2024
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Morgon og kveld er ein uvanleg vakker roman om sjølve grunnvilkåra her i livet. Eit barn, som skal heite Johannes og bli fiskar, blir fødd. Ein gammal mann, som heiter Johannes og har vore fiskar, døyr. På sitt særeigne vis skildrar Jon Fosse ytterpunkta i eit menneskeliv. Den første delen følgjer tankane til Olai, som redd og spent ventar på at kona skal føde han sonen Johannes. Den andre delen er forteljinga om Johannes' veg over til den andre sida, den dagen i livet hans då alt er heilt likt, men likevel heilt forskjellig.
Frå grunngjevinga til Svenska Akademien for tildelinga av Nobels litteraturpris til Jon Fosse:
«Nobelpriset i litteratur år 2023 tilldelas den norska författaren Jon Fosse, 'för hans nyskapande dramatik och prosa som ger röst åt det osägbara'.»
«Det finns en djup värme och naiv blottställdhet i hans avskalade bilder av mänsklig erfarenhet.»
Anders Olsson, leiar i Nobelkomiteen i Svenska Akademien
Om Morgon og kveld:
«Morgon og kveld er en enkel historie om tilværelsens viktigste spørsmål: selve meningen med livet. Fosse formidler disse grublerier med en inderlig stillferdighet som griper fatt i leseren. Det er nesten umulig ikke å bli forført inn i fiskeren Johannes' verden.»
Tone Solberg, Dagens Næringsliv
«Jon Fosses siste roman med den underfundig, skrikende pregløse tittelen Morgon og kveld går bokstavelig talt på livet løs.»
Berit Kobro, VG
«Vad gäller den tidiga prosan är den lilla romanen Morgon og kveld från 2000 remarkabel. Den skrevs mitt i den hektiska dramaproduktionen och är kanske det ljusaste av alla hans verk.»
Anders Olsson, leiar i Nobelkomiteen i Svenska Akademien
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788234013119
EAN 9788234013119
Serie Nobel-serien
Språk Nynorsk
Sider 136
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I bokas første del introduseres vi for ekteparet Marta og Olai som venter sitt andre barn, etter at de lenge hadde trodd at de kun kom til å få ett barn. Jordmor Anna er tilkalt fordi Marta ventes å føde når som helst. Og så kommer Johannes, den etterlengtede sønnen, til verden! Født inn i en fiskerfamilie, hvor yrkesvalget går i arv uten muligheter for å velge ...
I bokas andre del har det gått mange år. Johannes er blitt en gammel mann, og vi følger ham i hverdagen. Det hander om trivielle hverdagsrutiner som rullingsen og den neste kaffekoppen, om å vende seg til at kona hans nylig har gått bort. Det er aldri de store hendelsene i livet hans - bare de dagligdagse rutinene ...
Så endrer boka karakter. En av hans avdøde venner har kommet for å hente ham, og i en overgangsfase går Johannes rundt og undres over at f.eks. datteren hans, som kommer mot ham på gata, ikke hilser og bare går rett forbi. Hun ser ham ikke. Fordi Johannes er død ... Om det tok litt tid før jeg skjønte dette, tok det definitivt tid før Johannes selv skjønte at han var død. Det er nærliggende å betegne denne delen av boka som temmelig surrealistisk.
Samtidig som denne lille boka egentlig ikke inneholder særlig handling, er det faktisk et helt livsløp som beskrives mellom permene - fra fødsel til død. I begynnelsen må jeg innrømme at alle repetisjonene i teksten var småirriterende og føltes som et paradoks i forhold til den ellers så sparsomme teksten. Og kanskje er ikke Fosses fortellerstil egentlig min greie, selv om jeg opplever språket hans som poetisk og nærmest rytmisk. Stemningene som manes frem er ikke gitt en hvilken som helst forfatter å klare å skape. Like fullt grep ikke denne boka meg på samme måte som "Andvake", og det til tross for at oppleser Jørgen Langhelle leste med all mulig innlevelse i teksten. Noen ganger kan man etterpå lure på om man var i det rette humøret til å lese en såvidt stillestående roman som "Morgon og kveld" tross alt er, men jeg tror ikke at det var dette som ble feil denne gangen. Likevel undres jeg når andre betegner denne boka som noe av det beste de har lest. Mulig dette skyldes at jeg denne gangen hørte på lydbokutgaven i stedet for å lese papirutgaven, og dermed gikk glipp av det intense ved å lese en roman uten punktum - noe som nærmest "tvinger leseren til å lese på innpust, fortløpende og uten stans", for å sitere Dagbladanmeldelsen av 29.08.2000. Jeg gir denne boka terningkast fire.
Vakker bok om døden.
Vakkert og subtilt om overgangen fra livet til døden. (Hvis overgangen er slik Fosse beskriver den, så er jo døden virkelig noe å se frem til...)
Olai sitter i stua og venter på at sønnen, Johannes, skal bli født. Jordmora er inne hos Marta og hjelper til. Johannes fødes, og er frisk og har sterke lunger. Han skal bli fisker som faren.
Johannes er gammel, og enkemann. Livet som fisker har vært over ei stund. Kroppen spiller ikke på lag lenger, men akkurat denne morgenen går alt lekende lett. Etter frokost bestemmer han seg for å ta en tur ut med båten. Ved kaia treffer han Peter, men har ikke han vært død i flere år?
Det er tankene til Olai og Johannes vi får del i, men det er overraskende mange feil i mitt eksemplar. Der Olai tenker, er det plutselig den nyfødte Johannesnavn som er trykket. Når Johannes skal gå og sette seg hos Peter, står det Johannes
navn osv. Dette er utrolig irriterende, og forringer leseropplevelsen for min del.
Ble ikke fascinert. Bøkene blir vel lik.
Dette var en vakker bok.
Frå før fødselen til etter døden. Mest om døden, eller etter døden. Lite om livet imellom. Lettlese, men ikkje det heilt store.
Vakkert og poetisk i et nynorsk bare Jon Fosse mestrer.
(...) han ser mot sjøhusa og han ser husa og heimane der oppe langsmed vegen og han fylles av slik veldig kjensle for alt dette, for lyngen, for alt saman, alt dette kjenner han, alt dette er hans stad i verda, det er hans, alt saman, bakkane sjøhusa, fjæresteinane, og så får han ei kjensle av at dette skal han aldri sjå att, men det skal bli att i han (...)
Alt er liksom forandra og samstundes er alt ved det gamle, alt er som før og alt er annleis..
og Johannes snur seg mot Erna og han kan ikkje se henne nokon stad, men han kjenner jo den kalde handa hennar, tenkjer han, og han har jo høyrt røysta hennar, og han har høyrt stega hennar, men han kan ikkje sjå henne, ikkje nokon stad er ho å sjå og Johannes spør om Erna er der og ho svarar ikkje og han knip hardt til rundt handa hennar og han kjenner den kalde handa, kor tynn ho er.
...men at Gud finst, nei kom ikkje der, for Gud finst ja, men langt langt borte og heilt heilt nære...
Siden mange bokelskere til tider kan bli oppgitt over alle bøkene som stadig gjenstår å bli lest, så har jeg laget en liste over bøker som er både svært gode og korte.
Gi gjerne beskjed hvis dere vet om gode bøker som mangler på listen.
Dette er bøker som på ulike måter har gjort inntrykk, og har som har gitt meg gode leseopplevelser i 2011. Kommentarer om hver bok! Rekkefølgen er tilfeldig.