Bokelskere.no

Jeg var 16 for ikke så veldig lenge siden. Altså, for sånn omtrent to uker siden. Erlend Loe leste jeg da jeg var femten og var helfrelst og plagde alle vennene mine til de leste minst en bok. Beatles, Sukkersug, Mannen som elsket Yngve, Kompani Orheim og 1964 er bøker jeg leste det året jeg var 16 (kanskje 15 også) og likte godt. Hvis Twilight falt i smak er kanskje serien House og Night noe? Kanskje litt vel ungdommelig, jeg tror kanskje ikke at jeg hadde lest dem hadde jeg hatt andre bøker tilgjengelig, men det er underholdende. Towelhead av Alicia Erian er en bok jeg leste for ikke så lenge siden som gjorde inntrykk.

Når det er sagt så er det jo veldig mye mer enn alder og kjønn som har noe å si for lesesmaken vår. Heldigvis. Men jeg synes du skal anbefale en bok du selv liker, så om det faller i smak kan du anbefale flere. Eller få henne til å bli medlem her, så ender hun opp med 3 A4 sider med bøker hun har lyst til å lese, slik som meg....

Alle har rett til å skrive hva de mener om bøker, men de har vel ikke nødvendigvis rett til få respons på negativitet som grenser mot sjikane?
Jeg synes det er lite trivelig når en person stadig kommer med usaklige negative bemerkninger om det andre skriver, kaller andres lesesmak visvas osv. En ting er å diskutere og være uenig i andres lesesmak, det er noe helt annet å være direkte ufin mot andre. Bokelskere er et flott nettsted, jeg ønsker ikke at det skal ødelegges av at noen forsøker å drepe gode diskusjoner og meningsutvekslinger.

Denne boken er en av de fineste barnebøkene jeg har lest. I går hadde jeg ikke noe å gjøre, så jeg gikk gjennom bøkene i en bokhylle vi har hjemme , og jeg tok ned denne boken og satte i gang å lese. Det er en kort bok som tar kort tid å lese, men allikevel var handlingen lang nok og så vakker, at det var noe med boka som fikk meg til å gråte. Jeg innså etterpå at bøker er noe av det fineste vi har og noe vi burde ta godt vare på.

Jeg liker å lese en bok før jeg ser filmen. Ikke alltid det er vellykket, men de gangene boka er bra og filmen likeså da fryder jeg meg.

Trilogien til Stieg Larsson
Sjakalen av Frederick Forsyth
Anna Karenina av Leo Tolstoj
Da Vinci koden av Dan Brown
Mitt Liv av Max Manus
Drageløperen av Khaled Hosseini
Emma av Jane Austen
Djevelen holder lyset av Karin Fossum
Elskede Poona av Karin Fossum

Det er mange flere gode filmer etter bøker. Det er nesten umulig å begrense seg.

Det er på tide med oppsummering av året. De bøkene jeg har satt størst pris på i år er disse:

Bøker som har skuffet meg på en eller annen måte. Som regel helt greie bøker,men som jeg trodde var bedre.

La meg fortelle hva jeg opplever når jeg leser en (god) roman. Jeg opplever andre mennesker og deres måte å tenke på. Jeg opplever natur og stemninger gjennom andres øyne. Jeg lærer menneskers reaksjonsmønstre bedre å kjenne, noe som jeg tror jeg kan få nytte av senere i livet. Jeg får servert en god historie som fortelles på en slik måte at jeg ler, smiler, blir trist, spent, opphisset. Gjennom de reaksjonene jeg har når jeg leser, lærer jeg også meg selv bedre å kjenne. Dette er noe av det "finne-på-bøker" gir meg. Det er egentlig det samme som skjer når vi leser som barn. Hadde det ikke vært fint om din glede over barnebøker, som til og med følger deg videre slik at du husker dem også i voksen alder, kunne gjentas, slik at du kunne bli utfordret følelsesmessig og intellektuelt av god litteratur også i dag?

Utsagnet "Leser ikke romaner" opplever jeg som en innsnevring av opplevelsesverdenen på sin egen bekostning. Den bunner i en holdning som minner meg om min mor på 86 som ikke vil høre på Beatles fordi hun har bestemt seg for ikke å like det eller en venninne av meg som ikke vil gå på kunstutstillinger fordi hun ikke liker kunst, eller min onkel som aldri vil smake noe nytt, selv om jeg er ganske god til å lage mat. Det er da jeg lurer på: Hva er poenget med å frarøve seg selv gode opplevelser?

Jeg er litt usikker på om du her kun provoserer, da du vet at du er på en nettside der 99 % av deltagerne er svært glade i å lese skjønnlitteratur. Det er noe med tonen i kommentaren din som signaliserer at du bare er ute etter å skape diskusjon for diskusjonens skyld.

Hvis du derimot virkelig mener at livet kun stimuleres av matnyttige ingredienser, så er svaret på spørsmålet ditt: Nei "Mysterier" kan ikke fortelle deg mye om hvordand du skal bli mett. Nå er jeg av den oppfatningen at livet består av vesentlig mye mer enn det som kan stimuleres ved matnyttige ingredienser. Hvis du er åpen for slike tanker, vil du kunne finne mye godt stoff i skjønnlitteraturen.

Hamsun er for meg først og fremst en god forteller. Noen av oss liker gode fortellinger. Dersom de samtidig kan vise oss hvordan andre mennesker tenker, tror jeg det også kan være med på å skape økt toleranse. Dersom fortellingene også forteller noe om livet, om ting mange tenker på, at det skapes en slags gjenklang hos leseren, ja så mener jeg også det har en stor verdi. Selv om man ikke nødvendigvis blir mett av det. :)

Hake Hadelendingsberserk, Rasse-Bård, Andres Kjeldeskit, Hedin Hardmage, Inge bakbrei, Kalv den vrange, Olav Ugjæva, Ottar Balle, Torolv Luseskjegg, Åle Fridleivsson den frøkne

Ååå, der er mange, men hvorfor ikke starte med:

Gud, Adam og Eva, Jesus og Jomfru Maria. Den hellige ånd.

Så langt syv til bords, altså. Flere? Jeg skal tenke over saken. Kanskje be inn til fest. Et symposion, med Sokrates som seremonimester. Jeg kaster meg sporenstreks ut i arbeidet med gjestelisten.

Du døde uten at noen fortalte meg det – jeg leste dødsannonsen din i avisen en tirsdag morgen da jeg satt i truse og singlet og spiste varme rundstykker og drakk appelsin juice og hadde all verdens tid før jeg måtte være på jobb.

feel-good, allright! :)

Selv om det begynner å bli altfor mange år siden jeg leste boka, glemmer jeg aldri hvor utrolig lyst jeg hadde til å treffe Hans Schnier (jeg tror han het det?) i Heinrich Bølls roman "Som en klovn ser det ". Da jeg mye senere tilfeldigvis traff en person som, uten å vite at jeg hadde lest boka, ga uttrykk for samme ønske tenkte jeg at her hadde jeg funnet en ekte "soulmate "

Jeg låner ut bøker hele tiden og får dem nesten aldri tilbake:) Ettersom jeg jobber i bokhandel er dette en flott måte å få mine venner til å lese og jeg kan kjøpe bøkene billig på jobben.

Jeg låner bort med stor iver og glede! Merker med navn hvis det er viktig å få dem tilbake. Å vite at en venn eller et familiemedlem har utbytte/glede/nytte av boka er viktigere enn at den står i hylla hos meg.

Dette var den første voksenboka jeg leste, og det ble en ganske tøff overgang fra Hardyguttene og desslike... Jeg var 12 år og slet meg gjennom side etter side av en bok jeg husker jeg ble i dårlig humør av, opplevde den som mørk, dyster og depressiv, og jeg var litt redd for at alle voksenbøker skulle være sånn. Så vidt jeg husker leste jeg den ikke helt ut, men returnerte til Hardyguttenes verden igjen for en periode før jeg prøvde meg på neste voksenbok. Grunnen til at jeg valgte akkurat denne boken var at jeg ble vervet som medlem i Den Norske Bokklubben, og dette var den første månedens bok jeg fikk derfra, nærmere bestemt månedens bok for januar 1973, en utgave jeg fortsatt har i bokhylla, men som forøvrig ikke lå i lista over tilgjengelige utgaver her på bokelskere.

Jeg har siden aldri hatt lyst til å lese den på nytt, selv om jeg regner med at opplevelsen nok vil være en noe annen nå. Uansett så var boka en bestselger i sin tid.

Andre som husker den første voksenboka de leste, og om det var en god eller dårlig opplevelse?

Det er langt mellom humor-bøkene i hyllene mine. Noen er det jo; Heide-Steen, Wodehouse og Douglas Adams. Men de utgjør kanapt nok en prosent i samlingen. Med humor mener jeg ikke vitser! Jeg blir nesten alltid pinlig berørt når noen forteller en vits. Og det blir ikke bedre i bokform. Jeg vet at humor er det vanskeligste som fins, men har du et godt forslag til en morsomt skrevet bok?

Denne boka kunne ha vore ein "heilt vanleg" roman om kjærleik, men det som gjer denne boka så fin og spesiell er språket og stemningane. Boka hadde ikkje vore den same utan den fantastiske karakteren Philibert, for med han introduserer Gavalda humor og en litt eksentrisk vri.

Eg har lese boka både på engelsk og norsk, og likar begge omsetjingane. Eg likar spesielt godt at den norske utgåva er på nynorsk, for det fungerer spesielt godt for stemninga i boka. Eg håpar eg kan få lese ho på fransk ein gang.

Den første av de tre bøkene om Bjørn Beltø er hakket bedre enn de to andre(som også er utrolig bra!). Dan Brown kan bare gå å legge seg.

Litt oppskrytt i mine øyne, men den tok seg virkelig opp mot slutten:)