HVA VI HUSKER OG HVA VI FORTRENGER

I Alt jeg ikke husker tar Jonas Hassen Khemiri opp de store og vanskelige spørsmålene om kjærlighet, sorg, vennskap, likestilling og det moderne klassesamfunnet. Resultatet er et eksemplarisk, fint og trist puslespill av en samtidsroman om de skandinaviske samfunnene.

Romanens hovedperson Samuel er en ung mann i 20-årene. Han er utdannet og jobber i Migrationsverket (svenske UDI). Romanen er et slags puslespill om Samuels liv og hva som skjedde med han.

Samuels mor er svensk, mens faren er nord-afrikansk. Hvorvidt Samuel har samme familiebakgrunn som Hassen Khemiri er ikke godt å si, men man tenker som man alltid gjør, at deler av romanen kan være selvbiografisk, siden forfatteren selv har svensk mor og tunisisk far. Romanen begynner med at en ukjent forfatter snakker med Samuels nærmeste. Forfatteren ønsker å skrive en bok om Samuel. Ved første øyekast virker dette merkelig, siden Samuel er en vanlig ung mann og ikke en som er kjent for noe stort.

Hvorfor skrive en bok om Samuel?

Forfatteren forklarer ikke hvorfor han eller hun har begynt på dette skriveprosjektet. Men etterhvert så mistenker man at det kanskje er noe i hans eller hennes eget liv som er drivkraften, dette fordi en person som heter E blir nevnt noen ganger i siste del av boka. E’s historie blir til og med sammenlignet med Samuels; «(…) han sa til seg selv at Samuels historie var hans venns historie og hvis Samuels bekjente kunne gå videre, så kunne han også klare det.»

Vi får allerede i begynnelsen vite at Samuel ikke lenger eksisterer, siden alle snakker i fortid. Bit for bit får vi vite noe om denne unge mannen, gjennom moren, søsteren, ekskjærestene, bestevennen Vandad, bestemoren og en rekke andre personer. På den måten blir vi kjent med Samuel. Eller gjør vi ikke det? Hvor godt kjente alle disse personene Samuel, egentlig?

Jakten på erfaringer

Ifølge vennen Vandad var Samuel veldig opptatt av å samle på erfaringer i noe han kalte for «Erfaringsbanken». På tross av dette, var det vanskelig for Samuel å leve i nuet, å nyte disse erfaringene.

Den konstante jakten etter å fylle denne erfaringsbanken kommer til å koste Samuel veldig mye, og han fikk lite ut av det, ifølge vennene. «Samuel prøvde aktivt å finne nye erfaringer, men han var helt ute av stand til å nyte noe som helst. Jo mer han snakket om å fylle opp Erfaringsbanken, jo tommere virket han»

Denne jakten er kanskje noe man kan kjenne seg igjen i, som et ungt menneske i velferdssamfunnene i Skandinavia. Det er kanskje også et ønske om å finne seg selv og skape en egen identitet som driver en slik erfaringsjakt, og ikke bare et ønske om nytelse i øyeblikket? Hvem er jeg i alt dette her? Hvor er jeg på vei?

Tomheten og ensomheten som eksisterer på tross av at man er omgitt av mennesker hele tiden er noe som kjennetegner Samuel. Han er en ung mann som har vansker med å ha faste og sunne forhold, ikke bare til det motsatte kjønn, men også til sine venner og sin familie. Som moren sier til forfatteren: «Samuel hadde en tendens til å omgås veldig intenst med ett eller to mennesker om gangen. Og det gjorde ham sårbar.»

Feminisme og prekariatet

Vennene til Samuel er fra forskjellige sosiale lag, med forskjellige erfaringer, politisk og ideologiske standpunkter. Man har for eksempel Panteren, en ung kvinne som bor i Berlin, og Vandad, som er romkameraten og bestevennen til Samuel.

Vandad er et prakteksempel på en som er i det man kaller for prekariatet. Dette er unge mennesker som lever i de moderne vestlige økonomiene, men hvis liv er preget av midlertidighet. De er henvist til å selge sin arbeidskraft på et lavtlønnsmarked med stadig dårligere jobbtrygghet, og har i det hele tatt en usikker fremtid. Mennesker med proletære egenskaper som lever et prekært liv, ifølge den britiske økonomiprofessoren Guy Standing (2011).

Vandads lengste arbeidsforhold er i et flyttebyrå. Der får vi innblikk i hvordan det er som svensk borger å bli utkonkurrert av billigere arbeidskraft fra Øst-Europa. Vandad er en ensformig sjel som også har hatt en kriminell karriere som torpedo.

En av de mer interessante og fascinerende karakterene i boka er i mine øyne eks-kjæresten Laide. Hun er noen år eldre enn Samuel. Vi får vi vite at hun har vendt tilbake til Sverige etter noen år i utlandet og et havarert ekteskap. Samuel blir helt betatt av henne.

Laide har også multikulturell familiebakgrunn. Hun er samfunnsengasjert og har sterke feministiske meninger. På mange måter er hun det stikk motsatte av Samuel. Hennes og Samuels veier krysses noen ganger og de blir sammen.

Laide jobber som tolk, og har en rekke kvinner som befinner seg i sårbare situasjoner som klienter. Disse kvinnene har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, voldtekt og annen grov kriminalitet.

En av disse kvinnene er Zeinab, som Laide forteller forfatteren om: «Da jeg traff Zeinab første gang, tok hun seg av sløret og viste meg piskeslagene. Han hadde brukt en gammeldags TV-antenne, det lignet på blodårer som gikk over ryggen, som spor fra en brennmanet, men hun sa at det ikke hadde gjort særlig vondt.»

Etter hvert så overbeviser hun Samuel om å la disse kvinnene få bo i det tomme og store huset til bestemoren hans. Bestemoren selv bor på sykehjem. På den måten så skaper Laide et krisesenter for en gruppe trengende kvinner. Dette ender ikke så bra for de involverte.

Alt det vi fortrenger

Bokas tittel er i seg selv interessant. Dette er ikke en lett bok å lese. Den forutsetter at leseren hele tiden er årvåken, siden Hassen Khemiri hopper både i tid og mellom personer. Nå er det Laide som snakker med forfatteren om fortiden, og plutselig er det Vandad, som i nåtid kverulerer med forfatteren om hvor mye han skal få i honorar.

En rød tråd i boka er det som har med minne og nærhet å gjøre: Hvordan vi husker andre som var nær oss. Vi velger selv hva vi ønsker å huske om dem, som Samuels mor sier til forfatteren. Samtidig så tenker jeg at vi selv også velger å fortrenge noe og huske noe annet. Vår hukommelse er alltid selektiv. På godt og vondt.

Jeg vil ikke ødelegge bokas handling for dem som ikke har lest den, men mitt inntrykk er at slutten kan tolkes på flere måter og at flere av Samuels nærmeste i grunnen ikke kjente Samuel. De trodde de kjente han. Men det viser seg at de ikke kjente han godt nok.

Dette er en lesverdig og god bok, og den anbefales på det varmeste. Den bør leses stykkevis, på den måten får man mye mer ut av den. Da forstår man det puslespillet som denne romanen i grunnen er.

Opprinnelig publisert i nyeste utgaven av Samora Magasin, Mars/April, 1/2016

Jeg er så glad jeg ble tipset om denne boka for den var virkelig en perle! Jeg elsker bøker skrevet på uvanlig vis og det var så absolutt denne. Mye psykologi mellom linjene og det var deilig å lese en bok som utfordrer litt.

Svensk innsirkling

Jonas Hassen Khemiri (f. 1978) er en svensk forfatter (og dramatiker) som debuterte med romanen "Et øye rødt" i 2003. Boka kom på norsk i 2005, og jeg leste den - til stor fornøyelse fordi den var så humoristisk anlagt.

Siden debuten har Khemiri kommet ut med ytterligere fem bøker, og nå sist med den kritikerroste romanen "Alt jeg ikke husker". Her brukes ord som "uforglemmelig vakker" og "mesterverk" om hverandre - så pass mye at man som leser skjønner at man bare er nødt til å få med seg denne boka, for ellers er man ganske enkelt ikke "helt med". Når jeg i tillegg studerer listen over alle priser og utmerkelser som har blitt forfatteren til del, er det egentlig litt underlig at ikke flere av hans bøker er oversatt til norsk. (Kilde: Wikipedia)

Forfatteren, som har svensk mor og tunisisk far, er for øvrig født og oppvokst i Stockholm. Selv om romanene hans har noen elementer av innvandrermiljø-skildringer, er det grunn til å understreke at han ikke først og fremst er en typiske "innvandrerforfatter" (hva nå egentlig dét måtte være ...). Khemiri mottok Augustprisen for romanen "Alt jeg ikke husker" i 2015, og det er nok foranledningen for at boka har kommet ut på norsk såvidt raskt.

I "Alt jeg ikke husker" står Samuel sentralt. Samuel er død, bare noen og tyve år gammel. En bilulykke er foranledningen, og det vi selvsagt lurer på er hvorvidt det var en ulykke eller et selvmord. En ukjent forfatter med en bakgrunn som til forveksling kan minne om Khemiri, intervjuer flere som har stått Samuel nær. Det handler om venner (blant annet bestevennen Vandad og venninnen Panteren), kjærester (Laide) og familie (bl.a. mormoren). Ingen av dem kjenner hverandre. Forfatterens mål er å få tegnet et helhetlig bilde av Samuel. Hvem var han egentlig?

Ja, hvem er vi når vi ikke etterlater andre spor enn det andre husker om oss? Og hva når andres minner om oss kanskje handler mest om den som sitter med minnene og mindre om den som minnes? Selv ble jeg sittende med en Carl Frode Tiller-Insirkling-følelse under veis, for gjør ikke forfatteren noe av det samme som Tiller gjorde? Han sirkler inn hovedpersonen, og når vi tror vi har ham, kommer det en annen på banen og gir en helt annen fremstilling av Samuel. Han glir bort for oss, og jo mer vi får vite, jo mer motsetningsfylt virker han. Er det vennene som har et motsetningsfylt bilde av ham, eller endret Samuel karakter alt etter hvem han var sammen med?

Og hva får vi vite om Samuel? Han er/var statsviter av utdanning, men fikk vel egentlig aldri forløst sitt potensiale. Han var byråkrat i Migrasjonsverket, og han hadde en mormor som var i ferd med å bli dement. Hun hadde flyttet på et sykehjem, og Samuel benyttet da anledningen til å låne ut huset hennes til ulovlige innvandrere. Der kunne kvinner gjemme seg bort fra sine voldelige ektemenn, for huset lå litt avsidesliggende til og ble dermed et perfekt skjulested. Samuel vardessuten opptatt av å skaffe seg alskens ulike erfaringer, og dette fikk ham til å gjøre de underligste ting.

Rett før han døde, gjorde kjæresten Laide det slutt, og han ble uvenner med Vandad. Bidro dette til ulykken? Enten ved at han ble distrahert og ikke var så årvåken som han ellers kunne ha vært, eller ved at han mistet lysten på å leve? Det er høyst ulike historier vi får høre ...

"Sammen med ham ble jeg en person som jeg innerst inne visste at jeg var, men som jeg ikke hadde vært på mange år. Jeg var rask, morsom, smart, fantasifull og fremfor alt: nysgjerrig. Entusiasmen hans smittet over på meg og når han fortalte om at han hadde skrevet en liste på tjuetre ting han ville ha gjort før han fylte tjuetre, og så målbevisst krysset dem av, én etter én (alt fra å prøve kokain til å klappe en fjellgorilla til å endelig lese ut Den uendelige historien), ble jeg fristet til å gjøre det samme. Kanskje ikke akkurat en liste, og det var jo lenge siden jeg var tjuetre, men selve holdningen, å gå ut i verden og se på den som sprengfull av muligheter. Han tok opplevelsene sine på sånt alvor, og jeg ble trukket til ham, jeg ville være ne del av ham, jeg ville føle ham hud mot hud, dekke kroppen hans med leppene mine, undersøke hva som skjedde hvis vi var nær hverandre. Men tida gikk, og vi møttes ike. November ble desember. Da jeg fikk høre at noen venner i nabolaget skulle ha nyttårsfest, sendte jeg en melding og spurte Samuel om han ville komme innom. Jeg var sikker på at han ville takke nei. Men svaret hans, bare noen minutter etter: Høres gøy ut. Kan jeg ta med to venner?" (side 137-138)

Mens den ene etter den andre forteller om Samuel, tegnes også et bilde av byen Stockholm og dens ulike sosiale lag. For hver av vennene representerer forskjellige lag i samfunnet, og ut fra sine ståsteder tegner de et svært fascettert bilde av sin felles venn. Samtidig aner vi at de legger mye av seg selv inn i tolkningen av Samuel, og sånn sett kanskje aller mest snakker om seg selv. Var f.eks. Samuel så opptatt av penger som enkelte vil ha det til, og var han i så fall gjerrig eller raus? Hvem eier sannheten om et menneske, om ikke det selv?

"Alt jeg ikke husker" er en krevende bok å lese. Krevende fordi det tar litt tid før man forstår hvem som er hvem, siden dette sjelden sies direkte. Samtidig er persongalleriet høyst overkommelig, og man kommer etter hvert inn i hvem som til en hver tid er i fokus. Boka er godt skrevet og det er mange lag i historien. Noen sekvenser grep meg dypt, men aldri lenge av gangen. Jeg ble egentlig aldri helt grepet av boka, og det tok derfor overraskende lang tid å komme gjennom den. Jeg tror det har sammenheng med hvordan boka er bygget opp, og at jeg slet litt med å finne flyten i lesingen.

Like fullt vil jeg ikke nøle med å anbefale boka, fordi den helt utvilsomt holder en høy litterær kvalitet. Kanskje leser jeg den om igjen en dag selv. Og så angrer jeg på at jeg ikke tok meg tid til å være til stede på Litteraturhuset i tidligere i år, da forfatteren besøkte Oslo. Å høre en forfatter fortelle om sitt bokprosjekt, tilfører den som regel mye - selv om en bok aller helst bør stå på egne bein, selvsagt. Det gjør "Alt jeg ikke husker" i aller høyeste grad, selv om jeg altså ble litt skuffet etter å ha fått med meg at et samlet anmelderkorps har hyllet denne boka til noe helt, helt spesielt.

Tiller goes urban, med kortere sprang. Intenst og flott og gripende.

Samuel, en ung mann, har dødd i en bilulykke. En forfatter intervjuer Samuels omgangskrets for å tette hullene i historien. Kjæreste, bestevenn, familemedlemmer, naboer og bekjente. De tegner et bilde av Samuel, men også av seg selv.
Hvorfor mistet Samuel kontakten med bestevennen Vandad og kjæresten Laide?
Husker personene hvordan Samuel egentlig var? Hvorfor er forfatteren så interessert i Samuels historie?

God historie. Selv om fortellerstemmene veksler, går det greit å henge med når man kommer inn i det. Interessant å se hvor forskjellig personer ser på andre.

Boka fikk Augustprisen i 2015.

Lydbok på svensk via Storytel og det var jo praktisk siden det er svensk forfatter. Litt affektert språk på oppleseren innimellom og for øvrig var det litt vanskelig å skille hvem som hadde ordet av de ulike karakterer i boka til enhver tid. Også om det var mann eller kvinne fordi oppleseren ikke endret stemme på det punkt. Der er vi imidlertid inne i bokens kjerne som er en tilnærming til et liv via ulike stemmer som går i hverandre. Litt uorginalt å skulle fange et liv på denne måten, der fasit selvfølgelig flyter, men det er gjort med gode observasjoner rundt det mer hverdagslige. Ellers er "Alt jeg ikke husker" en grei oppsummering av mine erindringer fra denne boken. Og det er igrunn ikke så farlig.

Skrytt opp i skyene av media, men den rotete fremførelsen gjorde min leseopplevelse til en kavete affære

Boken minner litt om Tillers "Innsirkling", ved at venner og familie beskriver hovedpersonen. Etter jeg hadde lest boken fortsatte jeg å tenke på det som ikke blir sagt eller skrevet, men som likefult er relevant for å finne ut hvem hovedpersonen er og hvorfor han gjorde det han gjorde. Jeg gir pluss for hvordan innholdet presenteres - hvert avsnitt representerer ulike fortellere, som bytter på å fortelle sin historie.

Jeg forstår godt sammenligningen med Tillers "Innsirkling". Jeg ga opp en kort periode og bestemte meg for å droppe denne boka. Men fordi den vekket nysgjerrighet og interesse hos meg lånte jeg den på ny, og ga den et nytt forsøk. Den er svært rotete i starten og det tok litt for lang tid før jeg forstod hvilken fortellerstemme jeg hørte. Jeg synes ikke jeg fikk de svarene jeg ville ha, og jeg synes det kunne vært litt mer handling og fart, men jeg er glad for at jeg leste den og når jeg kom skikkelig i gang ville jeg gjerne vite mer og mer om Samuel.

Det hjelper fint lite at språket er som balsam og roseduft, når fortellinga bare er floker og torner.
Har brukt irriterende mye tid på å prøve å forstå denne boka, men enten er jeg ikke spesielt smart, eller så er kanskje teksten mer komplisert enn jeg er vant til.

Verden brenner, og vi kan alle bli bedre, aktive anti-rasister. Å lese skjønnlitteratur som gir et innblikk i hvordan det er å oppleve rasisme kan være et steg på veien. Mitt lille bidrag er et knippe bøker jeg har lest som omhandler rasisme, minoritetsopplevelsen og utenforskap. Alle bøkene er gode, men Sula, Disgrace og Unaccustomed Earth var utrolig gode! Videre planlegger jeg å lese flere svarte forfattere, bl.a Toni Morrison og Zora Neale Hurston. Andre forfattere jeg har lyst til å lese er Bernadine Evaristo, Ta-Nehisi Coates, Audre Lorde og Maya Angelou.

Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!

Min første leseutfordring.

Jeg forsøker å ta en bok for hvert punkt, altså ikke slå i sammen de forskjellige punktene. Jeg har satt opp flere bøker på "samme punkt", men det er fordi jeg skal ha oversikt over hva som er hva, og fordi jeg ikke har bestemt meg for hvilken bok jeg skal velge. Det er flere bøker som kan passe under flere punkter, jeg kommer til å bytte litt på de ved behov, for at jeg skal få plass til flest mulig bøker som jeg ønsker å lese på lista. Jeg skriver derfor hvilken punkter bøkene passertil/går under.
Jeg markerer punktene/ bøkene med lest og uthevet skrift etterhvert som jeg har lest de. Dette utfordrer meg til å prøve ut nye forfattere og nye sjangere, inntil nå er jeg positivt overrasket.

En bok på mer enn 600 sider Jeg er pilgrim - Terry Hayes.
En bok på under 150 sider To fluer i en smekk som rir på en hest- Anne B Ragde & Unni Lindell
En bok som er anbefalt av en jeg nylig har møtt Så lenge deter stjerner på himmelen - Kristin Harmel.
En bok med handling ifra mtt hjemsted Rakels bok - Sissel Verøysvik
En New York time bestselger Bursdagsgaven - Sue Monk Kidd
En bok med blått omslag Ektemannens hemmelighet - Liane Moriarty
En bok som har vunnet National book Award Bak den vakre fasaden - Katherine Boo
Et mordmysterie Den som elsket noe annet - Karin Fossum
En bok som er oversatt til engelsk Den Onde viljen - Karin Fossum
En bok som er utgitt i 2016 Den du ikke ser - Jonas Mostrøm, Alt jeg ikke husker - Jonas Hassen Khemiri (2 bøker, usikker på hvor jeg kan putte det inn)
En bok som er basert på eventyr Bukkene bruse i badeland & Bukkene bruse vender tilbake - Bjørn F. Rørvik.
En bok som blir film dette året (2016) Miss Peregrine og øyas hemmelighet - Ransom Riggs
Bok du leser ut på en dag Pulverheksa og skattesnust - Ingunn Aamodt
En bok du har lånt på biblioteket My name is Mahtob - Mathob Mahmoody
En bok du ikke har lest siden ungdomsskolen Historien om Glenn Anton - Thor Soltvedt
En selvbiografi/bok lest ut på en dag Broren min - Eline Johannesen Helledal
En bok hvor handlingen er om sommeren - Den beste sommeren: en bok om glede, søskenkjærlighet - Polbratek, Emilia; Polbratek, Monika
En bok om en kultur jeg er ukjent med - Tyskerjentene historiene vi aldri ble fortalt - Helle Aarnes
En bok hvor handlingen foregår i Europa - Hypnotisøren - Lars Kepler
En bok hvor handlingen foregår på en øy Hopp da så blir vi kvitt deg - Tanja Wiibe-Lund
En bok som garantert vil glede deg - Så lenge det er stjerner på himmelen - Kristin Harmel
Den første boken du ser i bokhandleren - Kunsten å høre hjerteslag - Jan-Philipp Sendker.
En young adult bestselger - Vinterjenter - Laurie Halse Anderson
En diktsamling - Livslykke - Bjørg Thorallsdottir
En klassiker fra 20. Århundre - Lotta i bråkmakergaten - Astrid Lindgren
En bok skrevet av en kjendis** - Paganinikontrakten - Lars Kepler
Og følge punkter gjenstår.

en kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
en selvutviklingbok
en politisk memoar
en bok som er minst 100 år eldre enn deg
en bok fra Oprah's bokklubb
en science- fiction roman
en tegnet roman
en bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
en bok og dens prequel
en bok skrevet av en komiker
en dystopi
en bok om en roadtrip
en satirisk bok

Oversikt over bøker lest 2016
I fjor leste jeg 30 bøker, over 8000 sider i år satser jeg på å lese enda mer☺️ Målet er 50 bøker, så får tiden vise hva jeg klarer å slå fjorårets rekord

Hittil har jeg lest 9589 sider hittili år.

Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir

Her er ei liste med bøker som er litt i samme gata som Innsirkling-trilogien til Carl Frode Tiller.

En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.