Tekst som har fått en stjerne av lenkar:
Viser 261 til 280 av 355:
Han gjør det igjen, det er ikke noe annet å si. Fantastisk, nydelig og gjennomført!
fortellerkunst gir leseglede. En fengslende roman, tar riktignok litt tid å nøste sammen alle trådene/familiene.
"Harens år", Arto Paasilinna
"Hehe.
Ja. Nei!
Jaja - haha.
Så Googlet jeg litt. Hvem er denne Arto? Hvor mange bøker han gitt ut. Å!? den også? Ja, den har jeg hørt om. Jøss. Hehe."
Ja, det var et lite handlingsreferat om meg de siste dagene. Sett fra min iPhone eller iPad, for denne boka leste jeg som E-bok, og det funka kjempefint. Vekslet mellom enhetene, alt etter tid og sted – og det er jo så fint med E-bøker; at når man setter bokmerke i en enhet, finner man det igjen på den andre.
Det var litt om formatet. Når det gjelder innholdet, så var jo det veldig fornøyelig, som med sine korte avsnitt passet supert på iPhone. Lettlest morsom bok i fint og ujålete språk - godt, varmt, brutalt og humoristisk fortalt.
Hva boka handlet om? Jo, den handlet om en, eller helt først, to menn, en journalist og en fotograf, som kjørte bil gjennom de finske dype skoger, og var så uheldig ved at de kjørte på en hare. Eller det vil si; den ene av dem, fotografen, var uheldig, for han mistet sin gifte, bedratte, desillusjonerte kollega, med begynnende magesår og andre bekymringer, ved at journalisten hoppet ut av bilen, og dermed også ut av sitt vanlige liv, og startet et nytt liv uten journalisttittel, men med en ny bestevenn, livsledsager, samtaleparter og reisefølge; haren, som han ville ta vare på – selv om han ikke viste så mye om harer, og at akkurat denne haren fikk en skade – eller kanskje nettopp derfor.
De sies at enkelte mennesker får sterkere tilknytning til dyr enn til mennesker. Vel, Vatanen var en slik person, og haren fulgte ham, og ofte omvendt, på en lang reise - både fysisk, mentalt og metaforisk.
Rart, men så utrolig fint for meg, at jeg har ikke lest flere bøker av denne forfatteren, for jeg har jo hørt om bøkene både titt og ofte. Nå skal jeg lese flere - på iPhone. Passer bra å lese litt morsomme bøker på ca 150 – 200 sider innimellom. Erlend Loe har helt sikkert lest alle, Han har sikkert klistret dem fulle med post-it lapper også. Det har sikker han som skrev "Hundreåringen" også. Har forresten en følelse av at alle har lest dem. Men for dere som ikke har det: sett i gang.
Tonje Sivertsen siterer Quiet av Susan Cain (side 118)
11:01, 28. juli 2013* Ingen har det som favoritt.
Bill Gates is never going to be Bill Clinton, no matter how he polishes his social scills, and Bill Clinton can never be Bill Gates, no matter how much time he spends alone with a computer.
En fin roman som rører ved triste og glade følelser. Tårene trillet flere ganger underveis. Poetisk skrevet uten å bli tung og med et beskrivende persongalleri. Jeg fant spesiell glede i de detaljerte beskrivelsene av natur og omgivelser. Et kjærkomment pusterom fra kriminalromanene. Anbefales!
Jeg likte denne veldig godt helt til slutten nærmet seg. Den ble dårligere og dårligere, og til slutt lurte jeg på om jeg hadde blitt senil og ikke skjønte hva jeg leste, slutten var så dårlig, svarte ikke til forventningene etter den gode begynnelsen. Veldig skuffende!!! Eller er jeg blitt senil?
En nydelig og rørende bok, som flyter lett avgårde. Anbefales!
Åduverden så kjedelig! Klappet igjen boka omtrent halvveis og det med en god følelse. Skrivemåten og historien fenget minimalt. Sa noen bestselger??? Ubegripelig!
Gripende, hjertevarm, koselig, morsom og tragisk. En herlig bok.om katten Bob og hans "eier" og livet på gaten i London.Gråt gjorde jeg også. Anbefales varmt
Skogen dikter er han blitt kalt, og det har vel nesten blitt en klisje. Men man kan kjenne skogslufta når man leser i boka, banna bein. Anbefales sterkt.
Sonja Ingvaldsen siterer Klokken i Makedonia av Knud H. Thomsen (side 160)
11:06, 7. april 2013 Ingen har det som favoritt.
"Den som tar sorgene på forskudd ,blir sjelden skuffet," belærte jeg.
En herlig bok! Jeg lo og gråt om hverandre. Bør leses av alle. Jeg gleder meg til å lese mer av forfatteren.
Vanskelig med terningkast. Nydelig skrevet! Men spesiell. Fantastisk skrivekunst!
Det er lenge siden jeg har lest en så gripende og koselig bok som denne. Det gjør godt i kropp og sjel å slippe en slik bok innenfor.
Et must for elskere av denne fine engelske tv-serien. Den inneholder historiske fakta, bakgrunn for innspillingen og flotte bilder.
Vet denne har fått mye skryt og blir rost opp i skyene, MEN jeg liker den ikke! Jeg avbrøt den etter å ha lest halve boka. Det samme gjorde jeg med den forrige boka av Gillian Flynn :( Jeg klarer ikke måten hun skriver på, det blir rotete, jeg mister taket på hva og hvor og hvem. Jeg rett og slett misliker hennes skrivemåte.
Søkt plott, og langt fra overbevisende.
Dette er den første boka om Lucinda Mørk, og handler om hennes soning med fotlenke hjemme i barndommens bygd i Gudbrandsdalen. Hun drar egentlig hjem til barndomsbygda på Vinstra for å prøve å finne ut hvem som er hennes biologiske far. En far hun aldri har kjent eller visst navnet på.
Så dukker det opp blant annet ei forvirra jente, noen asylsøkere og et par lik som har ligget lenge nedgravd. Lucinda havner selvsagt midt oppi hendelsenes sentrum, og blander seg inn i en etterforskning hun helst burde ha holdt seg unna...
Joda, Gudbrandsdalen har nok sine mysterier!
- Og etter denne kommer 'Dårekisten', med masse driv og spenning.
En nydelig og poetisk bok, som grep meg mer enn jeg har opplevd, at en bok kan gjøre, på mange år. Var litt tungt å komme igang, men da noen sider var tilbakelagt var det rett og slett vanskelig å stoppe å lese.
Sist sett
