Karin Fossum er en av mine alltime´s favorittkrimforfattere. Få kan matche henne i psykologisk innsikt og gode karakterskildringer i krimgenren. De siste utgivelsene hennes er jeg dessverre ikke helt ajour med, men etter å ha oppdaget lydbokverdenen, kommer jeg etter. Nå er jeg ferdig med Den onde viljen, lest av Nils Ole Oftebro- forøvrig en meget briljant og herlig opplesing av en bok.

Som veldig ofte med Fossums bøker, kommer jeg fort inn i en hudløs fortelling om unge, sårbare mennesker, eller mennesker som kommer på kanten av samfunnet på en eller annen måte, - om deres kamp for tilværelsen, om å passe inn med sine skavanker ofte av psykisk art,- ofte så ømt og vondt skrevet at jeg selv lider av disse stakkars skapningene.
I denne historien er det sårbare, følsomme Jon, som ikke greier å leve med en gjerning han og kompisene Alex og Reilly deltok i hvor en person døde. Det går så hardt utover Jons psyke at han blir innlagt på psykiatrisk. En helg blir han bedt med på hyttetur med kompisene, og selv om han egentlig ikke har lyst fordi han er redd, av en eller annen grunn, blir med. Angsten blir for stor og det går ille..riktig ille. Fossum skildrer Jons angst og paranoia så godt at en får skikkelig vondt av gutten. Dette er et eksempel på Fossums styrke som forfatter.
Et annet eksempel er skildringen av 17 år gamle Tim, den unge vietnameseren, som ikke har noen venner, men som blir bedt med på en fest og drikker seg dødrukken. Alt går over styr og han forsvinner og blir savnet i månedsvis. Han mor, Jo, er en svak sjel som har levd for den snille gutten sin, men hun får aldri se ham mer i live. Det er hjerteskjærende, det er smertefullt- og med Oftebros opplesningstalent blir det bare enda bedre. Eller værre.
Som lydbok er denne kort nok til å få en fin flyt og bli feridig, kun 5 CD´s på totalt ca 6 timer. Det er unnagjort på noen bilturer det. Men dette er en såpass spennende bok, at jeg ikke kunne vente lenge mellom hver gang jeg hørte på den.

Jeg leste forresten i Adresseavisa i dag at Karin Fossum kommer med en ny bok i august: Carmen Zita og døden. (høres ut som det er innvandrere i handlingen også her- noe jeg har sett går igjen i noen av Fossums bøker) Jeg gleder meg hvertfall til denne, og i mellomtiden får jeg sjekke med biblioteket om det fortsatt er noen lydbøker jeg ikke har hørt/bøker jeg har lest av henne, å få tak i.

Mer i bloggen min HER

Jeg likte boka veldig godt. KREVENDE, men med et utrolig godt språk, og med god psykologisk innsikt og skarpe iaktagelser av menneskelig natur og samspill. Mer i mitt blogginnlegg HER

Jeg lar meg sjelden sjokkere , men her ble jeg faktisk satt ut i starten og noen ganger senere . Gamle damer skriver det som det er, tenker jeg nå- og hvorfor ikke? Honnør gis det og livslysten og gleden som hun endelig fikk tilbake i en alder av 79 år.:) fin bok om å ta sjansen selv om mye her er rått som f... Ja nesten pornografisk , men hei ! Hvor går grensen mellom erotikk og porno?

Blogginnlegget mitt

Handling:
L og Rune lever det perfekte samlivet, med gode venner, fester, masse god mat og sex. En dag blir Rune forfremmet på jobben og får mer ansvar enn han kan takle. Gradvis forsvinner han for L, drukner seg i bekymringer, blir fetere, begynner å trene, får muskler, tar proteinpulver. Han får panikk den dagen Eivind, omgangsvenn og sjef, blir fengslet på grunn av salg av dopingmidler. L får streng beskjed om ikke å si til politiet at han har vært venn av Eivind. Rune blir nok en gang forfremmet til å overta Eivinds stilling. L`s protester og spede forsøk på å få Rune tilbake som sjelevenn og sexpartner fører ikke frem. Hun begynner å savne fortroligheten og kroppsnærheten sterkt, og oppsøker Mari, en prostituert trebarnsmor. Henns plan er å få Mari til å forføre Rune for å få han igang med livet igjen. For det kan jo bare være at han er lei av henne. L er villig til å gå langt, og ofre mye for at Rune skal få lyst på livet igjen. Men han napper ikke. Det gjør derimot L i all sin fortvilelse og inngår et forhold til Mari. Hun blir dessverre også sviktet av Mari, da Mari velger å gå tilbake til barnas far.

Full av sorg og fortvilelse bestemmer L seg for å skilles fra Rune, og starte et nytt liv, ved å reise ut i Europa. Med toget legger hun i vei til København, Amsterdam, Tyskland, Italia. I Italia treffer hun en norsk familie som hun blir boende hos. Datter i huset, Felicia på 21 år, er en svært spesiell frøken og de to knytter et nært forhold. L kaller seg nå Synne. Ting skjer....og Synne blir aldri den samme igjen.

Refleksjoner:
Jeg kan oppløse mørket er en bok jeg ble sugd inn i ved første stund. Det har garantert veldig mye med språkføringen til Guro Sibeko å gjøre. Hun skriver godt, forførende og holder driver hele boka gjennom uten at jeg synes noe blir overflødig eller kronglete. Sibekos L/Synne forandrer seg fra en uvitende, taus, "dum" samboer av Rune, til ei jente som tar opp kampen for egen verdi, og etterhvert for sitt eget liv. Sibeko beskriver L`s fortvilelse, en tone av sorg går gjennom boka, gnir seg under huden min og blir der til siste side. Synne har også mange merkelige trekk, som jeg kan gjenkjenne, så kanskje er de ikke så uvanlige likevel? Synne har en livlig fantasi og når hun legger ut på sin reise ser hun for seg folk rundt seg og dikter deres historier.

Synne er glad i sex. Hun utforsker sider av seg selv hun ikke visste hun hadde. Synne er ikke lesbisk, men hun treffer kvinner hun liker som hun tenner på. Synes du Fifty shades var kinky, er dette så mye mye mer..

Oppsummeringsvis så er min mening om denne boka klar:
Fullkomment! Jeg ga boka terningkast 6. Foruten vakker, sanselig, velskrevet- så er historien interessant og boka er utrolig lettlest, ikke fordi den er lett, men fordi den er så flytende god, som akvarellmaling.

Tradisjonelt så har mange menn skrevet om lignende- om at de har lagt ut på reise for å finne seg selv, hvordan de har druknet seg i kvinner og alkohol, utforsket det ene og det andre. I det siste har flere kvinner kommet på banen i denne tradisjonen; som Vigdis Hjort , Rønnaug Kleiva, Elisabeth Gilbert og nå Guro Sibeko.

Jeg har garantert funnet en ny favoritt i denne forfatteren.

Mitt Blogginnlegg

En nydelig og rørende bok, som flyter lett avgårde. Anbefales!

Les gjerne Blogginnlegget mitt

Jeg ble veldig nyskjerrig på denne boka etter å ha lest flere anmeldelser og omtaler da den kom. Jeg fikk også gleden av å høre Jungersen lese fra boka si på litteraturfestivalen på Lillehammer nylig. Flere har blogget om den, og ment forskjellig. Min forventning var nok ganske høy, men innfridde den?

Kort om handlingen:
Mia og Fredrik er begge lærere, og Fredrik leder en privatskole. De har tenåringssønnen Niklas sammen. På en ferietur til Mallorca begynner Fredrik å oppføre seg påfallende underlig. Han er egoistisk, frekk og merkelig. Det viser seg at han har fått en hjernesvulst som gradvis og over lang tid har forandret personligheten hans.
Fredrik blir en dag avslørt for millinobedrageri fra privatskolen han leder. Både han og Mia mister sine venner, tiltro og de må selge huset. Mia er sikker på at dette har med hjerneskaden å gjøre. Det er ikke Frederiks skyld, han er egentlig ikke slik, det er sykdommen sin skyld. Eller? Mens de har denne fæle saken hengende over seg, lider samlivet og sønnen deres. Mia innleder et forhold til advokat Bernhard som hun har truffet i støttegruppa for pårørende til hjerneskadde. De deler smerte og sorg og andre følelser kommer opp. Imens lever Frederik delvis på sin egen planet med bygging av høyttalere, delvis går det opp for ham hva han har gjort. Han angrer fælt og er fortvilt og gråtetoktene går også Mia på nervene.

Boka er godt skrevet og lettlest, ingen tvil om det. Jeg synes også det er interessant med bilder og tekster mellom kapitlene, som opplyser mer om hva denne svulsten har gjort med hjernen, og om hjerneforskning og hjernefilosofi som sådan. Det er ingen tvil om at forfatteren har satt seg grundig inn i emnet. Likevel blir jeg ikke helt berørt av denne boka. Det er noen fine passasjer her og der, som kan berøre, men det blir for mye en bok som appelerer til hodet, mer enn til hjertet, føler jeg. Mia, Fredrik, Niklas- deres følelsesliv når liksom ikke helt inn til meg. Men boka får meg likevel til å tenke en del.

Er den skrevet slik gjennom Mia, fordi hun selv har blitt så fiksert på hjerneskaden og ser og opplever alt i lyset av denne? Er det fordi hun selv ikke lenger er i stand til å føle som før? Mens hun skylder på sin manns skade, at han er blitt så kald og lite innlevende, empatisk, fjerner hun seg selv mer og mer...
Uansett hva Fredrik forsøker å gjøre for å gjøre nytte for seg, er det galt i Mias øyne, hun ser alt han gjør i sykdommens bilde. Han får på en måte ikke lov til å bli frisk? Har Fredrik rett, når han sier at det er hun som har blitt skadet? Er det derfor jeg ikke greier å føle med Mia?

Ellers er det faktisk tilløp til en del komiske scener. Frederik gjør og sier mye rart, og jeg ser levende for meg scenene. Og humrer.. kanskje er det ikke pent. Men vi har da vel sett en del dansk film, og de er da vitterligen litt tragikomiske de danskene..eller?

Blogginnlegg

Nok en spennende og velskrevet thriller fra Gillian Flynn: Flink pike
Amerikanske Gillian Flynn har kommet med sin tredje bok på norsk som heter Flink pike. (Gone girl) Denne er ganske annerledes enn de to første; Mørke rom og Åpne sår. Det gjelder tematikk , persongalleri og miljø først og fremst, Skrivestilen er forsåvidt den samme. Språket er rått, røfft, og historien består av flere overraskelser.

I Flink pike handler det om et ekteskap. To ektefeller Nick og Amy lever utad det perfekte samliv. De er to lovende unge voksne med karrierer, penger og de er pene. Nick er skribent og Amy er datter av to psykologer som også er forfattere av den berømte "Fabulous Amy"- serien. På grunn av famileforhold og at Nick blir overtallig på jobben flytter de til Nicks hjemby Missouri ved Missisippi. Her starter Nick en bar sammen med søsteren Go på Amys penger.

En dag forsvinner Amy sporløst. Det er tegn etter kamp i leiligheten og politier ser etterhvert på dette som en alvorlig forvinngssak. Ektemenn står alltid i søkelyset i slike saker, og Nick slipper heller ikke unna. Ting utvikler seg i et raskt tempo og overraskende vendinger skjer som det ofte gjør i Flynns bøker. Boka veksler mellom Nick og Amys perspektiv, Amys gjennom hennes dagboknotater.

Jeg synes dette var en veldig annerledes krim, eller jeg vil helst kalle dette en psykologisk thriller, fra Flynn. Jeg synes de ca 150 første sidene var ganske trege. Jeg synes ikke det var så interessant å lese om dette perfekte parets forhold. Men boka har fått så mye ros og flere 6`ere, så noe må det da være her, tenkte jeg og fortsatte. Og glad er jeg for det, siden ting begynte å ta av skikkelig etterhvert.

Språket er bra, historien glimrende sydd sammen. Hvem den ansvarlige er kan vi spekulere på en god stund. Jeg skal i allefall ikke røpe noe her. Dette er en glimrende thriller. Jeg likte likevel de to andre bøkene bedre, spesielt Mørke rom, som jeg ga terningkast 6 på Bokelskere.no. Kanskje er jeg bare mer svak for de dysfuksjonelle familien på livets skyggeside, enn disse forkvaklede personlighetene på livets solside?

Flink Pike får terningkast 5 av meg.

Gillian Flynn er uansett en av mine store favorittforfattere.

http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/03/nok-en-spennende-og-velskrevet-thriller.html#more

Fin, vakker, og sår bok om kjærlighetsforholdet mellom Ernest Hemingway og hans første kone Hadley. Omtale HER

Forfatterparet Kroken & Kolden fra Lom , har skrevet sin andre krim med lokalt tilsnitt som heter Døden kjem med bussen.

Litt om handlingen:
En buss med en død passasjer kommer til Vågå. I Lom stiger en annen kvinne av en annen buss. Flere i bygda død en brutal død. Lensmann Sylfest Seljestad, en eldre litt utbrent tjenestemann og betjent Jørgen Vold må løse en vanskelig sak som har dype røtter i fortiden. (oversatt fra baksideomslaget sånn ca)

I boka møter vi lokalsamfunnet, besøker de lokale hotellene som Fossheim og Nordal, kjører til Bøverdalen og er innom både Lom og Våga, samt Oslo. Lom er Brimiland, hvor kjendiskokk Arne Brimi i sin tid drev turisthotellet Fossheim. Vi møter også forfatterene selv på et marked i Lom. En morsom liten gest i historien. Jeg har vært i Lom flere ganger på tur til fjelltoppene i Jotunheimen, og har allltid kost meg med den artige dialekten hos lokalbefolkningen.

Det er den dialekten jeg hører for mitt indre når jeg leser denne boka. Den er skrevet på nynorsk, så den er lett å omarbeide til Lom og Vågådialekt. Det er noe eget å lese bøker fra steder man har besøkt som man har fått litt forhold til.

Når det gjelder boka forøvrig, så synes jeg den er litt morsom, med lette underfundige humoristiske innslag. Men så veldig spennende er den dessverre ikke, før vi nærmer oss slutten. Det skjer mye i boka, og det er mange folk involvert, og det er litt vanskelig å huske alle sammen før jeg har lest en stund og bladd meg tilbake noen ganger. Språket er lett. Jeg kan tenke meg at dette er en krim som fint kan passe i solveggen eller foran peisen i påska.

Hele blogginnlegget her: http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/03/lokal-krim-fra-lom-og-vaga-ddem-kjem.html#more

Poeng for ganske godt språk, noen bra formuleringer og interessante karakterer. Minus for litt lite driv og spenning. Jeg liker vel bedre mer heftige pageturnere når det gjelder krim/spenning enn den rolige formen her. Det ble litt langtekkelig og jeg var glad når jeg var ferdig med boka. I tvil om boka skal få fire eller tre, lar jeg tvilen komme boka tilgode og gir den en firer.

Jeg leste Hypnotisøren av samme forfatterektepar Kepler, og synes den var heseblesende og slitsomt spennende. Den hadde også en del grove makabre voldsscener som jeg synes var for mye av det gode, selv om jeg synes boka var spennende. Jeg synes ikke Sandmannen er like makaber, i alle fall ikke i starten, selv om den har sine grusomme handlinger på slutten av boka. Men det er nesten som å se en horrorfilm for sitt indre, så ille er akurat det.

Sandmannen er en bok jeg likte svært godt i forhold til spenning og handling. Jeg aner ikke hva som skulle vært annerledes i denne boka, da den er så perfekt som den kan være. Handlingen er interessant, kan være tatt fra virkeligheten (jfr de siste dagers hendelser med Cleveland-saken og de tre kvinnene som greide å bli fri etter ti års fangenskap av Ariel Castro i en kjeller ), den er godt skrevet, gode karakterer, hyperspennende, korte kapitler, susende driv etc etc. Hvis denne ikke blir filmet så vet ikke jeg. Men hvem skal da spille Saga, når Noomi Rapace er oppbrukt?
Angående den brutale behandlingen og maktmisbruket på en sikkerhetspsykiatrisk avdeling så er jeg usikker på om dette kan skje i dag, selv om jeg vet at hvis noen virkelig går inn for å misbruke sin makt og er utspekulert nok, så er det vel mulig. Vanlig tror jeg neppe det er. Det er meget strenge krav til kontroll og rapportering av medisinbruk blant annet.

Jeg fikk også en creepy Hannibal Lecter-følelse (Nattsvermeren) av å lese om Walter Jurek.
At Kepler ser mye film som inspirerer dem tror jeg nok.

Relevansen til virkeligheten med slike galninger, ser vi jo gjennom den omtalte Clevelandsaken , Fritzl-saken, Kampush-saken med flere. Bare det gjør det ekstra uhyggelig.

Ok.
Oppsummert så mener jeg suksessen til Kepler er vel fortjent, og jeg skjønner meget godt at Sandmannen topper bestselgerlistene. Jeg ser virkelig frem til neste bok av det svenske forfatterparet. For den kommer helt sikkert.
Jeg ga Sandmannen terningkast 6 på bokelskere.no i går. Jeg står fortsatt ved dette.
Mer fra blogginnlegget mitt HER

Nå vil æ færra te Mexico, -sang Lynni Treekrem. Æ å, si æ. For et par måneder siden var min datter og samboer i Tulum, og jeg har sett nydelige bilder derfra , fått referat og ble absolutt anbefalt å reise dit. Andre jeg kjenner har også gode minner fra mayalandet på Yucatanhalvøya. Nå har jeg reist dit selv med Fredric Drum. Å for en reise!

Handling:
Restauranteier og hobbyarkeolog Fredric Drum, nevøen av etterforsker Skarphedin Olsen reiser på en etterlengtet 14-dagers ferie til den mer rolige lille byen Tulum på Yucatanhalvøya i Mexico. Her får han slått sammen avslapning og forskning på mayainskripsjoner, artefakter og ruiner.

Like før han ankom sitt hotel, hadde det vært en forrykende Huracane, en orkan som slo ned store deler av jungelenes vegetasjon, og en gjemt mayaby kom til syne. Mange mennesker ble også drept og savnet etter orkanen. I tillegg hadde regionen blitt hjemsøkt av noen grusomme rituelle drap, som politiet står maktesløse overfor. Fredric Drum blir kontaktet av sin Kripos-onkel Olsen, siden en nordmann, en forsker har forsvunnet på halvøya med noen dokumenter fra museet i Madrid. Drum blir utstyrt med noen halvlegale dokumenter om at han er Doctore i politiet i Oslo. Dette passer politiet i Tulum svært godt, siden de tror han er den psykologetterforskeren de trenger for å komme videre i sin drapssak. Drum sier ja, hæ, eh..la meg tenke på det, når de spør om han vil bistå dem også med sin kompetanse. Siden Drum ser for seg at dette oppdraget kan gi ham tilgang også til den gjemte mayabyen, slår han til, og lager en gjerningsmannsprofil. Han kommer opp med noen utsagn politiet synes høres fornuftige ut. Og det viser det seg at det faktisk er hjelp i.

Jeg synes denne boka var utrolig fornøyelig, interessant og spennende. Her briljerer Nygårdshaug med sine kunnskaper om mayafolket og Yucatans historie, samt matkunnskaper. Her lukter det mexikanske lokale retter lang vei, og jeg får helt vann i munn og tørster etter en Corona.
Dette er også en mye mer realistisk bok en de tidligste bøkene om Fredric Drum hvor han kunne overleve det utroligste flere ganger i løpet av en eneste bok. Og den gir meg også svar på det min datter sa om hvorfor de valgte å bo i Tulum istedet for det turistmasete Cancun. Ruinene Coba ble også anbefalt fremfor det mer turisifiserte og glatte Chichen Itza.

Spenningen holdt seg også til siste side. Jeg hadde tre kandidater som mulig gjerningsperson underveis, men ingen av dem slo til. Jeg ble ganske så overrasket, selv om jeg kunne ane motivet sånn et stykke uti der. Og slik skal en god krim være. Kunnskapsrik, velskrevet, spennende. Jeg vil gjerne ha noe mer ut av en krimbok enn bare ren underholdning og en drapsgåte. Og det fikk jeg her. Mexico aqui vengo!

Les hele blogginnlegget med bilder HER

Litt treg start, men etter 80 sider ble den vanskelig å legge fra seg. jeg vurderte faktisk å legge den fra meg, men er glad jeg leste videre, selv om jeg synes det var en grusom bok, og jeg fikk en del å tenke på da jeg skulle legge meg. Fy katta for noen skrudde syke skjebner hun broderte ut etterhvert. Nå må neste bok bli noe feelgood.:)

http://artemisiasverden.blogspot.no/2012/12/apne-sar-av-gillian-flynn-grusomt.html#more

Jeg likte denne boka svært godt. Velskrevet, gode personskildringer, spennende. Min første av Damhaug, og det blir helt sikkert flere. Les mer i bloggen hvis du vil: http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/01/dden-ved-vann-av-torkil-damhaug-en.html#more

En god og spennende bok om Fredric Drum og Skarphedin Olsen. I denne boka får Olsen mer plass som etterforsker enn tidligere. Vi får vite mer om han som person også. Drum, nevøen bistår onkelen spesielt på slutten av boka, med sin kløktige hjerne og interesse for oldtidsmyter og arkeologi, til samling av trådene og oppklaring av den uforståelige og mystiske saken. Vi blir med Olsen til Israel og Dødehavet, på eselrygg gjennom tørt og goldt landskap. Vi spiser deilig middag med han på restaurant Kasserollen mens han diskuterer løsninger med Fredric. Handler dette om internasjonal terrorisme, gamle mysterier, storpolitikk, - Israel-Palestina-konflikten eller andre ting? Den som leser får se..Dette er en frodig, interessant og spennende bok, med dufter, saftig språk, herlig humor som vanlig og levende skildringer.
Jeg gleder meg til de to gjenværende bøkene om Drum og Olsen. I neste bok skal jeg med til Mexico og i siste bok til Ny-Guinea. Det er absolutt ikke kjedelig å reise med disse karene.
Les hele blogginnlegget HER

En utrolig vakker bok om deilige Gran Canaria. Jeg fikk den i posten i dag, og har kost meg og bladd mye i den allerede. Den har noen aldeles nydelige bilder. Jeg har vært på mange av stedene så boka inneholder ikke så veldig mange nye tips, men noen er det. Spesielt når det gjelder vandreturer og spisesteder. Her er det 66 håndplukkede opplevelser av kjennere av Gran Canaria. Praktfullt.:)

Jeg gledet meg vilt til nr 2 av denne trilogien, fordi jeg koste meg skikkelig med Alle sjelers natt. Som Solgunn, sjekket jeg Pax sin hjemmeside jevnlig for å se når den kom ut. Solgunn leste den før jul, men jeg ventet. Jeg er glad for det. Også fordi forventningene dalte en del etter å ha lest lunkne omtaler. Ofte er det vel slik når forventningene er høye, at man lett blir skuffet. Jeg ble ikke skuffet, jeg var forberedt.

Nattens skygge er en murstein av en bok med sine 661 sider. Det er også en av grunnene til at jeg ventet. Det krever mer av tid og konsentrasjon å gå inn i slike lesemaraton . Dette er en bok som også krevde min konsentrasjon, godt da at jeg hadde langfri i helga, slik at jeg kunne ta meg tid og kose meg med denne.

Nattens skygge fortsetter der Alle sjelers natt slapp. Matthew og Diana foretok en tidsreise tilbake til 1590, og vi befinner oss i først i Woodstock, så i Frankrike, deretter London under dronning Elisabeths regime. I Skottland pågår heksesprosessene for fullt, og frykten deles også av hekser i London. Trusselen er reell også for Diana. Matthew som elsker sin kone har trusler fra andre hold, blant annet fordi hekser og vampyrers forhold ikke er lov, og fordi de har en sjalu mann i sin omkrets. Matthew er en av dronning Elisabeths yndlinger og jobber for henne. På den måten har de en viss beskyttelse, men den er ikke total. I England er omgangskretsen kjente vitenskapsmenn og forfattere fra den tiden. Blant annet spøker Will Shakespeare i bakgrunnen under oppholdene her.

Som sagt truer mørke skyer og Matthew og Diana finner det best å flykte til Frankrike til hjemmet hans, Sept- Tours i Nordvestlige Frankrike.

Etter den farefulle ferden med skip over ustabilt hav fra Dover til Cascais, drar de innom Mont Saint-Michel , en liten øy med kloster sør i Frankrike. Her er jeg helt med, siden jeg selv var der sist sommer og vandret i den magiske borgen som i dag er en av Frankrikes største turistattraksjoner. Noe mer magisk og eventyrlig vakkert skal du lete lenge etter.

Hovedærendet til Matthew og Diana er å finne den gamle alkymiboken Ashmole 782, men de trenger også en heks som gi Diana opplæring, siden hun er så ukjent med sine magiske krefter. De er nå en periode hos Matthews far Phillippe hvor de sliter for å få ham til å godta Diana. Ja, enkelt skal det ikke være. Etter dette reiser de til Blackfriars i London, som tidligere beskrevet, og etter dramatikk her settes kursen for den gotiske byen Praha. Denne heksete byen må jeg snart se å få besøkt. Jeg er vel snart den eneste som ikke har gjort det Btw- Praha er virkelig en by jeg ønsker å se, selv om det sikkert lurer en vampyr bak hvert et hjørne. Det får jeg i alle fall følelsen av når jeg leser om Matthew og Dianas besøk her.

Trådene løses opp og igjen . Vel tilbake i London igjen. Da har paret vært alt for lenge borte fra Dianas egen tid, så det er på tide å dra hjem. Omsider får de den hjelpen de behøver, men mysteriet med Ashmole 782 er enda ikke helt løst, og jeg er helt sikker på at en annen skapning også vil få stor plass i neste bind. Jeg gleder meg.:)

Som dere sikkert har merket underveis så koste jeg meg med boka. Den krevde sitt som sagt, men merkelig nok greide jeg å holde styr på det mangfoldige persongalleriet uten å kikke på personlista bakerst i boka. Det er også mye historikk og steder vevd inn i historien, noe jeg regner med er korrekt siden forfatter Deborah Harkness er historiker og har forsket mye på denne perioden samt på magi og hekseprosesser.

Hekseprosessene som sådan er også et tema jeg selv har lest mye om, og som interesserer meg. Å være opptatt av disse tingene kan være en fordel om man leser disse bøkene, men ikke must slik jeg ser det. Men er man mest opptatt av å få en heseblesende skummel romanserie om blodige vampyrer og hekser, får man ikke det. Jo, her er blod, men dette er ingen rask og lettbent pageturner. Dette er ikke Twilight eller Vampyre diaries. Nattens skygge og Alle sjelers natt er mye mer avansert og voksen, for å si det sånn. Det er heller ikke så voldsomt som i True Blood.

Her handler det om bøker, vitenskap, historie, dramatikk ja visst, lidenskap og kjærlighet. Jeg ser for meg filmen med mange fine scener- små ildsprutende drager, små gnistrende slanger som forsvinner ut av perlebroderte sko, gotiske vakre bygninger, trange smug, tåkeskyer med en heks som flyr opp i luften, en livsfarlig vampyr som gjør alt for å beskytte sin kjære, en tidsreisekapsel- ja hvordan ser den ut?

Les hele innlegget samt se bilder i bloggenhttp://artemisiasverden.blogspot.no/2013/04/nattens-skygge-av-deborah-harkness-del.html#more

Nifst i New York: Gode naboer av Ryan David Jahn
Gode naboer (Acts of Violence) er Ryan David Jones`debutroman. Han har jobbet med TV og film siden 2004. Det synes jeg merkes i boka. Vi følger livet til flere naboer i en boligblokk i New York i 1964, gjennom noen få timer . Disse skildres gjennom korte scener/kapitler hvor de blir vitner til en åstedshendelse utenfor blokken. En av naboene, Kat, kommer hjem fra nattskift og blir brutalt overfalt utenfor blokka. Naboene ser og hører, men gjør ingen ting. I mens prøver Kat å komme seg til telefonen, men blir angrepet på nytt mens hun kjemper for sitt liv.

Et annet sted i byen bedrives lyssky virksomhet av et par politibetjenter hvor skylden legges på en mørkhudet mann som tilfeldigvis er i nærheten. En mann blir livstruende skadet i en ulykke og kjøres til sykehuset i en ambulanse, mens ambulansesjåføren oppdager at han kjenner pasienten. Skal han hjelpe eller skal han ikke?

Flere skjebner knyttes sammen, hemmeligheter avsløres, rasismen og råskapen i en av verdens største byer får herje uten alt for store konsekvenser. Alt avhenger av hvem du er. Imens har noen naboer nok med sine egne personlige drama.

Gode naboer er en velskrevet thriller, med en original vri, som et manus, men som er en fullformet roman. Jeg har ingen problemer med å se denne boka som en film i mitt eget hode. Om den ikke er like spennende hele veien, så tar den igjen på et veldig godt språk og en original språkføring. Les litt sakte, boka er verdt det.

Jeg liker dessuten originaltittelen Acts of violence bedre istedet for den norske oversettelsen Gode naboer. Det er Acts, scener , vi får som veves sammen på en nydelig måte.

Fra blogginnlegget http://artemisiasverden.blogspot.no/2013/04/nifst-i-new-york-gode-naboer-av-ryan.html#more

Fin bok som var interessant fra først side og bare ble mer og mer spennende. Innholdsrik med tema fra krigen og tyskertøsenes skjebne. Bra driv, lett språk, korte kapitler. Leste denne i ett jafs idag. Anbefales.

Denne var meget spennede. Måtte på seinvakt i dag da jeg hadde femti sider igjen. Gledet meg bare til jeg kunne dra hjem og lese ferdig..Og nå er jeg ferdig. Slutten var slik at den borger for en ny oppfølger med Odd Singsaker. Gleder meg allerede.
Menneskets natur var ikke like makaber som de andre to bøkene, men absolutt like spennende. :)