Bokelskere.no

"Krokodillen" tar seg opp etterhvert - det tar litt tid å få taket på persongalleriet :-)

Det er ikkje mykje grunn til tårer i Cartland eller anna Harlequin-romantikk, tru du meg (oppvaksen som eg er med dette). Det einaste ein kanskje kan ta til tårene over er språket, og plotet. Søte ja, men tåredryppande? På ingen måte.

Man blir vel mer oppmerksom på hva man liker og ikke liker etterhvert som årene går. Jeg liker gjerne bøker som beskriver noe annet, f.eks Gøhril Gabrielsen. I min jobb på biblioteket hopper jeg gjerne over de bøkene som "alle" leser for de går av seg sjøl. Artig å heller kunne anbefale noe annet, f.eks Haren med øyne av rav, Glassrommet elelr brudereisen. Har oppdaget at språket har blitt viktigere, mange bestselgere vrakes pga det f.eks Hislop. Oversettelsen kan også ha noe å si.

Ikke lest et ord i dem, og kommer nok ikke til å lese noen av dem,har de heller ikke i min samling..

Etter å ha lest første siden visste jeg at dette kom til å bli en av mine favorittbøker. Jeg har ikke nynorsk som hovedmål, mens syns det er helt nydelig å lese. Jeg hadde grini tre ganger innen jeg hadde lest de første 50 sidene. Fantastisk bok! Det var noen sider i midten som jeg følte var litt overflødige, og den klisjéslutten kunne kanskje vært annerledes, uten at jeg vet hvordan. Jeg er en sucker for lykkelig slutt. Så hadde slutten vært trist så hadde jeg sikkert klaga over dét også.

Nydelig bok.

Da har jeg endelig lest denne trilogien. Jeg skulle nok ønske at jeg hadde lest dem som barn/ungdom, som jeg har forstått at mange andre her inne har gjort. Bøkene er jo for all del bra nå også, men jeg tror kanskje jeg hadde kunne leve meg enda mer inn i historien om jeg hadde vært yngre.

Jeg har gått rundt og trodd at disse bøkene var sosialrealistiske, litt mørke, dystre og tunge, men der tok jeg feil. Dette er jo på en måte eventyr, hvor de gode er veldig gode og de onde veldig onde, men morsomme og underholdende var de virkelig.

Helt enig, dette var en leseopplevelse av de sjeldne. Pageturner på godt norsk. Boken kunne godt skoret en sekser hvis det ikke var for de ukebladpregede siste kapittelene.

Jeg syntes boka var bra. Den virket mer gjennomtenkt enn "Rapsgubbene". En koselig bok, vel verdt en gjennomlesing etter min mening. Løp og kjøp :-)

Lettlest og underholdende. Innimellom lett gjenkjennelig :)Jeg vil også dra på pilgrimsreise, om ikke annet for å få tid til meg selv.......

Eg fann denne tråden nett no, eg har nett lest ferdig "En glad gutt", og eg synast boka var av særs interesse. Om boka er av allmenn interesse er vel eit anna spørsmål.

Boka har flotte referanser, visar til Jon Thoresen, og mykje gode poeng. Sjølve språket kan vere litt gammaldags, men mykje norsk litteratur, som dei som likar å lese anbefalar, pleiar å vere ganske tung, så denne var ei av dei lettare bøkane eg har vert borti.

Eg er tjue år, så litt under sytti kan ein vel si at eg er. Eg har aldri vert opptatt av Bjørnstjerne Bjørnson, men denne boka, sjølve språket og oppbygninga i forteljinga gjer at ein har lyst til å lese meir.

Sjølv om Bjørnsons historiar ikkje nødvendigvis har holdt seg gjennom årane, så vil eg anbefale "En glad gutt" framfor mykje av Ibsens verker.

Ble ferdig med denne i morres, den sitter i kroppen og jeg har tenkt på den i hele dag, mens jeg handlet, laget mat osv. Dette er en sterk historie om fange nr. 79 235 Herman Sanchowitz som sitter i fangeleiren Auscwitz, og som tross utrolige prøvelser beholder håpet og er bestemt på at han vil leve og fortelle sin historie. Den er skrevet på en måte som gjør at man blir helt oppslukt og tross de forferdelige handlingene som beskrives, må man bare lese videre. Det som imponerte meg mest med Sachnowitz historie er at han ikke føler hat og han skriver historien sin med en utrolig verdighet. Denne mannen skulle jeg gjerne møtt og jeg er utrolig glad for en kollega som anbefalte meg denne boken. Dette tror jeg er min absolutte favorittbok fordi den er så sterk og fordi den gjør noe med meg.Det er akkurat det jeg elsker ved å lese bøker, dette denne boken får meg til å føle og tenke. Det er ubetalelig og da tenker jeg at de som ikke leser bøker går glipp av så mange fantastiske opplevelser.Denne bør alle lese! Den gikk rett i hjertet på meg og den kommer til å sitte der,en sekser helt klart.

Enig med deg, det er veldig bra, og dessverre veldig sant også.

Likte veldig godt Vindens skygge, men ga opp denne

Joda, det gjør som regel også jeg. Problemet er bare at det kan ta så lang tid før en blir ferdig. Leser forresten akkurat nå: "Alene sammen" av Abraham Verghese. Det er en bok som det er vanskelig å legge fra seg. De 776 sidene går som en røyk!

Så veldig veldig veldig veldig bra! Gripende, rørende, godt skrevet og godt lest. WOW!

Vi leste Victoria på ungdomsskolen på slutten av syttitallet. Dette skremte meg vekk fra Hamsun for all framtid (så langt). Den var kjedelig, dum og irriterende, syntes mitt fjortenårige jeg. Samtidig var jeg en lesehest som slukte alt jeg kom over, så det var ikke leselysten som manglet.

Jeg tror du må spørre deg om hva målet med denne boka skal være. Er det å lære ungdommene om Hamsun? Lære dem historie, i form av fortellinger fra gamle dager? Er det viktig at de leser "god" litteratur? Eller er hovedmålet å få dem til å lese en bok?

Jeg holder en knapp på det siste. Får du dem gjennom en bok som de opplever å like, så leser de mer! Det er akkurat som da folk syntes det var bortkastet å lese Donald... Jeg synes ikke det er viktig HVA de leser, bare de leser. Leseferdighetene skal jo ikke øves opp for å lese romaner, det er ikke en ting man MÅ gjøre, men de skal øves opp for å kunne lese fagtekster i videre studier, lese bruksanvisinger og rettledningen til selvangivelsen, lese rutinebeskrivelser og nettartikler i arbeidslivet... Mange vil elske å lese romaner, og sluke dem, andre vil bli flinke og kloke folk uten å lese romaner i det hele tatt.

Jeg har ikke noen konkrete forslag, men styr unna Hamsun... Sult er heller ingen god idé! Det blir for fjernt, for tungt, problemstillingene blir umulige for mange av elevene i dag. Les noe nytt, noe ungt, noe som snakker om den verdenen de selv opplever!

Men det er da noe helt annet å gå og titte i en bokhandel!