Bokelskere.no

Jeg har ikke lest boka, så den var litt vrien. Men så mye jeg lærer, ikke bare av bøker, men også av dere her inne. Når det gjelder kunst er jeg temmelig blank, så jeg tar imot all kunnskap med et takknemlig sinn og hjerte.

Spørsmålene var kanskje ment for Jostein, men jeg greier ikke å motstå en slik utfordring.

Utdraget ditt er hentet fra Günter Grass' kontroversielle memoarbok "Når løken skrelles" som ble utgitt i 2006.

Grass forteller om bilder som lå i morens sigarettpakker, de forestilte kjente europeiske kunstverk. Han var svært fascinert av disse bildene, limte dem inn i en bok, og ønsket at han hadde det krøllete håret til engelen bakerst i Jan van Eycks The Ghent Altarpiece: Singing Angels fra 1432. Bildet er en del av dette kunstverket.

Jeg er alltid skeptisk til bøker som får overstrømmende anmeldelser. De KAN jo faktisk være reine "døgnfluer"! Etter hvert har jeg nå vendt meg mer og mer mot klassikere som bevislig har tålt tidens tann, men det er selvsagt en ulempe å la verdenslitteraturens bestselgere forbli ulest. Jeg henger etter i mange av diskusjonene her inne fordi jeg venter for lenge med å lese de "dagsaktuelle" bøkene. Når jeg skal inn og gi en kommentar, havner jeg i tråder som er flere år gamle og får som oftest ingen respons.

Spøk til side, Jostein. "Lystens hage" er fantastisk, og svært. Det er jo egentlig en tredelt altertavle, som du vet tredelt, noe som er typisk i tiden ( og faktisk særlig hos flere av samtidige malere, ikke minst i Nederlandene/Flandern. Et fantastisk bilde! Men at du greide å finne og ta ut den lille detaljen som vises i ditt profilbilde, er jo like fantastisk, som "mystisk" ( for meg !). : Godt gjort.
Kan ikke la vær å dra den detaljerte teknikken til samtidens (nesten) suralist Salvadore Dahli!(??)

Du må være litt av en kunstkjenner, Jostein! Bosch malte flere slike tredelte enorme altertavler noe som må ha tatt enorm tid! "Paradis og helvete" er en, og her mener jeg Herr Dahli må ha studert dette.
Imponerende, Jostein!

Til litteraturen: "Narrens skip" er vel også blitt et begrep som Bosch skildret i sine enorme billedflater og som forfatteren Katherine Anne Porter brukte som tittel på sin store roman
"Narrenes Skip" (Ship of Fools) fra 1945. Jeg har bokklubbens utgave ( i to bind) fra 1981.
Jeg har lest boken og så også filmatiseringen fra 1960 ???.
(ISBN: 82-525-0659-3).

Nå har også jeg kommet meg igjennom denne gigantromanen. Begynnelsen var en pageturner av rang! Dessverre mistet jeg litt av gløden da Theo og Boris ramlet helt ut på kjøret. Mye bra der også, men selve hovedproblemet, maleriet av Stilitzen, ble liksom litt borte i all tumulten! Men, bevares, det er lange perioder i boken som er spennende og det som kanskje er mest interessant er at boken er svært godt skrevet! Til å begynne med klarte jeg ikke legge den fra meg lange stunder av gangen, men slutten gikk noe tregere! Det er også ganske skummelt å lese en bok som får så strålende kritikker at du nesten blir himmelfallen! Dere som skriver om bøker, prøv å hold dere på jorden. Det er skrevet mange bøker som går langt utenpå denne!

Spot on, det er frå Lystenes hage. Eg er heilt forgapt i dette maleriet, med alle dei bisarre påfunna (eg ville tru ein kunne bli brent på bålet for mindre) og dei futuristiske detaljane. For meg framstend det som utruleg at dette er mala for over 500 år sidan. Helten min er heilt til høgre i helvetes-biletet, klin inntil rama. Sjekk høgoppløysings-biletet, eg har sikkert sett på det 100 gangar, men oppdagar stadig nye ting.

Vill gjetning: kan det være noe av Hieronymus Bosch?

Så flott! Adventspresang då, altså.

Sjølv koser vi oss glugg ihjel med vår eigen kvalp + kattunge. Driv forresten og trener den til å bli kamphund .... ikkje ein slik hund som slåss altså, men ein hund som liker å bli med for å sjå på fotballkamp.

"Fangen, som sang" er den korrekte tittelen på denne romanen av min favorittforfatter Johan Bojer (jeg har flere favorittforfattere, selvfølgelig). I påvente av at jeg får lest den selv, legger jeg inn lenke til et blogginnlegg om Fangen, som sang.. Det var altså slik Bojer skrev tittelen da den kom i 1913: "Fangen, som sang" - med komma. (Denne utgaven kom opp ved søk her inne, og jeg valgte å følge den i stedet for å registrere den på nytt. Etterpå oppdaget jeg at tittelen ikke var fullstendig. Jaja - gjort er gjort.) Og det var heldigvis en 1913-utgave jeg plukket med meg fra brukthandelen for en stund siden.... Jeg liker å lese bøker i den originale språkdrakten!

Bloggeren Skriveren forteller at nobelprisvinner Le Clézio holder denne romanen høyt, og at samme Le Clézio antar at Sartre må ha lest denne boken. Interessant.

Det er meget godt lesestoff du har tatt med deg ! Etter min mening. Men hvor lang er turen, og hvor fort går det an å lese ?

Som de fleste vet er oktober måneden for Rosa sløyfe-aksjonen, dette er måneden for å vise solidaritet og støtte til alle som er rammet av brystkreft. Det er mange måter å hjelpe på, sløyfe får du kjøpt nesten overalt, men det finnes også refleks, armbånd, du kan til og med få tak i rosa brystkreft-kortholder eller som bokelskere passer vel Den rosa boken. Eller du kan kle deg opp i rosa uniform. Kanskje kjenner du noen som er rammet av brystkreft eller av andre grunner fortjener en oppmerksomhet, hva med å sende en SMS, ta en telefon eller kanskje du vil dra innom med en blomsterbukett til støtte for brystkreft. Fin mulighet til å overraske kjæresten kanskje?

Det var nok preken for denne gang, nå må vi tilbake til helgebøkene. Jeg holder fortsatt på med
At the Hands of a Stranger av Lee Butcher. Den er både interessant og godt skrevet, men den kunne tjent på litt strengere redigering. Neste bok er ikke bestemt ennå, men jeg føler for noe lettere som viking-serien til Bernard Cornwell.

God helg, bokelskere!

Det er mange år siden jeg leste Hamsun, men han hadde vel en del streif av humor, så vidt jeg kan huske. Benoni for eksempel.

Er det det at Hamsun var nazist som gjer at du ikkje vil lese nokon av bøkene hans meir, eller er det på grunn av at du ikkje likte det du har lest hittil?

Eg kjenner forøvrig godt att avsmaken ein kan få av å bli tvinga til å lese ei bok ein ikkje liker på skulen.

Haiene-Jens Bjørneboe (Gyldendal, 1974)
Romanen Haiene forteller historien om den norske sjømannen Peder Jensen, som i 1899 mønstrer på skipet «Neptun» som annenstyrmann, på det som skal bli skipets siste seilas. Jensen har vært sjømann nesten hele sitt 33 år lange liv, og det er et yrke han både hater og elsker. Jensen har ingen andre eiendeler enn det han har i skipskofferten sin, og han har kun bodd på land i korte perioder av gangen. Annenstyrmannen er redd for havet, og han beskriver seg selv som «fanget i sjømannsyrket». I boka får oppleve Jensens skildring av Neptuns siste seilas. Man får høre hans beskrivelse av vold, sinnsyke mennesker, rasisme og et mytteri der Jensen selv ikke velt hvilken side han skal stå på. Kort sagt, det blir en blodig opplevelse av Neptuns siste ferd, alltid med haiene i kjølvannet.

Boka er skrevet i 1974, en tid sosialrealismen stod sterkt innen litteratur. Dette skinner sterkt igjennom i boka, og det er lett å finne typiske eksempler på sosialrealisme her som tolkning av konflikter og politisk innblanding. Når det kommer til språk, har Bjørneboe gjort noe litt mer utypisk for tiden. Han bruker et språk som minner mer om dansk, selv om det på denne tiden ble gjort forsøk på tilnærming mellom bokmål og nynorsk. En grunn til dette kan være at handlingsforløpet foregår i 1899, da skriftspråket minnet mer om dansk. Skrivemåten gir en sterkere følelse av å være til stede i boka, men den gjør også boka noe vanskeligere å lese.

Alt i alt synes jeg at boka ble litt for langtrukken, det skjedde litt for lite, og beskrivelsene gikk litt for treigt etter min smak. Det virker som om boka appellerer til mer enn til unge, og derfor anbefaler jeg den for voksne som forstår seg på litteratur, og som liker dramatiske bøker. Terningkast: 3

Godt resultat! Jeg tror jeg foreslo den ved forrige korsvei; har hatt den stående i hylla ei stund.

Nå har jeg tenkt å gjøre meg skikkelig upopulær. Hamsun morsom? Jeg har aldri hørt noe så vanvittig. Den nazisten var ikke morsom i det hele tatt. Bøkene hans ga nesten magesår på skolen, de bøkene vi var tvunget til å lese. Har ikke åpnet ei bok av ham siden.

David Lagercrantz: Jeg er Zlatan
(Font – 2011)
Selvbiografien ”Jeg er Zlatan” er skrevet av David Lagercrantz og handler om fotballgiganten Zlatan Ibrahimovic sin oppvekst og veien opp og gjennom til toppfotballen. David Gunnar Fransiscus Lagercrant er blitt kalt Sveriges ledende forfatter innenfor biografier og romaner, han er også kjent for bøker som ”The sky over everest”, ”A Swedish genius” and ”Fall from grace in wilmslow”.

Zlatan som aller fleste fotball interesserte er godt kjent med gjennom sosiale medier og så klart for hans prestasjoner på banen, blir du godt kjent med i denne boken. Ibrahimovic sin oppvekst var forholdsvis vanskelig og hard, inneholdene alkohol, slossing og rus innad i familien. Han bodde i et fattig strøk og mener at ballen i den tid var hans beste venn, fotballen ble som et slags fristed hvor han kunne kople av alt av aggresjon eller sorg. Barndommen til Zlatan har vært så å si uten oppdragelse noe som har preget flere valg gjennom årene og foran media. Derfor vil flere i dag se på han som en bajas eller en gæren type, noe som David skildrer på en ekstraordinær måte igjennom hele boken.

Mange klubber, nok av damer og massevis av penger er et faktum for hvordan Zlatan sitt liv har sett ut de siste årene. Fra innvandrergetto til luksusorientert i paris med mange innholdsrike år imellom. Ungdomsfotball i Sverige, utvikling i Ajax, så fra klubb til klubb i Italia, deretter en velbetalt flopp i Barcelona, tilbake til Italia, og nå som Paris sin konge. For den Svenske landslags kapteinen går karrieren mot slutten, men den er ikke akkurat alminnelig. Spissen ligger på syvende plass over verdens rikeste fotballspillere, fikk årets mål i 2013 og ble tatt ut på ”Team of the year” i 2005. Litt av en karriere ville mange sagt og det er synd at den går mot slutten.
Boken i seg selv vil jeg absolutt anbefale til alle som er sportsidioter ute etter motivasjon eller bare en god sommer bok. Man trenger for all del ikke være en smule inneforstått i fotball eller sport for den saks skyld for å bli oppslukt av denne selvbiografien. En av mine første bøker som jeg faktisk har lest ferdig. For aldersgruppen 10 år og oppover ser jeg ingen grunn til å ikke lese denne boka. Personer som Zlatan som er litt originale er ofte de som trekker de lengste straet. For å gå hele veien i livet må man ikke være redd for å feile og eller være annerledes enn alle andre. Der tror jeg Norges befolkning har litt å lære, de fleste liker ikke å skille seg ut og dette kan være en av mange faktorer til hvorfor Norge sliter innenfor de større idrettene. Med et fortryllende bildegalleri i starten av boken blir de 379 sidene av tett informasjon utjevnet. Boka i seg selv vil jeg gi et terningkast på en 6 er. Den har alt! Fine bilder, masse god informasjon og viktigst av alt en bra fortelling.

Og på Tronsmo har de i alle fall en av romanene hans i engelsk oversettelse - den som heter noe sånt som "In the House of the Interpreter". Jeg har vært fristet til å kjøpe den flere ganger, men hittil har den bare vært shortlisted, og ikke fått lov til å være med helt frem til kassen. Noen av fristelsene i bokhandelen må bare tilbake på plass i hyllen igjen, for da kjenner jeg liksom at jeg har litt impulskontroll tross alt.

Takk for spørsmål! Det svarer jeg gjerne på her og nå, og jeg har med en litt kortere versjon i den saken.

Alle e-bøker du har kjøpt hos norske bokhandler, som Ark, Norli, Bokkilden, digitalbok, haugenbok, ebok, akademika og kanskje noen flere ligger på ditt eget område i den nettskyen som kalles bokskya.

Du kan laste ned en app på en hvilken som helst enhet, og alle e-bøkene blir tilgjengelige og kan lastes ned til dine enheter. Ettersom bokskya er en bransjeløsning som ikke eies av noen enkelt aktør, skal det svært mye til for at den skulle forsvinne, så e-bøkene dine - og dine rettigheter - er ganske så trygge. Det er dette som er styrken og åpenheten i den norske løsningen. Du handler der du vil - gjerne hos mange forskjellige - men bøkene samles på ett sted, og du får ikke noe trøbbel med å flytte dem fra en enhet til en annen. Mye lettere enn feks kontaktliste når du bytter mobil!

Tidligere var det teknisk kopibeskyttelse på mange av e-bøkene. I praksis betydde dette at om du leste e-bøker på flere enn fem ulike enheter eller apper, ville du kunne komme i en situasjon hvor du ikke fikk åpnet bøkene flere ganger. Så godt som alle norske forlag har nå gått over til det som heter vannmerking. Om du sletter en e-bok med teknisk kopibeskyttelse og laster den ned på nytt, får du boka uten streng/tekniskkopibeskyttelse, men merket med ditt navn. Da vil du ikke støte på slike åpningsproblemer. Boka ligger lokalt på ipaden, og du kan ha den på pc og mobil i tillegg om du ønsker. Dette er ikke noe du behøver å tenke på før det evnt blir et problem.
Svenske og danske e-bøker har også vannmerking, mens engelske stort sett har den strenge kopibeskyttelsen.

Bøker du har lastet ned fra feks Gutenberg blir det jo annerledes med. Disse kan det være greit å lagre feks i dropbox - eller de kan lastes ned på nytt om du har behov for det. Lydbøker ligger ikke i bokskya, så her vil det også være litt andre forhold som gjelder.