Bokelskere.no

Dette er tråd for innlegg om The Pickwick Papers. Heile leseplanen ligg her.

Samandrag og analyse pluss mykje ekstra stoff i CliffsNotes om boka.

Sitat (og kommentarar i andre tråder) er lagra her, her og her.

Ja. Boka er langt betre enn filmen, som eg har att tre episodar av.

Våre venner i Pickwick-klubben kan vi nå sjå i form av fine nålepiuter i Dickens-museet i London. I nyheitsbrevet frå museet, der bildet ligg, les vi denne notisen:

Dickensian Pincushions
These fantastic pincushions representing Tom Pinch, Mr. Pickwick, Mr. Bumble, Tony Weller, and Captain Cuttle > have recently been re-discovered in the Museum collection. They are
late nineteenth century early twentieth century porcelain and fabric
pincushion dolls. Sometimes called half-dolls, the porcelain torso and
feet attached to the pincushion ‘hips’ were sometimes also made into
full dolls or dressing table brushes. Most remaining pincushions of
this type are female figurines, very often in eighteenth century
fashions, mostly miscellaneous females and usually only have the
porcelain torso (although the feet attachments seem more popular in
the 1920s). These precious Dickens figurines seem different and rare
to other half-dolls often found online and in antique shops.
Interestingly, they are all male characters which makes the bulging
pincushion ‘hips’ all the more incongruous. There are no identifying
hallmarks on the porcelain, only a single number on each base- 17241,
17243, 17244, 17246, and 17248- which means that there may have been
more figurines in the series. Why these characters, especially
seeing as Tom Pinch, is very infrequently represented in memorabilia?
Were there originally female characters in the series? One day,
perhaps, we may know more.
Maureen England, Curatorial volunteer who
is currently doing a PhD on Dickens’s characters.

Er det en feil her, Kjell? Som syerske og Dickens fan vil jeg veldig gjerne se disse nåleputene! Men når jeg klikker på lenken, kommer jeg til en reklameside for Gmail...

Takk! Skulle vere i orden nå.

Veldig artig, tusen takk!
Men for å følge opp avslutningen på innlegget, hvorfor er det bare menn som er beæret med nålepute? Hvorfor ikke kvinnene, Dickens har da flust av grepa kvinnfolk og yndige damer.

Det var verdt å fikse på. Er ikkje spesielt flink til å sy, og har ikkje lest noko av Dickens, trur eg, men det var artige nåleputer.

Nåleputene var fine, men disse bollene skulle gjerne jeg hatt i samlingen min.

Flere sitat. Jeg har passet på å ikke sitere noe som allerede er sitert i de andre utgavene.

Jeg ler ofte høyt når jeg leser. Det er sjelden jeg ler til jeg griner og må ta en pause for å tørke vekk tårene så jeg kan se bokstavene. Jeg er svak for katastrofer, misforståelser og klomsete hendelser og det er Pickwick fullstappet med. Det jeg falt mest for er navnet på kapitlene, som denne:

Hvordan Winkle istedenfor å skyte på en due og drepe en kråke, skjøt på en kråke og drepte en due.

Jeg hikster. Midt i blinken for meg og min tåpelige humor. Bok to i den norske oversettelser venter på meg i hylla. "Hurra! Bravo!" som de sier flere steder i vill begeistring.. :) At Dickens begynte å skrive disse da han var bare 24 år, tre år eldre enn meg, synes jeg er imponerende.

Jeg har nå lest ferdig en norsk utgave av Pickwick klubben og har kost meg veldig med det, men jeg tror at noe av slangen og humoren har blitt borte i oversettelsen. Gleder meg derfor til den engelske utgaven av Oliver Twist.

Det kan jeg tenke meg du har rett i, har lest den engelske selv og noe av det jeg koste meg mest med var dialekta til Sam Weller. Kan ikke tenke meg hvordan det er mulig å oversette den til norsk uten å miste mye.

Dette var fornøyelige bøker som jeg har hygget meg med. Jeg har prioritert disse bøkene i forhold til andre nå noen dager.
Men jeg har da vært innom DQ og lest litt og ser noen likheter. Disse herrene hos Dickens kommer også ut for diverse hendelser både frivillig og ufrivillig.
Flere små humoristiske fortellinger i selve historien og mange flotte personbeskrivelser.

Lillevi observerte hva de inntok på de ulike vertshus/gjestgiveri og drikkesteder. Jeg har notert meg en del steder de besøkte for å innta diverse drikker som f.eks. annanastody med sitronskiver i eller innta en varm porter, strøsukker, gin og muskat.

De var flere ganger innom "George og Dragen", samt "Den store hvite hesten","Markien av Granby, "Den blå løve", "Kronen", "Gylne kors - Brølende okser", "Den hvite hjort", "Påfuglen", "Byvåpnet", "Det blå villsvin", "Busken", "Skjæra og stubben".

Jeg er, i en totalt annen sammenheng, på jakt etter vertshus og gjestgiverier med dyr i navnet. Det gikk forbausende lett å finne dette innlegget. Jeg fikk tak i det jeg lette etter, og en god latter på kjøpet!

Hjertelig takk, Karin! Bokelskere.no kan brukes til så mangt :-)

Fikk også en gledelig påminnelse om vår flotte felleslesing av Dickens samlete verker.

The Stag's Head i Dublin.

Ha, ha! Hvordan visste du at det er nettopp hjorten jeg er ute etter :-)))

Jeg lo høyt da jeg kom til vertshuset "Busken"...

Herlig! Her kunne norske vegkroer ha noe å lære.
I Oliver Twist frekventerer små og større kjeltringer vertshuset De tre krøplinger!

Da er jeg ferdig med The Pickwick Papers. Det har vært en positiv opplevelse å lese boka, jeg liker alle karakterene, dialogene og måten boka er skrevet på.  Likte spesielt godt hvordan det hele tiden er små fortellinger inni hovedhistorien. Det er en bok full av humor, dialekt, ordtak og flotte karakter- og miljøskildringer.

Dette er en bok jeg hadde gått glipp av om det ikke var for dette forumet og spesielt denne tråden. Gleder meg til å fortsette på de andre bøkene av Dickens.

Så enig i det du skriver! Både i beskrivelsen av Pickwick-klubben og i din holdning til boken. Jeg hadde heller ikke lest den, hadde det ikke vært for denne tråden. Tusen takk!

Dessuten må Pickwick-klubben være en gave til alle som er interessert i det britiske kjøkkens tradisjoner. Av drikke har jeg notert meg et vell av:
øl, vin, brennevin, toddyer og punsjer - varm toddy, nine-pence-toddy, gintoddy, portvinstoddy, varm hyllebærvin, konjakk, punch, rom, ananasrom, portvin, sherry, gin, rompunsj, melkepunsj, rødvin, portvin, utenlandsk vin, madeira, grogg og dog's nose (varm portvin, strøsukker, muskat og gin).

Sikkert var det enda flere, som jeg har gått glipp av! Kom igjen!

Jeg fant enda en: Kirsebærbrennevin. Den synes jeg høres litt god ut, om ikke veldig sterk..

Med og uten alkohol: limonade, te(du store min så mye te de drikker i England), kaffe, "cherry brandy", likør, champagne, og "gin med en duftende essens av kryddernellik,"...

Og ikke bare for å nyte, men også som medisin - ved feber, utmattelse, de fleste andre lidelser og alle disse besvimelsene.
Til og med til barna serveres og drikker øl, gin-toddy, portvin mm. Og dermed er vi over ved de mer alvorlige sidene hos Dickens. Kanskje er det nettopp denne kombinasjonen av dyp samfunnskritikk og satire som facinerer oss.

Ja - ikke sant dette også må være utslag av Dickens' folkelivsskildring hånd-i-hånd med samfunnskritikk? At folk i absolutt alle aldre drakk alkoholholdige drikkevarer, var "normalt" en gang i tiden. Er jeg ute og kjører når jeg tror at det fortsatt ikke var særlig sunt å drikke vann i London på Dickens' tid - fordi vannkvaliteten var så dårlig? Her må dere gjerne korrigere meg, altså. Det var i forbindelse med at jeg lærte om bildene til William Hogarth at jeg tok inn over meg at småbarn fikk øl... Men det var på 1700-tallet. Hogarth laget noen bitende satiriske og voldsomt populære bildeserier om moral og (først og fremst) umoral - blant annet fremstilte han hvordan alkoholen ødelegger i samfunnet. De to trykkene Beer Street and Gin Lane er de fremste eksemplene på dette.

Så langt om alkoholens forbannelser - nå tror jeg at jeg må ta meg en tur ut på kjøkkenet og slå opp noen oppskrifter på punsj, bisp, eggnog - og dog's nose! Har jeg virkelig aldri hørt om før - en spesifikk takk for at du nevnte denne Lillevi, sånne detaljer bringer dagen da jeg skal sette meg ned med Pickwick-klubben for et nytt forsøk, stadig nærmere.... :-D

Må innrømme at alle de forskjellige drikkene har gått meg hus forbi så det var artig at du nevnte. Kan ha noe med at alt annet enn øl blir for sofistikert for meg :-)

Obs! Avslørende for meg??
Var ikke ment som annet enn en rent kulinarisk observasjon...

Det eneste det avslører er at du er opptatt av godt drikke:-) Det er heller jeg som avslører meg som ukultivert tenker jeg:-) Er veldig glad i god mat, men har ennå til gode å komme over en drink som faller i smak. Er nok derfor jeg ikke la merke til alle de forskjellige typene.

Morsomt å legge merke til nye ting ved hjelp av dere her!

He, he, en spøk :-)

Men jeg må si jeg ble facinert over hvilke uhorvelige mengder mat og drikke pickwickianerne og deres venner greide å tylle i seg! Imponerende!
Og penger var åpenbart ikke et problem (selv om selveste mr. Pickwick gjestet gjeldsfengselet)...

Det var mye mat og drikke på de herremennene ja, rart de ikke rulla på slutten. Eller det gjorde vel kanskje den lill gutten innemllom forresten:-)

Fikk inntrykk av at Mr. Pickwick var en velholdt mann selv, til tross for sitt prinsipielle besøk i gjeldsfengselet.

Ja, jeg gjorde meg noen tanker om dette, hvordan de bare kunne reise rundt og drive på med det de ville - uten å gjøre et dagsverk!

Det er jo folk som har den luksusen idag og, av ulike grunner. Såvidt jeg har fått med meg får vi ingen forklaring på hvor pengene kommer fra, men det var vel kanskje sånt man ikke snakket om på den tiden.

Ferdig med Pickwick-klubben 1, og skal til på nummer 2. (Den norske bokklubben). Utruleg morosam lesing! Pickwickianarane er ein artig flokk som kjem opp i mange uheldige og til dels dramatiske situasjonar. Dickens skildrar desse episodane på ein fargerik og humoristisk måte. Boka gir også eit interessant tidsbilete frå 1800-talet.

Jeg har nå endelig kommet igang. Det tok litt tid å få bøker fra biblioteket pga sommerferie, men nå er de omsider i hus. Gleder meg veldig til å bli med Pickwick på eventyr!

Jeg skal hente noen bestilte Dickens-bøker på posten i dag.
Det høres ut på dere som jeg har noe bra i vente når jeg også begynner på "Pickwick-klubben".

Jeg røper vel ikke for mye når jeg siterer fra Pickwick-klubbens siste sider:

Det er alle forfatteres og krønikeskriveres skjebne å skape imaginære venner og tape dem igjen i overensstemmelse med kunstens orden.

Ja, jeg har virkelig fått nye litterære venner. For et menasjeri Dickens skaper! Hvilke lykke å ha fått øynene opp for denne forfatteren. Rent vemodig når 850 sider nå er brakt til ende.

Er jeg helt på jordet hvis jeg antyder et snev av likhet mellom Dickens og P.G. Wodehouse, noe med humoren...?

Nei, på ingen måte. Heilt einig! I alle fall når det gjeld Pickwick-klubben, vil eg seie.

Britisk humor altså - ironi, understatements og utsøkt høflig "sjikane"...
Flere synspunkter på dette!

Sjå berre skildringa av skøyteløpa - og beskrivinga av den gode verknaden som punsjen har på reumatismen ...

Selv om jeg stortrives med Mr. Pickwick & co (er godt i gang med bind 2), ser jeg for meg at det kan by på vansker å lese Dickens samlete etter planen... (så mye som lokker).
Hvilke av Dickens bøker anbefaler dere at jeg må få med meg?

David Copperfield, ja - og Oliver Twist. Men det er ingen krav frå mi side om å halde planen (heldigvis for meg sjølv) ...

Så er Pickwick-klubben ferdiglesen. Litt vemodig, for eg lika meg i Pickwick si verd.
Eg siterer frå forordet i boka, skrive av Bjørn Tysdahl:
"Pickwick-klubben sikter aldri mot de leserne som måtte ønske seg en streng konsentrasjon i handling og persongalleri. Den appellerer til noe annet i oss, til lysten til å leve med i en dikterverden hvor vi har tid til å stoppe opp - for å le, for å bli rørt, for å se griskhet, medlidenhet, smarthet og lojalitet i aksjon på flere felter, for å få et uhøytideleg og allsidig tidsbilde."

Jeg har i dag diskutert Dickens med en gammel Dickenskjenner (leser bøkene hans regelmessig omtrent annen hvert år). Hun mener de tre dårligste er:
- Hard times (usympatisk hovedperson - og hovedtema, som jeg ikke husker hva er...)
- The mystery of Edwin Drood, (et mysterium som aldri blir oppklart)
- Og, kan det være, Barnebye Rudge?

Har du, Kjell, eller noen av dere andre synspunkter på dette?

Well - Barkins is willing...

(Det var et forsøk på å foreslå David Copperfield. Og det er det eneste Dickens-sitatet jeg kan briefe med. Og jeg kan bare briefe med det fordi min farfar (som jeg ikke husker) fort vekk slo om seg med den replikken. Familieteorien er at han la seg til det under sine år i England for litt over hundre år siden, men det er litt vanskelig å sjekke, siden mannen klappet sin siste bok sammen i 1968...)

He, he,
David Copperfield er faktisk den eneste Dickensboken jeg pr i dag har (foruten Pickwickpapirene da)

Er godt over halvveis nå og er helt betatt av humoren i boka. For en herlig person Mr. Sam Weller er, med sine kjappe og sarkastiske kommentarer og ordtak. Og for en dialekt:-)

Sam Weller tar helt av. En "gullkarakter" med fryktelig svarte vitser! En klar favoritt. Litt synd han ikke var med helt fra starten av for det var etter at han kom jeg lo og smilte mest.

Han er helt klart en av karakterene jeg likte best og koste meg mest med. Synes han kom inn på akkurat riktig tidspunkt, hadde han vært med fra starten tror jeg han lett kunne ha overskygget de andre karakterene og blitt hovedrollen i boka. Likte hvordan vi ble kjent med de andre først også kom han inn som en fargeklatt litt lenger uti :-)

Ja, men boka er meir allsidig enn eg trudde. Ikkje før har vi hatt ein omgang med fyllikhumor, så er vi midt opp i kritikk av rettsystemet og sosiale forhold.

Og full av sterke følelser!
Pickwick "lo så båndene i nattluen nesten røk av", "var besvimelsen nær av forskrekkelse og forbauselse", "kaldsvetten sprang frem i store dråper på nattluen". Pickwick hadde "den mest bluferdige og følsomme sjel av alle dødelige." "La for dagen den fullkomne sinnsro og selvbeherskelse som alltid er karakteristisk for de virkelig store ånder." "Stigende raseri og den ytterste forvirring hadde fått Pickwicks edle bryst til å svulme, så det nesten sprengte vesten... ". Fargene i ansiktet hans skifter av sinnsbevegelser og opphisselse. Osv. osv!

Hele spekteret av menneskelige emosjoner skifter i rasende fart i denne "udødelige" mannen. Kostelig!

Nå har ikke jeg noe forhåndskunnskap verken om Dickens, bøkene hans eller England på 1800-tallet så det er sikkert endel som flyr rett over hodet på meg:-) Setter derfor ekstra pris på innspill fra deg som helt tydelig har mye kunnskap om alle disse emnene. Må innrømme at jeg har googlet litt for å få med meg mest mulig av temaene..

Og så har vi han med katter i paien! At det går an! Okke som fekk eg assosiasjonar til at readaktøren av London Particular. The Dickens Fellowship Newsletter, Alison Gowans, fortel i det siste nummeret (nr. 30) at ho hadde fått invitasjon til "Spring Luncheon", arrangert av "Pickwick London Ladies' Club; som altså har damer som medlemmer. Fint tiltak - "a sumptuous lunch, which Mr Pickwick himself would have been proud to attend".

Det finst forresten ein norsk Dickensklubb i Vestfold som heiter noko med Pickwick. Skal undersøke.

Disse små innsmettene gir en følelse av å lese bøkene to ganger. En påminnelse - dobbelt glede!

Dickensklubb i Vestfold, venter i spenning!

I The Dickensian for Spring 2011 (no. 483, Vol. 107, Part 1 (!)) har Ivar Johannessen og Fred-Ivar Syrstad ein artikkel om "Dckens in Norway". Dei seier at "The Vestfold County Pickwick Club, Norway, was founded in 2002", og vart tilsutta "Dickens Fellowship" i 2010. Dei seier forresten at det i 2012 er hundre år sidan den fyrste omsetjinga til norsk av The Pickwick Papers kom ut på norsk, og at vi derfor har eit dobbelt jubileum til neste år.

Eg fann denne adressa på nettet, men sida viser berre vidare til av "Dickens Fellowship", som eg tidlegare har informert medlesarane om.

Ja, han med katter i paien fikk meg til å grøsse. Hadde nok foretrukket katter over hans aller siste pai når som helst. Minte meg om filmen Sweeney Todd, der hadde de også en unik løsning på mangelen på kjøtt i England på 1800-tallet.

Liker kvinner som tar spaden i egen hånd, hvorfor i alle dager skulle ikke kvinner ha en egen Pickwick klubb:-)

Enig! Innleggene her gir et ekstra pluss!

Helt klart, hadde nok likt boka uansett men det gir ett ekstra lag til den å få vite alt dette rundt det:-)

Eg har komme godt i gang, heldigvis. Eg har ingen sekundærlitteratur om The Pickwick Papers, men ein treng vel ikkje slikt for å slå fast at vi i kap. XIII møter parodi på det politiske livet i England på Dickens si tid, med valkamp og krangling mellom partiorgan, og med ikkje få parallellar til vår eiga tid. Landsbyen heier Eatanswill, og det er partia Blues og Buffs som står mot einannan. Dette med namn som illustrerer eigenskapar går jo att i boka; her ikkje minst gjennom Mr Smorltork og all forvekslinga som oppstår gjennom feil bruk av namn i kap. XV.

«Fine newspapers they were» står det om avisene, men sanninga er vel helst det motsette. Og når den eine av redaktørane seier om avisa si «I have never pointed the noble instrument which is placed in my hands, against the sacred bosom of private life», er det ikkje vanskeleg å trekkje linjer til ei fersk sak frå heimlandet til Dickens nettopp om pressa.

Visse sider ved litteraturen får vel òg sitt gjennom den parodiske «Ode to an Expiring Frog»; eg såg ein frosk i Jotunheimen her om dagen, men han hoppa i beste velgåande – «damn my straps and whiskers».

Jo, dette er fin humor med snert!

I min oversettelse heter de to partiene De Blå og De Brune - det siste stusset jeg over. Er de ubehagelige assosiasjonene "de brune" i dag gir, i tråd med Dickens intensjoner? Jeg får ikke inntrykk av det, selv om vi ikke får vite noe særlig om hva noen av partiene egentlig står for.

Fargen "buff" er gulbrun på engelsk, så slik sett passar det bra. På Dickens si tid hade jo ikkje fascismen oppstått ennå, så slik sett er både forfattar og omsetjar unnskylde. Parti har frå gammalt av hatt fargar; det veit eg frå bysantinsk historie, men det var vel ikkje før Hitlers stormtroppar begynte å marsjere at vi fekk brunskjorter og dermed begynte å knytte denne fargen til fascismen.

Jeg er klar over dette, men stusset likevel litt over oversettelsen :-)

Ja, så klart. Heldigvis! Men Norum har jo historisk og språkleg sitt på det tørre. På engelsk ligg jo "Buffs" og "Bluffs" tett opp til einannan, da, særleg når vi har med "l" i "Blues", så det kan jo hend eat Dickens ville sparke litt ekstra til slagorda i valkampen ...

Jeg har fått tak i (på auksjon) noen Dickensbøker, men får de ikke tilsendt før i neste uke.
Men jeg har startet oppvarmingen ved å lese noen herlige noveller av Vilhelm Krag.

Jeg har såvidt forsøkt meg på å lese denne et par ganger, og gitt opp. Men nå i sommer sikret jeg meg fire BBC-dvd'er som jeg venter meg store ting av - fant dem i forbindelse med bacalao-festivalen i Brevik, av alle steder! Og en av dem er BBCs filmatisering av The Pickwick Papers (sikret meg for øvrig også BBC-versjonen av "Great Expectations") - så snart skal jeg forsøke å la BBC overbevise meg om at Pickwick-klubben har noe å by meg på, også!

Sidan eg er ferdig med å lese The Pickwick Papers, begynte eg i kveld med dvd-en med BBC-serien og såg to episodar. Dei var som boka, ja, litt småmasete, men med herlege miljøskildringar og rollefigurar slik eg tenkte meg dei ut frå boka. Så da blir det to episodar og sherry eller portvin kvar fredag ei stund framover. Eg kjenner meg rik.

Jeg tok tv-serien i to store jafs for noen uker siden. "Småmasete" kan du ha rett i - jeg synes nok ikke det der var BBC-serie på sitt beste, til det ble jeg ikke fengslet nok. Mulig at dosen ble for stor - men det var greit som en gjennomkjøring, så skal jeg nok gi teksten en ny sjanse en vakker dag - regner med at det må ha blitt ofret ganske mye innhold fra boken for å få filmatisert hovedhistorien(e), slik er det jo som regel. Jeg har spart "Great Expectations"-filmatiseringen jeg også kjøpte, men nå har jeg kanskje litt mer realistiske forventninger. Hadde The Royal Shakespeare Companys makalause filmede gigant-teater-oppsetning av Nicholas Nickleby som målestokk (husker dere den???? gikk på nrk for 15-20 år siden - eller mer???), og den skal det godt gjøres å hamle opp med, om det nå er bbc aldri så mye!

P.S. Kanskje blunderen var at jeg ikke sørget for å innta Pickwick-dvd'ene med portvin el. sherry til? Sannsynlig... skal rette på fadesen ved å skjenke behørig opp før jeg setter på Great Exp.!

Jeg har dessverre falt litt av lasset - både når det gjelder Dickens og Ibsen (har med tid å gjøre, ikke verkene).
Et eller annet sted i denne tråden har jeg skrevet om de drikkene jeg fant i Pickwickklubben. Der kan du finne et langt bredere utvalg enn portvin og sherry!

God fornøyelse, Annelingua!

Takk! Jeg har forresten over tid utviklet en sterk nysgjerrighet på drikker som bisp og punsj - en vakker dag må jeg nok finne frem noen oppskrifter i mine eldste kokebøker og forsøke å brygge sammen noe slikt. Jeg setter min lit til at Schønberg Erken et co. skal kunne hjelpe meg med saken... Men enn så lenge har jeg veldig sans for et godt glass hetvin - foruten sherry og portvin tar jeg gjerne et glass madeira! :-D

Kunne vært artig å høre hvorfor du ga opp The Pickwick Papers. Lettlest er den, så det kan ikke være det... Fenget ikke historien, eller hva var det?

Tja - det er så lenge siden sist, at helt spesifikt husker jeg det ikke. Men jeg hadde nok store forventninger om å bli nærmest sugd inn i historien og more meg kongelig fra første side, og ble skrekkelig skuffet da så ikke skjedde. (Og så har jeg jo fått med meg Louisa May Alcotts "Little Women" - den har nok bidratt til de høye forventningene, den også.) Jeg syntes dessverre boken startet opp veldig lite spenstig - den kjedet meg, rett og slett. Dermed ikke sagt at jeg har peiling på hva jeg snakker om: siden jeg aldri har kommet mer enn noen få sider ut i boken, stoler jeg slett ikke på min egen dom. Men nå blir det altså BBC som skal få forsøke å hjelpe meg over Pickwick-kneiken!

Lykke til med filmene!

Kan "trøste" deg med at gemalen har omtrent samme forhold til Dickens som deg. Selv koser jeg meg med The Pickwick Papers; det er noe underfundig ved disse tilsynelatende naive opptegnelsene. Kan ikke helt sette fingeren på hva det er. Ser at flere kommenterer omtrent på samme måten.
Så spørsmålet er - hva er det egentlig som fenger hos Dickens??

For meg er det (litt usaklig dette, men KjellG har notert så fine punkter under):

• Dickens skildring av sola, himmelen og stjernene (dette er noe han kan. Sett det flere steder nå i de jeg har lest.)

• Kvinnene som besvimer i alle bøkene, noen så høflig og krabber under bordet og gjør det så de ikke er i veien.

• De søte, uskyldige pikene som jeg er sikker Dickens var svak for.

• Karakterenes avslappede holdning til alkohol.

• De sterke vennskapene.

• At Dickens ikke er redd for å la karakterene vise at de rødmer, og det ofte.

Dette har gått igjen i de fire bøkene jeg har lest, og jeg tviler ikke på at jeg finner de i resten også. Litt usaklige detaljerte punkter, men de er med på det som gjør at jeg liker Dickens.

For meg er det ein kombinasjon av

• frodige skildringar av miljø og personar
• humor
  
• språkleg eleganse
  
• ei vsrm holdning til livet
• ei tru på at det gode vil vinne
• kraftig kritikk av urettferd
  

Det er nettopp denne kombinasjonen her som eg har vondt for å finne andre stader.

... Vel, du KAN jo forsøke deg på Israel Zangwill? Han ble kalt "den jødiske Dickens", var Dickens' samtidige, og uhyre produktiv (han også, ja). Har lest et par av bøkene hans, og syntes de var interessante - og når jeg forsøker å formulere hvorfor, så er det særlig fordi de utfyller bildet av hvordan 1800-tallets London var. Og det har han felles med Dickens - i tillegg til flere av de andre trekkene du fremhever ved Dickens. Zangwill hadde enorme opplag i sin samtid, men i motsetning til Dickens har han nok gått litt i glemmeboken. Ufortjent, spør du meg... men jeg er generelt svært interessert i bøker som skildrer forholdet minoritet-majoritet, og på det området er Zangwill en svært god skjønnlitterær kilde.

Takk! Synd at det aldri følgjer ekstra tid med slike tips!

Som jeg skulle ha sagt det selv!
(men det klarte jeg altså ikke :-))
Flott sammenfatning.

Har kommet nesten halvveis i boka og jeg vet fortsatt ikke :-) Det er opprinnelig ikke min type bok, men noe er det som får meg til å lese videre.

Hadde egentlig ikke store planer om å lese denne boka, men fant ut at jeg kunne laste den opp gratis på iBook. Nysgjerrig som jeg er, tenkte jeg at jeg bare skulle lese ett par sider for å se hva dette var, og plutselig var jeg på side 30. Det er noe med denne boka som fascinerer meg, vet ikke helt hva det er ennå, men jeg kommer hvertfall til å fortsette til jeg finner det ut.

Da har noen andre svart - så da tør jeg også! :)

Jeg ble ferdig med denne boka for tre måneder siden, men brukte ganske lang tid på den (leste den parallelt med andre bøker). Heldigvis er det en bok som det går greit å legge fra seg og ta frem igjen. Den er absolutt fornøyelig lesning, selv om jeg av og til - spesielt i første bind - følte at den var litt for episodepreget, og manglet et gjennomgående plot.

Selv om jeg har lest ganske mye Dickens de siste tjue månedene, var dette kanskje den boka jeg hadde gleda meg mest til. Drager skal fly av Klaus Hagerup var en av yndlingsbøkene mine da jeg var liten, og helt siden jeg leste den, har jeg tenkt på å lese Pickwick-klubben. Boka levde kanskje ikke helt opp til forventningene som hadde fått bygge seg opp over mer enn ti år, men det betyr ikke at det ikke er en veldig god bok!

Tror faktisk det er noe av det jeg liker, den er skrevet på en måte som gjør at alt er like interesant. Istedet for å lage masse fyllstoff så er det rett på sak.

Føles nesten som jeg leser ett slags reisebrev der jeg får vite om alt det spennende som har skjedd.

Jeg må kjøpe boken først, og da får jeg heller komme sterkere tilbake. Planlegger en tur i bokhandelen i morgen!

Med ærefrykt drister jeg meg til å åpne denne tråden.
Jeg har hverken lest Dickens eller deltatt i liknende prosjekter tidligere.
Har ikke lest mange sidene, men nok til å si at Pickwick-klubben fenger! Det er en underfundig humor her, et snirkelte, men likevel lettlest språk, en eleganse.
Gleder meg til at dere som kjenner Dickens, og andre kommer på banen!

Eg starta lesinga i dag, og boka er som du seier! Originale, livlege skildringar, underfundige språklege konstruksjonar og levande skildringar av høgst individuelle figurar. Sjå berre korleis Dickens bruker språket for å individualisere figurane (som å skrive ven for when) (det står ein del i biografien til Peter Ackroyd om at Dickens var ein meister til nettopp dette. Eg gleder meg til å gå vidare!

Ja, lesinga svarar til forventningane. Eg blir så glad i dette omstendelege språket, underdrivingane, substantivsjuken, ironien - alt dette som karakteriserer miljøet i England i fyrste halvdelen av 1800-talet. Ja, og så fin humor det blir av det!

Sjå berre korleis Dickens bruker språket for å individualisere figurane (som å skrive ven for when) det står ein del i biografien til Peter Ackroyd om at Dickens var ein meister til nettopp dette.

Vi du utdype nærmere hva du mener her. Spesielt det som står i parentens, forstår jeg ikke. En kort forklaring for en som ikke har har til hensikt å lese biografien :-) Ps. Jeg leser bøkene i norsk oversettelse.

Og er selvfølgelig helt enig i at figurene er kostelige!

Trygve Norum er oversetter.
Bøkene er utgitt av Den norske Bokklubben, 1991.

Nei, du kan godt stå over biografien. Men Ackroyd gjer eit poeng ut av at Dickens skriv slik figurane snakkar, som at det engelske ordet for "når" (when) (ja, eg veit at du forstår dette) blir uttala med /v/ og ikkje med /w/. Ackroyd skriv at han òg karakteriserte enkelte av dei amerikanarane som han møtte i USA, på denne måten (ved å skrive slik folk snakka der uttalen avveik frå det som blir kalla standard engelsk).

Så enkelt altså! (burde kanskje ha skjønt det av meg selv, men, men...). Skal prøve å legge merke til dette, i hvert fall gjennom noen sider. Forfatterens kunst er vel å bruke sine "triks" slik at leseren ikke uten videre oppfatter dem.
Tusen takk!

Det er fullt opp av slike replikkar - som (for å ta ein av dei fyrste eg møtte i kveld) "Want to put that 'ere horse up, do ee?" repeated the red-headed man, leaning on his spade." (kap. V). Kva bruker Norum i sliek tilfelle, då? Austlandsdialekt?

Dette var tamme greier:

"Sette inn hesten," gjentok mannen med det røde håret og støttet seg på spaden.

Jeg skjønner at jeg/vi som leser denne oversettelsen går glipp av det viktige poenget du tok opp tidligere i dag - nemlig hvordan Dickens bruker personenes språk (sosiolekt og dialekt) for å gi dem karakter. Ikke rart jeg ikke helt forsto hva du snakket om. Takk for at du tok det opp - interessant.