Bokelskere.no

Alt du skriv heretter blir tatt for god fisk utan nærmare kryssjekking!

Denne anbefales:
Havana Real av Yoani Sanchez.
Bloggen hennes er også verdt ett besøk eller flere.

Så fint - da regner jeg med at jeg har opparbeidet meg cred til neste gang jeg er frempå? ;P

Denne!

No måtte eg springe og hente mi utgåve av boka, Fredhøis Forlag 1989, omsatt av Helge Skolem. Der heiter det "Mr. Rattle drakk hver lørdag kveld, og det gikk ut over bilen." Så det virker som om du er ganske presis med forklaringa di av uttrykket.

Et lite sidespor, Odin:

Hva i all verden betyr for eksempel "Mr. Rattle drakk seg full hver lørdagskveld, og bilen fikk holde for."? Holde for??? side 67)

Å "holde for" er veldig gammeldags, det er vel knapt noen som bruker det uttrykket lenger(?) - men det betyr å ta støyten. I Steinbeck-oversettelsen er situasjonen at Mr. Rattle går på fylla, og det går utover bilen hans. Formodentlig et graverende tilfelle av rattfyll der, altså. Eller snarere en serie graverende tilfeller...

Bare mjuke pakker under treet er en flott novellesamling av Levi Henriksen.
Jula er bakteppe i alle fortellingene og hovedpersonene har stort spenn i alder og livssituasjon. Her er det mange mennesker med triste skjebner.
Opplevde fortellingene som rørene og gripende.
Alle i boken sliter med sitt, men snart er det jul og med jula kommer det håp om forandring.

Levi Henriksen skriver godt og blander det tragiske og melankolske med både varme og humor.

Eg slit litt med å forstå denne siste replikkvekslinga, og spekulerer på om de misforstår einannan. Eller kanskje er det eg som mistorstår alt.

Sidan kommentarane muligens kom som følge av at eg etterlyste lesesirkeldeltakarar i den siste avstemminga, vil eg presisere at eg på ingen måte meinte at det burde vere stemmeplikt for deltakarane. Målet mitt var å bidra til at ingen av dei som har eit ynskje om å stemme på neste bok gløymer av det. (og ja, eg tykte 13 stemmer var litt lavt i forhold til kor mange eg har inntrykk av er med) Diskusjonsinnlegga forsvinn ganske fort frå framsida, og sidan det hadde gått noko tid sidan nokon hadde posta noko om avstemminga tykte eg det passa bra å minne om den.

Skulle nokon finne på å spørje meg om det er greit å vere hangaround, så ser eg ingen grunn til kvifor det ikkje skulle vere det.

Ok. Det er bare å melde seg på når du føler for det.

Forøvrig er det nesten umulig holde orden på hvem som er fastere og løsere tilknyttet lesesirkelen.
Det er ingen tvang å være med på valg av bok eller å være med på hver felleslesing, men jeg håper at det bare er de som har interesse av å være med på en eller annen måte som avgir stemme.
Dette er nok ikke noen perfekt måte å organisere en lesesirkel på, men det har heldigvis gått ganske bra så langt.
Vi satser på at det fortsetter sånn.

Det største en far kan gjøre for sine barn, er å elske deres mor.

Theodore Hesburgh

Fantastisk jevnt i tet nok ein gang. Det er 13 som har stemt så langt. Er det ikkje fleire som er med?

Dei siste dagane har eg hatt gleda av å vere saman med Pelle Erobreren..ein tapper, dansk gut som på eit vis greier å halde motet oppe, trass i levekår som er heilt utenkelege for oss i vår kvardag.
Boka er tjukk, og har stått på vent lenge - har litt meir enn ein tredel att, og håper alt det beste for Pelle!
Martin Andersen Nexø hadde hjarte for dei små i samfunnet, og hadde nok kjent fattigdommen på kroppen sjølv, sidan boka er delvis sjølvbiografisk.

Må også fortelle at vi har brukt ein sur novemberkveld til å sjå nobelprisvinnaren "Pelle erobreren" - ein sterk film som fekk fram tårer i augekroken på meir enn ein her. Kan godt anbefale den, ja!

Robertson Davies er (var) en fremragende forfatter - jeg har sett ham omtalt som "Canadian literature's Grand Old Man". The Deptford Trilogy ble utgitt i perioden 1970-75, og består av romanene Fifth Business, The Manticore og World of Wonders. Pr. november 2014 har jeg lest de to første, eller rettere sagt slukt dem. Jeg gruer meg til den dagen jeg har lest meg gjennom hele Davies' forfatterskap!

I 1973, etter utgivelsen av The Manticore, laget canadisk fjernsyn et intervju med forfatteren, og det kan man nå se på YouTube! 26 minutter og 47 sekunder der Robertson Davies forteller blant annet om sin bakgrunn, sitt syn på kritikere, og ikke minst om sin skriveprosess.

Blei nyleg ferdig med Late menn og muntre piker av John Steinbeck, og no har eg starta på Historien om Pi av Yann Martel. Snart halvvegs. Brukbar bok så langt, men så langt har eg ikkje fått dei store "wow"-opplevingane (men nokre små, dog ..).

Eg vil også tru eg skal klare å avslutte den brasilianske boka A morte e a morte de Quincas Berro Dágua (Dødsfallet og dødsfallet til Quincas Vassbrøl) av Jorge Amado no i helga. Kjend Amado-stil, men meir som ein "light"-versjon av dei meir vidgjetne forteljingane hans.

Vinter? Det startar jo med vin, og for enkelte kan vel denne assosiasjonen framkalle ein viss sympati for namnet på årstida. Sjølv er eg ikkje så nøye på årstidene, alle har jo både ein viss sjarme, og potensiale for skuffande ver. Men hugs, det finnest ikkje dårleg ver så leng ein har uleste bøker i huset.

God helg!

Når du er ferdig med en fantastisk bok og innser at verden rundt deg bare fortsetter som før, som om ingenting har skjedd.

Bandmedlemmene i denne romanen vil forandre verden gjennom musikken, men det går ikke helt slik. Alt i alt en dyster, men velskrevet fortelling med fire perspektiver på bandets vekst og oppløsning. Bandet er britisk, men handlingen er stort sett lagt til New York, en by som Grytten tydeligvis kjenner godt. Denne boka har noe så sjeldent i norsk bokproduksjon som et godt design, tydeligvis inspirert av maleren Jackson Pollock, som er nevnt i boka. Æren for dette har Egil Haraldsen og Ellen Lindeberg fra Exil Design.

Har nå kommet gjennom dine Syv A4 sider. Egentlig fantastisk ! Gjensidig forståelse gjennom å lese linjene og mellom linjene. Slik jeg ser det: Genialt av deg, Odin! Tror jeg ser bildet nå.
Og, spill gjerne "andanten" om igjen. Når natten siger inn, fortsett gjerne med Adagio for orgel (!) og strykere i G dur, av Tomasio Albinoni. Og da får du roen, og så motet til å gå på å lese hva som helst, omsider også mer Günter Grass (?)! |