Bokelskere.no

Jeg har en svakhet for bøker med hemmelige organisasjoner og mørke hemmeligheter, men ofte faller de igjennom når disse komplottene blir lagt til Norge. Kanskje fordi man kjenner sitt eget land for godt? Eller fordi man ikke helt klarer å tro at noen kan holde på sånn i gode, gamle Norge?

Samtidig syns jeg Holt har fått det til relativt bra. Hun har en godt gjennomtenkt bakgrunn som gjør hele komplottet mer troverdig.

Holt har en enkel og lett skrivestil. Den er lett å følge, uten mange merkelige formuleringer eller fremmedord, noe som gjør bøkene hennes lett tilgjengelig for alle. Det lette språket til tross, bøkene feiler ikke når det kommer til velutviklede plott eller interessante karakterer.

Selv om spenningen ikke var av det ypperste slaget, har Holt skrevet en medrivende krim jeg koste meg med. Dette er krim for oss som ikke er så glad i blod og gørr. For oss som liker gode karakterutviklinger og som setter en godt utarbeidet historie over heseblesende spenning.

For full anmeldelse, se: Edge of a Word: Furet/værbitt

Helvete. Erlend Loe.
Dette er ei bok om å kunne lære seg å se litt lyst på livet, selv om det meste ser litt lite lyst ut, fortalt på en måte som bare Loe kan - og det er nok en fordel å ha lest litt Loe tidligere, sånn at man allerede har akseptert hans dribling med virkelighet og fiksjon.
Dro litt på smilebåndet, av og til, men at Loe ikke fikk meg til å le mer, tror jeg skyldes at dette må være et hastverksarbeid. Han kan så mye bedre, og med ei sånn ramme burde han fått meg som aksepterer hans litterære virkemidler til å småhumre hele veien; tur/retur.

Forrykende bra krim. Oppfinnsom, original og spennende som bare de beste krim kan være.
Må leses!

Kriminalbetjent Sime Mackenzie sliter med søvnløshet, og det både vises og merkes. Da han blir beordret fra Montreal til Entry Island for å bidra i en drapsetterforskning, kommer det hele tydelig fram. Sime er kun med grunnet språket. På øya snakkes det engelsk, selv om den ligger i Quebec-provinsen. Sime snakker begge språk flytende, som den eneste av kollegene. Entry Island ligger 130 mil fra fastlandet, og er et lukket samfunn. Der finnes hverken leger eller politi. Nå er øyas rike forretningsmann, James Cowell, drept i sitt eget hjem. Alt tyder på at kona er den skyldige, og Sime er lettet over at dette blir en enkel sak. Da han møter enken, Kirsty Cowell, blir han imidlertid i tvil. Han er overbevist om at han kjenner henne, noe hun benekter.

Simes søvnløshet får fortiden til å blande seg inn. Slekten hans kommer opprinnelig fra Skottland, og bestemoren leste noen dagbøker for ham og søsteren da de var små. De omhandlet Simes forfar, som han er oppkalt etter. I historien nevnes også godseierens datter, Kirsty. Kan fortiden henge sammen med nåtiden? For hva skjedde egentlig på Ytre Hebridene da hundrevis av innbyggere ble fordrevet fra hjemmene sine på 1800-tallet?

Nok en knallgod krim fra Peter May, med historiske elementer som øker spenningen.

Chris Hammer "Krattlandet"
Riversend er en tørkerammet småby under Australias brennende sol. En ung og populær prest står plutselig på kirketrappen og skyter med iskald presisjon ned fem mennesker fra menigheten før han selv blir skutt av en lokal politibetjent. Ingen skjønner hvorfor.
Ett år etterpå kommer journalisten Martin Scarsden for å skrive en reportasje om hvordan den døende byen har taklet tragedien. Han oppdager at den offisielle forklaringen om at presten var pedofil, kanskje ikke stemmer. Mange mennesker har mye å skjule - og så dukker opp flere lik. Det viser seg å være to tyske ryggsekkturister som har vært savnet siden et par dager før kirkemassakren.
Byen blir senter i en mediestorm. Både karrieren og livet til journalisten settes på spill. Hva har egentlig foregått i Riversend? Lag på lag avdekker Scarsden hemmeligheter som de Ikke ønsker at noen skal rote i. Han har alle odds mot seg i småbyen som mistror alle fremmede, og journalister mest av alle.

Chris Hammer er opprinnelig journalist, som i godt voksen alder nå debuterer som forfatter. Det er alltid spennende med debutanter, og dette er også den første romanen jeg leser som er skrevet av en australsk forfatter. Og hvilken solid debut! Dette er en fantastisk varm og velskrevet krimbok der leseren føler seg virkelig tilstede i boka, det er så man kan kjenne den intense australske heten på kroppen.
Fire saker ender tilslutt opp i en sak, mye gammelt kommer frem, krydret med en dash med kjærlighet. Gjennom hele boka får vi små hint som gjør at vi tror saken er oppklart, men den gang ei. Dette er ikke en krimbok der alt skjer i et hektisk tempo i slutten, men en velskrevet roman med et finurlig plott der forfatteren fører oss langsomt fremover, helt til løsningen ligger der.
Jeg anbefaler den sterkt videre, og den vil nok også passe for dem som vanligvis ikke er så glade i krim. Den er litt treg i starten, derfor får den ikke topp-karakter av meg, men terningen ender på en sterk femmer. Jeg ser allerede frem til neste bok!
Mens jeg leste boken vant forfatteren den britiske CWA John Creasey (New Blood) Dagger 2019 Longlist. Goliat forlag har nok en gang sikret seg en topp internasjonal forfatter! Dette er en drivende god krim fra Down Under.

Jan-Erik Fjell "Gjemsel"

En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.
Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.
Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han tror på: ondskap
Mange har ventet på ny bok fra Jan-Erik Fjell med Anton Brekke i hovedrollen, og endelig er den her. Boka er i samme stil som de foregående, der forfatteren nøster opp både en gammel og en ny sak. Men hva har sakene felles?
Boken er godt skrevet, i kjent Fjell-stil, men er likevel ikke forfatterens beste bok. I «Gjemsel» kommer Magnus Torp nærmere Anton, men jeg savna noe mer om Nathan Sudlow, og jakten på gjerningspersonen ble i overkant kaotisk. Boka er veldig lettlest, jeg leste den ut på to dager. Jeg likte nok den forrige, «Lykkejeger», bedre, men jeg ser frem til neste bok fra Jan-Erik Fjell, og anbefaler absolutt «Gjemsel» videre.
Karakter 5.

Sterk og tankevekkende beretning om det å være pårørende til et familiemedlem som måtte stå utenfor samfunnet på grunn av alvorlig sykdom. Dette er en bok alle burde lese! Anbefales på det aller sterkeste! :-)

Les gjerne hele omtalen min her.

Mikael Niemi gir oss en varm og vakker beskrivelse av et undertrykket folk som gjør som løvetannen, det presser seg fram mot alle odds. Fortellingen gir oss et innblikk i den tidlige læstadianske kultur på en troverdig måte med en kriminalhistorien som driver fortellingen videre. Høydepunktet for meg er en utrolig vakre beskrivelser av når samegutten Jussi knekker lesekoden!
For meg personlig ble dette også en vandring tilbake i egen slekt siden jeg har samme etternavn som forfatteren og har aner tilbake til denne del av Nordkalotten.

Ja la oss håpe.. :) Jeg har sagt det før og sier det igjen.. Det er som å lese et fotografi. Et bilde med mange detaljer. Det er gjenkjennelig, jeg husker sytti tallet og kjenner igjen tanker og følelser.. Elsker det.. :)

Jeg som i utgangspunktet sa at disse bøkene er altfor skumle.. har ombestemt meg. Dette er kjempespennende og underholdende. Ingen dødpunkter.. ?! Bare masse død..

Egentlig er det umulig å gi terningkast på denne, men jeg landet på en femmer og lurer på om dette blir for dagens ungdom som "Å være ung er for jævlig" og "Men tankene mine får du aldri" var for oss som vokste opp på 70- og 80-tallet...

Pluss for at de snakker nynorsk i helvete, og noen morsomme poeng her og der. Men jeg føler virkelig at Erlend Loe kan mye bedre.

En sånn bok du forsvinner inn i, og savner når den er ferdiglest.

Lars Saabye Christensen fører historien, fra hverdagslivet i en storby i etterkrigsårene, med en lyrisk eleganse som føyer seg naturlig inn i bokens duvende rytme av datidens former. En nytelse å bli tatt med tilbake til en tid hvor livets forventninger og innhold ikke var mer enn det var plass til i døgnets 24 timer.

Dette er desidert den mest oppskrytte boken jeg har lest, eller rettere sagt hørt som lydbok. Plottet var så håpløst usannsynlig at den eneste grunnen til at jeg hørte den ferdig, var at jeg lurte på hvordan i alle dagen en sånn historie kunne ende. Boken var hverken spennende eller engasjerende på noen måte, men full av klisjeer og vakre mennesker.

Oi. (Ingen spoilere).
Denne så jeg ikke komme. Tidenes klareste sekser i mine øyne.

For å finne tid til denne, kjøpte jeg lydboken. Den er lest av Dennis Storhøi. Og for en prestasjon av Herr. Storhøi. Aldri har jeg lyttet til en lydbok som har blitt formidlet på en så levende måte. Storhøi sin prestasjon hever boken til 6+ i mine øyne.

Så til boken. At denne ikke har fått terningkast 6 i alle anmeldelser er vanskelig å forstå. Om man ser på boken isolert sett kan jeg noe motvillig gå med på at den er en sterk femmer på terningen.

Kniv er den 12. boken i historien om Harry Hole og hans univers. For å anmelde Harry Hole må man etter min mening se bøkene i sammenheng og i kontekst. Nesbø har brukt over 20 år på å utvikle Harry Hole som karakter, og har samtidig utviklet sin skrivekunst til å bli en forfatter av verdensformat. Nesbø oser klasse i måten han snører sammen tråder fra Harrys liv, samt måten han skildrer menneskene og handlingene deres på. Komplottet er fabelaktig intrikat og komplisert, men like fullt sitter jeg igjen med en følelse som sier "selvsagt måtte det bli slik". Som Nesbø/Hole fan fanget boken meg fra første sekund og står igjen som den naturligste av alle oppfølgere. Det høres enkelt ut, men som bok nr 12. er det brilliant håndverk av Nesbø å dra universet sitt sammen på en slik elegant måte.

Isolert sett strålende god krim. Sett i sammenheng med resten av serien, kanskje noe av det beste jeg har lest (hørt).

NB!. Nesbø sin Harry Hole serie fortjener å bli lest fra begynnelse til slutt. Har du ikke lest resten av serien, motstå fristelsen til å plukke opp denne. Start med Flaggermusmannen og kos deg kronologisk med kvalitetskrim fra Norges beste krimforfatter gjennom tidene. Nyt utviklingen til Harry Hole samtidig som du nyter Nesbøs utrolige utvikling som forfatter. Da kan du til slutt nyte denne boken som det mesterverket jeg mener den er.

God fornøyelse.

Min første bok av Minier, og dette blir ikke den siste! Hørt som lydbok, dyktig lest av Ynge Berven. Den er på hele 16 CDer, og jeg håpet den aldri skulle ta slutt. Spenning fra begynnelse til slutt. Absolutt en favoritt, men noen små trekk for et par usannsynligheter uten at jeg vil røpe noe.

Da jeg var i innspurten av denne boka på hytta nå nettopp spurte jeg min datter ved frokosten: Må det terror til for å redde kloden? Heldigvis fnyste min datter til svar. ”Da er jo hele poenget borte for da er det hvertfall ikke håp-!” En slik bok om regnskogen og miljøterrorisme setter mange tanker i sving. Fire superhelter med sommerfuglen som sitt symbol setter verden på hodet med grusomme og dødelige hevnaksjoner over ulike multinasjonale selskapers brutale herjinger med regnskogen og de innfødte. Nygårdshaugs fantastiske fortellerevne sparer ikke på noe, her får jeg assosiasjoner både til ”Shantaram” og ”Menn som hater kvinner.” Og så sitter jeg igjen med veldig blandede følelser etter å ha lest denne boken. Det er nådeløst og fryktelig det som skjer med verden. Hva skal vi mennesker gjøre for å berge oss og kloden vår?