Leseperiode: mandag 20. oktober - søndag 2. november

I denne perioden leser vi ca. halve romanen:
FØRSTE KAPITTEL - SJUENDE KAPITTEL (ca. 200 sider)

Om et par uker lager jeg en ny diskusjonstråd for resten av romanen.

Diskusjonstrådene kan brukes til innlegg om både Ukjent soldat, forfatteren, resten av forfatterskapet og andre relevante emner.

Jeg håper dere sier ifra om det er noe som er uklart.

(Lesesirkelens hovedtråd finner du her)

Diskusjonstråd for andre halvdel av romanen:

(2) LESESIRKEL 14/15. Nn2: "Ukjent soldat". TRÅD 2

VELKOMMEN MED INNLEGG.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Viser 35 svar.

Det har blitt lite tid til lesing i det siste, og jeg merket i starten at dette er ei bok som egner seg dårlig å lese for oppstykket. Med mange personer ble det litt forvirrende, men som flere av dere er inne på, så er det vel ikke så farlig om man ikke hele tiden har oversikt over alle navnene. De siste dagene har jeg fått tatt igjen litt, så de sju første kapitlene har jeg nå fått lest. Omtrent halvvegs i boka, ble den vanskelig å legge bort.

Selv om jeg opplever boka som en beskrivelse av krigens meningsløshet og hvor lite heltemot har med det å gjøre, så har Koskela så langt blitt min «helt». Med sin erfaring fra Vinterkrigen og sin menneskelighet hjelper han de andre til å yte sitt beste. Spesielt fint beskriver Linna hvordan Koskela hjelper også Kariluoto, unggutten som er hans overordnede, på en diskret måte slik at han tar de riktige beslutningene.

Innimellom dukker det opp humoristiske kommentarer, som bemerkningene når de ser alle reservistene: Ser ut som dem har skrapt i hop alle som orker såpass mye som å smelte en smørklatt i kjeften. Og det mumles om storkarenes drømmer om Stor-Finland. De gjenerobrer tapt land fra Vinterkrigen, men de får også ordre om å fortsette videre inn i Karelen for å erobre nytt land. Etter troppene fulgte storfinnlands-fantaster og prester, de første for å omvende til finskhet, de siste dessuten for å innføre den lutherske tro. Men det var noe som ikke vedkom soldatene. (s. 168)

Flere steder kommer det spark til fedrelandsromantikk og heltestatus, som for eksempel der regimentsjefen foretar medaljeutdeling: Først inspiserte han bataljonen og glodde stivt på hver enkelt mann som om han prøvde å stikke øynene ut på dem med bare blikket. Det må anses som en av den militære oppdragelses virkelig fortjenester at et menneske som i det store og hele regnes for å være ved sine fulle fem, kan gjennomføre en slik seremoni uten å briste i en skrallende latter: å gå langs geledet og stirre på folk med rynkede bryn og møte like alvorlig glanende øyne som gjør sitt beste for å mangedoble sin eiermanns iboende barskhet. (s. 148) Trur dem at jeg dreper noen eller lar noen drepe meg for noe slikt? Når jeg skyter, så skyter jeg for å redde livet og ikke for en bandstump og en skilling. (s. 150)

Vi får ikke vite så mye om hver enkelt soldat, men vi får innimellom noen små innblikk i hva de kommer fra, som den usympatiske Lehto: Det var ikke bare Lammio, det var alt det han hadde gjort opprør mot helt siden barndommen. Og var det noe han ikke hadde gjort opprør mot? For ham hadde det aldri eksistert noe annet enn fiender og likegyldige. Han hadde hatet menneskene så lenge han kunne huske, helt siden han under depresjonen i trettiårene hadde båret fattighjelpsertesuppe i en rusten blikkopp fra arbeiderforeningshuset i Tammerfors. (s. 186).

Kampene fører til store tap, og selv døden blir en vanesak: Pastoren tok av seg den svarte gummikappen og hengte den på et tre. Så kremtet han og prøvde å konsentrere seg. Han hadde for vane å be en liten bønn for seg selv før han gikk til noe slikt som dette. Det var litt etter litt blitt en vane i ordets slendrianmessige betydning, så det var ikke noen virkelig andakt i den lenger. Det minnet nærmest om en slåttekar som tar noen tak med brynet på ljåen før han begynner i den ene enden av teigen. (s. 214).

Jeg ser fram til å lese fortsettelsen, men er litt usikker på om jeg greier å holde tritt med dere – det får ta den tid det tar. Uansett setter jeg stor pris på deres kommentarer, og vil følge med på hva dere skriver :-)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Noen tanker etter ca. hundre sider (dessverre er jeg også denne gangen på etterskudd).

Slik jeg leser boken, kunne den handlet om en hvilken som helst krig. Som flere av dere er inne på, er det ikke handlingen eller personene i seg selv som er viktige; dette er historien om guttungene som blir sendt i krigen. Vi blir ikke godt kjent med noen av dem (i hvert ikke så langt), men får et gripende innblikk i deres redsler og lidelser, og i hvordan de på ulike vis, med grovheter, aggresjon og humor, prøver å takle det hele. Jeg oppfatter at tittelen henspiller på nettopp dette, ukjente soldat - han kunne ha vært hvem som helst av dem. Som Linna skriver: «Omslaget på skriveblokkene var prydet med en stilisert soldat. Han sto der med hjelm på hodet og press i buksene, og det finske flagget vaiet i bakgrunnen. Dette var et idealbilde. Med virkeligheten hadde det ingenting å gjøre.» (s. 22) Hvem som er disse ungguttenes egentlige fiende, er etter mitt syn et spørsmål det finnes mer enn ett svar på.

Vi presenteres for en endeløs serie meningsløse grusomheter – utmarsjer, angrep, retretter, død, sult og lemlestelser. Linnas nydelige, presise og udramatiske penn forsterker galskapen i det hele. Det samme gjør de små, idylliske naturskildringene som dukker opp midt i krigens gru. Jeg kom i tanker om et dikt av Hans Børli, Når menneskene har gått heim; hvordan naturen lever sitt liv uavhengig av oss, som tror oss så viktige.

Midt i all grusomheten blir også romanens aller første setning en tankevekker: «Som vi jo alle vet, er Vårherre fremsynt og allvitende over all forstand». En ironi…

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Godt sagt igjen! Fra begynnelsen av minnet dette meg faktisk om krigsskildringene i Stille flyter Don, selv om Sjolokhov nok er mer dramatisk i sine beskrivelser enn Linna er.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tusen takk for hyggelige ord, Rolf og Marit!
Jeg er nå ferdig med kapittel 7. Jeg leser Den norske Bokklubbens utgave fra 1971, i ett bind.

Ukjent soldat kan leses som et sørgelig aktuelt kampskrift mot krig. Lidelsene vil ingen ende ta. Linna gir oss en troverdig og rystende (skjønt ikke særlig overraskende) innsikt i hva krigen gjør med disse unge mennenes sinn. Noen sitater: «Igjen hadde de fått en vaksinering mot menneskelighet» (s. 101), og i forbindelse med en utdeling av medaljer: «Underlig nok falt det ingen av dem inn at de var de beste dreperne som nå fikk sin belønning. Ikke engang bataljonspresten, som avsluttet høytideligheten med en gudstjeneste, kom på den tanken.» (s. 127), «Døden var opphørt å være et moralproblem.» (s. 141). Overført til dagens mange kriger, er dette skremmende lesing.

Det andre som slår meg, som flere har vært inne på, er hvor ukjent mange av oss er med Finlands (et naboland) historie. Og sant nok er historien komplisert og blodig.
«Våre» karer kjemper i Fortsettelseskrigen (1941-44), en fortsettelse av Vinterkrigen (1939-40). Under Vinterkrigen tok Sovjet Det Karelske nes (og andre landområder) fra Finland. Bakgrunnen var Tysklands opprustning og den trusselen Tyskland utgjorde mot Sovjet. Det Karelske nes ligger strategisk til, innerst i Finskebukta og like ved Leningrad. Sett fra Sovjets side, var det av avgjørende betydning å sikre seg kontroll over dette området. Det er disse områdene Finland kjemper for å få tilbake i Fortsettelseskrigen, pluss sikre seg mer av Karelen.

Når det gjelder Stille flyter Don, Marit, minnes jeg at vi har vidt forskjellig oppfatning av dette verket. (Tar det forbeholdet at jeg bare har kommet meg gjennom bind 1). Etter min mening får Linnas tilsynelatende enkle (til tider poetiske) språk fram grusomhetene og de psykologiske aspektene på en ganske annen enn Sjolokhovs overlessete og dramatiske språk. Jeg ser at jeg har vært krass i min kritikk, men har ikke lagt bort tanken på å fullføre den en gang.

Jeg synes Ukjent soldat er ypperlig for felleslesing. Den er relativt krevende og kan leses ut fra flere innfallsvinkler. Artig når vi legger merke til forskjellige ting. Tusen takk for mange gode og opplysende innlegg!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Glimrende omtale, Lillevi. etter min mening kan det ikke sies bedre!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Lørdag 1. november 2014, kl. 08.00:

Ny diskusjonstråd:

(2) LESESIRKEL 14/15. Nn2: "Ukjent soldat". TRÅD 2

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Interessant å lese boka, og se hvordan andre som leser opplever den!

Jeg har likt boka så godt at jeg nå er ferdig med hele boka. Som sagt likte jeg den egentlig helt fra starten, men jeg syntes den ble enda bedre etter hvert. Det skyldes nok mye at en blir litt bedre kjent med en del av karakterene utover i boka. Er spent på å se om flere opplever det slik.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Jeg opplever også at boken blir bedre jo mer jeg leser. Likte boken godt fra starten, men følte det gikk sakte med lesingen. Omtrent halveis i først bok ble jeg helt oppslukt av historien og leste den raskt ferdig. Nå gleder jeg meg til å starte på bok 2.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Som fleire andre har også eg lese dei sju første kapitla. Er enig i mykje av det som er skrive under her, det er krevande å lese om menneske i krig.
Synest dei siste kapitla gav meir om dei ulike personane, noko som gjorde det "enklare" for meg å lese. Krig er vondt - det gjer vondt for dei som er inne i det. Ein må berre beundre menn som utfører ordrar trass i mangel på mat, søvn og ei god seng, og som er våte og kalde.
Det er også merkeleg å lese om reaksjonane deira når menn dei har hatt nær seg misser livet på grusomt vis.
For meg verkar det som om Linna har kjennskap til krig og konsekvensar for dei involverte, men det veit sikkert andre betre enn meg.

Eg kjenner meg heldig som aldri har opplevd krig, som aldri har hatt nokon nære som har måtta delta i væpna krigshandlingar.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Nå skal jeg uffe meg litt: Jeg er snart ferdig med kap. 6 i 1. bok og jeg synes det blir litt ensformig lesning. Beskrivelsene av krigen og dens grusomheter når inn til meg, men jeg synes ikke at det gir meg så mye fordi jeg ikke har blitt kjent med noen av personene. Noen av de navngitte personene som jeg tror vi skal komme under huden på blir plutselig skutt og blir borte fra historien. Jeg forventet mer innsikt i hvordan hovedpersonene forholder seg til alt som skjer, hvordan de takler det og hvordan det påvirker dem videre. Av og til synes jeg at jeg får et lite glimt av noen tanker/følelser og tilhørende adferd, men så stopper det opp. På den annen side er det kanskje det forfatteren vil gi oss et lite innblikk i? Hvordan krigen og krigshandlinger fratar menneske sin verdi som menneske, hvordan det gjør mennesker til bare et nummer i rekken/et etternavn uten historie, kanonføde etc. Når en er i ferd med å bli kjent med en person er sjansen der for at han blir drept eller lemlestet. Det er best og ikke la noen komme inn under huden på en fordi da blir det verre når/om vedkommende blir drept eller såret? Kanskje soldatene må tenke slik for ikke å rakne følelsesmessig? Bak på mine bøker står det at forfatteren selv var med i denne krigen og det synes jeg skinner gjennom. Kanskje det er hans måte å lage «en dokumentar» om sine opplevelser fra krigen. Jeg skal lese ferdig og det er muligens litt dumt å være så negativ halvveis ut i verket, men dette er så langt ikke min favoritt. Det var dagens sukk 

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Hvordan personene forholder seg til det som skjer, får vi vel vite en hel del om - gjennom det de sier og gjør. Etter hvert begynner det å utkrystallisere seg noen få "hovedpersoner" som iallfall har overlevd fram til nå, og dem kommer man med tid og stunder litt nærmere innpå, iallfall om man tar fantasien til hjelp. Jeg håper du holder ut!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja holder ut, gir meg ikke så lett! Er godt i gang med bok 2 og synes det har bedret seg. Bak på bøkene jeg har lånt på biblioteket, de er riktignok gamle, der er Koskela beskrevet som hovedperson og det synes jeg ikke at jeg fikk tak i på begynnelsen, men han trer mer fram nå. Så får vi se hva jeg sitter igjen med etter at bøkene er ferdig lest.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Er ferdig med godt over halve boken, og at det går seint er ikke til å legge skjul på! Boken er grei nok ,men temaet og innholdet passer ikke akkurat inn i mitt liv på nåværende tidspunkt, så dette er absolutt ikke en bok jeg leser i hver dag! Allikevel er det noe som trigger meg til å lese videre.
Det å holde styr på navnene gav jeg fort opp, i begynnelsen vurderte jeg å lage et persongalleri, men fant ut at det ikke nyttet,for det var så mange personer som "forsvant" etter noen få sider. Tror nok at meningen fra forfatterens side er at det ikke er personene vi skal forholde oss til, men omstendighetene, alt det grusomme kriger påfører alle oss mennesker, både psykisk og fysisk. Hvis vi hadde fått et forhold til enkeltpersoner så tror jeg ikke vi hadde klart å sett den helhetene i grusomhetene som forfatteren vil vise oss,vi hadde nok bare holdt fokus på de personene sitt "ve og vel".

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Har startet på kapittel 5 i dag og syntes det er vanskelig å holde et høyt lesetempo på denne boken. Jeg har sluttet å henge meg så opp i hvem som er hvem og velger heller å se på disse personene som en gruppe. Liker fremdeles boken godt selv om krigsskildringene er fæle.

Føler at det er litt vanskelig å diskutere boken mens jeg leser den, men har lest innleggene deres og det er interessant å høre både hvor langt dere har kommet og hva dere syntes om det dere har lest til nå.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Noe som slår meg er den massive mannsdominansen i persongalleriet: I løpet av de første kapitlene har vi blitt mer eller mindre kjent med et trettitalls navngitte menn. Det eneste kvinnelige innslag hittil er ei navnløs lotte fra kantina - som kontant avviser Lammios forførelsesframstøt. Pluss avstandsomtale om ei offisersfrue og en navngitt "liksomkjæreste".

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Er ikke overasket over at nesten bare menn er omtalt, på den tiden var det vel bare menn som fysisk bidro i krig. Og så er det vel det som jeg nevnte i mitt innlegg at forfatteren ikke vil at vi skal ha fokus på enkeltpersoner, derfor blir vi ikke "kjent" med dem. Vi får vi ikke innblikk i privatlivet,der mødre,hustruer kunne blitt omtalt.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg er heller ikke overrasket - men dette er iallfall et trekk som skiller denne boka fra mange andre krigsskildringer, hvor scener og synsvinkler gjerne skifter litt av og til. Her er vi på krigsarenaen hele tida, leseren får ingen "hvilepauser", selv om aktørene både drar på perm og tilbringer kortere eller lengre tid på hospital på grunn av skader.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Leste ut kapittel 5 i dag. Syns det er bra, noen beskrivelser er så fine, som denne: Sommeren var svanger med alt det solen hadde befruktet. Alt det grønne begynte å bli mørkere, og hele naturen var overmoden, dens ungdommelige friskhet var bare et minne. - s. 150. Humret og lo litt også når vi ble presentert for Rokka og Varglabben. Det var et friskt innskudd!

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Det hender jeg detter litt ut av handlingen, særlig når jeg prøver å holde rede på hvem som er hvem av personene. Noe av årsaken er nok at jeg vet alt for lite om militær organisasjon! Nå ser det jo ut til å gå litt "på halv tolv" med både ordrer og disiplin på dette toktet, men jeg må visst oppdatere meg litt på begrepene her, slik at jeg iallfall kan få klarere for meg hvem som har befalingsmyndighet over hvem, og hvordan dette egentlig henger sammen (eller burde ha hengt sammen, kanskje).

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Jeg har lest ut første bok, men skal ikke røpe noe av innholdet for dere andre.
Krig er ikke vakkert og det får vi også beskrevet og bekreftet i boka. Soldater lider både fysisk og psykisk, slik har det alltid vært, vi vet det alle, men likevel kriger vi som aldri før. Det må være noe i menneskets natur som gjør oss til krigshissere.
Vi blir ikke så godt kjent med hver enkel soldat, men nok til at jeg danner meg et bilde av både personen og omgivelsene. Vi får vite nok, og slik var det for meg også i forrige bok vi samleste Vi kommer ikke under huden på personene men det gjør egentlig ikke så mye for meg, her er det de ytre rammene som er det viktigeste.
Tror nok mange kan vegre seg for slike bøker der en vet hvilke enorme lidelser og død krig medfører.
Jeg har tidligere lest slike bøker, bl.a. Victor Hugo - 1793 og Stalingrad - Antony Beevor .

Venter nå litt før jeg begynner på bok 2, så jeg ikke kommer helt i utakt med dere andre.

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Da er jeg og ferdig med kapittel syv. Dette er ikke oppmuntrende lesning og personlig synes jeg det blir mørkere og dystrere jo lenger man kommer, men jeg synes det er gripende realistisk og ganske så bra. Sånn jeg ser det er ikke dette en bok der man kan avsløre så mye ved å fortelle om handlingen, men det er kanskje andre som mener noe annet.
Det er flere som har nevnt at navn eller enkeltpersoner ikke er så viktig i denne historien og det holder jeg med i. Om det er tilfeldig eller et bevisst grep fra forfatteren vet jeg ikke, men som deg har jeg ikke så store problemer med det i denne historien som jeg har hatt i andre. Vi blir bedre kjent med et par personer, men jeg opplever at de alle er statister i en viktigere historie.

Er usikker på om jeg klarer eller ønsker å legge bort denne så jeg får heller notere for meg selv og kommentere når den andre tråden kommer.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Har lest 3 kapitler og har vanskeligheter med å fokusere på teksten. Er det bare jeg som synes at dette er dørgende kjedelig lesning? Jeg har ikke bestemt meg for å droppe boken enda, men jeg tar i alle fall en pause.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg har lest fire kapitler, og jeg synes det begynner å bli litt ensformig, men det er kanskje meningen.

Det er mange spennende og komiske (galgenhumor) situasjoner, og noen formuleringer som bør siteres. Det gjøres herved:

"De så seg nøye for i terrenget og la alle krefter i hvert skritt: Trå på den tua der, hold deg unna det hullet, gå rundt de buskene."
(Fottur i ulendt og ukjent terreng krever full konsentrasjon, og da forsvinner ofte andre (mørke) tanker).

"Det er noe som heter buktaleri. Det burde vi lære oss. Hver gang vi går forbi noen av storkara, så kunne magan skrike brøøø!"

"Og så bleknet den gjerningen bort igjen, den gjerningen som ingen av dem tok lærdom av. De godtok den ved å glemme den."

"Når hver time kan være den siste, lærer en å være takknemlig for minuttene."

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Men, enkle "seriøse", kanskje evige sannheter, finner i det minste jeg, som:

" Det sies undertiden om en offiser at han " beundres grenseløst av sine menn ". Det er en utiltalende og dessuten falsk talemåte, for den offiser som den finske soldat skulle beundre, er ennå ikke av en kvinne født."

(side 45)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Dette er Finland, som Sverige og Russland/Sovjet har skaltet og valtet med siden middelalderen. Jeg har lest nok til å få med meg at det (i alle fall i begynnelsen) handler om Karelen og "fortsettelseskrigen", - etter min mening en meget presis betegnelse på andre verdenskrig for finnenes vedkommende. De hadde akkurat måttet avstå svære områder til Sovjet etter vinterkrigen, med et enormt flyktningproblem som konsekvens, så hvem fienden er i denne sammenhengen, er udiskutabelt. Jeg tror vi har godt av å bli minnet om at et av våre naboland har en mye blodigere historie bak seg enn vi kan forestille oss - med traumer og bitterhet som har preget det finske samfunnet helt fram til vår tid.

For øvrig er jeg enig med dem som mener at det er en utfordring å skille personene fra hverandre, men jeg tar det ikke så tungt, siden jeg føler at vi blir presentert for typer, ikke personligheter. Her har vi veteranene som har vært i krig før, vi har rekrutter som ikke skjønner hva de er på vei til, vi har fattig og rik, leg og lærd, modig og redd, likeglad og empatisk, pompøs og ydmyk - et tverrsnitt av alle som deltok i krigen. Ukjente soldater.

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Dette temaet er det fint å få utdypa.
Jeg er ingen historiker, men etter å ha lest Ukjent Soldat, (som jeg tok fatt på etter at du foreslo den til forrige felleslesing) - og snart lest ut Høyt mot nord, første bind av Polstjernetrilogien til Linna, har jeg prøvd å lese meg opp på landets historie som stort sett var ukjent for meg i teorien. I praksis har jeg imidlertid merka uviljen mot svensker, (som overraska meg) fra egen kjøring i Finnland så seint som på midten av nittennittitallet. Polstjerne trilogien handler jo om Finnlands historie fra slutten av attenhundertallet fram mot Ukjent Soldat.

At Sverige holdt Finnland under seg i 600 år fra ca år 1200 til 1809, med noen korte perioder hvor de var underlagt Russland, er uomtvistelig.

Likeså at Russland holdt Finnland under seg i hundre år fram til 1917. Men et av de første vedtakene Sovjetregjeringa gjorde var å gi Finnland selvstendighet i den revolusjonære epoken i 1917. Er ikke dette også helt uomtvistelig?

Den delen av historia som jeg oppfatter virkelig er omstridt, er Vinterkrigen og dens forløp, og der finnes det (minst) to versjoner som er interessante å gå inn i.
Når du tilsynelatende sidestiller Russland/ Sovjets undertrykking av Finnland, er det da denne krigen du tenker på, eller er det andre ting?

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg mente vel egentlig ikke å sidestille undertrykkingen fra verken den ene eller den andre (eller den tredje). Kanskje "skaltet og valtet" var et uheldig ordvalg? Det jeg prøvde å si, gjaldt nok spesielt den ustabile situasjonen for innbyggerne i grenseområdene, Karelen i særdeleshet.

Jeg er heller ingen historiker.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Og mange ukjente soldater blir drept før vi blir ordentlig kjent med dem.

Jeg har lest tre kapitler, og skildringene av krigens redsler virker svært realistiske.
Når det er sagt: Jeg kan heldigvis ikke vise til egne erfaringer.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har lest de to første kapitlene og liker meget godt det jeg har lest til nå. Forfatteren skriver godt om både hendelser og personer. Min kunnskap om denne krigen er liten så jeg ser det som en ekstra bonus at jeg får med meg mye historiekunnskap her.

Enig med dere andre i at det er mange personer å holde styr på. Det gjør det jo ikke enklere at det er finske vanskelige navn. Jeg løser dette ved å notere meg navnene etterhvert som de dukker opp sammen med noen stikkord som beskriver personen. Dette har fungert godt for meg tidligere og på den måten holder jeg god oversikt over hvem personene er.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Har lese to kap og veit ikkje heilt kva eg meiner....
Dette er ei bok eg har høyrt mykje om, ei bok eg veit eg burde ha lese forlengst, men trur det må vere temaet krig og død som gjer at eg har unngått den.
Det er tungt å skulle lese om unge gutar som må svelte, fryse,døy for landet sitt - samtidig som ein må beundre dei for innsatsen dei gjer....trass i at eg imot all krig!

I tillegg til kulde og sult kom mangelen på søvn. Av de fire faktorer som en kan si hele krigens vesen består av, var det bare redselen som manglet. Kap 1, s 31

Når det er sagt, Linna skriv godt, ein kan nesten sjå for seg både hendingar og situasjonar, sjølv om det ikkje er like lett å få med seg kven dei er alle som er med.
Eg har tenkt å prøve å vere med og lese vidare.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I motsetning til deg har jeg aldri hørt om boken, men jeg er alltid interessert i ny kunnskap og nye perspektiver så dette er en bok jeg ble nysgjerrig på. Det ser heller ikke ut som jeg var tilstede i historie-timene for Vinterkrigen og fortsettelseskrigen var helt ukjente for meg.

Har også fullført andre kapittel og må si meg enig i at han skriver bra. Du ser for deg omgivelsene og kjenner adrenalinet, redselen og skrekken til de unge, umodne soldatene. For meg oppleves det veldig realistisk og sånne historier liker jeg. Når man beskriver krig så blir det nødvendigvis både mørkt og til tider ubehagelig.

Så langt synes jeg den lever opp til omtalen på snl.no:
Hans forfatterskap er preget av sterk realisme og et inngående kjennskap til den alminnelige mann og kvinnes tenkemåte og reaksjoner.

På snl.no leste jeg også at en av soldatene, Vilho Koskela, også er med i hans visstnok like kjente romantrilogi. Skal prøve å være på utkikk etter han når jeg leser videre.

Godt sagt! (7) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Et kapittel er fordøyd og så langt er jeg fornøyd. Liker språket. Vi blir presentert for mange personer, så jeg sliter kanskje litt med å holde oversikt over alle, men det regner jeg med går seg til. Har ikke funnet ut hvem som er hovedpersonen enda, hvis det er en hovedperson da.

Fortsettelseskrigen er rammen, det er en ukjent krig for meg, men skal være fortsettelsen på Vinterkrigen.

Jeg har ikke funnet så mye informasjon verken om boka eller forfatteren. Boka er imidlertid en av bøkene i 1001 bøker du må lese før du dør. Han har også skrevet Polstjerne-trilogien som han fikk Nordisk råds litteraturpris for i 1963.

God lesing til alle medlesere:-)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Jeg har også lest første kapittel, og jeg er enig i at det er mange personer å holde rede på.
Kanskje det er en slags kollektivroman. Og består det sentrale kollektivet av tredje tropp, og er det denne troppen som utgjør hovedpersonene? Bare en slags fornemmelse jeg har.
Finner nok ut av det ved videre lesing.

I alle fall forlates branntomta på slutten av kapittelet. Hvor går ferden?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Tor Arne DahlRune U. FurbergAlice NordliAnn ChristinLeseberta_23BertysiljehusmorStig TBjørn SturødMonica CarlsenInger-LiseGrete AmundsenKjell F TislevollTorill RevheimLisbeth Marie UvaagMarianne MHilde VrangsagenWilliam BillisonSraDevoralibrosBeathe ArnesenReidun SvensliMarit AamdalTor-Arne JensenNora FjelliBjørg RistvedtSolBookiacVibekeSigrid NygaardTone Maria JonassenLailamgeDolly DuckKetilDemeterEvaJulie StensethTove Obrestad WøienedgeofawordKirsten Lund