Bokelskere.no

Igjen: Glitrende. Jeg gleder meg villt til neste og siste bind, og har allerede bestemt meg for å lese hele verket om igjen. Alt er med og han holder fantastisk oversikt over sine kilder.

Ja, musikken er utrolig flott. Jeg er en musical-junkie, og så nettopp 10 års jubileums-DVD'en og 25 års jubileums-DVD'en forrige helg. Herlig. Var også så heldig at jeg fikk med meg Trøndelag Teaters oppsetning for noen år siden, også meget imponerende. Drømmen er å se den live i London snart... :)

Jeg leste boka da jeg var liten jente, husker dessverre ikke så mye av den men husker at jeg likte den godt. Så der startet interessen. Og den skal gjenleses nå i år har jeg bestemt meg for, er altfor lenge siden sist.

jeg elsket denne boka! har lest alle tre bøkene som har kommet ut hittil, og de blir bare bedre og bedre. liker familiemysteriene og hvordan bøkene er skrevet. I begynnelsen ble denne kanskje litt lang, men handlingen tok seg virkelig opp utover i boka. Jeg hadde ingen anelse om hvordan den ville ende. og jeg slukte boka på en uke! Men jeg må innrømme at denne boka står ganske likt med hennes andre bok "den glemte hagen". Gleder meg til neste bok!

Hmmmm ... mener du virkelig det? Jeg har sett musicalen mange ganger - både på teater i London og på TV og DVD, og jeg ELSKER stykket! Musikken er noe helt for seg! Musicalen erstatter på ingen måte boka (eller bøkene), men er et supplement og noe annet, tenker jeg. Mon tro om ikke det er svært mange som leser bøkene nettopp fordi de har blitt så bergtatt av musicalen, hvor man bare antydningsvis får en skisse av handlingen? Men som er så rørende at det kan være det samme!

Jeg hadde enorme forventninger til Murakami, og var helt sikker på at han skulle være forfatteren for meg. Alle med samme smak som meg skrøyt ham opp i skyene, og Kafka på stranden skulle være den beste boka.

Jeg skjønte veldig fort at Kafka på stranden ikke er mi greie. Likevel fortsatte jeg å lese, jeg skulle lese hele boka, siden dette skulle være den perfekte boka for meg.

Dersom du liker svulstige beskrivelser av en tenåringsgutt tanker, er betatt av tanken på at mennesker har en sjel, liker overtydelighet og karakterer som har fått døtta inn kulturelle referanser i brorparten av replikkene, er Kafka på stranden romanen for deg. Det er den ikke for meg.

Det kan hende jeg en gang prøver meg på noe annet av Murakami. Kanskje Norwegian wood (jeg likte filmen ganske godt) eller kanskje noen noveller, Etter skjelvet, for eksempel, men det blir nok lenge til.

Én ting har jeg i hvert fall lært av å lese Kafka på stranden: Å stole på min egen smak. Det er greit å avbryte bøker jeg skjønner ikke er mi greie, uansett hvor store forventninger jeg har hatt på forhånd. Det finnes jo alltid en alt for stor haug med andre bøker og venter på meg.

Ja, ikke sant! Det er helt vanvittig å tenke på i 2012, at det faktisk finnes steder det ennå er sånn.. :/ Det gjør jo boken akkurat litt ekstra viktig. :)

Nydelig bok. Innsiktsfull var den også;-)

Det er en nydelig bok om kjærlighet. Tradisjoner og foreldre som blander seg inn til barnas beste.

Fine ord, hadde det på samme måte. Elsket boken. Lar meg fengsle av historier fra Sør-Statene, det er fortsatt mange samfunn som er slik mht rase og rettigheter.

Hver gang jeg åpnet boka spredte en eim av smerte, svette og tårer seg i rommet, men eimen var innhyllet i en sødme av honning, kjærlighet og kampen om like rettigheter. En bok laget for guffne høstdager under pleddet med kakao i koppen!Jeg anbefaler den på det aller varmeste. :)

Tja...
Enig i at den er fort gjort å både lese og å glemme. Ikke den helt store leseopplevelsen. Denne boka fenget meg ikke helt akkurat nå. Men ok med noen noveller som en pause mellom annet lesestoff.

Glitrende! Han skriver detaljert, kunnskapsrikt og samtidig lettlest! Det er bare SÅ BRA! Og Haakon står seg - en klok,dedikert og bevisst mann! Begynner nå på bind 5 og kan knapt vente på det sjette og siste. Anbefaler til alle som er interessert i historie.

Her er min bokopplevelse:

"Verdensmestrene" av Henrik H. Langeland er ment å skulle bli første del i en triologi om flere Oslo-familier med temmelig ulik bakgrunn. I denne første boka, som starter med at Oddvar Brå brakk staven under den dramatiske stafetten den 25. februar 1982, følger vi fire 12-åringer gjennom hele 1982. Langrenn står sentralt i deres liv.

Lars er sønn av vestkant-familien Meltzer, der faren er advokat som sine forfedre flere generasjoner tilbake, og hvor tradisjoner står i fokus. De har alltid bodd i Hemingland med Nordmarka og ypperlig skiterreng som nærmeste nabo. Herr Meltzer praktiserer ikke bare fin-juss i jobbsammenheng - det gjør han også når sønnen skal oppdras. Her er det ikke rom for så mye som en millimeters slinger i valsen - til Lars sin store fortvilelse mang en gang. Eller Laurentius Michael Meltzer som han egentlig heter ... Og den godeste herr Meltzer har store ambisjoner på vegne av sin sønn og hans langrenn-trening!

Vennen og nabogutten Hauk, som egentlig heter Henrik August Eriksen, befinner seg i skiløypa i det magiske øyeblikket da Brå brekker staven. I et basketak klarer Lars å sikre seg en del av den brukkede staven, bare for å oppleve at denne blir borte igjen nokså snart etterpå. Mistanken hviler over Hauk ...

Vi introduseres også for Remi Halvorsen fra Oppsal, en gutt som har en fullstendig annerledes oppvekst enn Lars og Hauk. Men der Lars og Hauk kan regne med et velbemidlet "bakkemannskap" på hjemmebanen, har ikke Remi de samme mulighetene. Det han imidlertid har - i motsetning til de andre guttene - er en frihet på hjemmebanen som de andre bare kan drømme om.

Simone Bugge Kristoffersen vokser opp i en raddis-familie, som ikke for noen pris vil ha noe med kapitalkreftene å gjøre, og som er så politisk bevisst at det å oppfylle datterens største ønske om å få en Barbie-dukke, er helt og fullstendig uhørt. Idet Oddvar Brå brekker staven, befinner hun seg på Kreta, og hun blir vitne til at faren har et sidesprang med en av damene som jobber på hotellet der de bor ...

Og sist, men ikke minst, blir vi kjent med Amar Singh, som ankommer Fornebu rett etter at Oddvar Brå har brukket staven. Han skal gjenforenes med sin far og kan se frem til en tilværelse på Oslos østkant, nærmere bestemt Haugerud. Gjennom ham får vi oppleve gjengkulturen blant innvandrerne i Oslo, viktigheten av å høre til et sted, ha noen "venner" som kan beskytte ham når dette blir nødvendig. Han blir opptatt som medlem av den etter hvert så beryktede Tveita-gjengen. Og det ved å benekte sin indiske sikh-bakgrunn og gi seg ut for å være pakistansk muslim ...

Gjennom den mer enn 20 timer lange lydboka, eller nesten 600 siders papirutgaven, følger vi Lars, Hauk, Simone, Remi og Amar gjennom hele 1982, frem til jula 1982, hvor Lars omsider får oppleve sin jomfrutur fra Mylla og ned til Oslo sammen med sin far. Dette er også en historie om enorme klasseskiller som ikke først og fremst fremvises gjennom ytre materiell velstand eller mangel på sådan. Snarere er det heller noe som vises gjennom gamle, nedarvede tradisjoner gjennom generasjoner, hvor det å være født inn i spesielle familier forplikter langt utover egne behov og ønsker. Sånn sett har kanskje Laurentius mer til felles med Amar enn noen av dem kan ane. Men dersom det er noe som faktisk forsvinner litt på 1980-tallet, så er det de verste økonomiske skillene mellom de sosiale klassene - uten at det hjelper det minste dersom man er fra en lavere klasse og gjerne vil menge seg med fiffen ...

Etter en noe treg start, som for øvrig er helt akseptabel all den tid dette er ment som starten på en triologi bestående av tykke bøker, synes jeg at det ble en grei flyt i boka. Anders Ribu er en oppleser jeg bare får mer og mer sansen for, særlig når han viser evne til å sjonglere fra beste vest-kant-bokmål til nordlandsk, og det på en ganske fornøyelig måte. Den som utvilsomt får størst plass i boka, er Lars, mens vi egentlig så vidt blir kjent med Amar. Det ligger imidlertid i kortene at Amar kommer til å bli mer fremtredende etter hvert. Lars, hvis oppvekst er preget av en fullstendig kadaverdisiplin fra farens side, tar ut sine verste sider langt fra foreldrenes radius, og fremstår sånn sett som en dobbeltnatur slik Johan Borgen har beskrevet det i "Lillelord" og slik Lars Saabye Christensen har beskrevet Adrian i "Maskeblomstfamilien". Det er nesten ikke en hendelse i Norges offentlige liv på den tiden som unngår oppmerksomhet i boka. Alt fra kommende skistjerner (Dæhlie og Alsgaard) til Treholt-saken berøres og flettes inn i handlingen.

Som et tidsbilde gir "Verdensmestrene" et interessant blikk på en av de mest interessante tiårene som har vært i nyere historie. Man kan romantisere 50-tallet, snakke om det optimistiske 60-tallet og oppveksten av olje-Norge på 70-tallet, men det var på 80-tallet de virkelig interessante tingene skjedde! Jeg var selv noe eldre på den tiden enn ungdommene i "Verdensmestrene", og kanskje nettopp derfor er jeg i stand til å identifisere meg med mye av det som skjer i boka - i alle fall når det gjelder alt annet enn skitreningen, som for meg er litt fjernere. Fordi jeg husker så mye av det som skjedde på den tiden, samtidig som jeg fremdeles var ung. Jeg knekker sammen og tilstår at det å lese denne boka var kos, kos, kos! Når jeg like fullt ender opp med å gi den terningkast fem - og altså ikke en sekser - er dette fordi jeg synes boka haltet litt når Remis og Simones familie ble beskrevet, men det er mulig at dette skyldes at de ikke fikk fullt så mye oppmerksomhet som eksempelvis Lars og Hauk ... Dessuten er jeg spent på Amars fremtid i Tveitagjengen! Jo, jeg står for at boka fortjener terningkast fem! Fordelen med å lese denne boka ett år etter at den utkom, er at jeg slipper å vente så lenge på bok nr. 2. Og måtte den komme veldig, veldig raskt! (Jeg er veldig sikker på at mannen min og jeg kommer til å sloss om å få lese bok nr. 2 først!)

Jeg er inne i bind 3 av denne serien, og synes den er glitrende. Legger merke til at flere har den, men at det ikke har vært noen diskusjon om den. For alle som er interessert i historie, og Norge som selvstendig nasjon er dette min klare anbefaling. Bomann-Larsen skriver råbra og så er det jo moro at han også tegner glimrende.

En vakker, rå, trist, varm og glad roman. Kunne ikke legge den fra meg. Den kom inn døra i går og i dag er den ferdiglest. Anbefales på det varmeste

Enkel og lettlest. Noveller man glemmer raskt, men en helgebok er det - en stille kveld og man leser denne raskt ut. I tilegg er det en smakebit på en del sider, i slutten av boken , på forfatterens neste roman som kommer høsten 2012.

Dette er noe som gjelder oss alle, derfor blander jeg meg inn i diskusjonen.

Jeg mener det må være greit å ytre både religiøse og politiske standpunkter her inne, uten at man behøver å tre de ned over hodet på folk eller være ufin og respektløs.

Leste den i fjor sommer i Lisboa og opplevde den som svært fascinerende ;-) Tenker med glede tilbake på denne boka.

Jeg likte boka godt. Men er enig i at slutten var merkelig. Måtte bare bestemme meg for at det var slik den var uten å gruble så mye over den..