Bokelskere.no

"Jenta som sluttet å snakke", Trude Teige

Viktig og alvorlig tema dette her med grafsende menn i nære familiære, eller andre nære relasjoner, la det være seg både i idrett eller andre organisasjoner hvor folk med stor aldersforskjell også har et maktmessig overtak. Vi leser jo stadig vekk om overgrep i lukkede miljøer med foldede hender. Og at hun får fokus på slikt og bruker egne opplevelser til det synes jeg er topp.

Som Herøyværing i trøndelag er det jo også artig at Trude skriver fra området jeg kommer fra, så jeg synes den var både spennende og underholdende - selv om jeg synes at virkemidler som dårlig vær når det "stormer som verst" og telefoner som ikke virker i kritiske faser er oppbrukt for.
At det også er kunstig tette relasjoner og at folk får med seg det meste, er det lett å bortforklare når hun legger handlinga til et bittelite sted. Lurt.

Det gjorde han. Jeg har akkurat lest litt om Hitlers private boksamling som ble anslått til å inneholde rundt 16 000 bøker. En del tusen forsvant til Russland, andre ble plyndret, mens ca 1200 ble med til USA etter krigen, og befinner seg i dag på Capitol Hill, nærmere bestemt Kongressens bibliotek.

Timothy W. Ryback har skrevet en bok om Hitler og bøkene hans kalt "Hitler's forgotten library". Jeg har lest utdrag her og der, og spesielt interessant var det å lese om Ibsen og Peer Gynt:

"One of the oldest volumes of literature still in the Hitler Library is a 1917 German edition of Peer Gynt, Henrik Ibsen's epic of a "Nordic Faust" who cuts a swath of human suffering—betraying friends, abandoning women, trading in slaves, and committing cold-blooded murder—on his way to becoming "emperor of the whole world." When challenged to account for his sundry trespasses, Gynt declares that he would rather burn in hell for excessive sins than simmer in obscurity with the rest of humanity. Edvard Grieg set this cruel play to beautiful music. Hitler's copy of Peer Gynt—handsomely illustrated by Otto Sager—bears a simple inscription by its German translator: "Intended for his dear friend Adolf Hitler. Dietrich Eckart. Munich, October 22, 1921."

Ryback plukket bare ut de bøkene han var helt sikker på at Hitler hadde lest, og han var ivrig til å understreke og skrive i margen på bøker. Disse markeringene kan fortelle en del om mennesker, og er med å gi bakgrunnsinformasjon som tidligere ikke har vært tilgjengelig.

Han satte spesielt stor pris på Shakespeare, som han likte bedre enn Goethe og Schiller. Cervantes, Dickens, Defoe og Balzac er også nevnt. Omtrent halvparten av bøkene han eide dreide seg om militær strategi, en stor andel religion og filosofi, men han leste også lettere underholdning som westernbøker.

Folk som kjente Hitler, sa at de aldri så han uten en bok.

Lille Tre mister foreldrene sine som 5 åring, og havner hos Besta og Bestefar, som er cherokee-indianere, i fjellene. Lille Tre trives godt og lærer om naturen og whiskeybrenning av Bestefar. Besta lærer ham å lese, og av Mr. Wine lærer Lille Tre å regne. Allikevel mener myndighetene at Besta og Bestefar ikke er skikket til å oppdra Lille Tre, og han blir sendt på barnehjem.

En nydelig liten historie, som får en ekstra dimensjon om man har litt bakgrunnskunnskap om forfatteren...

Takk til Annelingua, Ellen M og Lillevi, som har gjort det bokelskere skal gjøre. Jeg er så glad for disse bøkene.

Nå ble jeg rørt. Men jeg vet ikke om det er jeg som har satt deg på sporet av Britt Karin Larsen. Annelingua og Ellen M er kanskje de som skal ha æren, i hvert fall for min del.
Jeg var i utgangspunktet ute etter Larsens, eller Åsta Holths, bøker fra Finnskogen etter et besøk der i sommer. Ved en tilfeldighet dumpet jeg over tater-trilogien på et bruktmarked for en slikk og ingenting.
Så godt å høre at din litterære glede er tilbake!

Som vi jo alle vet, er Vårherre fremsynt og allvitende over all forstand. Således hadde han latt en skogbrann svi av 10-12 hektar statsskog på en sandmo i nærheten Joensuu, en liten by i finsk Karelen. Sin vane tro hadde menneskene prøvd av alle krefter å hindre han i dette forehavende, men han hadde urokkelig drevet på med skogbrannen sin til han syntes han hadde fått det slik han ville ha det med tanke på sine fremtidsplaner.

Dette er åpningssetningene i den nye boken i lesesirkelen. Boken er Ukjent soldat av Väinö Linna og jeg likte denne starten veldig godt.

Vi har importert bøker, men har problemer med verksammenslåinger.
Det gir rare søkeutslag.

Vi mangler også en rekke omslagsbilder.

Jeg er på saken, håper på raus tålmodighet.

Denne helgen leser jeg videre i Barnas bok av A.S. Byatt. Holder også på med Essays i utvalg av Stig Sæterbakken.

På e-bok har jeg så vidt kommet i gang med Galveston av Nic Pizzolatto – som vel først og fremst er kjent for å ha skrevet og skapt tv-serien True Detective. Har sett at han er blitt sammenlignet med en av mine favorittforfattere, Denis Johnsen, men jeg er ikke overbevist så langt.

På lydbok hører jeg Main Street av Sinclair Lewis, og foreløpig liker jeg den minst like godt som Babbitt :-)

Fortsatt god helg til alle!

Nåleputene var fine, men disse bollene skulle gjerne jeg hatt i samlingen min.

Vi legger over til nytt bokdataimportverktøy i dag, og holder på å laste inn nye bokdata lørdag og sannsynligvis søndag.

Det betyr at vi snart får inn nyutgivelser som ikke har vært i databasen vår!

Det er ikkje sikkert dette er rette tråden, men pytt pytt, nærme nok tenker eg.

Ein slektning av meg delte ei lenke til ein artikkel i The Guardian om merkelege og flotte bokhandlar på facebook. Eg fekk lyst til å dele den vidare her. Då er det vel berre å starte å planlegge ferien i 2015.

Sånt burde det vært mulig å unngå. Hva med å ekskludere alle "bokelskere" som etter f.eks. en måneds medlemskap fortsatt står med null bøker? Teknisk mulig? Ønskelig?

Takk for tips! Jeg skaffet med Aksel Hennies opplesning, veldig bra! Jeg hørte på ham mens jeg var ute og jogget i sommer. En gang var jeg enormt sulten, mens han leser om hvor godt det ville smake med en biff, og hvordan sulten gnog i magen. Akkurat da så jeg Aksel Hennie sitte på en uterestaurant og kose seg:)

Jeg søkte først på Jan van Eyck og navnet på bildet, for å se om jeg kunne finne noen forbindelser til forfattere, men det førte ikke frem. Så søkte jeg på hele og så deler av utdraget. Etter hvert fikk jeg frem et utdrag fra boken, og scannet videre gjennom for å finne akkurat det du var på jakt etter. Det tar litt tid, men jeg lærer mye og synes det er veldig tilfredsstillende å finne det jeg leter etter.