Bokelskere.no

"Det er faktsik en fordel å ikke lese det man skal selge."

?? Hva mener du med det? Interessant. Jeg er veldig glad i subjektive vurdereringer fra de ansatte i bokhandelen. Oppdatere meg på nyheter klarer jeg sjøl, men leseropplevelser er alltid spennende å høre om.

Med dette mener jeg at for å opparbeide seg kunnskap om et litteraturscene er det det håpløst å gjøre det ved å faktisk lese så mange bøker som mulig. Det lar seg faktisk ikke gjøre, og for å få kunnskap om feks ny norsk litteratur bør man heller følge med på et mer strukturelt plan. Hvilke som selger godt, hvilke priser de vinner, og hvilke sjangre de faller innenfor og kan sammenlignes med, hva forfatteren har utgitt før. Selvfølgelig er det stas å få en anbefaling fra en selger som har lest nettopp den boka man vil kjøpe, men det er ikke bestandig mulig i noen praktisk forstand. Jeg blir sjeleglad hver gang jeg får snakke varmt om Steinbeck eller Melville på jobb, men det skjer svært sjeldent. Min oppsummering lyder nådeløst: vil du ha peiling på litteratur nytter det ikke å lese bøker...

Helt enig. Det er det samme i platebutikker. Jeg vil gjerne at de som der har peiling på musikk. Går jeg inn i en bokhandel eller platebutikk og lurer på hvordan en gitt cd/bok er, er det fint at de som jobber har nok personlig kunnskap til at de kan sammenligne. Kunder lar seg mye lettere påvirke positivt i butikken om selgeren kan si noe personlig bra om boka.

Det vanskeligste er å vurdere hvilken type leser kundene er. Jeg bruker mye tid på å anbefale bestselgere som jeg ikke liker selv, fordi jeg vet at sikkert 80 prosent av kundene liker andre typer bøker enn meg. Og jeg vet nok om bestselgerne og lignende bøker til å kunne anbefale dem videre uten å ha lest dem.

Jeg anbefaler bøker jeg selv liker hvis jeg får inntrykk av at kunden er mottakelig for det. Men det er desverre ikke ofte. Man kan ikke bare anbefale det man vil, man må tenke på hva kunden liker...

Selvfølgelig anbefaler man ikke bare hva man vil, men det å ha lest bøker selv gir en mye bedre forståelse til å gi en god anbefaling. Som eksempel har jeg jobbet på kino. Som medieviter med hovedfokus på film har jeg derfor også sett en god del filmer, av alle slag. Når kinopublikum da har spurt meg hvilke av filmene de burde se, spør jeg alltid først hva slags filmer de liker, og gir en anbefaling utfra det. Når jeg da for spørsmålet om den filmen jeg anbefaler er bra, kan jeg også svare, fordi jeg har sett den. Det virker alltid positivt. Den samme psykologien fungerer alltid på meg når jeg er på utkikk etter bøker. Hvis den som jobber der har lest boka og sier den er bra, og jeg har inntrykk av at vedkommende både har peilig og relativt lik smak som meg, kjøper jeg den. Uten unntak.

Jeg gjør nøyaktig det samme som deg, men det er mer begrenset hva man får tid til å lese av bøker enn å se av filmer, og på kino går det et meget begrenset antall filmer samtidig, mens vi i bokhandel har et sinnsykt antall bøker til en hver tid.

Jeg leser i underkant av 100 bøker i året, men likevel skummer jeg kun overflaten. Det jeg kunne gjort er å lese masse bestselgere og ingenting annet, da hadde jeg oftere kunne komt med en personlig mening. Men da hadde jeg til gjengjeld gått glipp av veldig mye. Dessuten syns jeg mange av bestselgerne er middelmådige, noen er helt grei, kun få er meget gode. En personlig mening som ikke gir deg lyst til å lese bøkene hjelper lite.

Svært få kunder er villig til å kjøpe bøker av forfattere de ikke har hørt om. Desverre. Som sagt, de gangene jeg føler kunden er mottakelig for andre anbefalinger kan jeg legge ut om de bøkene jeg selv syns er fantastiske, og ellers prøver jeg å styre kundene i retning bestselgerne jeg syns er ganske gode, eller tror kan være gode. Også anbefaler jeg bøker basert på andres meninger. Jeg leser mange romaner, lite krim, men kjenner mange krimelskere og kan basere anbefalinger på deres meninger.