Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En fortelling om forandringer og arbeid, om bevegelse og ro, om å flytte og om å bo Hva er et arbeid? Er det så stor forskjell på en industriarbeider og forfatter? Eller er er den skrivende en naturlig etterfølger av den opprinnelige arbeideren, han som viet livet sitt til det mekaniske arbeidet? Forfatteren er stolt av arbeidet sitt, han har gjort det til et yrke med faste rutiner og arbeidstider. Hva skjer når disse blir forstyrret? Forfatteren bor på Askøy med to jenter som har mistet sin mor; han vil gjerne være en god mor for dem, han skulle gjerne ville skrive som en kvinne. Imot kunsten er en roman om en gutt som blir forfatter. Det er en poetisk, nærgående skildring av levd liv, og det er en beretning om en slekt og en slekts historier, om hvordan tidligere generasjoner setter sitt avtrykk i etterkommerne.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788205387720
EAN 9788205387720
Språk Norsk bokmål
Sider 163
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 2009
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når man først forstår Espedals skrivestil, blir man dratt med i hans poetiske måte å se verden og livet og dets evige gjentagelser på. Denne boken er tidvis så stor og samtidig så nær, og inspirerte meg til å skrive min egen historie.
Noe av det beste jeg har lest på lenge.
Jaha...? Förstod nog inte den här boken alls. Det bästa var att den var kort och tog slut.
Jeg vet ikke nøyaktig når alderdommen inntreffer, når den slår inn; på et bestemt tidspunkt mister vi evnen til å bestemme vår egen alder, vi blir yngre og yngre med årene, eller det kan være at vi står fast i flere aldre, at vi er nitten og tredve og syvogfemti år av full kraft, på samme tid, det finnes ikke lenger én alder, men flere; det er en umerkelig overgang fra sannhet til diktning, vi dikter alderen og navnet, hvem vi er og hvem vi vil være.
Jeg fikk ikke denne dagen til, eller det ble en helt umulig dag for meg, den ble ikke slik jeg ville at den skulle bli, ja, hva ville jeg med denne dagen?
Kan jeg si at jeg mistet den, at jeg mistet dagen, hvor mange dager har jeg mistet på denne måten; det ble ikke min dag.
Jeg trengte redselen, men raseriet hadde jeg ikke godt av, man henger seg fast i det, som når jakken henger seg fast i et piggtrådgjerde; man blir hengende fast i raseriet.
Når man har vært ulykkelig lenge nok på et sted, hender det at man blir sterkere knyttet til til dette stedet enn til noen andre steder:
Jeg flytter et sted hvor jeg aldri før har vært.
Jeg flytter hjem.
En ny bok; et fremmed sted.
En ny bok; et nytt hjem, ubeboelig, som alltid.
Jeg reiser hjem til et sted jeg aldri før har vært.
Du er kanskje mest fremmed når du er hjemme.
Jeg fikk, på grunn av all skrivingen, en alder som ikke var min egen. Jeg fikk noen erfaringer som jeg ikke var gammel nok til å kunne ha; jeg fikk et språk, og i språket bodde alt det jeg ikke visste noe om; det dukket opp, det trådte frem, det fikk en form, annerledes kan det ikke sies, jeg tror man må han vært mye alene for å kune skrive det jeg nettopp har fortalt
I april fant fuglene trærne sine. Skogsduen kom, spurvene kom, hakkespetten kom og den skrekkelige nøtteskriken kom; vi klarte ikke å sove om natten, om morgenen, når lyset kom, var det umulig å sove, galskapen kom, vårens galskap; den ble skreket ut om natten og om morgenen.
Når hun går ut døren, på vei til skolen, sitter jeg og venter på at hun skal komme hjem. Jeg venter på at hun skal komme hjem. En dag ringer hun og sier at hun skal overnatte hos en venninne, en dag ringer hun og sier at hun skal sove over hos en venn, en dag ringer hun og sier at hun skal flytte inn til byen, at hun skal flytte til en annen by.; jeg venter på det.
Hun røykte i smug, hun var fjorten eller femten år, vi var foreldrene hennes og livet gikk baklengs gjennom henne; hun ble yngre og yngre for hver måned, det var snart tid for at vi måtte begynne å pleie henne.
Han har vært langt borte, i tankene har han vært et helt annet sted, i et helt annet liv, nå er han glad for at det ikke er lang vei hjem; han går raskt og målrettet den korteste veien gjennom byen.
I år vil jeg helst bare gi bort bøker til jul. I motsetning til et påfunn om å kjøpe for eksempel kunstløpskøyter til alle blir jo dette helt rettferdig. Det ligger naturligvis omtanke bak hvert valg. Gevinsten? Det finnes en bok som passer for alle, og ved å begrense alternativene for meg selv til en type gaver blir det kanskje lettere å velge. Det blir vanskelig nok likevel! Kanskje noen må få to?
Ikke alle bøkene er innkjøpt ennå, men jeg håper jeg får gjennomført prosjektet likevel! Alternative forslag mottas gjerne.
Bøker jeg ønsker å konsumere i nær fremtid. En liste produsert av meg selv og primært for meg selv.