Bokelskere.no

Jeg likte denne boka. Bedre enn forventet, faktisk. Både på omslaget og i anmeldelser her inne blir den beskrevet som rånifs og grøsseraktig, og jeg er ingen stor grøsser-fan.

Men med forbhold for noen få sider mot slutten er ikke boka neglbitende skummel, og den har andre fine kvaliteter innen beskrivelse av bl.a natur og kjærlighet.

Selv om bøkene er forskjellige, fikk jeg assosiasjoner til Gerhard Donovans Vinter i Maine, som jeg leste for noen måneder siden. I begge bøkene skildres en ensom jeg-persons tilværelse i et tøft klima. Jeg innbiller meg at bøkene vil tiltale samme typer lesere.

Den nydeligste boka jeg har lest!

Flotte skildringer om sorgen etter et mistet barn, sorgen som aldri ble bearbeidet nok, skildringer om hvordan de finner tilbake til kjærligheten til hverandre, om hvordan de hjelper hverandre, og omsider får det livet de så lenge har lengtet etter.

Jeg gråt og lo om hverandre, for det var så mye glede, kjærlighet og flotte naturbeskrivelser. Selv om det var triste ting også, så var det mest gledestårer som kom når jeg gråt, boka er så nydelig!

Førsteinntrykket av boka om Siri og Jon og deres helt utrolige familie og foreldre, gjorde at jeg ønsket å lese videre. Det var en presentasjon av mennesker og hendelser som kunne virke forvirrende til å begynne med, men slik ar det ofte når man starter på nye bøker. Språket var lett og enkelt og samtidig drivende.

Boka starter med noen gutter som gravde ned en skatt og fant Milles lik. Mille hadde vært barnepike for familien i sommerferien og forsvant plutselig på Jennys gebursdag. Jenny var mor til Siri. Milles forsvinning og Jennys bursdag ble deretter et stadig tilbakevendende tema i boka. Innimellom kom det nye innspill. Det var elskerinner og nye elementer i forholdet Jenny og Siri. Disse innspillene gjorde boka litt forvirrende enkelte ganger, og det kunne bli vanskelig å holde tråden. Jeg tror kanskje forfatteren hadde en mening med dette

Den utro fortfatteren som drikker litt for mye og ikke får utgitt noe, er et yndet tema i film og litteratur. Et eksempel er Woody Allens "You will meet a tall dark stranger”. Ellers har flere norske mannlige forfattere behandlet dette tema. Imidlertid skinner det gjennom at Linn er en kvinne, derfor får det en litt annen dimensjon i denne boka.

Det som ga boka litt spenst, var alle spenningene i familien. Den kunne vært en lærebok for det jeg og studentene mine jobber med nå: "Økologisk betingede samspillsvanser”. Akkurat nå handler det om ulike dysfunksjoner i familien og barns sosiale utvikling. Alma kunne godt vært et case for oss.

Det kunne være vanskelig å finne det dyrebare i denne boka, kanskje det var med hensikt. Mille representerer vel kanskje noe av det. Også var det forsoningsmåltidet som hadde noe godt og dyrebart i seg. Når Siri pakker ut maten og ber Milles foreldre om å sitte ned å ta et måltid med dem, er det noe som endres,

Jeg likte boka, og handlingen drev meg fram. Samtidig representerte den ikke noe nytt. Den var grei nok å lese, men lar meg ikke sitte igjen med noen unik leseropplevelse. Tror ikke jeg spanderer en 6er på denne. 4/5 tror jeg.

Du bør lese "det siste barnet" før du avskriver J Hart. Jeg har ennå ikke lest ved elven, men førstnevnte er en knallsterk kriminalroman.

Vanvittig spennende bok som tar nattesøvnen fra deg!

Ikke uenig i det du sier der. La den også ifra meg etter ca. 100 sider. Mest på grunn av Uris misbruk av adjektiver og metaforer.

Dette er en bok som de som arbeider med verdibasert ledelse og tjende lederskap må ha i sin bokhylle. Forordet til Vigdis Hjort er også tankevekkende.

Mørkere og mer voldelig enn de andre John Hart-bøkene, men minst like bra! Hart er god på å pønske ut spennende plot samtidig som han har så vanvittig bra språk og klarer å gjøre menneskene levende og sammensatte. Absolutt en av mine favorittforfattere!

Denne likte jeg godt. Godt skrevet og spennende. Hopper mellom to tidsepoker med annet hvert kapittel, men kapitlene var såpass lange at jeg likevel følte jeg beholdt tråden i handlingen. Litt "tom" slutt på en måte, den stod ikke helt i stil til resten av boka.

Min første, og fremdeles beste Helene Uri. Morsom, bitende, rå beskrivelse av leseklubbenes gode venninner!

Traff meg ikke så godt som jeg hadde håpet, det var for lite av det gotiske som ble lovet i baksideteksten. Mer en blanding av western og dameroman, og kanskje ørlite grann for mye av det siste for min del. Men absolutt lesverdig, for all del.

En stor underholdningsroman. Her finner vi masse av de ønskede ingrediensene: -en gammel herregård på landet -et skummelt tjern -en ”mystisk” omstreiferfamilie -sosiale motsetninger -mysterier fra fortida som kaster sin skygge over nåtida -nybyggerliv på prærien i et uendelig landskap -naboskap med indianere -kjærlighet ispedd litt sjalusi -brå død -kidnapping og påfølgende flukt -følelseskalde formødre med vonde opplevelser bak seg -trekanthistorie: to søstre/én gutt -en rampete fetter som forsvinner sporløst -en deprimert søster som hjemsøkes av en rystende opplevelse i barndommen -spenning som gjør boka til en pageturner -en løsning som ligger innenfor det sannsynlige

For en fantatisk bok! Historien er gripende, troverdig og hjerteskjærende. Denne ble for meg en helt klar favorittbok som jeg vil anbefale på det varmeste til andre!

Denne boka er god! Jeg synstes den starter litt trått, men den kommer seg fort når man kommer inn i historien og skjønner mer omstendighetene rundt det som skjer. Den er utrolig bra skildret fra et barn sitt ståsted, og man må stoppe opp å tenke på enkelte plasser...pga man ikke selv har sett verden på den måten som den lille gutten på 5 år har, og det han tenker og sier er så rett..

Jeg syns synd på den lille gutten som må møte en helt ny, skremmende verden. Det kan ikke være lett. Og spesielt når tålmodigheten renner ut for de voksne som ikke klarer å sette seg inn i han sin situasjon..

Jeg vil anbefale boka til de som vil se verden fra et annet ståsted.

Enig med deg. Trodde det var mer til historien enn det faktisk var. Leste den ut, fordi jeg hater å avbryte en bok. Syntes den var kjedelig fra start til slutt. Det positive ved bok var at den ikke var tykk.

Noen leser bøker med èn gang de kommer på markedet og vil da diskutere / dele boken med andre her inne. Det er en glede , det er gøy og det er givende. Noen uker, måneder eller år senere er det en ny leser av samme bok, som da får sin første opplevelse av boken , og vil utrykke seg her inne. Maria mener her at alle skal få utrykke seg ,noe jeg er helt enig i. Det kan ikke være sånn at hvis man "henger " litt etter, at man venter med( eksempel) å lese Knausgårds 6 bøker til alle har glemt forfatteren, så skal man ikke få være med i gjengen.?

Kate Morton skuffer ikke! Ble betatt av "Tilbake til Riverton", og måtte følgelig bare lese denne. Det tok litt tid å venne seg til at denne ikke var nettopp "Tilbake til Riverton", men så snart man hadde fått ristet dette av seg, var dette en helt ypperlig bok. Jeg storkoste meg hele veien med nok en deilig fortelling fra Kate Morton. Spennende!

Helt enig, denne var utrolig underholdene og lokket frem både smil og tårer i øyekroken,og ikke minst en tankevekker om hvor mye penger styrer verden, nydelig bok. Anbefales varmt.

Ingen stor skrivekunst, men svært fornøyelig til tider, humret og lo mange ganger. Cassanova's erindringer gav historien en "pikant finesse". Underholdning, ikke annet;)