En av de beste bøkene jeg har lest! Beviset for det?Jeg har i flere dager forsømt andre ting jeg skulle ha gjort, fordi jeg bare må lese ett kapittel til, og ett til.... den er rett og slett håpløs å legge fra seg. Jeg er nå inne i samme type sorgprosess/tomhet som etter Harry Potter-serien; hva skal jeg lese nå?? Pussig sammentreff, da dette jo er samme forfatter. Likevel har "The casual vacancy" ikke den fjerneste sammenligning med Harry Potter. Jeg ville kanskje helst beskrevet denne boka som en moderne Middlemarch?? Basert på at også dette er beskrivelser av landsbyliv. Jeg skal prøve å skrive en bedre omtale senere, men nå må jeg fordøye hva jeg har lest først.
Oj, denne boka var litt ubestemmelig. For det første synes jeg bokas handling kunne være litt vanskelig å følge. Det var ikke alltid jeg skjønte hva som skjedde eller hva de egentlig drev med. Men det gjorde kanskje ikke hovedpersonen heller...? Likevel tror jeg at jeg skjønner motivene for handlingene hans, selv om jeg absolutt ikke ville gjort som han.
Ambjørnsen skriver godt, og han beskriver igjen personer som lever mer eller mindre på siden av det etablerte samfunnet. Han beskriver nærheten til naturen veldig bra.
Har akkurat lest ferdig denne boka, og det første som slår meg er at eg ikkje kan skjønne all negativ kritikk den har fått. Om ein forventar seg ein ny versjon av Harry Potter vil ein jo bli smerteleg skuffa, ja visst, men det har jo Rowling sjølv klart sagt tidleg at ikkje er tilfelle. Dette er ei bok for vaksne, med eit mindre barnevennleg språk og bilder, men etter mi meining må dette til for å fortelle historia til dei mange ulike karakterane.
Sjølv om dette er veldig, veldig forskjellig frå det ein har lest av ho før, klarar eg likevel å gjenkjenne forfattaren bak gode skildringar og etter mi meining, med godt oppbygde karakterar og interessant plot.
Kjempespennande bok, skulle ønske eg ikkje var ferdig med ho. :)
Det er lov å være stolt av bøker man er med på! og denne har jeg lyst til å lese. :-) Gratulerer!
Mot betre vitende, og på tross av at eg har skrive lenger nedi denne tråden at eg ikkje skulle lese denne, så blei den lest i helga. Og, ja, den var dårleg! Lucinda Riley klarer ikkje å fenge meg.
Fleire spennande parallellhistorier som møter kvarandre perfekt. Kristine Tofte er best når det gjeld kjensler og forholda mellom menneska. Gjennomgåande flott nynorsk. Boka er – som andre fantasyhistorier – veldig omfattande. Ho får til det eg synest er viktig når ein skriv ein fantasyroman: lesarane får vita meir om verda medan me les. Men mange spørsmål står enno ubesvarte for min del. Ho er nesten for omfattande, og inkluderer hendingar som for meg er urelevante. Alt skjer så fort mot slutten, noko som verkar litt forhasta.
Fantastisk serie med blader! Meget gode tegninger, og handlingen er like fin! Godt laget, absolutt!
Jeg la faktisk ikke merke til feilene, men jeg ble uansett helt bedåret av denne tragiromantiske perlen. Utrolig fin bok, rett og slett. - Og det sier hun som strengt tatt får spasmer av romantikk. LES DEN!
Litt tung. Handlinga har et par akslerasjoner som går radig, men mesteparten leses i gåfart. Jeg sitter igjen med en del spørsmål.. Det er noen forhold i boka som jeg føler ikke er helt avklart. Sitter igjen med en følelse at det kommer en oppfølger, kanskje til og med to siden denne er en oppfølger til Graceling, men en venn til Fire. Får bare vente å se! Verdt å lese hvis du likte de to første, det er en spennende verden :)
Når jeg i en periode nå leser mange bøker, fordi jeg har omprioritert tiden min, så blir det også flere blogger, men kortere. Denne romanen av Kjersti Annesdatter Skomsvold er i tillegg kort. Kort bok, kort blogg. Men den ikke nødvendigvis fortlest.
Romanen handler om den eldre damen Mathea Martinsen. Mathea er selv fortellerstemmen i boka, og vi tar del i hennes etterhvert smårare tanker og opplevelser litt frem og tilbake i tid. Mathea lever sammen med Epsilon, men han dør fra henne. Mathea er et ensomt menneske med masse humor. Hun er selvironisk- det kan leses slik- og hun er totalt usynlig, noe hun har vært siden barneskolen. Hun omgås ikke folk, bare Epsilon, og hun har nok stor sosial angst. Hun minner litt om Ambjørnsens Elling.
Mathea er opptatt av døden og at den nærmer seg. For å overvinne angsten for døden, prøver hun eksponeringsterapi på seg selv og begynner å gå i begravelser blant annet.
Forfatteren er et nytt bekjentskap for meg. Dette er hennes debutroman. Takket være lesesirklene jeg er med i, får jeg lest bøker jeg ellers ikke ville ha kommet til å lest. Dette er nok en slik bok jeg ikke hadde funnet av meg selv. Forfatteren skriver lett og med en humoristisk snert. Ja, så mye humor, galgenhumor, er det, – at det kan bli vel mye av det gode. Jeg humrer, men greier vel ikke hele tiden å ta historien og Mathea helt alvorlig. Helt til boka siste kapittel. Slutten er trist. Så trist at jeg sitter igjen med en besk smak, og litt triste tanker.
Boka er bare på 125 sider, og som sagt ikke tunglest, men likevel trenger den ikke å være fortlest.
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg
Oktober forlag, 2009
http://artemisia.bloghog.no/2012/03/01/tragikomisk-bok-om-en-gammel-ensom-dame-jo-fortere-jeg-gar-jo-mindre-er-jeg-av-kjersti-annesdatter-skomsvold/#more-293
...
Hmm, du har helt rett. Det er jo ikke direkte ualminnelig. Jeg synes dog at mange alminnelige ting er rare.
Greit at du reagerte på tråden, kanskje du har et poeng, kanskje ikke? Men vi kan være høfflige, kan vi ikke?
Dette kan da ikke være ukjent for dere. Det er tilogmed blitt laget fine gjennomillustrerte bøker om denslags. "Living with Books", "At Home with Books", "Writers Houses". Jeg har dem i hylla, og tar dem fram iblant og storkoser meg med å se at folk har innredet sine hjem med bøker fra gulv til tak.
For den som liker dystopier kan også May Grethe Lerums Solstorm anbefales. Ikke like velskrevet, men absolutt spennende!
Enquist har eg notert meg!
"livlegens besøk" av Per Olov Enquist
Denne helgen leser jeg Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd. Det er en utrolig flott historie om ei jente som har opplevd mer enn de fleste.
Jo Nesbø, fordi han er så hot. Ja, jeg er grunn...
J.K.Rowling. Fordi hun har skrevet noen utrolig gode bøker, og funnet opp et fantastisk univers. Dessuten liker jeg den humoren som kjennetegner bøkene hennes. Har også stor respekt for at hun som arbeidsledig alenemor klarte å realisere drømmen sin om å skrive bøkene om Harry Potter.
Hei! Vanskelig å si hvem som er best... Har selv kun lest de tre første bøkene i lista. De er steampunk blandet med vampyrer og varulver. Så hvis du liker det er denne serien veldig god. Ellers vet jeg ikke så veldig mye om de andre bøkene - er jo på en måte ønske-/huskelista mi det her ;) Men det finns steampunk helt uten vampyrer og den slags. Boneshaker er en av de bøkene jeg nok kommer til å skaffe meg snart.