2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tingenes tilstand er en roman som setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er psykisk syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet.
Omtale fra forlaget
"Slik er det blitt: Det er henne eller meg.
Intellektuelt er det et paradoks: At jeg er i stand til å skrive dette, gjør meg redd for at jeg allerede er blitt for kald, at jeg allerede står for langt unna det jeg har lyst til å fortelle. At oversikten er kommet, men at den er gått på bekostning av undersikten, det den druknende ser idet hun synker ned i vannet."
"Tingenes tilstand" er en roman som på rått og usentimentalt vis setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet, både fordi relasjonen tærer for mye og fordi datteren nå har en egen familie å ta seg av. Men fortsatt kjenner hun på ordløst vis morens grep om henne som noe klamt og begrensende i eget liv: Virkningen den syke moren har hatt på henne, tar ikke slutt.
Det er et sårt, kjempende jeg som forteller i denne romanen. Fortellingen om henne er fortellingen om moren, det er umulig å skille de to. Samtidig vet hun så altfor godt at det hun forteller kun vil være én versjon av familiens historie.
"Tingenes tilstand" er et portrett av hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Det er en roman som berører like sterkt i kraft av sin form som sin fortelling, skrevet som den er i et mesterlig konsentrert, granskende og skarpt språk.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788249522668
EAN 9788249522668
Genre Biografisk litteratur
Omtalt sted Bergen
Språk Bokmål
Sider 178
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bjørnsonstipendet 2021
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er en hjerteskjærende, vond og sår beretning om hvordan det er å leve med og forholde seg til en mor som er psykisk syk. Den tar også opp fortellerens kamp mot sin egen angst som voksen.
Lillebø skriver usentimentalt om temaene hun tar opp og jeg kan ikke annet enn å anbefale boken på det aller sterkeste!
Hele omtalen kan leses her.
Sandra Lillebø sin debutroman "Tingenes tilstand" er en svært personlig bok som utforsker det kompliserte forholdet mellom en mor som er psykisk syk og datteren, som i dette tilfelle er forfatteren selv da boken er selvbiografisk. Her får vi lese om opplevelser fra barndommen, om livet her og nå, og vi får innblikk i familiens forhistorie. Her ser vi at erfaringene fra barndommen forplanter seg inn i voksenlivet. Hennes usikkerhet går blant annet ut på om hun selv skulle kunne ende opp som sin mor som antakelig lider av schizofreni eller som sin mormor som ble tvangsinnlagt flere ganger. Det er sårt å lese om hennes opplevelser og erfaringer i livet. Selv om vi får innsikt i både mor og mormors historie, er boka tross alt en fortelling om datteren - og hennes vinkling eller sannhet, som en av flere versjoner av familiens historie. Boka er svært fragmentisk, og det er derfor opp til leseren å trekke sin konklusjoner.
Etter min oppfatning er denne boken for bra til ikke å bli omtalt.
Som andre skriver her er boken selvbiografisk, men slik jeg oppfatter det, ikke bare sannhet. Forfatteren skriver selv at hun kan fortelle dette fordi hun har lært å lyve og fordi hun har funnet glede i å «finne på, legge til og trekke fra som jeg finner det for godt.»
En bok som denne kan ikke skrives uten å være utleverende, men om man har litt innsikt i psykologi eller empati for folk med sykdom, opplever jeg ikke å kun få et forferdelig bilde av moren. Hun er ingen god mor, det skal sies, men med en diagnose hun ikke får behandling for og manglende evne og vilje til å ta tak selv, forstår en hvorfor det har blitt så hårreisende.
Synes det er utrolig modig av forfatteren å være så personlig, for hun utleverer i størst grad seg selv, og derfor er fortellingen så viktig. Det er ikke ofte man får vitne en sånn ærlighet knyttet til egen psyke. Hun skriver blant annet om tanker og gjøremål som hun skammer seg over, og som leser kan jeg nærmest kjenne flauheten.
Jeg tenker at boken kan være motiverende og støttende for alle i en lignende situasjon.
Det behøver ikke være så graverende som dette, men Lillebø minner leseren på at en selv er den viktigste personen i eget liv og verd egenomsorgen. Hun tegner et tydelig bilde av hvorfor det kan være nødvendig å sette en stopper for usunne relasjoner en står i, enten det dreier seg om foreldre, søsken eller venner.
Boken er også et bidrag til samtidsberetningen, og det var fornøyelig å bli påminnet hvordan livet var for mange fra 60-70-tallet og framover. Det er blant annet morsomt å lese at stefaren til Sandra tok masse bilder av moren i en park i Sverige, og hun spør ham hvorfor han gjør det — det er det ingen som spør om lenger :)
Dette er en befriende ærlig beretning om et liv som ikke er i vater, tror ikke historier som denne er enestående, men en av få i bokform. Dette er en hjerteskjærende fortelling samtidig som lesingen er en herlig kontrast til det glamorøse vi blir presentert i sosiale medier.
Fin roman om et anstrengt mor/datter-forhold som burde hatt andre vilkår
Først boken er godt skrevet og lettlest, problemet er at jeg føler hun er for utleverende i forhold til sin mor. Hun ligger jo ikke skjul på at boken er selvbiografisk, og at hun føler seg som et offer. problemet er bare det at moren er selv et offer og sykdommen utløst av hennes egen oppvekst. Jeg forstår at Lillebø har behov for å skrive dette for å bli ferdig med det, spørsmålet er vel om den burde vært utgitt, eller forblitt en dagbok. Jeg synes ikke så mye om å bruke sin egen mor (som selv er et offer) til å tjene penger selv om jeg selvsagt forstår at hennes oppvekst ikke har vært enkel.
Forfatteren forteller om livet med en mor med store psykiske problemer. Hun har ikke fått noen diagnose, for hun vet å holde seg langt unna helsevesenet, men det er mest trolig schizofreni. Forfatterens mormor led av det samme, og var tvangsinnlagt ved flere anledninger. Det var belastende å vokse opp med så mye usikkerhet, men det ble ikke mye bedre da hun flyttet hjemmefra. Hun kunne aldri vite når moren dukket opp eller ringte. Da moren flyttet til Glasgow, var det en lettelse. Forfatteren møtte sin framtidige ektemann, og hun besøkte moren først to år etter flyttingen. Da hun skriver boken, er det et år siden hun og moren har hatt kontakt. Forfatteren sier at hun blir syk av kontakten med moren.
Interessant, viktig, men også etisk vanskelig bok med tanke på at det handler om en mor som er i live. Godt språk, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Moren vet at boken ble skrevet og utgitt, men hun har ikke lest den.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket....At det hun forestilte seg, var reelt, stilte jeg ingen spørsmål ved; den eneste jeg kjente, var fortvilelsen over ikke å ha vært i stand til å forhindre at det skulle skje. Ennå skulle det ta mange år før jeg forsto at hennes vrangforestillinger, akkurat som konspirasjonsteorier, alltid har en liten kjerne av sannhet i seg som tillater tankene og bevisstheten å hekte seg på, å underkaste seg.
Ingen sa det som det var, at det eneste som var ektefølt hjemme hos oss, var likegyldigheten vi uttrykte ved å overse alle andres ønsker og behov, hvor små eller store de enn var. Og det eneste som oppsto spontant, var forurettetheten i hver og en av oss da denne likegyldigheten på et eller annet tidspunkt uunngåelig rammet oss selv.
Jeg later som jeg er en voksen som må late som jeg er et barn. Barnet jeg er er en maske, og de voksne lar seg fortrylle av den.
Siden hun er størst er det hun som bestemmer. Det er du som er barnet, sier hun. Og jeg gjør det barnet skal gjøre, men jeg synes synd på henne som ikke forstår noen ting. Jeg vet at ingen må få vite hva vi leker. I denne leken er det hun som bestemmer alt, men at det er en lek er det bare jeg som vet.
2023 Challenge
1. A book with a subtitle
2. Featuring an inheritance
3. Title starting with the letter “G”
4. Title starting with the letter “H”
5. Title starting with the letter “I”
6. Under 200 pages
7. A city or country name in the title
8. Dystopian Fiction
9. A book with a dedication
10. Takes place during the roaring twenties
11. A book about secrets
12. High Fantasy
13. Published posthumously
14. A survival story
15. Set in Australia
16. Featuring one of the “seven deadly sins”
17. By a Caribbean author
18. Set during a war other than WWI or WWII
19. Typographic cover
20. A book about siblings
21. A second-hand book
22. A body-positive message
23. An alliterative title
24. Nordic Noir
25. A fashionable character
26. Has an epilogue
27. Newbery Medal Winner
28. Includes a funeral
29. Sends you down a rabbit hole
30. An author with a same name as you
31. Set in a workplace
32. Published by Macmillan
33. A banned book
34. Featuring mythology
35. A book you meant to read last year
36. Chapters have cliffhangers
37. Written in present tense
38. An enemies-to-lovers plot
39. The final book in a series
40. Written by a comedian
41. A character who is a refugee
42. Time in the title
43. A book “everyone” has read
44. A contemporary setting
45. First word in the book is “The”
46. Script font on the spine
47. Set in the city of Dublin
48. A book by Octavia E. Butler
49. Books on the cover
50. Related to the word “Murder”
51. A book that doesn’t fit any of the other 51 prompts
52. Published in 2023
https://www.the52book.club/2023-reading-challenge/
«En slags bokklubb» er en lavterskelbokklubb på FB som administreres av Siri Vilberg
Leseliste for 2024:
📗 Januar: Frankenstein av Mary Shelley
📗 Februar: Søstrene av Jonas Hassem Khemiri
📗 Mars: Penger på lomma av Asta Olivia Nordenhof
📗 Juli: Diskomus på venteværelset av Kamilla Danielsen
📗 August: Twilight (deltar ikke)
Leseliste for 2023: ikke deltatt
Leseliste for 2022:
📗 Januar: Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø
📗 Mai/juni: Paradis av Abdulrazak Gurnah
Leselista for 2021:
📗 Januar: Fugletribunalet av Agnes Ravatn
📗 Februar: Rasismens poetikk av Guro Sibeko
📗 Mars: Menn vi høstet av Jesmyn Ward
📗 April: (Homo sapienne av Niviaq Korneliussen): Avbrøt
📗 Mai: Min historie av Michelle Obama
📗 Juni: Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
📗 Juli: Hendelser ved vann av Kerstin Ekman
📗 August: "Jeg vil våkne til verden" - Karoline Brændjord (DIKT)
📗 September: Om skjønnhet av Zadie Smith
📗 Oktober: ("Trollbundet" av Margit Sandemo): Ønsker ikke delta
📗 November: Våke over dem som sover av Sigbjørn Skåden
📗 Desember: Lesefri
Leselista for 2020:
📗 Januar: Agnes Ravatn: Dei sju dørene
📗 Februar: Mariana Enriquez: Ting vi mistet i brannen
📗 Mars: Ocean Vuong: På jorda er vi glimtvis vakre
📗 April: Marit Eikemo: Hardanger
📗 Mai: Valeria Luiselli: Arkiv over bortkomne barn
📗 Juni: Nina Lykke: Full spredning
📗 Juli: Allmenn teori om glemsel av José Eduardo Agualusa)
📗 August: Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite)
📗 September: Powwow av Tommy Orange
📗 Oktober: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof
📗 November: (Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo) Avbrøt
📗 Lesefri
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?