Bokelskere.no

"En undersjanger av fantasi og spekulativ fiksjon som kom på 1980-tallet og tidlig 1990-tallet. Begrepet betegner bøker satt i en tid eller verden hvor damp som energi fortsatt er mye brukt - vanligvis det 19. århundre, og ofte satt i viktoriatiden England - men med fremtredende elementer av både science fiction og fantasy, som for eksempel fiktive teknologiske oppfinnelser som man finner i verk av HG Wells og Jules Verne, eller ekte teknologisk utvikling som datamaskinen oppstår på et tidligere tidspunkt. Bøker med steampunk har ofte anakronistisk teknologi eller futuristiske innovasjoner som Victorians kan ha tenkt seg dem, basert på et viktoriansk perspektiv på mote, kultur, arkitektoniske stil, kunst, etc."

Mitt første møte med Steampunk var i boka Soulless, og nå ønsker jeg å lese mer! Har ikke lest mange av bøkene i denne lista da den er ment som en liten buskeliste for meg selv :)

Fikk en assosiasjon nå. En forfatter ble spurt i en enquete "Hvilke bøker har du på nattbordet?" Og han svarte rett og slett "Jeg har ikke nattbord!" Journalisten ga seg med det. Og selv om jeg ikke har egne barn, så var det ihvertfall tidligere populært å lese Ole Brumm eller Pippi Langstrømpe for de jeg er onkel til. Snart er jeg så gammel at jeg setter vel snart pris på om DE leser for meg!

Tenk det, du! Jeg svarte på Bokvennens litterære quiz. Fikk alle rett og ble trukket ut som vinner av to bøker. Jeg valgte "Himmel og helvete" av Swedenborg, og den nyoversatte "Onkel Toms hytte". Dette er bøker som tilsammen koster 900 kroner, og de er i posten underveis til meg. Gratis. Til odel og eie. Men er det ikke bare fantastisk, da !?

Helt enig. Det er det samme i platebutikker. Jeg vil gjerne at de som der har peiling på musikk. Går jeg inn i en bokhandel eller platebutikk og lurer på hvordan en gitt cd/bok er, er det fint at de som jobber har nok personlig kunnskap til at de kan sammenligne. Kunder lar seg mye lettere påvirke positivt i butikken om selgeren kan si noe personlig bra om boka.

Så enig, så enig. Skrev i en annen tråd litt om hva jeg setter pris på hos bokhandelen, og det er blant annet ansatte som har peiling på det de selger, her som i andre butikker!

Denne boka skuffet meg enormt. Er det ingen som ser likheten? Den minner mistenkelig mye om en annen vampyrserie med like mye suksess, om ikke mer. Det er utrolig mye merkelig i denne boken, handlingen er helt ok, skrivemåten ganske bra, persongalleriet vel utført...men likevel, den er slettes ikke noe særlig bra, sammenlignet med andre vampyrbøker. Skulle kanskje tro jeg forelsket meg totalt i den mannlige vampyren (en av hovedkarakterene) i boka, men det gjorde jeg dessverre ikke....

Dette er ikke en lett bok å kategorisere. Men mens jeg leser den tenker jeg at dette burde jo være ”pensum” for alle aktive her inne på Bokelskere. Bøker og alt som på noen måte har med bøker å gjøre er på fasinerende måte temaet i boken. Den er jo også liten og raskt unnagjort, så alle bør ha tid og anledning til å få den med på leseplanen.

Forfatteren er faktisk debutant, men i mine øyne har han et språk som tilsier lang fartstid. Jeg får litt Leonard Cohen – følelse av gåtefullhet. At verken hvor eller hvilket år det hele foregår bidrar til gåtefullheten, vi er henvist til å resonere ut fra ting som navn og teknologisk nivå.

Når boken underveis er så gåtefull, avhenger helhetsinntrykket til slutt mye av hvorvidt spørsmålene man sitter med blir tilfredsstillende besvart når trådene skal nøstes opp. Men heller ikke dette er jeg helt i stand til å avgjøre etter fullført lesing. Noe blir forklart, noe ikke, og så må hver enkelt gjøre opp med seg selv om man synes det er greit. Etter vanlige spenningsbokskriterier kan det ligge til rette for en fortsettelse. Men dette er ingen vanlig spenningsbok, og jeg tror ikke en fortsettelse vil komme.

Er i gang med siste tredjedel av boka og klarer nesten ikke å legge den bort. Dette er eventyr som fenger meg og jeg liker stemningen og beskrivelsene fryktelig godt. Og jeg elsket også Maria Gripe som barn, mulig det har en sammenheng...

Harry Potter. Uten tvil. Det var så fantastisk opplevelse å oppdage bøkene om HP første gangen jeg leste dem. Jeg slukte dem, drømte om dem om natta og levde mer eller mindre i et HP univers i et par uker. Skulle ønske jeg fikk den opplevelsen igjen.

Jeg kunne gitt mye for å lese Harry Potter-bøkene for første gang igjen, ihvertfall... Hadde vært fantastisk å være Potter-jomfru og kunne slukt alle bøkene for første gang!

Hvilken bok skulle du ønske at du kunne lese for første gang?

Dette var en av de bøkene som satte i gang tankeprosesser i meg. Boka har en (tidvis) mørk og dyster stemning. Handlingen kretser om familiehemmeligheter og hvordan generasjonene ivaretar disse og tilpasser seg. Persongalleriet har noe dybde, selv om det grenset til stereotyper her og der. Da boka var lest til endes, merket jeg at jeg ville ha mer, lese mer. Forfatteren har klart å overlate til leseren å fylle inn handling i hullene i fortellingene som bevisst ikke er fortalt. Boka er oppløftende og verdt å lese.

Jeg er kjerringa mot strømmen og kjører vogntog. Blir jeg stående i lossekø er det frem med boka!

Yrket mitt har dessverre ikke så mange lesehester, men noen fins det.

Det som står bak lesing, bokinteresse, mitt private bokarkiv og valg av yrke er at jeg har aspergers. Det er helt nytt for meg av året og jeg har begynt å lese meg opp. Visstnok er det typisk aspergerskvinner å ha noe sånt som 1000 prosjekter på gang samtidig, mange interesser og å kunne litt om alt og alt om ingenting...

Endelig har jeg fått svar på hvorfor jeg er sær og realt vimsete;-D

Jeg har kjøpt boka og den ligger på vent.Dette høres jo skikkelg spennende og underholdende ut så jeg gleder meg.

Shaman's Crossing, Forest Mage og Renegades Magic er like bra som de andre bøkene hennes, synes jeg. De var til tider ganske så spennende. Jeg syns Robin Hobb skriver veldig bra, og jeg liker spesielt magi biten hennes.

Det kommer helt ann på hvor godt jeg liker boka. Hvis det er en bok jeg blir fascinert av lurer jeg også på hvem forfatteren er, inkludert hva annet h*n har skrevet. Om jeg vet at det kun blir med den boka er det helt uinteresant for meg å vite hvem som har skrevet den. Ofte kan jeg også helt glemme navnet på forfatteren innen kort tid. Når det er snakk om biografier ser jeg på forfatteren som ett talerør. Det eneste som i utgangspunktet er interesant er hvorfor de skriver biografien. Om de er fan, bekjent eller om det kun er jobb.

Det kommer litt an på hva slags type bøker det er snakk om. Når det gjelder rene underholdningsbøker, bøker jeg ikke har noen planer om å lære noe av, men leser bare for moro skyld, så bryr jeg meg ikke om å innhente opplysninger om forfatteren. For biografier, skrevet av andre enn den boken omhandler, eller fagbøker, spesielt om kontroversielle temaer, og større romaner med et alvorlig tema, da vil jeg gjerne vite i alle fall litt om forfatteren. Spesielt er det viktig om det er kunnskap man har tenkt å ta med seg videre, synes jeg, og kanskje bruke profesjonelt.

Når det gjelder krimbøker og andre underholdningsbøker så bryr jeg meg lite om hvem forfatteren er. Men når det gjelder bøker som griper meg på en spesiell måte så betyr det en del. Og da er biografier en fin måte å bli "kjent" med forfatteren på. Forfatteren av biografiene har jeg aldri blitt "kjent" med på annen måte enn at jeg googler dem og får med meg litt om hva de har skrevet før o l.

Hvor viktig synes dere det er med kjennskap til forfatteren som har skrevet den boka dere leser ? Selv er jeg ganske så opptatt av å få vite mest mulig om de forfatterne som har skrevet spesielt romaner. Hva med de som skriver biografier for andre personer enn seg selv ? Er det da også viktig synes dere å vite noe om denne personen for å forstå hvordan han vinkler det han blir fortalt ? Ja, hva mener dere egentlig ??

Begynn med Mort, det gjorde jeg. Fant den tilfeldigvis på et svensk supermarked for mange år siden. Satt og småknegget og lo hele veien hjem på toget. Etter det ble det å spore opp mer av Sir Terrys eskapader på denne flate verdenen:)

Vel, Knausgård: jeg tvang med til å lese ferdig Min Kamp 1. Holdt på å kjede meg ihjel under beskrivelsene av all vaskingen i huset etter dødsfallet; det varte og varte - for mye dveling. Så begynte jeg på 2'ern og fikk noia av inngående og langtekkelige beskrivelser - kom ikke nær halvvegs en gang før jeg sa at nok er nok. Har lest en og en kvart Knausgård - nok i bøtter og spann.