Bokelskere.no

Å skrive om nære relasjoner falt antakeligvis inn under begrepet "småborgerlig psykologisering", det var definitivt ikke stuerent. Gleder meg til biografien, må lese meg litt mer opp på forfatterskapet, først.

Stemmer, det. Nå har jeg tittet på mitt engelske eksemplar.
God lesning - det er ei ganske rå bok.

Denne boka synes jeg er bra fordi den handler om en av verdens beste fotballspiller og hans krunglete vei dit. Zlatan vokste opp i en familie med lite mat og mye alkohol. Han vokste også opp i et strøk med mye kriminalitet, Han var mye på løkka og spilte fotball, lærte nye triks og kom litt bort fra livet hjemme. Boka gir deg et inblikk i livet til Zlatan og følger han gjennom hele karieren. Denne boka anbefaler jeg andre også å lese for og forstå at, du har minst like gode forutsetninger som han for og lykkes. Derfor kan du bli like god som han!

Langnovellen, Carl Lange, er god. Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten; ti i tallet, er strålende. Hos meg utløste de ofte sprudlende latter:

"Vi hadde all trafikken mellom oss, og verken han eller jeg våget å krysse gaten, det ville da også vært dumt å miste livet av glede når jeg hadde holdt ut så lenge uten."(S. 51)

Stor humor har alltid stor dybde.

Nå er det virkelig godt med helg etter 55 timer på jobb denne uka. Etter en lang arbeidsuke er det godt å kunne sette seg i godstolen eller sofakroken med en god bok. Jeg fortsetter å lese Borderline av Liza Marklund. Jeg var litt skeptisk til denne boka før jeg begynte, da jeg føler at de siste bøkene fra denne forfatteren har hatt litt varierende kvalitet, men denne boka er virkelig bra.

God dag, Rolf.
Ja, jeg har faktisk to utgaver av "Familien på Gilje". Den er selvfølgelig med i Samlede Verker
(i bind 2, Gyldendal, 1954), og den er med i Norges Nasjonallitteratur (Gyldendal,1996).
Her er den bind nr. 8 (av 30), og bindet inneholder både "Familien på Gilje" og "Troll i utvalg". Førstnevnte er illustrert av Erik Werenskiold og "Troll" er illustrert av Hans Gerhard Sørensen. Flotte sv/hv-tegninger i begge.

Føler et lite snev av julestemning, men det skyldes ikke vær og føre. Ute er det 7-8 varmegrader, litt yr og snøfritt. Det er i grunnen ikke så uvanlig nå for tiden på denne tiden. Men når jeg husker tilbake til barndom og oppvekst i Gildeskål, var det nesten alltid snø og kulde både i adventstida og i jula. Men jeg kan jo kompensere med å sitere litt fra begynnelsen av "Familien på Gilje":

Det var en klar, kold eftermiddag oppe i fjellbygden. Luften lå frostblå med lette rosentinter over alle de skarpe kanter, skar og topper, der som en rekke gigantiske sneskavler tårn i tårn svimlet opp mot horisonten. Nedenunder klappet bakker og lier bygden til med hvite vegger, stetse trangere og trangere, nærmere og nærmere, alltid mere stengende.
Sneen var kommet sent det år, men lå til gjengjeld nu julemåneden gikk inn, så tung på furu og gran at den bøyde både bar og kvist. Bjerkelundene stod til livet i sneen; bygdens små skifertekte husklynger lå halvt nedgravd med fonner tyngende over takene. Inngangene til gårdstunene var oppmåkte hulveier, hvorav grinder og gjerdestolper stakk opp hist og her som sunkne båtmaster.

Flott. Ikke sant? Jeg kan nesten se bygden ligge der i vinterlandskapet. Og et billedrikt språk:
"Bjerkelundene stod til livet i sneen",
"gjerdestolper stakk opp hist og her som sunkne båtmaster."

God helg til deg, Rolf.

Fantastisk bok. Mye krigshandlinger og således en smule mer depressiv enn de to forgående bøkene.

Denne boka falt i smak hos meg Dette er Cuba - alt annet er løgn! av Vegard Bye ; Dag Hoel
Ei annen bok som jeg har lyst til å nevne er denne Papa Heminway A.E. Hotchner . Hadde stor glede av å lese den.

Ooo - nice one! :D

Den laurbærkransen tror jeg Odin skal få lov å henge om halsen. Jeg er i toppsjiktet hva digresjoner betreffer, falsk beskjedenhet hører ikke hjemme her - men den elegansen han her utviste... hvordan han sporet tråden over på annen bok så selv ikke trådstarter luktet lunten... jeg bøyer meg i støvet, Odin fortjener plassen på toppen av pallen denne gangen. Mesterlig taktikk - han fintet ut meg også, som sagt!

Boken er basert på bloggen til Yoani Sanchez - generasjon Y.
Bloggen ble startet etter at Yoani S. valgte å flytte tilbake til Cuba med sin familie etter to år i Sveits. (2002 -2004) Da beslutningen om å vende hjem til Cuba ble tatt - lovte hun samtidig seg selv - at hun ville leve som et fritt menneske.
Bokens sterke side er at den beskriver hverdagen slik den fortoner seg for de fleste cubanere - med mangel på ytringsfrihet, problemer med å skaffe mat, materielle goder etc., men også gleder, samhold og vennskap mellom folk. Den hverdagen turistene ikke får se.
Yoani S. er cubaner og skriver om sine erfaringer på Cuba. For meg blir hennes stemme mer troverdig og legitim enn den som kommer fra utlendinger som skriver om Cuba eller stemmene vi hører fra cubanere i utlendighet.
Boken svake sider?
Det tror jeg du må spørre de regimetro om - eller kanskje nostalgiske og romantiske turister.

Ja, det er samme bok KjellG anbefaler. Ang. den romanen av Vigdis Hjorth, så synes jeg den er muligens hennes beste - mitt syn da.(Den har mange andre temaer selvsagt enn Cuba - men det er også hvordan hovedpersonen opplever et besøk der.)

Jeg må vel nesten innrømme at jeg ikke tenkte over at vi (ikke jeg! ikke jeg! det var Odin!) hadde hoppet over til en annen Steinbeck-bok enn Lillevis tråd handler om. Men digresjoner er nå uansett min disiplin da - nærmest en paradegren.

At jeg skulle bli dypt og inderlig glad i en hovedperson som presenteres slik i bokens åpningslinje:

"Klokka ti over tre natten til 3.mars sto Oluf Gabrielsen og stirret uhemmet på de utstilte pornobladene i "Six" i Grüners gate."

det ble en overraskelse. En deilig overraskelse.

På side 7 rammet den første av Amors piler meg midt i hjertet:

"Når han tenkte: nå føler du deg prektig, så svarte han: nei, det gjør jeg ikke - og følte seg prektig. Han hadde det litt godt."

Jeg blir snart bekymret for at jeg skal bli nødt til å bevitne at denne skjønne mannen skal miste Grepet om livet sitt. Han har eksistensielle kvaler, problem i ekteskapet og døyver problemene med øl og valium.

På side 19 får vi begge litt trøst:

"Til sin forundring hendte det han sa høyt inne i seg "Min sjel, min sjel, lov Herren, og alt hva i meg er, hans navn." Han visste ikke engang hvor han hadde strofen fra, han hadde aldri vært religiøs, gått på Frelsesarméens søndagsskole for å få glansbilder hadde han saktens, men lovet Herren hadde han såvidt han husket aldri gjort."

Og drygt halvveis kommer en ny dose trøst:

"Hvor mange timelønner har du drukket opp i kveld, da? spurte Astrid og ga hånden hans et vennlig trykk.
-Et par, tenker jeg. Jeg drikker pils, vet du, dessuten tjener jeg vel over gjennomsnittet. Gud vet forresten hva jeg har i timelønn, det har jeg aldri regnet ut. Virker jeg pussa?
-Litt.
-Gjør det noe?
-Nei.
Oluf hadde det godt."

At jeg ikke har lest Askildsen tidligere tror jeg dessverre henger sammen med at han ikke var en del av den politisk klarerte forfattereliten på syttitallet. I denne boken spiller m-l bevegelsen en ikke helt ubetydelig rolle, og slett ikke så negativ som det kan se ut til på side 18:

"Fyren med Klassekampen hadde drukket ut, reiste seg. Oluf fikk en innskytelse, en riktig dum innskytelse, tenkte han etterpå, men han fulgte den.
-Kan jeg få kjøpt den avisa av deg?
Studenten nølte, så på ham, sa:
-Jeg har lest den. Du kan få den.
-Nei, jeg vil betale for den.
-All right, halvannen krone.
Oluf ga ham pengene, tok avisen og rev den i to. Studenten så på ham, lenge, så trakk han på skuldrene og gikk."

Førsteutgaven av Kjære, kjære Oluf kom ut på Aschehoug forlag, ikke Oktober som jeg ser nyere utgave er. Hadde Oktober gitt ut Askildsen på syttitallet hadde jeg garantert lest hver eneste av hans bøker.

Jeg har et par tips: Det ene er romanen Snakk til meg, av Vigdis Hjorth, og den andre er en faktabok. - Det nye Cuba - har omtalt den siste i Reading Randi

Det kan jeg uten videre si meg enig i! Og jeg regner med at dere begge forsto at innlegget mitt var ment som en spøk :-)

Fornøyelig fornyelse av halvgammel tråd!
Med Ukjent soldat friskt i minnet finner jeg paralleller til Natt uten måne!

Dei beste diskusjonstrådane her inne er etter mitt syn dei med mange digresjonar, artig å sjå korleis eit tema kan trigge diskusjonar om heilt andre ting. Denne gangen var jo digresjonen til og med relevant, i og med at vi hoppa over til ei anna bok av same forfattar.

Ang korvidt eg alltid meiner det eg skriv, så vil eg støtte meg på Piet Hein:

Den som kun tar spøk for spøk,
og alvor kun alvorlig,
han og hun har faktisk fattet
begge deler dårlig

Og denne. Dirty Havana Trilogy. Vet ikke hvordan den norske oversettelsen er.