Bokelskere.no

Klart en av de beste fantasy seriene jeg har lest, de tre første var bra, de tre neste var fantastiske! Sikkert lest de to seriene om fitz 4 - 5 ganger og jeg kommer til å lese dem igjen!

Det er biblioteket sitt det! Og tenk på det mangfoldet! :o) Det må ha vært århundrets ide å starte opp Bokelskere.no. Supert!

To ord: Maria Gripe. "Skygge-serien" bør være en sikker vinner for liten og stor.

Jeg liker idéen men det blir for mange gjentagelser. Jeg holdt på å blir sprø! Det er mulig helten ikke var den skarpeste kniven i skuffen men heeeeerreeeeguuuuuda?!?

Jeg har akkurat importert en liste med bøker, enkelte av titlene har da kommet inn som duplikater og jeg sitter nå å fjerner disse duplikatene. Når jeg fjerner en bok så blir jeg sendt til profilen min. Så for hver bok jeg sletter fra min hylle så må jeg gå inn igjen på linken "organisere bøker". Dette er irriterende og tar unødvendig mye tid.

Kunne det ikke gått an å laget en funksjon slik at man kunne for eksempel krysse av på flere bøker også velge en handling som f.eks. "flytt til XXX hylle" eller "slette"? Det hadde vært så mye enklere :)

Er dette et film-manus,eller? Får følelsen av å sitte å se på en TV-krim. Det er glimtvise scener, og stilen er visuell, men ikke utdypende i det hele tatt. Stemningen er intens, bygges gradvis opp. Et lite lokalsamfunn der alle tilsynelatende vet alt om alle, rammes av flere mord, likt utført, i løpet av kort tid. Etterforskerne Lycke og Wirkola får saken etter det første mordet. Vi introduseres for alle de involverte og forstår etterhvert deres forhold til hverandre og slektskapet dem i mellom. Leseren er hele tiden med der det skjer, akkurat som i en film. Jeg synes den er litt for klisjepreget i språket til at den står fram som en utmerket krim. Det er flaksende fugler i gamle hus, det bygger opp til uvær, det er tidligere psykiatriske pasienter og skumle malerier som er tilsynelatende like, men som alle har noe ved seg som bidrar til å løse gåten. Jeg synes boka var uoriginal i språket, men handlingen var ok. Grei og spennende hvis du ikke har annet for hånden å lese.

Synes slutten ble litt uoversiktelig, skjønte ikke helt hvem som hadde gjort hva når det til slutt viste seg at den mystiske Caufield var mer enn én person. Refererer mye til boka «The Catcher in the Rye», eller «Redderen i ruget» på norsk, anbefaler å ha lest den først for å kunne se de mange likhetstrekkene.

De to neste bøkene heter Before they are Hanged og Last Argument of Kings. Knallbra røverhistorier, alle sammen! Det er en liten etterbok til serien også, med en sidehistorie: Best Served Cold. Den handler selvsagt om hevn :)

Her er det bøker med enten skeivt tema,eller skeive karakterer - uansett, så er det bøker jeg elsker på denne lista! :D

Dette er bare norske bøker hittil, om du vet om fler norske bøker med samme tema, si ifra så jeg får lest dem! :D

Boken tar opp et viktig poeng. Hushjelpene og barnepikene er barnas fortrolige når de er små men når de vokser opp blir de akkurat like sine foreldre i sine holdninger.

Skal du lese om borgerettighetens kampene i USA på seksti tallet ville jeg valgt en annen bok –en dypere og mer grundig. Denne blir lett overfladisk. Men det skal sies at boken er godt skrevet og historien er underholdene, delvis trist men kampånden er der.

Jeg hadde ingen problemer med å lese denne boken fra perm til perm men jeg tror nok ikke dette er en bok som vil feste seg på minnet. Jeg vil allikevel anbefale boken da personkarakteristikkene er knakende gode i denne romanen med en tidløs og universell historie.

Ja dette er den første boka i Joe Abercrombie sin trilogi, "the first law". Eg har akkurat byrja på boka sjølv og den verkar svært lovande =)

Jeg er kun delvis enig. Jeg elsket boka, og var blandt de som stod i den lange køen i flere timer for å skaffe meg den så fort som mulig. Jeg leste hele natten og hele dagen. Og slukte hele boka på en gang. Når jeg var ferdig sat jeg der god og mett. Samtidil lurte jeg på om jeg kanskje ikke burde ha tatt meg tid til å kose meg mer med boka. Men så gikk det opp for meg at dette er måten jeg helt vil lese på.

Jeg mener at dette er den beste av bøkene i serien. Men jeg kommer ikke bortifra at jeg ikke likte slutten. Det 19 år senere kapittelet var unødvendig. Så for å drukne mine sorger over at serien er slutt har jeg i 2 år vært aktiv leser av Fan Fiction. Er det flere som har måttet ty til fanfic? Eller er jeg den eneste her ute?

Liste over gode bøker under 100 sider. For deg som gremmest over å lese mykje men som så verkeleg vil.

Kommenter og legg gjerne ut dine bøker med like snevert sidetal..

I en gigantisk snuoperasjon har slagordet vårt blitt skiftet i dag.

Lenge var slagordet vårt "Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem."

Så påpekte noen at dette ikke var grammatisk riktig, og at "deg" måtte skiftes med "du".

Dette fordi "Akkurat som deg" i bunn og grunn er en kort versjon av setningen "Akkurat som du også elsker bøker".

Argumentet fikk støtte av flere, og slagordet ble skiftet til "Vi elsker bøker. Akkurat som du. Velkommen hjem."

Natalie og Mette protesterte begge to mot at dette kunne være riktig, og at "deg" var det rette å sette inn.

I dag har Det Norske Språkrådet kommet med en knusende dom i denne dramatiske saken.

Karianne Skovholt skriver:

"Du" er subjektsform og "deg" er objektsform. Ifølge boka "Godt språk i lærebøker" (1999:158) kan vi godta begge formene etter konjunksjonene "enn" og "som".

Siden begge former er tillatt, erklærer vi at "deg" er tilbake i slagordet.

Dette er ikke den enkleste boka å skulle skrive en bokomtale om. Det tok nemlig en stund før jeg selv skjønte sammenhengen mellom det jeg i begynnelsen oppfattet som temmelig løse fragmenter., hvor forfatteren springer i tid og mellom ulike personer, uten at overgangene forklares nærmere.

I boka ”Imot kunsten”, som Espedal mottok Kritikerprisen for, skriver forfatteren om seg selv og sin familie i tre generasjoner. Han vokste selv opp i Bergen. Etter å ha mistet kona, flyttet han og datteren ut til Askøy. I sin iver etter å slukke alle savn hos datteren, forsøkte han både å være far og mor for henne. Gjennom hans allestedsnærværelse i ett og alt, fikk datteren til slutt nok. Hun hadde intet behov for at faren alltid skulle være der for henne. Hun trengte luft og ikke minst frihet.

Espedal forsøker å livnære seg som forfatter. Han og datteren lever faretruende nær fattigdomsgrensen. Det er så vidt det går rundt. Han skriver seg gjennom sin ensomhet og fortvilelse, noen ganger ved å se tilbake på sitt eget liv og andre ganger ved å grave i familiens historie. Han har mange fellestrekk med sin bestefar, som oppdro sine to morløse døtre alene. Fellesnevneren for både ham selv, faren og bestefaren er deres ensomhet.

Det tok litt tid før jeg vennet meg til Espedals spesielle fortellerstil, der han noen ganger maner på det samme, nesten som om han er redd for at leseren ikke skal forstå hva han mener dersom han ikke gjentar seg selv. Etter hvert ble det nettopp denne måten å fortelle historiene på som fascinerte meg mest. Mens andre forfattere strør om seg med metaforer, bruker Espedal et enkelt språk. Som for eksempel på side 124, hvor han skriver følgende:

”Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten min far, jeg våger ikke å tenke på det, og likevel tenker jeg på det tidlig og sent, om morgenen når jeg våkner og om kvelden: jeg vil ikke klare meg uten ham. Jeg må klarer meg uten ham; om noen år er han borte …”

Gjennom denne måten å beskrive sin savn og lengsler, får forfatteren frem noe ekstraordinært sårt. Og som jeg som leser ble sterkt berørt av. Han er også glitrende til å beskrive stemninger. Som når han på side 46 skriver:

“Leiligheten hadde alt, men den manglet kjærlighet, det var ingen kjærlighet mellom mannen og kvinnen i denne leiligheten, snarere en forakt som med årene vokste til hat, i årene etter at de to døtrene hadde flyttet ut var det ingenting annet enn hat tilbake, hatet mellom mannen og kvinnen, det fylte alt, hvert eneste rom. Det ble synlig det som hadde vært skjult i den store leiligheten, denne forakten, dette innestengte hatet, det kom frem og ble helt tydelig, vi så og hørte det nå, hvordan de angrep og såret hverandre, hvordan de skjelte hverandre ut og ydmyket hverandre, hvordan de gneldret til hverandre, som to dyr, han og hun.”

Alt i alt en svært fascinerende og spesiell roman , som jeg med stor sannsynlighet kommer til å lese om igjen. Da slipper jeg også å sitte og lure på hvem sin historie forfatteren er i gang med å fortelle; sin egen, farens eller bestefarens historie. Jeg skjønner svært godt at denne boka har blitt prisbelønt og også ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Er det mulig å sortere mottatte stjerner etter dato, istedenfor antall stjerner? (Men selvsagt at stjernene står med antall i parentes slik som nå) Jeg synes det er interessant å vite hva man nylig fikk stjerne for, og per dags dato er det (så vidt jeg vet?) ingen måte å finne ut av det på..

Med all respekt, kan hende er han sulten på oppmerksomhet, men da hjelper det vel ikke å mate ham. Synes hans innlegg her på Bokelskere får mange kommentarer, jeg. Nåvel, det er jo en viss sjarm over denne Vidèo Jensen, en liten gløtt sol i tilværelsen. Eller ihvertfall en slags gløtt av noe.

Mhm! :) Det er en nydelig bok. Og så vakker den blir på nynorsk! Bare tittelen er jo som en liten melodi; "Saman er ein mindre åleine". Jeg kan bare ikke skjønne hvorfor filmen blir hetende "Sammen er vi mindre alene". Jeg har, tiltross for at jeg har lagt meg den uvanene å skrive på bokmål, nynorsk som hovedmål, og skulle gjerne sett mer litteratur på nynorsk. Spseielt denne formen for kjærlig, følesom litteratur som, akkurat som nynorske ord, har noe skjørt over seg.