Bokelskere.no

Litt enig der, følte for å skumlese gjennom enkelte partier, men stort sett veldig fornøyd med det siste kapittelet. Gleder meg til å se filmen jeg også, selv o jeg foretrekker bok-versjonene av filmer...

Lurer på hvorfor man ikke får opp tittel + undertittel når man har markøren over en bok i biblioteket. Pr dags dato får man kun opp tittelen, men når det kommer til f.eks. Alt som stueplanter da er det interessant å få opp undertittel (bokserien sier egentlig ikke noe om bokens innhold som f.eks. sukkulenter, kaktuser, grønne planter bare for ramset noen opp som er undertittel til bøkene). Må jeg i tilfellet snu litt på flisa og ha undertittel som hovedtittel...

Positiv boklansering av denne i dag. Jeg har ikke fått lest hele enda...den er ny for meg. Jeg har vært gjennom utdrag av den. Og den tiltaler meg så absolutt. Man kan lett like slike kvinneskikkelser som hovedpersonen Margareta i denne romanen. Hun er også skildret med humor og varme. Litt mer om boklanseringen i bloggen.

Denne slo meg mest som mamma. Gi omsorg og ta godt vare på dagene, timene og øyeblikkene med barna.

For en fantastisk vakker historie om Perry som er tilbakestående (men ikke i følge han selv da) og hvordan han klarer seg da bestemoren som han alltid har bodd sammen med dør. Ved å følge lærdommen som bestemoren har innprentet han gjennom alle år klarer han seg både på jobb og i dagliglivet. Og da han vinner delstatslotteriet og blir millionær må han også lære å hanskes med familien som for første gang i livet viser han oppmerksomhet - uønsket oppmerksomhet riktignok. En roman om vennskap og kjærlighet skrevet med humor.

dette var en fornøyelig bok,nesten litt lei meg da den var slutt. lettlest og morsom

Peter Temple får mye skryt, for mye etter min smak. Jeg har lest "Mørk kyst" på norsk og er snart ferdig med "Truth" på engelsk. Jeg klarer rett og slett ikke følge med på alle sidesprangene forfatteren tar. Jeg har kanskje heller ikke den australske politisjargongen inne, og det er alt for mange mennesker innvolvert. Dette var en skuffende leseropplevelse.

Her har noen av de største historiefortellere innen fantasi og sci-fi, alle beundrere av Tolkien, skrevet til sammen nitten noveller (en hver) for å hedre fantasiforfatteren som ryddet veien for senere generasjoner med fantasiforfattere. Det novellene har til felles med Tolkiens verk er de modige heltene og heltinnene, faste i sin tro, som drar ut på fremmede og farefulle reiser for å kjempe mot det onde.

Er ikke helt sikker på hva jeg synes om denne boka, ble ikke sittende igjen med noe særlig inntrykk, den var jo bra, men syntes den mangla det lille ekstra. Var intressant å lese om hvordan det var å flykte over gensen og hvor nådeløs verden kan være, den var bygd opp på en veldig god måte. Er glad jeg leste den.

På starten slet jeg litt, syns den virket veldig uorginal, men når jeg først kom inn i historien klarte jeg ikke å legge den fra meg.

Man har en standard "plaget, kranglevoren etterforsker", så visse aspekter av boka skiller seg lite fra andre moderne krimromaner, men historien fenger så mye allikevel at jeg ikke klarte å legge den fra meg de siste 200 sidene. Anbefales!

Tora er ei sånn ensom, stille jente som forstår alt, selv om ingen forteller henne noe. I Det stumme rommet er hun blitt eldre. Nå som Tora er konfirmert og nærmer seg å bli en kvinne forstår hun også mer, og skammer blir større for hver dag. I det stumme rommet har skyggene vokst siden sist, og selv om Tora har fått flere venner på realskolen og ingen vet hun er en ”tyskerunge”, er ikke alt helt greit.

Selv om man skulle tro at det er stefaren som er den onde i denne fortellingen, er det ikke han som er verstingen i mine øyne. Ingrid. Mora til Tora. Jeg blir så sint. Tora bøkene rører i dypet i meg. Jeg ler og griner om enn annen. I den første boka kommer Sol og Tora ut for ett i slagsmål med to av guttene fra Væren, og de vant med overmål. Jeg lo så jeg grein i flere minutter. Måtte ta pause i lesinga. Så for meg lille Tora som så svart og gå til angrep med melkespannet. Og når Tora ikke kunne forstå det ikke var bedre skikk på prest-hesten som for på hoppene måtte jeg ta en pause og le der også. Bøkene fyller meg med varme, isende kulde, angst, raseri, regn, ett buldrende uvær, latter, ett sug etter en varm kopp kakao. Jeg kan ikke beskrive Tora bøkene som noe annet enn vakre. ”Aldri slappe av, alltid vokte seg. Bevegelser, ord, minespill..” Stakkars Tora. Wassmo er så flink til å skrive, jeg forstår ikke hvordan noen får det til. Når jeg leser tar jeg meg selv i å tenke ”Ja, sånn er det! Akkurat sånn!” Så glad jeg har blitt i Tora!

Flott og spennende historie som jeg ikke helt klarte å legge fra meg. Forfatteren har gjort en god jobb med å få hvert kapittel til å avslutte på en måte som gjør at man bare MÅ fortsette på neste. Elsker måten to historier blir flettet om hverandre så man ser hvordan ting har blitt som de er. Flott roman om kjærlighet, sorg, oppvekst osv...

Enig med anmelderne denne gang og gir terningkast 5. En triller med spenning og driv og en mystisk historie. Anbefales.

Paul og kona Claire er invitert ut på middag av Pauls berømte bror Serge og hans kone Babette. Serge Lohman er statsministerkandidat ved kommende valg og en absolutt alle vet hvem er. Derfor har Serge ønsket at de ikke skal møtes på et alminnelig sted, hvor han regner med å bli plaget av fansen, men på en svært dyr og eksklusiv restaurant der vanlige mennesker må påregne sånn ca. tre måneders ventetid på et bord, mens sånne som ham får bord på dagen.

Mens Serge og Claire venter på at broren og kona skal ankomme, fremkommer det med all tydelighet hvordan Paul irriterer seg over broren, som er kvalmt vellykket. Som f.eks. fra den ene dagen til den andre plutselig er blitt vinkjenner, fordi dette liksom hører med når man er berømt. Og som har en rekke politisk korrekte meninger, på tross av at broren Paul vet at dette bare er et spill for galleriet. Selv er Paul en arbeidsledig lærer på det niende året, men en nokså tung diagnose i bunn. Akkurat hva han lider av, får vi aldri vite, men impulskontroll og empati er kanskje ikke akkurat blant hans sterkeste sider ...

Det skal vise seg at middagen blir alt annet enn konvensjonell. At rammen for sammenkomsten er en - i følge Paul - latterlig dyr restaurant, forhindrer ikke at dette blir alt annet enn hyggelig. De skal nemlig diskutere sine barns skjebne. Deres tenåringssønner har begått en forferdelig forbrytelse som har vært mye omtalt i media. Et videoklipp fra et overvåkningskamera viser to tenåringsgutter i aksjon, uten at det er mulig å se hvem de er. Paul antar lenge at det kun er han som vet noe, men etter hvert viser det seg at han ikke er alene om å ha skjønt sammenhengen. Spørsmålet er hvordan de skal håndtere dette. Ja, om de blir enige om hvordan de skal håndtere det ... Skal hemmeligheten holdes innenfor familien eller skal de melde sine egne barn? Og varer ærlighet lengst?

Jeg strevde litt med å komme i gang med denne romanen, men etter 50-60 sider løsnet det for alvor. De siste 240 sidene leste jeg i løpet av en formiddag, ute av stand til å legge den fra meg. Jeg måtte hele tiden videre, videre ...

Boka er inndelt i sekvenser som refererer seg til en fem retters middag; aperitif, forrett, hovedrett, dessert og digestif. Handlingen foregår langs denne tidsaksen, og skrider frem etter hvert som rettene serveres. Underveis er det mange digresjoner til fortiden, og som forklarer forholdet mellom de to familienes medlemmer, store som små. Og ikke minst hvorfor jeg-personen Paul er så frustrert og skuffet over livet ... Viktige moralske dilemmaer som hvor langt foreldre er villig til å gå for å dekke over sine barns forbrytelser, samt hva dette i verste fall kan føre til av ansvarsløshet og mangel på samvittighet hos barna, tas opp i denne boka. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen når alt kommer til alt?

Når en brors snobberi blir satt opp mot en annen brors følelse av mindreverd, skapes det en spenning i teksten som ga denne boka flere lag enn kun det ytre plottet som foregir å være bokas hovedtema. Dette i tillegg til at forfatteren generelt harsellerer med snobberiet innenfor gourmet-bransjen i sin helhet, gjorde mang en situasjon temmelig lattervekkende. Koch har både en skarp og vittig penn, og jeg antar også at oversetteren har en god del av æren for at denne boka fremstår som meget velformulert. Boka er ganske enkelt meget godt skrevet! Når jeg ender opp med å gi denne boka terningkast fem og faktisk ikke seks, er dette fordi jeg mener at spesielt starten på boka kunne hatt en noe strammere regi ved at noe av "pludderet" kunne ha vært fjernet. Ellers er oppbyggingen av boka glitrende, og den holdt meg etter hvert i et stramt grep som jeg ikke slapp ut av før siste side var vendt. Dette var virkelig en bok i min gate!

Jeg gleder meg allerede til å lese flere bøker av denne forfatteren!

Jeg har virkelig fått opp øynene for Jussi Adler-Olssens bøker, og har lest alle tre bøkene som er kommet ut på norsk om Carl Mørk og avdeling Q. Kvinnen i buret synes jeg er den beste av disse. Den var utrolig spennende fra begynnelse til slutt, og jeg greide nesten ikke å legge den fra meg, selv om jeg var på ferie da jeg leste den. Hadde den med meg uansett hvor jeg gikk og snek meg til å lese i den over et glass vin innimnellom shopping og severdigheter, mens jeg ventet på de andre i reisefølget.

Hovedpersonen Carl Mørk er fornøyelig type som følger sine egne innfall og metoder med suksess, med god hjelp av den syriske medhjelperen sin som også er en underlig, men herlig, "skrue". Den mørke undertonen og det psykologiske spillet som skisseres i boken er rett og slett fasinerende, og jeg synes det er helt utrolig at forfatteren har kommet på å skrive om akkurat dette temaet. Anbefaler boken på det sterkeste til alle som liker finurlige, psykologiske "grøssere". Den balanserer det alvorlige med det humoristiske på en god måte, og gjør den til en fantastisk leseropplevelse.

Ble så skuffet når jeg leste denne etter å ha lest Mengele zoo

Jeg sitter igjen med et ord etter å ha lest denne boken og det er ; nydelig. Spennende, romantisk, irriterende - den har alt, og jeg drømte meg virkelig bort i den. Kate Morton skriver godt og stemningsfult. Hun får meg til å drømme meg bort i omgivelsene og personene.

Det som trekker ned er at jeg syns det kunne bli litt slitsomt å hoppe rundt i tre forskjellige tidsepoker. Jeg liker konseptet, men føler at jeg må "rote litt rundt i hodet mitt" for å finne tilbake til det året det blir byttet over til.