Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Bernardo Soares fører en begivenhetsløs og anonym tilværelse i Lisboa. Han er den evig forbipasserende, en pregløs skikkelse på vei til og fra sitt arbeid. Han skriver ned sine tanker om drømmen og livsleden, livet og døden, altet og intetheten i en verden der ingenting lenger henger sammen. Boken er en samling dagboksnedtegnelser. Forfatteren Pessoa skrev sjelden under eget navn, og denne boken er tillagt Bernardo Soares.
Omtale fra forlaget
FERNANDO PESSOA (1888-1935) er Portugals betydeligste forfatter ved siden av nasjonalskalden Luiz Vaz de Camões. Han publiserte forholdsvis lite i løpet av sitt liv, men etter Pessoas død ble det funnet utallige manuskripter i hans etter hvert legendariske amerikakoffert. Fernando Pessoa skrev sjelden under eget navn. Han benyttet seg av såkalte heteronymer
definerte og adskilte dikterpersonligheter som uttrykte forskjellige - og ofte innbyrdes uforenlige - sider ved hans dikteriske personlighet. Uroens bok er tillagt Bernardo Soares, en skikkelse som ligger tett opptil Pessoa selv - og et ubotelig ensomt og hypersensitivt menneske som forteller sin "selvbiografi uten hendelser" og sin "historie uten liv". Uroens bok kretser om jeg'ets oppløsning, livsledens innerste vesen, drømmenes natur og den moderne tids splittede univers. Den er tragisk, den er komisk, den er poetisk og stillferdig provoserende.
Forlag Solum
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788256012145
EAN 9788256012145
Språk Bokmål
Sider 453
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En bok som speiler min sjel på en skremmende måte!
Dette er den beste boka eg har lese på lenge. Har krangla, grubla og smilt med Pessoa. Det er utruleg kor godt eit menneske som levde i byrjinga av 1900-talet kan skildre nordmenn anno 2018. Vår einsemd, vår jakt etter meining, vår fasade.... Har skrive om nokre sider ved bok i bloggen
Uroens bok av en portugisisk forfatter som er vanskelig å bedømme, faktisk er det vanskelig å avgjøre hans egentlige navn, siden han opererte med rundt 20 forskjellige heteronymer, altså adskilte forfatterpersonligheter. Jeg valgte denne boka i forbindelse med et litteraturstudie der vi ble bedt om å skrive om tre forfattere eller bøker avgrenset av de to verdenskrigene. Jeg rakk ikke å lese hele Uroens bok, fordi den tar så ekstremt lang tid å fordøye, men jeg plukket den opp igjen etter at studiene var ferdig, og leser fortsatt et avsnitt eller to en gang om dagen eller en gang i uken eller annenhver måned. For forfatteren tok prosessen med boka omtrent 80 år, den ble først ferdig bearbeidet og utgitt 50 år etter hans død. Boka ble funnet etterlatt i en koffert etter forfatterens død, i form av en mengde nummererte notater og lapper. Det er et mangfoldig verk: lyst, mørkt, enkelt, vanskelig, ekstremt observant, først og fremst fascinerende, særlig hvis leseren kjenner litt til bakgrunnshistorien.
Tekst, liv, tekst, liv, jeg, han, du, noen, alle. I hverdag, i drøm, i tanke, i følelse, i arbeid, på kontoret, i gaten, i soverommet. Hvor som helst kan du slå opp i boken og den kan treffe deg. Det er en tanke, det er en en setning til alle. Delingslitteratur eller delingskultur er kanskje det moderne ordet for hvordan Pessao skriver og kan oppleves. Slik er jo litteraturens vesen, kan du si. Men det går utover dette idet du finner trøst fordi boken treffer nettopp din uro, den almenmenneskelige uro, den uro vi alle fødes med, lever med og dør med. Inntil når.
Et lesetips jeg plukket opp i Alf van der Hagens bok om Dag Solstad.
Jeg har kjempet en tid med denne, virkelig prøvd, men nå gir jeg opp. Det er så mye annet å lese og som gir meg mye mer.
I denne verden lever vi alle ombord på et skip som har stukket ut fra en havn vi ikke kjenner, på vei mot en havn vi ikke vet noe om, og underveis bør vi vise hverandre den vennlighet som er gjengs for farende folk.
Å, det finnes ingen lengsel så smertefull som lengselen etter det som aldri var!
Min sjel er et usynlig orkester; jeg vet ikke hvilke instrumenter det er som lyder i meg, hvilke fioliner og harper, hvilke pauker og trommer. Jeg kjenner meg selv bare som symfoni.
Mennesket burde være forskånet for å se sitt eget ansikt. Det er det frykteligste av alle syn. Naturen skjenket oss det privilegium det er å slippe å se det, slik at vi ikke skulle kunne se oss selv i øynene. Bare i elvene og vannene kunne vi se vårt eget ansikt. Og stillingen vi var tvunget til å innta, var symbolsk. Vi måtte bøye oss og gå ned på kne for å begå den skjenselen det er å se seg selv. Speilets oppfinner har forgiftet menneskets sjel.
Å sove, å være langt borte uten å vite det, å ligge utstrakt og glemme sin egen kropp; å eie ubevissthetens frihet, å ha et tilfluktssted ved et enslig, stille vann mellom trærnes bladverk i den vidstrakte skogen.
Alt avhenger av vår oppfatning av verden. Hvis vi endrer vårt syn på verden, forandrer vi verden, for den vil aldri være noe annet for oss enn det den er for oss.
Alt som omgir oss blir en del av oss. Alt vikler seg inn i vår fornemmelse av kroppen og livet, og den store edderkoppens spytt holder oss fast til alt omkring og binder oss til et florlett leie av langsom død hvor vi gynger i vinden. Alt er oss, og vi er alt; men hva skal det være godt for om alt er intet?
Vi er alle vant til først og fremst¨å betrakte oss selv som psykiske realiteter, og de andre som konkrete fysiske realiteter. Bare vagt betrakter vi oss selv som fysiske skapninger gjennom de synsinntrykk vi vekker hos andre, og bare vagt betrakter vi de andre som psykiske realiteter, men det er utelukkende i kjærlighet eller konflikt at vi får sann bevissthet om at de andre fremfor alt er sjel, slik vi er det for oss selv.
Verden tilhører de ufølsomme. Den viktigste forutsetningen for å være et praktisk menneske, er fravær av følsomhet. Den mest avgjørende egenskapen i livets praktikk er den drivkraften som fører til handling, det vil si viljen. Det er to faktorer som virker handlingshemmende – følsomheten og den analytiske tanke, som når alt kommer til alt ikke er annet enn en følsom form for tenkning. Enhver handling er i sin natur personlighetens projeksjon på den ytre verden, og ettersom den ytre verden i hovedsak er sammensatt av menneskelige vesener, innebærer denne personlighetsprojeksjonen at man sperrer veien for andre og plager, sårer og knuser dem, alt etter hvordan man handler.
For å handle er det derfor påkrevet at vi mangler evnen til å forestiller oss andre menneskers personlighet, og deres smerter og gleder. Den som føler sympati, vil ikke klare å bevege seg fremover. Handlingsmennesket betrakter den ytre verden som utelukkende bestående av død materie – enten livløs i seg selv, som en sten man trår på eller sparker bort fra veien, eller livløs som et menneskelig vesen som ikke kan stå imot, og som følgelig like gjerne kunne være en sten som et menneske, for med ham gjør man som med stenen: man enten fjerner ham eller tramper på ham.
Vi lar som regel forestillinger om det ukjente farges av det kjente; når vi kaller døden søvn, er det fordi den likner en søvn fra utsiden, når vi kaller døden et nytt liv, er det fordi den likner noe som er annerledes enn livet.
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Noen mennesker er født med et mer sensitivt sanseapparat enn andre, noe som fører til at de sanser og "tar inn" verden på en dypere og mer kompleks måte. Dette gjør dem til utmerkede fortellere i en roman eller novelle, der historien og det fiktive universet ofte levendegjøres gjennom karakterenes opplevelser. Jeg er en sensitiv person selv, og har derfor spesielt stor glede av bøker om ekstra sensitive karakterer og deres opplevelser. Jeg har laget denne listen mest for min egen del, men kanskje den kan være artig å se for andre sensitive bokelskere også. Dessuten er dette bare et lite utvalg; jeg tar gjerne i mot tips i kommetarfeltet på andre bøker som kunne passe.
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Jeg er imponert over dette initiativet fra De norske Bokklubbene. Verdenslitteraturens skattkiste må stadig vernes. Ikke bare yngre mennesker, men også de eldre, trenger en påminnelse om hvor vidunderlig, variert, rik og omfattende litteraturen er.
Doris Lessing
Bare å starte i den ene enden, skal bli de 100 beste
På tide å legge opp en leseplan for 2012.
Obs, denne listen er mest for min egen del...
Dette er bøker fra Verdensbiblioteket
Velg blant 2,6 millioner titler
Her er listen over tidenes 100 beste bøker ifølge avstemningen.
Enkelte bøker er også portretter av byer - der romankarakterene vandrer rundt i byen.
Flanøren er en gående betrakter av byen, sporadiske beskrivelser av en reise uten mål, men med mye mening. Jeg åpner listen min også for det som ikke er sorgløst, men mening må det ha.
Disse romanene kan være litterære reiseskildringer av en by.
Kom gjerne med innspill om bøker og byer som bør ha plass på listen.