Bokelskere.no

For noen år siden siterte jeg her på bokelskere forfatteren J.D Sallingers bok "The Catcher in the Rye":

What really knocks me out is a book that, when you're all done reading it, you wish the author that wrote it was a terrific friend of yours and you could call him up on the phone whenever you felt like it.

Forfattere er akkurat som oss lesere: de er mennesker. Og nettopp fordi de klarer å skrive bøker som får oss til å kjenne oss igjen, klarer å røre ved oss, er det ikke rart om man kanskje skulle ønske de var en god venn man kunne ringe og invitere på en kopp te. Jeg personlig har i alle fall en liten trang til å fortelle folk jeg liker, at jeg liker dem. Og det er mange forfattere jeg skulle ønske jeg kjente. Enten det er folk som lever i dag eller som døde for mange år siden. Tenk for eksempel hvor koselig det hadde vært å være barnebarnet til Astrid Lindgren? Sitte på fanget hennes å bli fortalt historie etter historie.

Tilbake til spørsmålet: Hvilke forfattere kunne dere ønske dere kjente og hvorfor?

Tror ikke jeg ville invitert noen. Hvilke agenda en forfatter har egentlig overfor sine bøker, mener jeg og tror jeg de helst vil ha for seg selv. Vi ville bli veldig farget av forfatterens syn på boken som igjen vil stå i veien for vår egen opplevelse av det vi leser. Derfor har vi så mange forskjellige oppfatninger av boken - som kanskje bidrar til diskusjoner.

Sigrud Undset,av nyere forfattere Cecilia Samartin og Kate Morton:-))

Jeg ville gitt deg flere stjerner for dette innlegget, hvis jeg kunne. Det er nettopp Salinger jeg ønsket å kjenne, og jeg vet om dette sitatet fra Catcher. Jeg ønsket å kjenne ham fordi hans innadvendte buketter av utropstegn (som han deler ut en gang midt i "Seymour: An Introduction"),er så romantiske som ingen poet kan oppnå. Jeg ville også gitt ham en bukett, kanskje en som består av igjenkennelse og flakkende øyevipper, parfymert med åndssnobberi?

Så hyggelig! :)

John Irving, Mary Shelley, Astrid Lindgren.

jeg skulle ønske jeg kunne være i familie med sigbjørn mostue og arne svingen fordi de skriver sånne bøker som jeg lever meg helt inni

J.R.R. Tolkien og Christopher Paolini. Begge har skrevet fantastiske bøker, og er mine største idoler.

Det var kanskje Salingers lille kontaktannonse, det?
I alle fall rugredderens beste idé - han virket ofte litt ensporet ellers..?

Gode forfattere blir ganske personlig bekjente av oss etter hvert. Nesten som familie - men de vet jo for lite om lille oss.

Tenker hardt på hvilken skriverkarl jeg skulle invitere på kake og is. Enda er jeg gammel skolekamerat av 2..3 av dem - men de blir så sky på sine olympiske høyder,
gamle skolekamerater vet for mye.

Var nålevende et krav? De visjonære, de naturlige folkehøvdinger har visst som fellestrekk å være gravlagt nå. Dog, noe har de latt etter seg ..

Trenger vi en fagforening for de som leser bøker frivillig?
Leselystent Folkeparti? ..tja?

Enkelte foreninger lykkes jo iblant i å innby levende forfattere, hvor har fiskelykken vært best?
Men det følger så lett med en air av mediakjendis-kult og kommers og sånt.. "Bokklubber" er ikke akkurat hva ordet sier.

Tenker jeg innbyr Selma Lagerlöf, hun var da engasjert i tidens store spørsmål og forutsa nærmest Hitlerriket -
var ikke bare trendlydig vevkone for idyllindustrien, altså..

sjekk Farbror Eberhards visjon i Gösta Berlings saga

Jeg vet ikke jeg. Forfattere er flinke med ord på papiret, ikke nødvendigvis lette å henge/snakke med. Så jeg har aldri ønsket at jeg kjente en viss forfatter. Også er det et ganske selvsentrert yrke i grunnen. Ugh, forfattere.

Men ok da, skulle ønske jeg kjente Elizabeth Wurtzel.

Jeg skulle ønske jeg hadde hatt muligheten til noen lange samtaler med Vera Henriksen. Det måtte ha vært interessant, tror jeg.

Sigrid Undset hadde sikkert også vært et fascinerende bekjentskap, men hun skal ha vært ganske brå og bestemt, så jeg hadde vel ikke akkurat vært noe bestevenninne-emne for henne.

Tor Ulven.

Tenk å kjenne noen som har skapt to så magiske, fantastiske og levende verdener som Tolkien og C.S Lewis! Og Ella Wheeler Wilcox.. Alle diktene hennes er så fulle av optimisme og håp.. Tror hun hadde vært veldig hyggelig å snakke med om man har en dårlig dag!

En forfatter gjør jobben sin og er ikke nødvendigvis slik romanene kan gi inntrykk av at han er. Det blir som å tenke at en lege må være en fantastisk person fordi han gjør jobben sin godt. Slik man utfører jobben sin har ikke alltid sammenheng med hvordan en utfører privatlivet sitt.

Jeg kunne gjerne møtt en forfatter for å diskutere skriving og bli bedre kjent med yrket og teknikk. Hvilken forfatter det i tilfelle skulle være er jeg ikke kresen på, men det må være en forfatter jeg har inntrykk av at er opptatt av de samme tingene som jeg er. Og en som kan snakke for seg.

Jeg mener i alle fall at man på en måte ser forfatteren selv i det forfatteren skriver. Synes det blir veldig kaldt å si at forfatteren bare gjør jobben sin. Selvfølgelig er ikke romanene et speilbilde av forfatteren selv, men å si at det ikke finnes mye av en forfatter i det han skriver, synes jeg ikke blir riktig. Det er jo en grunn til at man skriver det man skriver. Hvor kommer det som blir skrevet fra? Skal man ikke til syvende og sist stå for det på et eller annet vis?

Jeg har selv en favorittforfatter jeg har blitt veldig glad i som privatperson også. Jeg sier ikke at han er det han skriver, men han er i alle fall et menneske med samme kraft som sine bøker. Og nettopp fordi han tar pusten fra meg med det han skriver og den han er, kan jeg være sikker på at han er en jeg har lyst å kjenne. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle, men det er i alle fall litt av mine tanker og erfaringer.

Uansett er denne diskusjonen ment litt drømmende. Sannsynligheten for at man blir kjent med favorittforfatterne sine (i alle fall de døde) er vel heller liten.

Det jeg tenker er at selv om forfatteren skriver, trenger ikke det bety at han (eller hun) lever og snakker som han skriver. Kan også være at forfatteren ikke er særlig muntlig av seg, men er flinkest til å skrive. Forfattere skriver ikke nødvendigvis fra eget liv og egne, personlige historier, men det tror jeg at folk ofte forestiller seg.

Maria Gripe. Fordi ho har skrevet noen vidunderlige bøker.

Det må bli Charles Dickens her og, har akkurat begynt å lese bøkene hans etter at KjellG satt igang samlesing. Å høre på han fortelle historier om livet sitt tror jeg hadde vært veldig interesant.

Av forfattere som fortsatt lever tror jeg det hadde vært gøy å møte Gregory David Roberts. Koste meg virkelig med Shantaram og han virker som en spennende fyr.

Interessant spørsmål. Det første jeg tenkte var Stephen King, for jeg har de siste tre årene lest så mange bøker av ham. Men så kom jeg på at det er så mange intervjuer med ham på internet, jeg tror jeg bare trenger å se dem, så får jeg det utbyttet jeg trenger der. Ellers hadde det vært litt gøy å treffe Tolkein, siden jeg er superfan av ham, og til og med har monogrammet hans tatovert på ryggen (ja, jeg innrømmer at jeg er en Ringenes Herre-nerd). Men aller mest ville jeg likt å treffe Brontë-søstrene, tror jeg. Alle tre, og gjerne broren deres Branwell også. Skulle gjerne likt å vite hva som foregikk oppi hodene deres.

Ja, jeg skulle gjerne truffet Emily! og Jane Austen :)

Visste du at Emily hadde sterke symptomer på spiseforstyrrelser? Hun kunne gå i mange dager nesten uten å spise. Og at Charlotte syntes at Annes "The Tenant of Wildfel Hall" var på grensen til en tabbe av en bok, og at den var for drøy i sin beskrivelse av kvinners stilling i ekteskapet - en skildring som står i relativ kontrast til at Anne var den mest puritansk kristne og fromme av de tre søstrene?

Den første tanken eg fekk var: Tenk om eg hadde fått møte Charles Dickens ein sein haustkveld på ein pub i London - og han kunne ha fortalt historier....Men elles,..eg kunne godt ha tenkt meg å møte Azar Nafisi for å høyre meir om den tida ho og hennar studentar las Lolita i Teheran.

En jentekveld med deilig middag og god vin kunne jeg tenke meg, og mye bokprat selvfølgelig, og ellers samtaler om hva som opptar kvinner i godt voksen alder. Kunne rett og slett tenke meg en venninnekveld med Anne B Ragde og Unni Lindell. Hvis Ketil Bjørnstad vil bli med er han hjertelig velkommen. Trenger litt alvor og dybde også, og jeg tror han har lun humor. Han kan gjerne avslutte kvelden med noe vakkert på klaveret.

En forfatter jeg kunne tenke meg å ha som en god venn er Karsten Alnæs. Har stor respekt for han og hans forfatterskap, hans enorme kunnskap og fortellerevne. Og han fremstår som en hyggelig mann.

Slår m.a.o. et slag for norske forfattere av vår tid.

Jeg har nettopp lest boka "Livet" av Keith Richards.
Det hadde ikke vært helt på trynet å fått en stund sammen med han nei,;) og kanskje han kunne spille litt for meg også på gitaren sin, nam, nam.
Jeg skal passe på at han ikke klatrer i trær igjen, for vi vil da ha han på turne igjen.
Han er ikke bare musiker nå, han er da også forfatter, er han ikke? og i tillegg er han dopfri.
Jeg tror det hadde vært en opplevelse for livet.

Har du sett "Shine alight", Martin Scorsese' fantastiske filmatisering av en Stoneskonsert med bl.a. Keith Richards i fri dressur. Ingen over, ingen ved siden - bedre tror jeg neppe det kan gjøres. Fåes på DVD eller helst Blu-ray.

Supert, da har jeg et julegaveønske. Takk for tipset Berty;) Den mannen er bare så herlig....et "lykketroll".

Jeg føler kanskje at dette spørsmålet bygger på en presumpsjon om at forfattere gjerne er mer interessante mennesker enn andre. Det er ikke min erfaring. Tvert imot vil jeg sitere et hjertesukk fra en forlegger jeg kjenner: "Det er ikke mange forfattere man kan slippe ut blant folk...".

Skal du treffe interessante mennesker, vil jeg heller anbefale å gjøre som mange forfattere gjør: Dra til et land i omveltning. Snakk så med noen du treffer på gaten, og deres bestemor. Hør hva de sier, legg merke til hvordan de sier det, se på faktene, legg merke til klærne, ikke minst skoene, spør om å få ta en titt i vesken, bli med dem hjem, hør på musikken deres, gå i en dåp eller begravelse med dem. Så kan du skrive, i stedet for å snakke med noen som har skrevet.

Nå forsøker jeg å tenke veldig hardt etter hvilken forfatter jeg gjerne ville invitert hjem til middag. Hmmmmm. Det måtte eventuelt bli noen jeg kunne hatt et håp om å lure med til sengs etter en bedre middag og mange gode glass. Sofia Oksanen?

Nei, her tror jeg du føler helt feil, Alexander... Jeg oppfatter ikke Charlotte slik at hun tror forfattere generelt er mer interessante enn andre. Det er din "presumpsjon" som er feil. Tror jeg da.

Men en bok kan gjøre et slikt inntrykk at man føler forfatteren er en sjelefrende...eller det kan være at tankene er så annerledes og forfriskende at man lurer på hvordan mennesket bak teksten er.....eller kanskje forfatteren setter ord på ting man selv har opplevd, tenkt eller følt.

Presumpsjoner bor ikke mellom anførselstegn, og stilt overfor en tekst man føler virkelig sterkt for, vil nok et møte med forfatteren bak ofte være en effektiv måte å sprekke illusjonsballongen, rett og slett fordi gode forfattere skriver bøker som med letthet overskygger dem selv. Man skal ikke ha møtt mange halvfulle forfattere i baren for å innse det.

Folk er sjelden mer interessante i fylla enn hva vi er når vi ikke drikker, synes jeg. Siden jeg ikke vil dømmes generelt ut fra min halvfulle tilstand i baren, så dømmer jeg heller ingen andre ut fra det (prøver i det minste). Har ikke sagt at forfattere nødvendigvis er så spennende privat, men skulle gjerne vært barnebarnet til Astrid Lindgren, jeg også. Eller naboen til Tor Åge Bringsværd. Eller bodd i Lousiana i samme by som James Lee Burke, og da ville jeg vært mer fascinert av byen enn av mannen, tror jeg, og sett etter Dave og Clete på hvert hjørne. Ser at noen nevner Olav H Hauge her, absolutt, og Jan Erik Vold enda mer. Kanskje Arild Nyquist også. En annen Isaac, nemlig B. Singer og Dag Solstad er en mann jeg forventer har tanker som ikke er tenkt akkurat slik før, av noen andre. Kunne sikkert ha holdt på enda en stund . . .

Jeg klarer ikke bruke ord som "presumpsjoner" uten å bruke anførselstegn :) Det er likesom ikke i mitt norske ordforråd, så det føles rart å skrive det, og jeg blir usikker på om jeg vet helt sikkert hva det betyr. Men så bruker jeg min vanlige fremmedordmetode og tenker på det engelske "presumption", som jeg TROR jeg vet hva betyr... Ah, men vi har jo også "assumption" - I assume, I presume. Da Stanley møtte Livingstone, assumerte han at det var Livingstone (og det var det). Han presumerte det ikke. Eller presummere? Da høres det plutselig matematisk ut. Og asummere må bety at man ikke summerer....

Hehe, hvis du nå får lyst til å brøle "men dette er jo det reneste virvar!" - så har du helt rett. Welcome to my brain :)

Enhver må få lov til å gi uttrykk for den forvirringen som hersker i sitt eget hode, er det ikke så? :-)

Selv bruker jeg ofte denne utmerkede tjenesten, dersom jeg er i tvil om jeg forstår hva jeg selv (eller andre) skriver: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=&

Andrè Bjerke framstår både som en fantastisk forfatter og et svært interessant menneske, og måtte vært morsom å kjenne personlig. Men jeg er redd jeg ville følt meg sørgelig intellektuelt underlegen.

Olav H. Hauge. Fordi jeg er interessert i han som menneske; hvem var han, hva inspirerte han, hva mente og tenkte han. Tenk å fått en kveld med en "snakkesalig" Hauge. Og etter å ha lest "Brev 1970-1975"; brevvekslingen mellom han og Bodil Cappelen, så ble jeg enda mer nysgjerrig på mennesket Olav H. Hauge. Men jeg får klare meg med diktene hans og biografiene.

En annen person jeg kunne tenkt meg å ha kjent er Sigrid Undset. På den ene siden konservativ, på den andre siden et "framtidsretta" menneske. Jeg tror hun ville vært en spennende samtalpartner.

Kanskje Astrid Lindgren? Jeg tenkte i mange år på å skrive til henne for å fortelle hvor mye bøkene hennes betydde for meg, men det ble aldri noe av... Ellers er det egentlig best å ikke vite så mye om forfattere, synes jeg. Merker at med pc og google er det fort gjort å få for mye kunnskap om dem - som kan stille seg i veien for bøkene...

Jo Nesbø, fordi han er så hot. Ja, jeg er grunn...

Isaac Asimov. Jeg har lest ting om ham og ting han har skrevet om seg selv. Han virker som en veldig ålreit person. Litt sær sosialt kanskje, men det er jeg også.

Men så døde han tidlig på nittitallet.

J.K.Rowling. Fordi hun har skrevet noen utrolig gode bøker, og funnet opp et fantastisk univers. Dessuten liker jeg den humoren som kjennetegner bøkene hennes. Har også stor respekt for at hun som arbeidsledig alenemor klarte å realisere drømmen sin om å skrive bøkene om Harry Potter.

Rowling var den første jeg tenkte på også. Hun framstår som en interessant person, dessuten har hun så utrolig mye backstory om Harry Potter-universet i hodet at jeg sikkert kunne stilt henne spørsmål natta gjennom uten at vi hadde gått tom for materiale.

Ellers skulle jeg gjerne møtt Dorothy Parker, men er redd jeg ville kommet til kort i ordkrigen...

Og Tor Åge Bringsværd, som Karen nevner over, skulle jeg gjerne gått på pub med i London :)