Interessant å lese boka, og se hvordan andre som leser opplever den!

Jeg har likt boka så godt at jeg nå er ferdig med hele boka. Som sagt likte jeg den egentlig helt fra starten, men jeg syntes den ble enda bedre etter hvert. Det skyldes nok mye at en blir litt bedre kjent med en del av karakterene utover i boka. Er spent på å se om flere opplever det slik.

Jeg må ha musikk på ørene når jeg leser, mest for å stenge ut annen bakgrunnsstøy, men også for å sette stemningen. Det kan ikke være musikk jeg ikke har hørt før, da forstyrrer det, fordi jeg da prøver å få med meg musikken OG boken. Så som regel blir det noe jeg har hørt mye på og liker veldig godt, og det er alltid hard rock/metal og punk. Leser jeg artistbiografier, setter jeg på noe fra den artisten.
De siste årene har jeg fått ørene opp for stoner/doom, og føler den sjangeren passer veldig godt til mye av det jeg liker å lese (science fiction, fantasy, krim).

Jeg kommer ikke på noen enkeltlåter som er gjengangere når jeg leser, men Stephen Kings IT ble lest mens jeg utelukkende hørte på ett album; Kerbdog - On The Turn (1997), alternativ rock/metal fra Irland. Jeg tror utgivelsesåret for albumet stemmer med året jeg leste IT sist, noe som betyr at det er på tide å lese den på nytt. Bare så synd at det er altfor mange andre bøker jeg også skulle ha lest, altfor mye musikk jeg skulle ha hørt, og altfor lite tid til å gjøre det.

André Nesse (som sammen med Tore Renberg har etablert bokelskere.no, og som er den som står for den tekniske driften og alt vedlikehold) jobber jo jevnt og trutt med å løse et annet problem: Den norske bokdatabasen omprogrammerte nylig sin software - og dermed må bokelskere.no også omprogrammeres, slik at norske nyutgivelser (2014 -->) fortsatt skal kunne søkes opp av oss. Resultat: ekstraarbeid på André - ulønnet sådan. Vi får jammen være glade at han fortsatt holder sin hånd over nettstedet, og ikke lar oss i stikken når sånt skjer!

Eldre romaner er et separat fenomen - tror jeg.

Litt mer beskjedent format tror jeg. :-)

Jeg må også ha det stille. setter stor pris på stillheten når jeg ikke leser også.

Jeg mente vel egentlig ikke å sidestille undertrykkingen fra verken den ene eller den andre (eller den tredje). Kanskje "skaltet og valtet" var et uheldig ordvalg? Det jeg prøvde å si, gjaldt nok spesielt den ustabile situasjonen for innbyggerne i grenseområdene, Karelen i særdeleshet.

Jeg er heller ingen historiker.

Veit du at det gjorde jeg før - når jeg var ung og sprek ;-) Da gikk det i Smokie og ABBA, eller dårlige opptak på kassettspiller`n. Nå er det mer enn nok støy når andre i huset ser på reality-tv samtidig som jeg fråtser i bokstaver og setninger. The Times They Are A-Changing!

Når kristendommen blir politisk ...

Dag Hoel (f. 1962) er norsk fotograf, filmprodusent og forfatter av dokumentarbøker. Før "Armageddon Halleluja!" har han utgitt tre bøker; "Dette er Cuba, alt annet er løgn!" (1996), "Veien til Damaskus" (2012) og "Liv laga" (1991) sammen med Rolf Jacobsen. De tre siste utgivelsene er det Spartacus forlag som har stått bak. Jeg hørte Dag Hoel presentere sin bok på Pax og Spartacus´felles pressekonferanse tidligere i høst, og det var tilstrekkelig til at en interesse for temaet ble tent. Fra før av har jeg interessert meg sterkt for Midtøsten-konflikten, og leser en del av den litteraturen som kommer om dette temaet på det norske bokmarkedet - senest Hanne Eggen Røisliens "Israelerne - kampen for å høre til", Åshild Eidems "Spillet om Gaza", Peter Normann Waages "Midtøsten etter den arabiske våren" og Amin Maaloufs "Identitet som dreper" - bare for å nevne noen.

"Vi snakker om politisk islam, men sjelden om politisk kristendom. For det finnes kristne som elsker Israel fordi det er Guds trone på jorda. For dem var opprettelsen av den israelske staten i 1948 fullbyrdelsen av en profeti. Jødenes tilbakevending til landet de fikk av Gud, bekrefter at Armageddon, verdens undergang, er nært forestående. Inntil da må det være krig i Midtøsten. Og fredsarbeid er å motsette seg Guds vilje."

Slik presenteres boka av forlaget. Dag Hoel har under sitt arbeid med boka vært både i Setesdalen, i Texas og i Israel for å finne svaret på hvem kristensionistene er, hva de står for og hvilken innflytelse de faktisk har i det politiske landskapet i verden. I USA har de en betydelig definisjonsmakt over det politiske livet, og også i Norge er det mye aktivt menighetsarbeid blant kristensionistene, hvor noen kaller seg Israel-venner. De støtter Israel nær sagt uansett hva Israel foretar seg, selv når helt fundamentale menneskerettigheter settes til side. Alt for den gode sak - nemlig at endens tid er nær, og faktisk kan trenge litt drahjelp - for så skal Jesus komme tilbake og regjere verden fra Jerusalem.

"Fra tid til annen møter jeg troende kristne som støtter Israel med urokkelig inderlighet. Kjærligheten til jøder er en grunnstein i deres livssyn, og man skal elske Israel.

Hvorfor skal man egentlig det?

Boka kaster et lys over en politiskreligiøs overbevisning som kalles kristen sionisme. Kristensionistene er oftest fundamentalister - de leser Bibelen bokstavelig. De ser på Israel som fullbyrdelse av profetier. Jødenes tilbakevending bekrefter at vi nærmer oss det endelige slaget mellom gode og onde krefter ved Armageddon - Ragnarok. Inntil da skal det være krig i Midtøsten.

Når Jesus har nedkjempet arabere og russere og alle Satans styrker ved Armageddon, vil jødene nå målet Gud har for dem - de vil ta imot Jesus." (side 7)

I likhet med svært mange nordmenn som vokste opp på 1960- og 70-tallet, bar også Dag Hoels oppvekst preg av en hel del religion. I tillegg er hans kone pinsevenn, leste jeg i et intervju med ham. Selv om han ikke er religiøs selv, kan han sin Bibel-historie - nok til å stille mange åpne og nysgjerrige spørsmål under sine reiser både i Israel, Norge og USA. Det fine med boka er at han tross egen skepsis gjør dette på en svært respektfull måte. Han oppnår tillit og åpenhet, og ingen av dem han er i kontakt med gir opp tanken på at han nok skal bli en av dem. Han blir bedt for, han blir forsøkt frelst, han blir belært - men like fullt blir påvirkningen aldri mer enn utvortes, for å bruke hans egen beskrivelse av dette. Det trenger liksom ikke inn i ham.

Den som trodde at det er gratis å gå på bedehus, tar skammelig feil. Over alt forventes det donasjoner til kollekten, og man er da moderne og tar kredittkort også, må vite! Det er frelse i Visakortet.

"De kristne holder ondskapen tilbake med bønn, men etter opprykkelsen, når bønnene forsvinner fra jorda, går det galt med verden.
- Det blir et helvete vi ikke har sett maken til, det står jo det! Satan kommer ned til jorda, sier Roger, og det er som han gyser inni den burgunder genseren. Han må en tur ut på kjøkkenet for å spytte ut det som er igjen av snusen.

Etter sju år med lidelser kommer Jesus. Han stiger ned fra Oljeberget, og det er så kraftfullt at det revner i to. Så tar han kommandoen og avgjør slaget ved Armageddon. Jesus og englene jager Satan og Antikrist fra jorda, og så begynner endelig Jesu tusenårige fredsrike." (side 19)

I USA representerer kristensionistene en reell maktfaktor, og Obama har ingen høy stjerne siden han ikke applauderer alt Israel gjør, men tvert i mot er meget kritisk. (Enkelte har endog gått så langt som å hevde at det er han som er Antikrist - min bemerkning.) Det finnes for øvrig også jøder i USA som tar sterk avstand fra den nasjonalreligiøse politikken i Israel - ikke bare blant de sekulære, men også i de ortodokse miljøene.

Noe av det skumleste er at apokalyptikerne mener at endetiden ikke kommer av seg selv, men må antennes ... Det er til å bli skikkelig mørkeredd av!

"... For første gang i historien er tilliten stor mellom kristne og jøder.
- Det som samler oss er en milliard muslimske fiender. Uten dem ville vi krangle, men fordi muslimene truer oss, står vi sammen.

Tilliten mellom jøder og kristne, som vi selv er eksempel på med vårt besøk, er ikke uten nyanser. I deler av kristenheten er skepsisen til Israels politiske forehavende voksende. Men israelerne opplever at blant konservative og fundamentalistisk troende, er det sterk oppslutning om Israel, og det er betydelig felles politiskreligiøs grunn å stå på. Kristensionistiske grupperinger, som European Coalition for Israel og Jerusalem Summit, driver omfattende lobbyvirksomhet mot EU og Washington for det de mener er Israels sak. De samarbeider tett med den politiske høyrefløyen i Israel." (side 144)

"- Jødene har fått noe nå, i 1948 og i 1967, men Det lovede landet er mye større. De får kanskje ikke hele området før i Tusenårsriket, men de er på vei mot det som profetene og Gud har lovet dem. Det strekker seg fra Eufrat i Irak og inn i Egypt. Det er deres framtidige land.

Jeg spør hvorfor det er riktig å støtte de jødiske bosetterne?

Det jødiske folket er hovedpilaren i Guds frelsesplan for menneskene. Det er det enkle svaret. Realitenene er at folk, kristne eller ei, har de forskjelligste grunner til å støtte Israel. Noen reagerer på måten jødene blir behandlet i media. Noen er opptatt av Holocaust. Men Karmels støtte til Israel er bibelsk." (side 190)

Dag Hoel konkluderer i sin bok med at kristensionistenes fremferd overfor Israel fører til økte spenninger og ikke til fred i Midtøsten. I stedet bygges konfliktnivået opp - nærmest for å fremskynde Armageddon ...

Med lun humor og varme skildrer Hoel møtene med de innvidde i de kristensionistiske miljøene. Jeg har fått med meg at noen mener han er sarkastisk og ironisk, men selv er jeg ikke enig. Noen sider ved miljøene han har vært borte i, har imidlertid en del naivistisk ved seg, og det er dette jeg opplever skinner litt igjennom fra tid til annen. Dersom Hoel ikke skulle ha skrevet om dette, ville bokprosjektet hans ikke vært annet en en ensidig hylling av miljøet. I stedet opplever jeg at boka er svært balansert og reflektert, og at han i sin tilnærming er respektfull til det siste. Beundringsverdig respektfull, vil jeg understreke. Han kunne virkelig gått mye lenger! Men det hadde kanskje kostet mer enn det smakte?

"Armageddon Halleluja!" er en spennende og interessant bok om et fenomen som jeg kjente nokså lite til før jeg begynte å lese den. Han har helt rett: muslimsk fundamentalisme eller politisk islam har vi hørt mye om. Mens kristen fundamentalisme har vært mye mer ukjent - kanskje bortsett fra i USA, hvor man som politiker ikke kommer særlig langt dersom man ikke har sin bibeltro i orden.

Boka fremstår som en slags reiseskildring fra Setesdalen, en tur innom Texas og til en bussreise i Israel. Litt rotete til tider var den, slik at det var litt vanskelig å finne tråden noen ganger, og en del gjentakelser ble det også. Samtidig gjorde dette boka til noe ganske annet enn en akademisk avhandling, og nettopp dét var faktisk litt befriende. Det gir fremstillingen et sjarmerende og personlig preg, og jeg kan illustrere dette ved å sitere følgende fra side 112:

"Tilbake på hotellet, med slitne knær etter Jerusalem-marsjen, slår Ingar og jeg av en prat om hvasom skal skje med jødene under krigene i trengselstiden, før Jesus kommer. Ingar viser til profeten Sakarja. Han har det klart. To tredjedeler av jødene skal utryddes. Noen troende mener at denne utryddelsen allerede har skjedd. Andre mener det vil komme, forklarer Ingar.

Jeg synes det er for galt. Jeg vil ikke ha en slik Gud, og jeg tilstår overfor Ingar at jeg gir Den hellige ånd mye å jobbe med etter affæren med Jan Hanevold. Det virker ikke som Han klarer å hamle opp med meg. Ingar på sin side mener jeg må være tålmodig. Det kommer, om ikke så brått. Men det nytter ikke om man er uvillig. Det å bli frelst er en bestemmelse man tar. En må ønske det.

Kanskje det er der det stikker. Jeg forsvarer meg med at jeg ikke kan bestemme meg for en omvendelse jeg ikke kjenner noen trang til. Ingar er uforsonlig på dette punktet."

Dag Hoel er innom mange temaer; som Karmel-Instituttet, som religiøs nasjonalisme, som nybyggere i Samaria, som Israel-venner og kristensionisters pilgrimsreiser til Israel, som løvhytttefesten og en hel del annet. Hans bok er et fint tilskudd i debatten om politisk religiøsitet, som har en tendens til å overfokusere på islams rolle. Vi har det i aller høyeste grad innenfor kristendommen også!

Har du interesse for denne problematikken - ikke nøl med å lese boka!

Når jeg leser har jeg ofte musikk i ørene. Jeg forbinder musikk til bøker, og hva som skjer i dem.
Så spørsmålet mitt er: Hører du på musikk når du leser? Og hva hører du på?
Jeg hører ofte sangen Hearts like Ours av the Naked and Famous og Unmissable av Jake abel til bøkene jeg leser.

Men, enkle "seriøse", kanskje evige sannheter, finner i det minste jeg, som:

" Det sies undertiden om en offiser at han " beundres grenseløst av sine menn ". Det er en utiltalende og dessuten falsk talemåte, for den offiser som den finske soldat skulle beundre, er ennå ikke av en kvinne født."

(side 45)

I natt ble vi ferdige med ny bokimport, og vi har fått med oss høstens nyutgivelser i databasen. Normal oppdateringstakt av bokdata i fremtiden blir én gang i uka.

Jeg har endret oppførselen på importverktøyet noe for å håndtere bøker som er lagt inn manuelt med tittel/forfatter osv av oss brukere.

Vi vil nå oppdatere og skrive over bokdata på disse under import, og koble dem til hovedverket. De vil da også oppdateres/rettes i takt med andre utgivelser. Vi bruker isbn13 / ean for sammenkobling, så vi er avhengige av at dette ble skrevet inn med nennsom hånd under opprettelse.

Dette har den virkningen at omtaler, terningkast og annet som summeres opp for verk nå også tar med slike brukerinnlagte bøker.

Vi mangler ennå endel omslagsbilder til årets utgivelser, men disse lastes nå opp fortløpende. (Flere utgivelser har allerede fått satt omslagsbilder lastet opp manuelt av samvittighetsfulle bokelskere!)

Takk for tålmodigheten!

Jeg har aldri samlet på slikt, men i lyrikkhylla mi står Meditasjonar over Georges de La Tour med personlig hilsen fra Paal-Helge Haugen, som er en poet jeg har beundret i flere tiår.

Og i min farmors bokskap, som ellers stort sett inneholdt Bibelen og diverse religiøse bøker, sto også Markens grøde, med personlig hilsen fra Knut Hamsun til min farfar, som hadde vært en av domsmennene i navnesaken om Nørholm. Farmor hadde mange barn og enda flere barnebarn, så hvem dette klenodiet tilfalt da arven ble fordelt, har jeg ingen anelse om. (Skulle gjerne hatt den sjøl!)

God helg, ja. Fryktelig travelt på jobb for tida, så det har blitt lite lesing. Slik ser det ut til å bli dei neste 3 vekene også. Også på helg er det mykje som skjer. Dermed er det famleis Rebecca eg har med meg til sengs om kveldane, Men eg er ganske sikker på at eg blir ferdig med henne i helga. Har ikkje heilt bestemt meg for kva som blir neste bok enno, men Veien av Cormac McCarthy stend høgt oppe på liista.

Hvis jeg klarer å legge fra meg ipaden og tv-kontrollen blir det litt lesing i Store forventninger i helga.

Jeg leser også Väinö Linna og jeg liker det jeg leser. Språket er godt, selv om jeg av og til reagerer på oversettelsen, og ikke minst sitter humoren løst. Det er helt tydelig at Linna selv har kjent på kropp og sjel det han skriver om, og en "tåpelig" tanke slo ned i meg igår når jeg leste; tenk om all ungdom i hele verden hadde lest eller hørt denne boka...

Han greier å nå helt inn til margen av det meningsløse med krig og terror.

God helg!

Jeg har ikke så lett for å ta imot ros og komplementer, dessverre.

Takk Rolf, det var veldig pent sagt. Jeg skal ta det til meg så godt jeg kan.