I tillegg ble "Den flyvende elevator" lest støtt og stadig. Den var så koeselig:)

Anne-Cath. Vestly bøkene var selvfølgelig en slager (bortsett fra Guro-bøkene, skjønner ikke hvorfor jeg ikke likte dem...) Og sist men ikke minst "Det lille huset på prærien" og alle bøkene som fulgte med den serien:)

Er det flere enn meg som husker Katitzi bøkene?

Har en svak fornemmelse av dem, men trenger flere stikkord! Når, omtrent???

Slutten av 70 tallet.

En av mine største opplevelser! Noen ga dem til faren min som plutselig kom hjem med ÅTTE fantastiske bøker som til og med var bare mine! Det var grenser for hvor mye jeg fikk låne av gangen på biblioteket og vi hadde ikke råd til å kjøpe i nærheten av så mange bøker som jeg ønsket meg, så den helt uventa julaften der glemmer jeg aldri. Leste og kjente på at jeg var lykkelig til jeg sovna over bok nummer et eller annet nærmere stå-opp-tid enn leggetid ...

Skjønner godt at dét var rene julekvelden, ja! :-)

Ja, jeg husker dem godt, men de hører til i den andre barndommen: Bøker jeg leste for mine egne barn, og for elever på skolen : - )

Er det bøkene om en liten sigøynerjente i Sverige? Jeg så nemlig for et par år siden et program om en eldre, svensk sølvsmed som bodde og arbeidet et sted i Nord-Sverige. Hennes smykkekunst var inspirert av hennes kulturarv som svensk sigøyner, og hennes søster var forfatteren av Katitzi-bøkene. Forfatter-søsteren (som var død flere år før programmet ble tatt opp) og sølvsmeden hadde begge vært aktive for å fremme rom-folkets anseelse og bevare rom-kulturen i Sverige, og barnebøkene om Katitzi var i alle fall i stor grad selvbiografiske. Det høres litt kjent ut når dere spør hverandre om det ble laget film/tv-serie basert på bøkene, men sikker er jeg ikke... For øvrig var sølvsmykkene som ble vist i programmet jeg så, veldig vakre!

P.S.: Måtte bare google - jovisst var det en tv-serie: svensk wikipedia om Katitzi på tv) - forfatteren het Katarina Taikon - og sølvsmeden Rosa Taikon. Internett er fantastisk, dere.... ;-)

Takk for tips. Skal google opp forfatteren en dag.

Bare hyggelig. Men du, bare for å være på den sikre siden: du vet at når noen av ordene i innleggene her er blå, så betyr det at det er lenker du kan trykke på? Med andre ord: jeg har lagt inn lenke til (blant annet) det jeg fant om forfatteren Rosa Taikon - så du trenger ikke google fra scratch for å finne ut litt mer om forfatteren, du kan bare klikke på navnet hennes i svaret mitt. Så kan du i alle fall raskt finne det jeg googlet meg frem til.. :-)

JA! Jeg husker bøkene godt. Gikk de som serie på barnetv også?
Spennende historier om ei livat jente med meningers mot.
I min naive, beskyttede, trygge barndom, var det første gang jeg stiftet bekjentskap til tema fremmedfrykt og ordet "pakkis".

Det er det jeg husker ved bøkene også. Om det ble tv serie er jeg noe usikker på.

Alt for mange til å liste opp her! Men får vel gjøre et forsøk..

Som mange andre ble jeg lest for før jeg skulle legge meg hver kveld. Noe som kunne være spennende, trist, morsomt eller skummelt, men alltid like nødvendig! De første bøkene jeg husker som gjorde et inntrykk på meg var "Kjerringa i myra" av Ib Spang Olsen. Utrolig skummel! Ellers så var "Lille To-Ben og hesten hans", "Da Per var ku" og "Hjalmar og vingehesten" gjengangere.

Da jeg ble litt eldre var "Heksen Belladonna" av Eva Ibbotson en favoritt. Historien om den snille heksa som ville være slem for å kunne gifte seg med den ondeste, men peneste trollmannen i verden! (Også må vi ikke glemme Harry Potter, Hobbiten og Ringenes Herre da..)

Da jeg begynte å lese selv fikk jeg fort en forkjærlighet for fantasy-sjangeren. Det var en verden man virkelig kunne drømme seg bort i, og jeg venter fortsatt på den samme følelsen av en bok som jeg fikk da jeg leste "Sagaen om Belgarion" av David Eddings eller de utallige bøkene om Merlin, Atlantis og Kong Arthur av Stephen Lawhead. Husker hvordan det var å sitte ved den varme tørketrommelen og lese. Noen av de mest dyrebare minnene jeg har så langt. :)

Når kald, tett tåke siver inn over myra om kvelden, er det bare kjerringa i myra som brygger øl. Husk på det.

Her er noen av mine mimreminner fra barndommen:

• Medlemsbøker fra Bokklubbens barn som "Det begynte en fredag i Finvik" og "Lek med Mons og Marit fra vår til vinter". Husker ikke flere i farten, andre som husker?

• Barna på Mikkelsplassen av Kirsten Langbo (Berte fra barnetimen)

• Mye nevnt av andre her; Anne-Kath Vestly, Astrid Lindgren, Torill Thorstad Hauger, Frøken Detektiv, Bobsey-barna, Hardy, Fem-serien...

• Og Thorbjørn Egners bøker, selvsagt!

Har faktisk gjenlest flere av disse nylig - for egne barn, og for egen mimrings skyld.

For en koselig tråd! Mitt første bokminne må være at min mor leste høyt for meg fra de fantastiske eventyrbøkene "Mitt skattkammer". Det er 12 bind, og de er alderstilpasset, silk at bindene med lavest nummer passer til de minste barna. Husker spesielt et hollandsk eventyr om to barn (Tipp og Topp?), hvor den ene mister treskoen sin i vannet. Og det ganske triste eventyret om kyllingen som blir en værhane! Moren min leste også Laura Ingalls Wilders "Det vesle huset i den store skogen", den gjorde stort inntrykk. Av bøker jeg leste selv husker jeg godt "Kronglekalle", "Frendeløs", "Anne fra Bjørkely" Og "Marens lille ugle" (Som sto i min bestemors hus, og som jeg leste om igjen hver sommerferie). Den jeg husker best, og som jeg ikke har sett at noen andre har nevnt, er "Tom i villmarka". Ingen andre som husker katten som ble etterlatt på setra og måtte klare seg alene over vinteren? Den leste jeg om igjen mange ganger. Bobsey-barna var også favoritter, før Penny-bøkene tok over. Hadde over 50 stykker, tror jeg. Av andre hestebøker husker jeg spesielt godt bøkene om Sølvhingsten.

Skal gi meg her før mimringen tar helt overhånd, her kunne jeg fortsatt lenge, kjenner jeg ;)

Tom i villmarka har jeg lest som barn også. Husker den var veldig spennende. Hadde egentlig glemt hele boka til jeg leste om den her for noen dager siden, og i dag ble den med meg hjem fra gjenbruksbutikken. :)

Og jeg elsket også Tom i villmarka, Frendeløs og alle bøkene til Laura Ingalls Wilder - Det vesle huset i den store skogen, - i haugen, - på prærien...

De hollandske tvillingene het Kitt og Katt :)

Kitt og Katt, ja! Takk! Nå ble jeg i hvert fall sittende å mimre :)

Å, ja, Tom i villmarka! Læreren vår i 2. klasse leste denne boka høyt for oss mens vi hadde matpause. De andre barna likte den ikke noe særlig, husker jeg, og det kunne jeg aldeles ikke forstå. Tanken på den boka gir meg lyst på brødskive med leverpostei.

"Tom i villmarka"! Den boka hadde jeg jo helt glemt. Jeg husker jeg hulkegråt hver gang den ble lest (ikke få ganger...).Den må jeg få tak i og lese på nytt! :)

Den boken jeg husker aller best fra barndommen er nok Hulebjørnens Klan. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg begynte å lese den da jeg var omkring 10, og den markerer på en måte overgangen fra skikkelige barnebøker til ordentlig litteratur for min del. Jeg skylder den boka utrolig mye, for om jeg ikke husker helt feil var det den som gjorde meg alvorlig interessert i bøker, og den beste venninnen jeg har i dag ble jeg kjent med gjennom de minneverdige kioskroman-scenene som var så fascinerende for noen tiåringer. Passer bra å mimre om den i dag siden jeg skal ut og kjøpe siste boka i morgen. :)

Da så du vel Bokprogrammet på NRK2 i kveld med intervju med forfatteren Jean M. Auel? Har ikke lest bøkene hennes, men det var likevel et intervju jeg kan anbefale å få med seg.

Ja! Hun var veldig god! Det er det første intervjuet jeg har sett med henne, selv om jeg har lest noe. Det er alltid litt skummelt å se intervjuer med forfattere man er glad i, for det hender jo at de skuffer veldig utenfor romanene sine, men hun var veldig reflektert, og sa mye interessant. Virkelig koselig intervju, spesielt søtt hvor utrolig glad intervjueren var, man merket at hun var en fan.

Ja - sjarmerende resultat! Fikk respekt for forfatteren - selv om jeg ikke helt kom i modus til å lese bøkene hennes... (Fikk litt for sterke "Romantikk"-assosiasjoner (sikter til bladet vi leste tidlig i tenårene, altså), men jeg tror på at Auel har gjort grundig research og skrevet fascinerende skildringer av steinalderlivet.

Ja, de seksuelle skildringene er ekstremt "kioskroman", og det kan bli litt latterlig til tider, men det er bare separate elementer i historien. Jeg vil allikevel anbefale bok nummer en - den har lite romantikk (altså nærmest ikke noe kliss), og handler stort sett om hovedpersonens liv, oppvekst og utvikling. Den har masse fantastiske skildringer av alt som skjer i dagliglivet, og det er skikkelig engasjerende å følge hovedpersonen mens hun sliter med å passe inn.

Husker jeg hadde en bok som het Gutten i Løven.. Leste den ganske så ofte.. :) Lurer egentlig på hvor jeg har gjort av den nå :S Må finne den igjen :P hehe

"Mio min Mio" av Astrid Lindgren tok pusten fra meg, og jeg glemmer aldri den leseopplevelsen. Leste den to ganger på rappen:)

Mamma leste den for oss. Leste den igjen for 5 år siden eller noe sånt... å for en fantastisk bok! Ble helt overveldet av den faktisk. Visste jo den var god, det er Astrid Lindgren, liksom! Men at den var SÅ vakker... Det hadde jeg ikke sett for meg.

Ja hva skal en svare på det, det er lenge siden men det er vel noen titler som fortsatt sitter fast i hukommelsen. Jeg husker en bok med flere historier, den heter Landet hvor som helst, den hadde mange fine små beretninger, Ola opp ned er den som jeg husker best. Ellers så fikk jeg mange GGP bøker av noen eldre slektninger, og jeg leste også alt som var av Anne Kath Vestly og Astrid Lindgren. Frøken Detektiv sto også i hylla, pluss Hardy guttene som jeg tjuvlånte av broren min. Men det er mange bøker som har vært med på å prege meg som bokelsker og disse er bare noen av mange,mange,mange.!!:o)

Min favorittbok fra barndommen var Den uendelige historie av Michael Ende. Jeg lånte den på biblioteket utallige ganger, for der hadde de en utgave som var trykket i farger. Det som skjedde i "virkeligheten" var skrevet med rød skrift, og det som skjedde i "Fantásia" var i grønn skrift. I tillegg var det illustrasjoner trykket før hvert nye kapittel. Jeg elsket den boken, og når jeg ble eldre brukte jeg lang tid på å lete frem samme versjonen av boka på antikvariater slik at mine barn en gang i fremtiden skal kunne ha mulighet til å lese den. Men jeg leste så mange bøker da jeg var barn. Lånte 4-5 nye bøker hver eneste lørdag på biblioteket.

Den leste jeg ikke før jeg var litt eldre faktisk. Men den fanget meg virkelig! Var i Tyskland i sommer, så kjøpte en tysk utgave. Ble ikke ferdig, men har en plan om å lese den ferdig en gang. Det er en god utfordring!

Røvet av vikinger og Flukten fra vikingene elsket jeg som liten. Lånte alt jeg kom over av Torill Thorstad Hauger på biblioteket. Tord Illugeson, Ravnejenta, Sigurd Drakedreper, Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, Den lange reisen. Suverene barnebøker. Fra Sven Nordqvists Hattejakten husker jeg de kule illustrasjonene. Særlig når bestefaren kjører motorsykkel. Ellers blir jeg nostalgisk når jeg tar frem Trond Viggo Torgersens Flode Alene. Veldig fin.

Hver kveld hadde vi leggestund sammen med min far, og det ble som regel en halvtime lesing og en halvtime gitarspilling... Jeg husker vi leste en bok som het Lek med mons og marit fra vår til vinter. Har prøvd å få tak i den, men finner den ikke. Kjempekoselig! Og så leste vi barna i bakkebygrenda, Pippi, Emil, Aurora, Lotta i bråkmakergata... Og Barnas store eventyrbok (?). Denne fikk også min eldste datter i dåpsgave av min far sammen med barnas store sangbok (som han pleide å synge til meg fra) , veldig koselig!

Så koslig tråd! Anne-Kath Vestly og Astrid Lindgren var klare favoritter. Aurora-bøkene, Mormor-bøkene, Pippi, Emil, Lotta. Bobsey-barna, Lykke-barna, Hardy-guttene, Frøken Detektiv, 5-serien, GGP og GGG. "Veien til Agra".

Så var det en bok jeg leste mange ganger "Rasmus og Via på krigsstien" (Anka Bork?). Den kjøpte jeg på et antikvariat for noen år siden, den den hadde ikke tålt tidens tann. Og Bobsey-barna prøvde jeg å lese for en av døtrene, men det fenget verken mor eller barn.

Ei bok som ofte ble lest høyt i barndommen var Så rart av Inger Hagerup. De fleste diktene fra den gamle utgaven kan jeg utenat den dag i dag.

Det var en gammel baker på en bitte liten øy
Han åt for mange kaker med krem og syltetøy.
Forleden dag så satt han død
midt i en haug med wienerbrød
og nå bor ingen baker på en bitte liten øy.

Å ja! Og "I huset bortenfor huset bortenfor huset til snekker Frikk". Jeg kjøpte den på ny da jeg fikk barn, og den ble flittig brukt.

Frendeløs, Ronja røverdatter, Brødrene Løvehjerte og Den hemmelige hagen! Disse er de første bøkene jeg kan huske har blitt lest for meg, og som jeg har lest selv. De er fortsatt favoritter :D

Husker mamma leste Den hemmelige hagen for oss :) Den er utrolig fin. Frendeløs ble jeg introdusert for i lunsjen på barneskolen. Vi hadde høytlesning. Den hadde jeg helt glemt! Husker at jeg likte den veldig godt og at jeg leste den selv ved senere anledning.

Var veldig glad i eventyr. Pannekaka og Keiserens nye klær var 2 favoritter. Pippi og Emil var også langt oppe på lista. Må også nevne Anne fra Bjørkely. Gode minner!:)

Å hjelpe meg-dette var vanskelig! Leste også veldig mye som barn-takket være min kjære pappa som tidlig introduserte meg i bøkenes verden.En gang i måneden kom pappa hjem med en ny bok til meg og det var som regel en bok i serien Gyldendals Gode Barnebøker.(Er det forresten noen her inne som husker disse barnebøkene)? Kan bl.a. nevne:"Flette-Mette og den lange melkeveien", "Martin ekorn flytter til folk","Tante Gummigutta og blåbærmaskinen" etc. etc.Senere ble det Gulltopp-bøkene, Bobseybarna og Lykkebarna,og etterhvert Gyldendals Gode Pikebøker og Frøken Detektiv.Men den boka som jeg kanskje husker best av alle er "Marens lille ugle" av Finn Havrevold.Den sitter av en eller annen grunn som spikret i hukommelsen min.Den var både morsom,spennende og til tider litt nifs syntes jeg.Den gjorde i alle fall uutslettelig inntrykk.Dette var da en kjempemorsom tråd, Carita! Kjenner jeg ble helt nostalgisk og fikk lyst til å fordype meg i barndommen igjen!

Jeg husker Flette-Mette....tror det var flere bøker om henne, den ene het "Flette-Mette uten flette"!

Hadde mange "Gyldendals Gode"-bøker fra da mamma og pappa var små, men leste av en eller annen grunn ikke så mange av dem. Men GGG-boka "Oninga-irokesernes fange" leste jeg mange ganger.

Det høres ut som vi har hatt en ikke ulik bok-barndom, Gunn Tove :-)

"Marens lille ugle" står på hytta. Jeg tør ikke lese den om igjen i frykt for at noe av magien skal forsvinne...

He he. Joda- du kan trygt lese den igjen! Jeg kan herved bekrefte at magien fortsatt er der! leste den i fjor på nytt til barnebarnet mitt på åtte år.Og den var minst like spennende da.Og så var det jo ekstra moro da at barnebarnet også syntes den var spennende.Artig å se at såpass gammel barnelitteratur kan fenge unger av i dag!

Ok, jeg tar sjansen!
Høytlesing når barnebarna kommer på sommerferie!

"Marens lille ugle" gikk som opplesning eller hørespill i barnetimen, gjorde den ikke?

Jo-tror den gikk som hørespill.

Den er til og med filmet! Ikke at jeg har sett filmen noen gang... Men det var en eller annen barnestjerne som spilte Maren - var det lille Grethe, tro? Wenche Myhre? Må google... Se der: Ugler i mosen het filmen, den kom i 1959, var laget av Ivo Caprino - og det var lille Grethe!!!

Det ante jeg ikke!
Men "Ugler i mosen" ...

Tja... så galt var det vel ikke med den tittelen, var det dét, da? Men nå har jo jeg hørt det før, da (selv om jeg ikke husket det) - kanskje underbevisstheten min var vant til det fra før?

Nei, da - bare søt :-)

Joda det stemmer det! Det hadde jeg alldeles glemt!De var Grethe Kausland som spilte Maren.Så jo til og med filmen når jeg husker etter.

Marens lille ugle er søt! Jeg tror du kan ta sjansen i voksen alder også, Lillevi.... eeehhh, eller - jeg vil ikke ha skylden om du følger rådet og blir skuffet, så kanskje jeg heller burde si "hold deg langt unna!"? ;-P

Et av livet stoooore dillemmaer :-)))
Følg med - kanskje kommer en oppdatert omtale!

:-D !

Maltas skrekk! Kjempeskummel! Og så hadde jeg stor sans for rebus-/skattejaktkonseptet - det har jeg fortsatt, forresten. Det må vel være derfor jeg fremdeles, som aldersstegen dame, er litt i overkant hekta på krim.

Jeg husker også godt GGB- og GGP-bøkene - har fortsatt Kari Kveldsmat av Gabriel Scott i bokhylla mi.

GGP samler jeg sammen for tiden. Jeg har bøker over alt, kartonger på loftet, diverse bokhyller, osv. Nå prøver jeg samle seriene.
Gyldendals Gode Pikebøker - ganske utrolig!

Jeg har Pernille-bøkene og Susy-bøkene også. Og selvfølgelig Frøken Detektiv, som har holdt seg best!

He he-følger deg der!I likhet med deg er også jeg ganske så hekta på krim OG liker så avgjort skattejakt i alle slags former!Maltas skrekk er nok helt sikkert forklaringen!

Det er særlig to bøker/bokserier jeg tenker på i denne sammenhengen, og det er Lotta fra Bråkmakergata og Pippi Langstrømpe... Når Lotta klippet i stykker den kløende strikkagenseren sin, kjente jeg spenningen som en knute i magen, og når Pippi, Tommy og Annika fløy i luftballongen kilte det godt i magen. Har alltid levd meg skikkelig godt inn i bøkene...

Jah! - for den genseren klødde så stikkete, ifølge Lotta! (Jeg var muligens egentlig for gammel for Lotta-boken da jeg fikk den - men den slo an, likefullt: jeg har bannet på samme vis som Lotta i alle år siden... Men jeg skal ikke gjengi det skriftlig, altså - ikke all oppdragelse har prellet av på meg. Og jeg banner ikke veldig ofte, altså! ;-P )

Hi hi hi - stemmer godt det... Godt vi ble litt oppdratte likevel da; )

Utrolig koselig å høre hva andre bokelskere har lest som barn. Masse bøker her jeg ikke har hørt om engang!

Kom på noen flere bøker som bør nevnes, nemlig Bestevenner-serien. Var vel kanskje kommet i tenårene da jeg leste disse, men de ble også lest gang på gang. Har aldri fått lest ferdig serien, da... Søsteren min hadde vel bare 12-13-14 stykker av de eller noe sånt. Neimen om jeg vet hvor mange bøker serien består av engang. Kanskje noe som bør gjøres noe med... :p

Du er for ung til å ha hørt om en god del av det som omtales her, kan du begripe! Det eneste vi har til felles, er kanskje Frøken Detektiv - hun har jo holdt seg populær helt til denne dag. Forstå det den som kan ...

Dei første bøkene eg hugser som verkeleg satte spor var Morovers av Andre Bjerke, Det hendte i Taremareby av Ingebrigt Davik og Hvem skal trøste Knøttet av Tove Jansson. Spesielt den siste set godt i minne, for det var jo så trist med stakkar, ensomme Knøttet. Den første boka eg leste frå perm til perm på ein dag, var Charlie og sjokoladefabrikken. Eg var vel 7-8 år og hadde vannkopper. Det var stor jubel då når bokpakka med den raude marihøna kom. Endå litt eldre syntes eg Marens lille ugle av Finn Havrevold. Spanande fortelling.

No kunne eg sikkert skrevet heile natta, men eg trur eg gjer meg med dette. ;)

Teskjekjerringa av Alf Prøysen er mine første minner fra barndommen når det gjelder bøker. Mamma leste høyt hver kveld om Prøysen sine eventyr om denne kjerringa som kunne bli så liten som en teskje :)
Husker ennå etter så mange år mange morsomme bilder av teskjekjerringa som opplevde så mye rart :)

Jeg var en stund veldig opptatt av detektiver husker jeg. Mener det starta med Bobseybarna og detektiv Blomkvist. Hardyguttene leste jeg noe av og masse Frk.detektiv. Også husker jeg godt Betongrosene og senterbanden. Også var det en serie om noen barn og en hund (golden retriver tror jeg) som løste mysterier. Tror den het fire eller fem i gjengen. Er det noen som tror de vet hvem jeg snakker om og evt. kan hjelpe meg å finne den igjen:-)? Forøvrig husker jeg at Maria Gripe nesten var for skummelt, at Huckleberry Finn gjorde inntrykk og at før jeg leste selv likte jeg godt sanger som fortalte en historie.

Enid Blytons 5-bøker! Jepp! Det var en hund (av en eller annen gjeterhund-rase, synes jeg for min del å huske), to gutter, deres søster og de tres felles kusine Georgina - men Georgina syntes det var teit å være jentete, så hun ble bare kalt "George". "Fem på eventyr" var vel en typisk tittel i den serien - uten at det nødvendigvis var noen bok som het akkurat det.

ER faktisk ei bok iserien som heter "Fem på nye eventyr"!Finnes for øvrig hele 21 bøker i denne serien og de var vel populære en eller annen gang på åttitallet hvis jeg husker riktig!

Å - jeg med mine nedarvede: "mine" fem-bøker var nok heller fra 1960-tallet. Ser ikke helt bort fra at i alle fall noen av dem kan skrive seg fra 1950-tallet - men jeg har ikke sett på dem på noen tiår, så her er jeg på gyngende grunn... :-)

Bokelskere.no har jo en vidunderlig søkemotor også - se her: "Fem-bøker" i bøtter og spann!

Takk o' takk, gøy å se igjen:)

Mine største skatter og beste bokminner fra barndommen var - med ett hederlig unntak - nedarvede bøker, fra min far og fra mine eldre søsken: Elsa Beskow, Barbra Rings "Peik" og "Fjellmus", Carsten Ströms bøker om tante Gummigutta, og en annen svenskes (oversatte) bøker om den lille bjørnen "Bamse Bums" og hans eventyr. Og så André Bjerkes "Morovers", som jeg dels lærte utenat - i likhet med de i familien som leste dem høyt for meg! Det samme gjaldt den ene boken som ingen andre hadde eid før meg (jeg fikk mange andre nye bøker, altså - men ikke som ble like høyt elskede som de nedarvede), og som både jeg og "de store" straks trykket til vårt bryst: danske Halfdan Rasmussens "Børnerim". Den er vel ikke så kjent her i Norge (jeg fikk den fra familie i Danmark), men den inneholder blant annet det verset om "Hvis du eier tusen plommer, kan du leve hele året - har du hull i dine lommer, kan du klø deg selv på låret. - Jeg har hverken tusen plommer eller hull i mine lommer - jeg har bare godt humør, og kan klø meg hvis det klør." Birgitte Grimstad tonsatte det endel år senere. Jeg kan det utenat fortsatt!

OG... så hadde de tre bøker i barnehagen som jeg var voldsomt fascinert av, men aldri har sett siden: 1) "Rabletusten", om en uskikkelig blekkflekk som ble levende, og som jeg syntes var nesten litt for skummel - han hadde så ondskapsfulle øyne! 2) "Dynedikken", om et dynetrekk som viste seg å bli levende om natten, og som tok to barn med seg på spennende nattlige flyturer rundt i verden. 3) En bok om et hus som ble levende om natten, og la ut på små rusleturer. Noen andre som ser et fellestrekk her? Jeg var kjempefan av absurde og morsomme historier - som voksen har jeg ingen interesse for fantasy-litteratur, men elsker Monty Python....

Huset som fikk bein???

Det tror jeg rett og slett den het, ja! Så enkelt, og så vanskelig...

Jammen, var det en bok?? Å, den må jeg finne! Du skjønner, vi hadde noen gamle utgaver av "Alle barns blad" hjemme, arvet fra tanter, utgitt på femtitallet. Der var det en føljetong om huset som fikk bein, som jeg husker var utrolig morsom! Men vi hadde jo ikke alle bladene, så vi fikk ikke lest hele historien.

Jada - det var en sånn bitteliten barnebok fra Damm, du vet de med rød rygg og gule omslag - Pippi-bøkene kom (blant annet) i den serien. Jeg vil tro "Huset som fikk bein" (jo - den het noe sånt) må ha vært fra 1950-tallet - eller kanskje begynnelsen av 1960-tallet. Definitivt ikke så sent som 1970-tallet. Den var nokså slitt da jeg gikk i barnehagen på slutten av 60-tallet... Så jeg vil tippe boken ble trykt omtrent samtidig som barnebladene deres kom ut!

Jeg vil tro du kan finne den brukt, jeg har sett den en gang, men da jeg bladde gjennom ble jeg ærlig talt litt skuffet... Fortellingen var litt mer ordinær enn jeg husket den! :-D Jeg mener å huske at fortellingen opprinnelig var svensk, men jeg husker ikke forfatteren (tror det var en mannlig forfatter). Men hold utkikk på loppemarkeder og i brukthandler, så skal du se den dukker opp en vakker dag. God jakt!

Jeg arvet også bøker fra foreldre og mye eldre søsken. Dermed fikk jeg også stifte bekjentskap med Barbra Ring's "Peik" og "Fjellmus", samt "Babbens Dagbok" (Babben er 12 år gammel, og kan ikke forstå at hennes 28 år gamle kusine skal på dans, for "hun kan vel ikke ha noe glede av å danse så gammel som hun er!" Jeg leste også om "Bamse Bums" og hans lille venn Skrutten. Halfdan Rasmussen kom senere på realskolen. Husker også Barbra Rings "Fortællinger", spesielt den om tante Ma og Tante Ka som var tanter til Lotte, "hushygga til Lava, tante Ma's ven, og en pind til tante Ka's likkiste". Og hvem har vel ikke lest Inger Johanne Bøkene, "Karsten og Jeg", "Fra vor By" og andre med fortellinger om barn for 100 år siden. Jeg minnes spesielt Kima Pirk som ble så fornærmet at hun satt en time bak servanten på soveværelset og plukket av tapetet på veggen. Eller når vennindene forsøkte å overgå hverandre med sykdommer de hadde hatt, og så var det en som hadde en død bestemor, og hun vant! Tror jeg må lese dem omigjen.....

Dikken Zwilgmeyer hadde andre fine bøker også! Jeg hadde spesielt sans for "Paul og Lollik", som jo handlet litt om kjærlghet også;) Men "De fire kusiner" og "Anniken Prestgarden" var også så fine, - minnet litt om Fjellmusbøkene. Jeg har kjøpt meg dem antikvarisk på mine gamle dager, de opprinnelige var forsvunnet, men jeg følte trang til å lese dem igjen, - og jeg har virkelig kost meg med dem:)

Jeg leser gjerne de bøkene om igjen, jeg! Kjenner alle de bøkene du nevner, bortsatt fra Fortællingene til Barbra Ring. Babbens Dagbok oppdaget jeg riktignok først i fjor - jeg elsker fortsatt gamle barnebøker, også dem jeg ikke vokste opp med selv! Og Bamse Bums og Skrutten vekker gode minner fra min barndom også. Vi hadde to bøker: "Bamse Bums og Skrutten" og "Bamse Bums rømmer". Koselige bøker - serien med små, gule bøkene med rød rygg fra Damms forlag (ja, Pippi-bøkene kom også i den serien, i det hele tatt lurer jeg på om ikke veldig mange av bøkene i den serien var hentet inn fra Sverige?) gjør meg i det hele tatt skrekkelig nostalgisk... :-D

Anka Borchs "To små fjøsnisser" var også i den serien, og de var jo norske da:) Mimre, mimre:-))

Ja - jeg tror nok det var flere norske også, har sett mange jeg ikke har noe personlig forhold til på bruktmarkedet, og husker titler som "Gurigullet" (av Bjørn Rongen, jeg googlet det nå), og Flette-Mette (av Evi Bøgenæs)... Damms barnebibliotek ser jeg nå på [[dette omslaget]] at denne serien het. (Dette bildet viser vel også en norsk bok - "Eventyret om Sildine" av Eli Erichsen - typisk en bok jeg ikke ville fått lyst til å lese da jeg var barn, fiskenes liv og levned appellerte ikke til meg. Ingebrigt Davigs "Taremare-by" i grøssende ihukommelse.)

Det var "Flette-Mette og den lange melkeveien", - den hadde jeg! Hun kjørte avgårde på spark med mørkeblå stjernehimmel bak seg! Den hadde jeg glemt, - morsomt å bli minnet på den!

Det var flere Flette-Mette-bøker, faktisk: Flette-Metter x 3. Men jeg husket bare tittelen (sikkert rimet som har festet seg), leste dem aldri. :-)

Tror jeg leste alle 3, husker i hvert fall "Flette-Mette og den lange melkeveien".

Barbra Rings barnebøker var favoritter hos meg - uttrykksmåter fra Peik ble munnhell i familien og brukes fortsatt når det faller seg slik. (I morgen skal jeg for eksempel ut og opsalvere byens trifsel).

Inger Johanne-bøkene av Dikken Zwilgmeyer var også svært hyggelig lesning.

Jammen - jeg opsalverer da byens trifsel til stadighet, jeg også! Den Ondursen, den Ondursen, du Marit - dét var en vognmann med kvaliteter det. :-D

Og selvfølgelig: Inger Johanne-bøkene! Perler - jeg leser fortsatt Barbra Ring og Dikken Zwilgmeyer med stor glede fra tid til annen, jeg. De har blant annet felles en uforlignelig evne til å skildre barn med innlevelse, forståelse og humor - i tillegg til at man får praktfulle tidsbilder fra en svunnen tid.

Hvordan kunne jeg glemme Bjerkes Morovers??? Jeg og mine to yngre søsken tilbrakte hver lørdag formiddag i kjellerstua. Vi leste disse versene, før vi spilte brettspill.. Den dag i dag er Ibsens runde rullerusk - eller hva reglen egentlig heter - det eneste diktet jeg til fulle kan resitere…

Runde, rare Rullerusk/plukket rips fra Ibsens busk./Ibsen kom og ville plukke... Joda, jeg kan den, jeg også! Søsteren min og jeg kan spontandeklamere i kor nærmest hvorsomhelst og nårsomhelst vi får et stikkord, det være seg fra Morovers, Halfdan Rasmussen eller Elsa Beskow - min tenåringsnevø synes vi er så teite! (Men det er antagelig tross alt bedre enn når vi begynner å synge barnesanger i kor, for å erte ham....) :-D

Morovers er fortsatt en favoritt her i huset. Det er vel stort sett bare teip som hindrer den fra å falle fra hverandre.

Ellers så husker jeg at de hadde en bok på biblioteket på barneskolen som jeg likte veldig godt. Jeg husker ikke hva den heter, men den handlet om kenguruer og den ene hette Guri og den andre hette Malla. Det begynner å bli noen år siden så jeg husker ikke noe mer, annet at jeg leste den flere ganger. Noen som kan hjelpe?

Jeg leste mye som barn, så jeg vet ikke helt hva jeg skal velge, kan ikke nevne alle.

Jeg husker at pappa hadde en bok fra han var barn, den het "Burre Bums" og handlet om en terrier og alle hans venner blandt hunder og katter. Den boken elsket jeg og leste til den falt fra hverandre.

Ellers var jeg hestegal og hadde penny-böker i massevis, blandt annet en som het "Hesten fra Kurdistan", den husker jeg veldig godt. Den ble også lest mange ganger.

Jeg hadde også en stor samling Fröken detektiv-böker, de leste jeg nok ikke så mange ganger, for jeg var mer opptatt av å få tak i så mange böker som mulig og lese alle.

Da jeg var litt eldre, 12-13 kanskje forelsket jeg meg i Maria Gripes Skygge-serie, og siden leste jeg også "Agnes Cecilia" og "Tordivelen flyr i skumringen" av samme forfatter og likte disse også veldig godt.

Som barn fikk jeg mine aller første litteraturopplevelser gjennom hørespillene i Barnetimen for de minste. Hver lørdag satt jeg med øret inntil radioen og nøt fantastiske historier. Spesielt var jeg veldig glad i gresk mytologi og det var en fryd å bli kjent med disse fortellingene. Veien til Agra var et annet høydepunkt, men den boka jeg husker aller best fra denne perioden var Tordivelen flyr i skumringen av Maria Gripe. Boka var rett og slett så spennende at jeg ikke greide å vente til neste episode! Jeg brukte en natt på å lese den ferdig, og jeg husker godt hvor utrolig skummel jeg syntes boka var! Etter hvert leste jeg også Skygge-serien og Agnes Cecilia av samme forfatter, og disse bøkene skuffet heller ikke.

Jeg leste selvsagt de obligatoriske Bobseybarna-, Hardyguttene-, og Nancy Drew-bøkene. C. S. Lewis’ Narnia-serie fikk jeg anbefalt av en bibliotekar og jeg husker jeg likte dem godt. Jeg begynte tidlig å lese Agatha Christies bøker, siden dette var litteratur som min bestemor satte pris på. Likevel.. det litteraturminnet som er aller sterkest for meg, er lørdagenes hørespill.

ja jeg satt på fanget til min morfar hver morgen, først måtte jeg være musestille mens han hørte på andakten og etterpå var det barnetimen for de minste før han fulgte meg til barnehagen. Lørdagshørespillet var toppen! " Indianarane kommer" replikk fra en serie om nybyggere, noen som husker den? "Gråpus" var også viktig i den derien. Å høre opplesninger på radioen er fremdeles en glede. Vi dramatiserte mye bøker, frøken Detektiv selvfølgelig, men best husker at vi dramatiserte " Min datter Lisbeth" av Annik Saxegaard. Som juleforberedelse leste moren min høyt tante Pose i førjulstiden, det gav julestemning! Min søster og jeg var også ivrige bidragsytere til barnetimeboka, både på planleggingsstadiet og noen ganger sendte vi inn. Vi skrev også skuespill og sendte inn og jeg fikk være med i et hørespill, det var stort!

Barnetimen for de minste på lørdagene, var ukas høydepunkt for meg også. Og "Veien til Agra" første møte med en fremmed og eksotisk kultur. Vi hadde lite bøker, så barnetimen er gode minner å se tilbake på. Takk for at du ga meg det, Anja.

Hei, Anja og Gretemor! Jeg kan ikke dy meg for å være litt blærete belærende her: Barnetimen for de minste gikk i radio hver morgen fra mandag til fredag. Der var det Alf Prøysen, Thorbjørn Egner, Anne-Cath Vestly og andre forfattere/skuespillere som fortalte/leste historier. Den or'ntlige barnetimen var hver lørdag ettermiddag; da fikk vi lørdagsgodt og satt klistra til radioen, for mitt vedkommende spesielt på grunn av hørespillet. Frendeløs, Veien til Agra, Stompa, Mesterdetektiven Blomkvist og lille Rasmus, Rasmus på loffen --- veldig mange gode radiostunder!

Og var vi heldige, fikk vi være oppe og høre på kriminalhørespillet seinere på lørdagskvelden ...

Åh, mange gode barndomsminner knyttet til bøker<3 Jeg leste om og om igjen flere. Jeg elsket min store røde bok med eventyr av H.C. Andersen. Ellers leste jeg bøker som; Redd joppe - død eller levende, Roald Dahl bøkene, Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Pippi Langstrømpe, Tsatsiki serien, Harry Potter, Pelle og Proffen.....samt en gammel ukjent bok jeg fikk av min mormor; Petter og skøyerstrekene hans.

H.C. Andersens eventyr var som regel altfor skumle for meg - jeg begynte å strigråte i et bursdagsselskap der det ble lest høyt fra Den lille havfruen, og måtte geleides over i et annet rom slik at jeg kunne komme til hektene igjen! Og når jeg tenker etter, så var jeg vel i skolealderen da, så jeg var ikke av de barskeste, nei...

Men du minnet meg på eventyr-sjangeren, Stine - at jeg kunne glemme eventyrene, da? Jeg som vokste opp med Asbjørnsen og Moe i trebindsutgaven, det var de eneste bøkene jeg kan huske faren min leste for meg på sengen (ellers likte han også godt å finne på eventyrene selv, men det er en annen sak). Eventyr er en vesentlig - stryk det: uunnværlig - del av kulturarven/litteraturskatten vår, både folkeeventyrene og kunsteventyrene, norske såvel som utenlandske!

Kom til å tenke på "Piken med svovelstikkene" Den kan jeg fortsatt ikke høre eller lese uten at jeg begynner å gråte.

Ikke jeg heller! Tror dette var min første litterære opplevelse av grusomhet, dvs mitt første minne om at jeg gråt og gråt over en fiktiv karakter. Levde meg veldig inn i den.

Sånn har jeg det også - leste det gråtkvalt for en av jentene mine da hun var lita, men noen dager senere omtalte hun det som "Prinsessa med lighteren"...

Er redd mine gråtetokter var utslag av mindre nestekjærlighet enn du besitter, og mest visuell forestillingsevne: det var så skrekkelig at de kuttet opp halen til den lille havfruen slik at hun skulle få ben (ja - egentlig var det vel ingen som skar i havfruen med kniv, tror jeg; derimot kjentes det slik ut for havfruen for hvert skritt hun tok, og så var det noe med at hun mistet tungen også (hun mistet taleevnen til gjengjeld for at hun fikk ben).) Grusomt syn for mine indre øyne..... Men om jeg egentlig brimmet over av medfølelse overfor den lille med fiskehalen? Neimen om jeg er så sikker....

Jeg har veldig gode minner fra TL klubben sine bøker. Men de kom jo ikke inn i livet mitt før jeg var rundt 10. Jeg har lest mye hele livet, begynte å lese bøker selv da jeg var 3 år gammel. Nancy Drew og Bobseybarna hadde jeg en solid samling av. Leste de flere ganger husker jeg. Jeg hadde også det meste av Anne-Cath Vestly.

Men de bøkene jeg husker best og betød mest for meg var tre bøker jeg hadde som var delt opp. Hver dag hadde en liten del av et eventyr, og på 3-4 dager hadde man lest ut eventyret. Det var bare den ene som var eventyr da, jeg hadde en som var delt opp på samme måte om Bibelen. Også hadde jeg en stor en som het Barne-Bibel eller noe sånt. Der var alle de viktigste historiene fra Bibelen tatt med.

Også leste jeg jo alltid barnetimenboka når den kom. Fortærte hele boka på et par dager husker jeg. Og allerede som lita fant jeg interesse for historie og sånne ting. Både Hvem, hva, hvor? og Det hendte bøkene ble flittig lest. Oldefar hadde en stor samling med Det hendte bøker, som gikk langt tilbake i tid, og jeg elsket å sitte å lese i dem.

Som hestegær'n jente i min barndom, så gikk det mye i Pennyklubb- bøker, om og om igjen. Hadde mine favoritter, blant annet serien om Stalljentene, og serien om Pride (husker ikke om serien hadde noe spesielt navn). Ble en del TL-klubb- bøker også, men disse hadde ikke like mye sjarm som Pennybøkene. Og enda tidligere så var Disneybøkene en stor favoritt, disse tynne bøkene med masse bilder i. Kan ikke huske at jeg ble lest noe særlig for da jeg var liten, men var raskt ute å lære å lese selv. Var en stor dag da jeg fikk lånekort på biblioteket og kunne låne uhemmet og vilt. Husker fortsatt den dagen som om det skulle vært i går.

Er glad jeg har beholdt evnen til å drømme meg helt bort i bøker jeg leser, akkurat som jeg gjorde da jeg var barn. Første gang jeg leste Ringenes Herre- trilogien, fulgte jeg tett på brorskapet hele veien, det var nesten som om jeg var der sammen med dem. Det var så levende for meg og så ekte at den dag idag så har jeg de samme bildene i hodet (selv etter å ha sett alle filmene). En bok jeg bare må lese minst en gang i året fortsatt, absolutt fantastisk bok, og forfatter! Anbefales til alle som ikke har lest den :)

"Løven, heksa og klesskapet" gjorde dypt inntrykk men Pollyanna-bøkene og Anne fra Bjørkely må også med på lista blant barnebøkene fra den tiden.

Pollyanna - jaaaa - og Barna i Nyskogen, Hjortefotbøkene og ikke minst Heidibøkene. Videre Den hemmelige hagen, bøkene om gjengen i Bakkebygrenda og Tom Sawyer. Anikken Prestegarden.... (Ser nå at det var bøker om barn som greide ting selv som fasinerte mest.) Mine bøker har har gått i arv til mine barn, og videre til barnebarn. Dette gjelder også bøker jeg har overtatt etter min mor (noen her som har lest Halte-Jørgine?)- de beste tåler tidens tann.