Leser for tiden Damen i dalen av Ketil Bjørnstad. Det er den tredje boken i triologien om Pianisten Aksel Vinding. Under en seanse tidlig i boken dukker plutselig Victor Alveberg, fra en annen triologi av Bjørnstad, opp og vil fotografere Vinding. Er dette et vanlig grep? Har dere opplevd det samme hos andre forfattere. Vet Disney konsernet bruker det i sine barne-/ ungdomsserier på tv, men har ikke sett dette i seriøs litteratur tidliger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Viser 15 svar.

Jeg tror ingen har gjort dette like gjennomført som Balzac, det er noe av det han er kjent for. Så langt har jeg kun lest ferdig fem romaner av ham, men allerede har flere av karakterene (eller menneskene, da de synes å leve autentiske liv) dukket opp i ulike roller og på ulike stadier av sine liv. Det er riktig hyggelig å høre en av de mest sentrale karakterene i en bok nevnes i en annen bare gjennom sladder, liksom i forbifarten. For å ta et eksempel, skikkelsen Derville er i kortromanen Gobseck bare en ung mann i lære, mens han i Le Colonel Chabert er en av de mektigste advokatene i Paris. Ågerkarlen Gobseck (hovedpersonen i Gobseck naturligvis...) blir baktalt og snakket skit om i Pere Goriot av noen pene damer. Nok eksempler fra min foreløpig begrensede erfaring. Jeg gleder meg til å utforske mer av hans univers, da det er nettopp det dét er - en egen verden.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette er helt vanlig grep innen litteraturen. Tror mange overser dette. I Norge har jeg sett det i de nevnte forslagene. Ellers bruker Lars Saabye Christensen dette hyppig. Kilgore Trout er Kurt Vonnegut sitt alter ego og han dukker opp hist og her. John Irving sine bjørner er annet litterært grep...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gert Nygårdshaugs hovedperson fra Mengele Zoo dukker jo opp i både Afrodites basseng og Himmelblomsttreet - i litt mer perifere, men svært viktige roller.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er sant. Eg møtte plutseleg på Mino som omreisande musikant i den siste boka til Nygårdshaug (som eg ikkje klarer å komme på kva heiter i farta, men det var ei litt sånn DaVinci-koden-inspirert bok), og eg blei litt overraska over at han plutseleg satt der i snøen på torget på Tynset. Men så sa Nygårdshaug i eit intervju at Mino kom innom alle bøkene hans, som ein gimick.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er ikke de en del av en triologi? Jeg har bare lest Mengele Zoo og trodde kanskje Mino skulle dukke opp igjen i de to neste. Ja, da vet jeg jo det:(

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg trur det er ein litt frittståande trilogi. Dei byggjer på kvarandre, men dei er ikkje avhengige av kvarandre. Men eg har også bare lese Mengele Zoo og den boka eg nemnde i innlegget over.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sigrid Undset gjorde dette i en av Olav Audunsson-bøkene. De er skrevet etter Kristin Lavransdatter-trilogien, men de handler noen ti-år tidligere enn den. Der lar hun hovedpersonen ha et kort møte med den unge Lavrans som reiste nordover til Sel med kone og små barn. Det var virkelig "amazing" da jeg leste dette på 70-tallet en gang, jeg hadde et nært forhold til Kristin og familien hennes, og jeg hadde aldri opplevd at en romanskikkelse kunne dukke opp i andre bøker før.

Og nå juger jeg! Det skjedde jo i bøkene til Anne-Cath. Vestly! Plutselig traff jo Mads (en av de åtte ungene) Ole Aleksander og ble bestevenn med ham! Og noe lignende tror jeg skjedde i noen av de andre bøkene hennes. Men jeg husker det også som veldig fascinerende, skikkelsene blir jo enda mer virkelige når de kan dukke opp i flere bøker!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, stemmer det! Anne Cath Vestly sine figurar flettar seg jo veldig inn i kvarandre. Aurora og Guro blir vel naboar også, også dukkar ein av dei åtte ungane opp frå eit hus i skogen, viss eg ikkje hugser heilt feil?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

HAr ikke opplevd dette før nei:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Stephen King gjør det samme i Geralds lek og Piken som elsket Tom Gordon. Begge hovedpersonene er "alene" i historien, og havner inn i den andres univers i et glimt. Jeg husker at jeg skvatt litt da jeg oppdaget det. At han gjorde det, virket mer som en spøk fra Kings side. Det hadde såvidt jeg husker, ingen betydning for noen av historiene. Men jeg synes det var morsomt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skvatt litt første gangen jeg oppdaget det, jeg også. I Dark Tower bøkene skriver han til og med inn seg selv. Det gjorde lesningen enda mer interessant. Slukte alle syv bøkene på en sommer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg kan ikkje hugse å ha vore borti dette i bøker, men det var jo ein periode kor forfattarar dreiv og skreiv seg sjølv inn i bøkene sine. Er det ikkje i Dalen Portland at hovudpersonen brått møter ein som heiter "Kjartan med F" som hamrar eit eller anna meiningslaust i språket? Også er det ei liknande scene i Pölsan av Torgny Lindgren, kor Torgny Lindgren plutseleg dukkar opp. Men det var vel for å problematisere forhaldet mellom litteratur og verkelegheit.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tror ikke det er et vanlig grep. Jeg har også kun vært borte i det en gang så vidt jeg kan huske :)
Dette var i Herbjørg Wassmos bok Hundre år, det hele var litt merkelig synes jeg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Stemmer det. Var det Dina som var innom?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

nei det var vel sønnen til Dina 'legen' :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Nora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten LundAnn ChristinmarithcBerit RHilde H HelsethTone HTor Arne DahlHarald KRune U. FurbergalpakkaHanne Kvernmo RyeTatiana WesserlingTine SundalPer LundTonjeTore HalsaTorill RevheimGunillaLena Risvik PaulsenJan-Olav SelforsTone SundlandEli HagelundGrete AastorpAnniken Røil