Bokelskere.no

Min nysgjerrighet glede seg, sammen med meg!

Siden du sier det, Odin: Har derfor allerede ført den på ønskelisten over de bøker jeg ønsker meg til jul . Det begynner etterhvert å bli vanskelig for familie og omgivelser å vite hva de
skal gi meg, for de vet at bøker er et sikkert valg , men de vil gjerne kjøpe noe jeg garantert ønsker å lese.
Din omtale her gjør at den allerede er oppført! Din misjon er fullbragt; takk skal du ha !

Da er jeg også ferdig med boka. Har lest gjennom innleggene og må bare si så mye bra dere har skrevet. Det er ikke så mye mer å si, men for en fantastisk leseropplevelse!! Jeg har virkelig nytt denne boka, syns språket er nydelig og persongalleriet fascinerende. Ble rett og slett glad i flere av personene. Noen fremtrer tydeligere enn andre, men allikevel støtter jeg det flere av dere sier at her er det ingen egentlig hovedperson. Krigens meningsløshet gjennomsyrer boka mer og mer ettersom historien skrider frem. Det er ingen mening i de grusomhetene som utspiller seg. Allikevel er boka full av varme, kameratskap og humor. Flere ganger har jeg tatt meg i å smile eller humre for meg selv. Men jeg har også holdt pusten for det har vært nervepirrende flere ganger. Likte også særlig godt at våre etterhvert så kjære soldater blir renvasket av forfatteren på slutten. Nei denne fortellingen blir ikke glemt, jeg er så glad for at det var denne boka som ble valgt i felleslesingen så takk for det og takk for følget:-)

Jeg leste i dagens Vårt Land et intervju med Tor Åge Bringsværd som jeg ønsker å dele med dere alle Bokelskere. Jeg fant ingen aktuell link å bruke, derfor valgte jeg denne gamle tråden.

"Ei bok finnes bare i møte mellom forfatter og leser. Boka er et kollektivarbeide. Det er dette som gjør at to mennesker som har lest samme bok, ofte ikke lest den samme boka. Alle mennesker er forskjellige, og ser ting på sin egen måte....
Bøker er rare. Tanker og følelser du har inni hodet renner gjennom armen og ut på papiret og blir til svarte streker, prikker og krøller. Og så sitter det mennesker et helt annet sted, og ser ned på dette og skal tolke det tilbake til tanker og følelser."

Tirsdag 18. november gir avisa Vårt Land ut et litteraturmagasin der det er et større intervju med Tor Åge Bringsværd. Jeg gleder meg.

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding.

Ha en fin kveld foran peisen!

Kjell k. Kan liksom ikke bare tilegne din omtale kun en stjerne (altså "godt sagt"). For meg personlig er dette en glimrende omtale (hva nå glimrende i en slik sammenheng måtte bety?), men : Jeg har stilt meg noe passiv til slike lesesirkler, ikke fordi jeg er i mot opplegget, langt der i fra! Jeg har også holdt meg feigt borte fra såvel forslag som avstemmingen. Det kommer av redselen for å forplikte meg , konsentrer meg om en bok som jeg muligens ikke kan bli dyktig nok, saklig nok , eller "oppegående nok til å kunne være med å diskutere , analysere, legge inn riktige sitater, sette meg grundig nok inn i, bli en verdig deltaker , om man vil. Og ende opp med en subjektiv konklusjon i en omtale av boken som på demokratisk vis er stemt fram. Men, det jeg har vært mest redd for er tiden mest redd for er at jeg nå leser så uhyggelig sent, noe som for meg ikke bunner i en travel hverdag med forpliktende gjøremål , heller til evnen til konsentrasjon. Men, så kommer du -initiativtakeren- og erkjenner at du brukte over tre uker selv om du (heldigvis) fant boken så besnærende at du måtte igjennom den tross sitat): presserende gjøremål. Og da går det opp for meg, dette kan jo jeg og være med på. Denne farten kan til og med jeg holde. Terningen har jeg allerede kastet. Omtalen kan jeg la være, for det ville bare bli en essens av andres diskusjoner underveis, og de kommentarer, konklusjoner og omtaler andre har lagt for mine føtter, rundet av med din her og nå.
Det er så flott at du kommer med et du siterer et brev fra en ung soldat, blant de mange, et brev som er til å gråte over. Samt at du nevner den galgenhumoren Linna viser han behersker så godt. Og spørsmålet du reiser om" han allerede er blitt kynisk avstumpet ?". Ingen kan la vær å huske ham og hans ord, like lite som noen kan glemme alle de andre skjebnene , replikkene i denne skjønnlitterære krigsreportasjen.
EN annen ting som kan ha spilt en rolle for min passivitet i begynnelsen, jeg hadde jo lest boken før, faktisk i ungdommens dristige år. Jeg trodde jeg hadde lest den før. Jeg hadde ikke det! Bladd i gjennom den, ja , nok til å gi et utslettelig inntrykk, det vet jeg. Men virkelig lest den hadde jeg nok ikke. Er det så at -kan hende mest :de beste bøkene- bare må leses to ganger
(minst !)?

Jeg vil også takke for mange gode kommentarer underveis, som du må jeg -særlig i sluttfasen-trekke frem særlig tre, som også du nevner: Lillevi, Marit og Odin ! At noen er så rasende flinke skremmer meg, på et vis. I samme bukett havner selvfølgelig du Kjell k. både for din omtale her, fordi du tok deg av arbeidet med å administrere det hele, til de som valgte denne boken og til de som ga sine stemmer på den. Uten alle dere, hadde jeg nok enda hatt boken såvel i mitt bakhode og i mitt bibliotek, og gått rundt og trodd jeg virkelig hadde lest denne boken!

Det er herlig å kunne takke for noe en kan stå inne for! Og den varmen dette gir, kan komme godt med i en svart november. I kveld fyrer min hustru i peisen!

Da har jeg lest Ukjent soldat
Konklusjon: En av de beste romanene jeg har lest.

Jeg var ikke helt sikker på om jeg kom i mål med lesingen av denne boka. Først og fremst på grunn av andre presserende gjøremål som gjorde at det ble liten tid til å lese. Heldigvis var fortellingen så besnærende at jeg bare måtte lese videre og videre. Men det tok jo ganske lang tid, over tre uker.
Det har heller ikke vært tid til å lese sekundærlitteratur (på nettet, siden jeg ikke har noe i hyllene) om boka, forfatteren, Finlands historie.
Men så er det heldigvis mange kunnskapsrike og skriveføre deltakere i denne lesesirkelen. Jeg har tatt meg tid til å lese innleggene i både denne og den forrige tråden. Svært lærerikt og opplysende.
Takk til dere alle. En spesiell takk til Lillevi, Rolf, Marit og Odin. Flinke folk.

Jeg kan ikke se at det er noen fremtredende hovedperson i romanen, så jeg føler at det er selve krigen som har hovedrollen. Og Linna beskriver denne rollen ved å fortelle om mange soldater og mange skjebner, noen mer portrettert enn andre, spesielt de som er med i (nesten) hele boka og krigen.

Men det er én situasjon og én soldat jeg kommer til å huske temmelig lenge:
Unggutten Hauhia på vakt i skyttergrava. Nysgjerrig og uforsiktig.
Det er nok gjengivelsen av Hauhias (uferdige) brev som blir både nærgående og sørgelig:

"Jeg er ute ved fronten nå. Her smeller det friskt. Vi kom i går kveld, noen andre gutter og jeg, og nå står jeg på vakt. Jeg husket ikke på å spørre løytnanten om feltpostnummeret, men jeg skal sette det til slutt, siden. Her ligger det lik rundt omkring. Det er ikke lenge siden de ble skutt, men de er fulle av mark alt. Salt kjøttet godt, hvis dere sender meg noe. Pakkene er lenge underveis. Akkurat nå begynte det trommeild mot nabostøttepunktet. Vi skal dit snart, men vær ikke bekymret, jeg klarer meg nok . . . "

Hauhia er i alle fall (ungdommelig) optimistisk ("jeg klarer meg nok"). Er han allerede blitt kynisk og avstumpet? En soldat må kanskje være det. Han virker overmodig (hybris) og ubekymret.

Innholdet i brevet er ganske makabert: Lik fulle av mark. Og galgenhumoren er også tilstede. Om den er tilsiktet fra Hauhias side, vet jeg ikke. Han får jo i alle fall fram at kjøttet han eventuelt får tilsendt må være godt saltet. Slik at det ikke går med det som med likene.

Linna benytter mange flotte fortellergrep, og jeg liker både språket og stilen i "Ukjent soldat". Jeg forutsetter at romanen er minst like bra på originalspråket.

Terningen er kastet: 6

Leser Kurt Vonnegut Slaktehus-5
:)

Ja da er jeg altså ferdig med bøkene jeg også. Jeg er glad jeg ikke ga opp underveis fordi jeg sitter også igjen med en godfølelse for boka. Jeg misliker krig og den grusomheter, men synes jeg fikk et lite innblikk i det som kanskje gjør at menn går i krigen, blir værende og ofrer livet for fedreland og folket. Godt fortalt med mye humor og snert. Det er vel viktig i en slik vannvittig truende situasjon som krig er. Før jeg gikk løs på bok 2 søkte jeg litt rundt på nette om både forfatter og bok. Dere har sikkert selv gjort dere kjent med forskjellig historisk stoff rundt tidsepoken, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kunne noe om denne krigen fra før og om Finnlands rolle. Denne linken hjalp meg i alle fall til å få et bedre utgangspunkt for del 2 av romanen. Her er adr: [http://www.astridterese.no/tag/vaino-linna/][1]
Glad jeg leste boka! :)

Takk, Odin! Alltid omtenksom.
For hva "Ukjent Soldat angår. Jeg har to utgaver, med forskjellig rygg og design, dessverre uten omslag, utgitt av Den norske Bokklubben, én fra 1964 (som sier at denne ble utgitt første gang i 1956-på Cappelen!) Og så den andre i 1971. Begge disse er oversatt av Odd Bang-Hansen. Og begge har nøyaktig samme sideantall. Det at Ukjent Soldat er med i samme serie, indikerer vel, at Marit har rett med hensyn til karakteren Koskela.(Hører du, Marit?), men likevel
synes jeg at selve tittelen "Ukjent Soldat" tilsier at Lillevi har rett med hensyn til at boken ikke egentlig har noen hovedperson. Du hører dette med, Lillevi ?)- Krig må det ikke bli om denne boken, hvis hovedbudskap jo tydelig er hvor grusom og -ikke minst- hvor hensiktsløs en krig er. Men, kanskje en (ny) diskusjontråd om denne boken, om tilhørigheten til trilogien , om Väinö Linna, hans forfatterskap,hans eget forhold, ståsted i Finlands ulykkelige kriger; Borgerkrigen,Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. Og Finland-litteratur , historie , ja, i det hele tatt. Mulighetene er mange, og aktuelle, mer nå etter denne Lesesirkelen.(?).
Som sagt jeg har nå funnet alle tre i trilogien utgitt på Cappelen i begynnelsen av 60-årene, så jeg er sikret. Men andre? I og med at vi nå-takket være deg- vet at den ble utgitt så sent som i 1977 (forlag?), må den vel kunne skaffes for dem som sikkert ønsker å lese disse. ?

Mens jeg enda er "på": Bokklubben ga ut i 1982 "Finland Forteller" (Noveller fra Finland).
ISBN: 82-525-1049-3

Til alle som vil ha mer Finland.

Hei, Odin!
Hyggelig (for meg) at du i det minste har fått med deg mitt skriv av i morges til Marit Håverstad.
Vil bare legge et tillegg her til mitt svar til henne (og deg), for å si at jeg lykkeligvis senere i dag (selvfølgelig i det jeg var på leting etter noe helt annet) virkelig fant også boken jeg manglet i trilogien -som jeg garantert ikke har lest før " , nemlig " Opprør ". (I samme "innpakning" som de to andre, utgitt i 1961, den er på 509 sider. ( J.W.Cappelens Forlag). Så forlaget har tydelig sett at dette er en trilogi, i motsetning til meg,- den gang. TRoss alt, femti år er henrullet side da.
Så nå skal jeg lese dem alle i riktig rekkefølge. Bare til orientering til eventuelle som kan ha en smule interesse.
Ellers takker jeg deg for et flott innlegg her. Men, er disse bøkene så vanskelig å få tak i nå?
Bildet fra dine hyller tyder på ihvertfall utgivelser senere enn de jeg har. For øvrig visste jeg at handlingen i disse bøkene lå forut for "Ukjent soldat".
For øvrig er det ikke første gang at en forfatter skriver begynnelsen av en "krønike" etter den er siste bok om hvor samme karakter går igjen.
Første gang jeg opplevde dette grepet er hos Alexander Lange Kielland som skrev Garman & Worse først, og etterpå "Skipper Worse", selv om handlingen den andre boken -om samme personer- foregår forut for den første.
Men for meg var dette nytt og berikende hva Linna's forfatterskap angår. Så takk skal du ha , på alle måter. Slik kan det være!

Jeg har ikke samme utgaven som du, men hos meg starter det hele med Vanhalas framføring av en sang "til fødselsdagsbarnets ære" (Mannerheim), som begynner slik:

Fattigfolk i Finland bryter sine lenker,
lidelsens kalk er full.
Utbyttermakt og vold og renker,
skal folkets sunne krefter slå omkuld.

Og videre på "min" side 263 heter det:

• Du synger jo reine rødegardistsangen jo, din jævel, sa Rokka. Men Koskela ba ham fortsette. Han hadde slått takten, ja til og med nynnet selv av og til. Han hadde kunnet sangen som liten gutt, for før husmennene ved lov var blitt selvstendige jordbrukere, hadde familien Koskela vært utpreget rød.

osv. -nesten ei hel side om bakgrunn, faktisk.

Og etterpå slingret han innom sine offiserskollegaer og gikk bananas.

Heisan, der var du jo!
Takk for fyldig tilleggsinformasjon! Jaså, "Polstjernen" er skrevet etterpå, ja. Da kan det tenkes at Linna har ment som jeg: at denne Koskela skulle det vært interessant å komme nærmere inn på? Han har skissert litt allerede i Ukjent soldat - under fyllekalaset i kapittel 10 får vi jo et meget kortfattet resyme av Koskelas bakgrunn. Jeg må nok begynne å saumfare antikvariater; trilogien er nok ikke tilgjengelig i bokhandelen.

Og Westö må du absolutt lese!

Jeg fant dem! Og vil lese dem på ny. Mangler den mellomliggende " Opprør" og erindrer at jeg begynte i feil ende, kanskje på grunn av tittelen, nok en gang:" Sønner av et folk" min utgave :Cappelen 1963. Den er på 507 sider.(Papiret var nok "tyngre" den gang, kanskje. Kommer nok fra min far's bibliotek. Allerede i åpningen kommer navnet Koskela inn og det er rart med hukommelse, da jeg nå leste Ukjent soldat, må dette ligget i min hjernes harddisk, og dermed ble Koskela for meg straks hovedpersonen. Boken åpner med "Den vinteren ble veien til Koskela sjelden tråkket opp. Kom det spor på den, kunne de snø til før noen laget nye. "

Den gang fortsatte jeg med "Høyt mot Nord" , i samme "innpakning,469 sider, Cappelen 1960.
I dag ville jeg kanskje begynt med den, på grunn av utgivelsesåret. Men sikkert er det ikke. For : "Høyt mot nord" var i utgangspunktet,- leste jeg den gang, men også nå; - en fellestittel på trilogien, det kan ha lurt meg den gang, men også i dag.
Så den jeg mangler er "Opprør" . GRETEMOR (!) (En honnør til henne!), var så vennlig å gjøre meg oppmerksom på dette
i et svar til meg , ikke lang tid tilbake.

Så: Takk til dere alle som fikk meg til å lese Linna på ny. Takk til den som valgte boken, de som ga sine stemmer til den, samt -ikke minst- utrettelige tilrettelegger for disse felleslesningene, nemlig KJELL k

Og nå, Marit , skulle alt ligge til rette for deg til å lese trilogien. Du starter sikkert i rette enden. "Høyt mot Nord" begynner så besnærende, synes jeg: " I begynnelsen var kjerret, grevet - og Jussi."
Tror jeg -tross alle år i mellom-kan love deg praktfull, fengslende litteratur , knyttet opp mot Finlands eldre historie. ( Har kanskje for mange ligget mer i mørke, enn våre andre naboer i Norden?- Lykke til !

Takk! Jeg tror egentlig også det. At det er samme karakteren, ja. Og bøkene jeg før har lest som han forekommer i , slik jeg husker det, langt tilbake: Det er Polstjernetriologien. Dog har, jeg bare lest de to siste av dem. Jeg visste ikke- dengang- at bøkene inngikk i en trilogi. Men hver bok så likevel ut til å stå på egne ben. Tror nok jeg kommer til å finne disse frem igjen, for jeg husker også dem som bøker som gjorde sterkt inntrykk på meg. Så får jeg se om årene som er tillagt min alder har noen betydning i så måte. (?)
PS: Dersom du, Odin er der ute, se til å komme inn ! DS

Flott levert av deg, Lillevi. Denne betraktningen samt andre "underveis". Vennligs se mitt svar i dag til Marit Håverstad.

Så flinke dere er!

Ja, noen har tydeligvis sort bibelbelte i både vranglære og åpenhet. Shame on you guys, som det heter på moderne norrønt ;-)