Bokelskere.no

Min stamfar var en staselig kar

Min stamfar, Signor Ingnatius Jensen, var en staselig kar når han promenerte gjennom Vika med silketørkle i halsen og botforere med ulveskinnsoppslag. Mang en gardin beveget seg der han vandret fram, og damene tøyde seg bak gardinene for å kunne følge han så lenge som mulig. Således hendte det seg at Lorense i Veita lukket opp vinduet og tøyde seg så langt at hun ramlet ned og brakk kravebeinet. Hun skiftet siden navn til Lorence Wait.
Vidèo Jensen

Dette er en bok for den litt eldre generasjonen av fantsy lesere, et hakk over Harry Potter. Rå skildringer av ulike mennesker i ulike miljøer og med ulike forutsetninger for å halte seg gjennom forfatterens samensurium av en historie hvor hverken drap,korrupsjon eller svindel ligger langt unna. I motsetning til mye annen fantasy mangler de klassiske helteskikkelsene som med rene hjerter og edle mål begir seg ut på en farlig ferd i kampen mot det vonde. Skikkelsene i denne historien som synspunktet veksler mellom er alle, mer eller mindre, sentrum av sin egen tilværelse hvor det er liten plass til medlidenhet og sympati. Et sitat, trykket på begynnelsen av Part II, beskriver det nok best: "Life - the way it really is - is a battle not between good and bad, but between bad and worse."

jeg forsøkte å lese denne boken, men den bærer preg av dårlige norsk kunnskaper og elendige oversettelser.

Det er jo det som er helt fantastisk med oss mennesker og bøker; vi forandrer oss, a man sees what he wants to see and disregards the rest osv, mens disse herlige objektive bokstavrekkene bare sitter der på hyllen og venter på at noen skal bla i dem igjen. Igjen og igjen. :) Bøker man har gjenoppdaget fortjener nesten en helt egen kategori.

Å ja, jeg låner bort bøker! Ikke bare låner jeg dem bort, det hele har mer karakter av at jeg tvinger (utvalgte) folk til å "låne" bøker, som jeg mener de bør lese, fordi akkurat dette er en helt utrolig, fantastisk og usannsynlig bok som de trolig ikke kan leve uten...

...om jeg får bøkene tilbake igjen... spiller ingen rolle.

Blogging er en upretensiøs måte å nå fram til et publikum med sine skriftlige uttrykk og tanker og meninger. Det opplever jeg som utelukkende positivt. Det er samtidig en måte å publisere på som ligger utenfor det etablerte. Selv har jeg hatt stort utbytte av å blogge som skrivetrening. Det finnes enkelte bloggsider der det er dyktige fagfolk på språk og litteratur og der jeg har fått nyttige tilbakemeldinger på det jeg selv skriver.

Blogging er demokrati og ytringsfrihet i praksis. Det finnes eksempler på blogger som leses av flere enn dem som leser dagsaviser i Norge. Dette er også noe vi bør være bevisst. Blogging skaper meninger, trender og oposisjoner. Det finnes eksempler på at blogger er løftet opp og blitt en del av det offisielle kulturnorge. En god venninne har fått utgitt sine tanker på VG-blogg som bok. En annen har lagt ut et av sine dikt på blogg som senere er blitt brukt som eksamensoppgave i den videregående skolen (ja, hun fikk honorar). En tredje brukte sin egen blogg, facebook og twitter som grunnlag for en antologi om mobbing (som det i dag er mye snakk om).

Blogging er kommet for å bli. Det er kanskje den mest interessante kulturstrømningen i samfunnet i dag. Les blogger og blogg-kommentarer dersom du vil vite hva som egentlig foregår i samfunnet. Det er også derfor Torgrim Eggens nye bok, Jern, er basert stort sett på fiktive bloggtekster og e-poster. Forfatteren er kjent for å være en av dem som tar samtiden på pulsen og oppdager kulturelle trender før mange andre.

Helt enig med Knirk, det er veldig givende både å blogge og å lese andres blogger. Jeg har funnet frem til mange kjempegode bøker etter anbefalinger fra andre bloggere. I tillegg er det en flott måte å holde kontakt med andre som har samme interesse for litteratur som en selv :) http://beatelill.blogspot.com

Dette var boka som fikk meg hekta på lesing. Jeg fant den i "skolebiblioteket" (et bakrom innenfor et annet klasserom der vi hadde 2 hyller over hverandre med gammeldagse bokbindsbøker i rødt, blått eller grønt). Jeg kjenner ennå lukta av støvete bøker. Opplevelsen ble desto sterkere når den kom i lørdagsbarnetimen!

Og når man har "He Ain't Heavy, He's My Brother" i bakgrunnen kan liksom ingenting stoppe et glødende solidaritetsengasjement.

Fin blogg du har. Ser vi ikke er lik i boksmak, jeg skjønte ikke Styrtet engel i det hele tatt. Jeg blogger stort sett om fjellturer, friluftsliv, lesing, kultur og mye om mat/kosthold. http://tinesundal.blogspot.com/ Ta gjerne en titt!

Brødrene Løvehjerte...helt klart!! Boka leste jeg som liten, og den er blitt lest om og om igjen i årenes løp. Nå er det en stund siden sist, og jeg kommer garantert til å ta den frem igjen snart og lese den for barna mine :)

Når jeg ikke skjønner en forfatter, så dropper jeg boken ganske kjapt og bryr meg ikke mer om det. Det finnes så mange bøker og så mange lesere at noen liker noe og noen liker noe annet. Solstad og Ørstavik skriver bøker som for meg tilhører biblioteket i helvete (hvor det ikke finnes noe annet lesestoff i all evighet ...). Leste The Road fordi så mange anbefaler den og synes ikke den var noe spesielt. Så sånn er det. Det er ikke noe galt med deg som leser, du har bare en annen smak. Sånn er det bare!

Jeg husker jeg fikk denne boken av Johannes Berg når han hadde oversatt den. Lenge siden jeg leste den, men det var en fin-grei fantasy opplevelse, quasi-celtic setting, passe low key magi som passet meg bra, med tungt vekt på skjebne. Og oversettelsen var bra.

Neverwhere av Neil Gaiman. Ikke klassisk fantasy, men ser du har lest et par andre bøker av ham, så da vet du hvordan stilen er :) Denne er en av mine favoritter av Gaiman.

Thomas the Rhymer av Ellen Kushner er derimot mer klassisk: mye alver og gamle myter her, forteller historien til True Tom(as), om du har hørt om ham.

Under Steinbølgene av Ørjan Drange. Som med Song for Eirabu (en anbefalning jeg absolutt støtter) er denne på nynorsk. Ulikt mye annet jeg har lest i hvert fall.

En annen serie jeg selv likte godt er The Bitterbynde Trilogy av Cornelia Dart-Thornton. Likte spesielt universet hennes, også her spilles det på mange velkjente myter, uten at det blir kjedelig av den grunn. Skrivestilen er ganske detaljert og det er mye beskrivelser (så er du advart i tilfelle du ikke liker sånt ;)

Og tidligere nevnte Hitchhiker's og Earthsea bør absolutt leses.

Mhm, er fjorten år og elsker Maria Gripe bøkene, spessielt skygge-serien. Gruer meg nesten litt til å bli voksen og erfaren leser x) For nå er nesten alle bøker bra i mine øyne og det er en vidunderlig følelse. Men det passer kanskje med "bedre med en fugl i hånden enn ti på taket." Eller ikke... men jeg føler det sånn at nå har jeg ikke lest orgentlig bra bøker bare sittet og beundret fuglene på taket ;)

Jeg har det også slik. La oss gå med hevet hode resten av dagen:)

Jeg er forfatter. Jeg debuterte med "Vingespenn" for et år siden, og kommer med "Ctr+Alt+Delete" i februar. Nå sniker jeg meg rundt her inne, listende på tå med tung pust og skummel musikk i bakgrunnen, for å kikke anstendige bokelskere over skuldra. Muahahaha.

red: forresten syns jeg det står respekt av folk som tør å spørre om det de er nysgjerrige på. Ække bare-bare, det, når man risikerer å få tyn for den minste lille ting!

Er det mulig å lage en "sperring" som gjør at når man kommenterer en bok som det allerede er en diskusjon på så får man melding om at man må inn på eksisterende tråd? Blir utrolig mange tråder nå etterhvert, - kun med et par, - eller ingen kommentarer da disse bøkene har flere diskusjoner allerede.

Det var en gang en mann som måtte over ei elv. Med seg hadde mannen ei bøtte havre, en bukk og en ulv. Båten var slik at han bare kunne ta med seg EN av tingene når han rodde over. Da kom mannen i knipe. Ikke kunne han forlate ulven og bukken mens han rodde over med havrebøtta, for da kom ulven til å ete opp bukken. Og ikke kunne bukken og havrebøtta være alene, for da ville bukken kaste seg over havren. Hvordan skulle han få berget alle over uten at noen ble skadet eller oppspist?