2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Praha 1930-tallet: Kunststudenten Lenka og medisinerstudenten Josef møtes og forelsker seg. De vandrer lykkelige gjennom byens vakre gater, og aner ingenting om det som snart skal komme til å skje. Men i bakgrunnen lurer krigen, og snart er nazistene på vei inn i byen. Lenka og Josef er jøder, og i tumultene rundt invasjonen kommer de bort fra hverandre. Det siste de rakk å gjøre, var å gifte seg. Misforståelser gjør at begge tror at den andre er død. Josef greier å komme seg til USA, der han ender opp som en anerkjent fødselslege. Lenka havner i gettoen Terezin (Theresienstadt), der hun bruker sitt kunstneriske talent for å forsøke å bekjempe nazistene. Til slutt blir hun sendt til Auschwitz sammen med resten av familien. New York 2000: I et selskap treffer Josef en kvinne han er sikker på han har sett før. Han blir sittende og se på henne en lang stund, før han ber om å få se på armen hennes. Hun bretter opp ermet, og på underarmen er det tatovert inn seks sifre; fangenummeret fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: «Lenka, det er meg. Josef. Ektemannen din.» Fra det sorgløse livet i Praha før krigen, til grusomhetene i nazistenes Europa, utforsker denne romanen kjærlighetens kraft, minnenes makt og menneskets evne til å overleve.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202388843
EAN 9788202388843
Serie Krig & kjærlighet
Språk Bokmål
Sider 303
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg burde skjønt det. Eg meinar – omslaget? Og baksideteksten? Sukk, skal eg aldri lære?
I «Hele livet på en dag» møter vi Lenka og Josef som bur i Praha. Dei møtast, og forelskar seg, men so! Krigen. Og dei er sjølvsagt jødar og skjønar for seint at dei må kome seg unna. Dei giftar seg (for at han skal kunne redde ho…) men ho nektar å bli med han til eit trygt liv i det o store amerika, til fordel for å vere igjen med familien sin. Sjølvsagt dør familien hans alikavel, og ho endar sjølvsagt opp i ein konsentrasjonsleir.
Etter krigen startar dei begge sine halv –liv utan den andre, og finn kvarandre igjen i bryllupet til barnebarna. Sjølvsagt. Og her kunne det blitt spanande. Men blir det det? Nei, for no er boka slutt.
Eg fann denne boka utruleg irriterande, og skjønar eigentleg ikkje kvifor eg las boka i det heile. Men for å presisere:
For ho, fyrste kjærleik. Han derimot har sjølvsagt hatt nokon før (men dei tel jo ikkje, for ho er den EINASTE for han)
Dei giftar seg oppatt begge to, men dei kan aldri sleppe tanken på denne fyrste kjærleiken. Det er den verkelege – desse substitutta klarar dei ikkje å elske ordentleg. Neihei, so alle som giftar seg for andre gong, dei er ikkje «ordentleg» glad i partnaren. For ein kan jo aldri gløyme den fyrste store kjærleiken.
Ho offrar seg for familien. Jada, eg er veldig med på at det er vanskeleg å reise frå familien når ein veit at det kjem til å verte vanskeleg. Men at faren (og mannen) ikkje tvang ho til å reise? Høgst usannsynleg med tanke på korleis familiestrukturen var på den tida.
Dei er sjølvsagt godt bemiddla begge to. Fattige menneske (eller heilt normalinntektsfamiliar) er jo ikkje noko morosame å skrive om. Dei har jo ikkje juvelar dei må selje til altfor lav pris eller overdådige fine kle som må beskrivast.
Namedropping på kjente kunstnarar. Namedropping er berre teit. Kva er poenget med å dra fram ein person som ikkje er relevant. Skal du snakke om kjende kunstnarar so må dei ha ei eller anna form for innverknad på ein av personane. Då er det kanskje greitt.
Tittelen har ikkje noko med innhaldet å gjere. Dei har jo langt meir enn ein dag på seg!
Dei er sjølvsagt so gode alle saman – sjølv den strenge-lege-far er eigentleg berre slik fordi han vil det beste og er blitt slik gjennom ei lang karriere med å vere god. Blæ….
Framstillinga av Praha – so romantisk, fin, gammal, verdig – realistisk? Nei, ikkje i det heile(og eg har ikkje vore der eingong).
Alle er pene og vakre – sjølv med «usymetriske trekk» er alle vakre. Og dei går heile tida i vakre kle (og om dei ikkje har råd til vakre kle so har dei ein snill velgjerar som gir dei det)
Alle som Lenka blir kjende med i konsentrasjonsleiren er snille – alle dei «slemme» (dvs dei som stel for å overleve, noko som hovudpersonen sjølvsagt aldri gjer, gud forby!) vil ho ikkje bli venar med.
Systra kan jo ikkje overleve – so då drep vi ho sånn heilt til slutt. Jada.
Språket kan beskrivast slik : Klisje + klisje = stor klisje. Minus og minus blir ikkje alltid pluss
Slutten (som og er begynnelsen): Ka faen? Det er jo no det interessante begynner – at dei møtast etter å ha trudd at den andre var død i femti år. Korleis skal ein kome seg ut av den? Eg må innrømme eg trudde heile vegen at alt det andre skulle vere kort fortalt og so skulle vi ta fatt på det verkeleg interessante: Kva som skjer etter at dei to møtast igjen. Men med nærare ettertanke veit eg ikkje heilt om eg vil vete det….
Konklusjonen er at eg var dum som eit brød i gjerningsaugneblikket og burde lobotomerast for i det heile ha plukka opp boka. Alle teikna var der. Verkeleg. Forfattaren var til og med amerikansk og hadde skrive om austeuropa under krigen. Gjenge det ann….
Treng vel ikkje seie at denne ikkje kjem i bokhylla?
(Jada, veldig utruleg at eg faktisk las ut boka. Men so las eg vel annankvar setning(trudde som sagt eg kom til å kome til det interessante FØR boka var slutt) og lettlest kan eg vel det mest positive eg kan sei eom boka. Har ikkje lese ut ei bok på under fire timar sidan eg las husmorsporno på seint nittital…..)
fengslende, lavmælt, nydelig fortelling om kjærlighet, savn, håp ,og "enkel" skildring av redslene i konsentrasjonsleirene.
Livet smiler til Josef og Lenka. De er forelsket, og vandrer gjennom vakre Praha uten en eneste bekymring om framtiden. Men framtiden blir veldig dramatisk for det unge paret, og da 2. verdenskrig er et faktum rekker de bare å gifte seg før de skilles, men bare for en stund - tror de...
50 år senere befinner Josef seg i barnebarnets bryllup i USA. Han synes at den eldre damen som er bestemor til bruden virker underlig kjent. Uten å presentere seg, ber Josef om å få se på underarmen til damen. Perpleks og nølende viser hun fram armen med tatoveringen av fangenummeret fra Auschwitz. Josef nøler ikke - "Lenka det er meg, Josef. Mannen din".
En gripende, rørende og grusom historie som fortjener mange lesere!
Jeg slukte denne perlen av en bok på to dager. En sterk historie om livet som jøde under krigen, men også om hvordan man går videre med livet sitt etter traumatiske hendelser. En nydelig historie!
En helt utrolig sterk bok! Tårene har trillet.. Virkelig verdt å lese!
Uvirkelig å tenke på at de historiske fakta boka har som bakteppe faktisk har skjedd... om forflytning/deportering av jøder fra Praha og til en egen jøde-ghetto som var det tredje rikets "mønster-by" som de viste frem til Røde Kors og det internasjonale samfunnet - og om en litt annerledes motstandskamp og skjebner i krigens grusomme skygge. Og midt oppi det hele to unge som blir skilt av krigen...
Vet ikke helt om den fortjener terningkast 4, for jeg kjedet meg mange ganger mens jeg leste denne boken. Synes det var altfor langdrygt å lese om tiden i fangeleiren. Ble slett ikke revet med, slik jeg var forespeilet. 4eren ble gitt fordi jeg liker gode historier om kjærlighet, kunst, følelser, krig og jøder - dette kunne blitt bra!
Dette er en perle av en bok. En nydelig kjærlighetshistorie. Men krigen kommer og de blir adskilt. Hun kommer til en arbeidsleir sammen med sin familie. Han reiser til USA med familien sin. Han håper å gjenoppta studiene der, og hun får bruk for sine tegneferdigheter. Dagene i arbeidsleiren er mesterlig fortalt. Samholdet mellom kunstnerne, og hvordan de klarer å smugle arbeidene ut av leiren, eller gjemme de på hemmelige steder. I år skal jeg bedømme bøkene strengere, men denne må få en sekser.
Dette var en bok som grep en fra første side. Ikke lett å legge fra seg, så den ble lest på 2 kvelder. Tragisk historie.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPå mine gamle dager har jeg kommet fram til at det ikke handler om substantivet kjærlighet, men om verbet å elske. En handling. Lik vannet følger den sin egen strøm. Hvis man virkelig elsker, bobler det så sterkt fram at det flommer over hvis man forsøker å demme det opp. Til og med i atskillelsen, til og med i døden, beveger og forvandler kjærligheten seg. Den lever i minnet, i en berøring, en lukt, et sukk. Den forsøker å etterlate seg et avtrykk, som en fossil i sanden, et blad brent ned i stekende asfalt.
Jeg har lidd mange tap i livet mitt. Jeg kan telle dem som perler på en rosenkrans. Hver perle har sin helt egen farge.
En kvinnes bekken er som et timesglass. Det både skaper og verner om livet. Når morens kosthold er mangelfullt, hentes næringsstoffer fra hennes egne tenner og knokler. Kvinner er født til å være uselviske.
Hodet mitt er fullt av drømmer. Hjertet er fullt av spøkelser.
Jeg lurer ofte på om det er alderdommens forbannelse, det at man føler seg ung i hjertet, men blir forrådt av kroppen.
Som ung mann ble jeg forelsket i en jente som elsket meg. Smilet hennes var et gyllent tau rundt hjertet mitt. Hvor enn hun trakk meg, fulgte jeg etter.
Den som ikke tror at vi blir hjemsøkt av de døde, har grå stær på sjelen. Jeg er en vitenskapens mann, men jeg tror på skytsengler og spøkelser. Jeg har sett livets mirakel, svangerskapets kompleksitet, og jeg tror fortsatt at noe så perfekt som et lite barn ikke kan bli skapt uten Guds hjelp.
Han hadde oppdaget at regnet falt mot vindusruten som tårer, at linoleumsflisene hadde gylne fregner.
Selv om jeg aldri sa et ord til om Auschwitz til min familie, drømte jeg forsatt om leiren. Når man har levd gjennom et slikt helvete, slipper det aldri taket. Slik lukten av krematoriene henger igjen bakerst i nesen min, henger drømmene om Auschewitz igjen bakerst i sinnet, tross alle mine anstrengelser for å skyve dem vekk. Uttalige ganger har jeg drømt om den siste gangen jeg så mor, far og Marta. Ansiktene deres hjemsøkte meg opp gjennom årene.
Jeg lot fingrene gli over fjeset hennes, studerte ansiktstrekkene i all sin nyfødte perfeksjon, og så min fars høye panne, min egen smale hake og min mors smil. Og for første gang innså jeg at uansett hvor alene vi er i våre egne liv, er vi alltid forbundet med våre forfedre. Kroppene våre bærer på minnene om dem som kom før oss, både i utseendet vi arver, og i særtrekk som er etset inn i vår sjel.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Fascinert av den vakre byen eller kanskje du skal på reise til Praha? Her er en liste med romaner hvor hele eller deler av handlingen foregår i Praha. Kom gjerne med tips til andre titler som passer inn i denne listen, så kan jeg oppdatere den.
Her er en oversikt over bøker jeg har lest, de ligger kronologisk etter lesedato. Jeg prøver å gi terningkast til hver bok jeg har lest, det er en helt subjektiv vurdering!
Kronologisk oversikt over hva jeg har lest i 2014 eller ønsker å lese.
Målet er 30 bøker.
Januar 2015:
Februar 2015:
Mars 2015:
April 2015:
(Etter dette ble jeg opptatt med å skrive min egen bok, og la resten av livet mitt - og bøkene - på hylla)
Juni 2015:
September 2015:
November 2015:
23/40