Bokelskere.no

Selve ideen fascinerte, men jeg må innrømme at boken engasjerte meg ikke så mye ellers.Har prøvd å finne noe positivt å si om den

Ha ha ha! Å, dette er så pinlig og morsomt og godt observert og flott fortalt! Omsider en YA-bok å le høyt av. Hurra!

Jeg har hørt "En sang fra fortiden" som lydbok på reise til og fra jobb i høst, og til det har den passet bra, - det er en utmerket underholdningsroman med alle de rette elementene. Jeg syntes nok språket ble i overkant svulstig noen ganger, men det skyldes kanskje at det blir ekstra tydelig i lydbok hvor hvert ord uttrykkes med et ekstra trykk;) Det var en spennende og innfløkt historie, men Mitsi ble nok litt for søkt og creepy for meg, både i fortid og nåtid. Jeg likte meg best når boken handlet i nåtid; det var så deilig med en så selvstendig og lite feminin kvinne som Hannah, - og at Zack falt for henne! :-)

Jeg tok frem denne igjen i dag, jeg skulle ta en September-vandring i "hagen" - så ble jeg oppmerksom på at jeg ikke har satt opp denne i Reading Randi, men gjorde det nå.

Har nettopp lest A Half Forgotten Song som ferielesestoff. Det passer den bra til!
Alle mysteriene fra gamle dager som har tilknytning til nåtiden blir behendig nøstet opp etter hvert. Jeg lot meg rive med i historien.
Katherine Webb skriver godt, det skal hun ha!

Enig med deg. Boken er bygget over samme lest som Arven, med veksling mellom fortid og nåtid. Jeg synes "plottet" var lettere gjennomskuelig i The Unseen enn i Arven.

Har les denne boka på norsk. En sang fra fortiden. Tidlegare har eg lese Arven og Det du ikke ser av Kathrine Webb, men denne siste tykkjer eg absolutt er best.Fortids og nåtidshistoriene er fint fletta saman. God komposisjon og godt språk med lite klisjear. Karakterane er godt skildra. Romanen er lang, men har god driv. Mange hemmeligheter som blir fint og tildels overraskande avslørt. Vel verd å lese.

Den har kommet på norsk med tittelen "En sang fra fortiden". Fikk den i posten i dag. Etter å ha lest innlegget ditt gleder jeg meg til å lese boken

Jeg holder på å lese den nå. Liker den godt så langt. Som deg likte jeg Arven, men synes ikke spesielt om Det du ikke ser. Den var litt intetsigende :)

Jeg deler din begeistring over boka. Dette var en hyggelig leseopplevelse. Forfatteren har en herlig sjangerblanding mellom klassisk krim, en liten dose Vindens skygge og pur samlerglede. Selv om samler gleden gis noen stikk underveis ( spesielt samling av bøker), så opplever jeg at samleren også hylles, om man ikke går for langt.

Jeg likte boka veldig godt. Synes fortelligne var god.

Dessuten er designet veldig bra!!!

Helt enig. Skrekkelig kjedelig! Hører på lydboka, men har en tendens til å sovne fra den. Til og med på jobb. Nei, denne gir meg lydbokvegring, så nå byttes den ut med noe annet.

Shardlake er da ikke på noen måte "stakkarslig"! Tvert om er han en mann med stor integritet - blant mange som ikke har det. Dette er nettopp imponerende fordi pukkelryggen hans gir ham betydelige smerter, og i tillegg på den tiden ble ansett som en straff fra Gud.

Et minus ved boken i norsk utgave er alt maset om "resepten" på mørk ild. På norsk sier vi "oppskrift" - en resept er noe helt annet, noe vi får hos legen, så vi kan få riktig medisin på apoteket. Noen gang hørt om "en kake-resept"? Nei, på norsk heter det "kakeoppskrift", mens "oppskrift" er ordet for hvordan vi lager noe. - Den biten var virkelig slett arbeid fra oversetterens side.

Jeg har hele tida ment at det ikke var så gjennomtenkt å skille på bokomtaler og diskusjoner. Det er så forskjellig hvordan folk oppfatter dette. Og selv har jeg hatt problemer med å bestemme meg for hvor jeg skal poste ting. Så folk gjør forskjellig, og dermed får vi ei blanding av innlegg begge steder. Ofte vil man jo bare kommentere noe om boka, og om det blir en diskusjon av det eller ikke, avhenger jo av om andre er interessert i å svare. Mange har også lyst til å legge inn notater for seg selv som f.eks. kan minne dem om hva de syntes senere. Bokomtaler har faktisk blitt den beste måten å gjøre dette på nå fordi man har fått ei side som heter "Mine bokomtaler" hvor man får en samlet oversikt over disse. Derfor frister det å legge kommentarene man har under bokomtaler, men samtidig har jeg inntrykk av at folk lettere svarer i diskusjonstrådene, så det konfliterer litt med at jeg gjerne vil folk skal kommentere mine innlegg hvis de har noe å si.

Som jeg også har sagt før, så tror jeg ikke det hjelper å lage regler for hva som skal ligge hvor. Folk på nettet følger ikke regler (og leser dem ofte ikke engang), de oppfører seg etter hva funkjsonaliteten legger opp til i forhold til de behov de selv har.

Det ville Østen er ein road-movie, nei sjølvsagt: ein train-movie inn i Sibir, inn i Sibirs hjarte, i russisk tankegang, kultur og ukultur. Reisa viser fram einskildtypar, folkegrupper og landskap. Den streifar historie og geografi. Eg veit mykje meir om Russland og Sibir enn før eg las boka. Men dette er ingen dokumentar eller faktabok. Likevel greier skrivaren på snedig vis å fletta inn mykje innsikt i sibirologien som ho kallar det. Boka er likevel ein roman, for inn i alt dette er der ei slag venskaps-(kjærleiks?)historie som gjev boka eit fint driv.

MiRee Abrahamsen skriv godt, nokre veldig få gonger syntest eg det kan bikka over og verta litt affektert, men alt i alt eit levande friskt språk. Mange flotte observasjonar levert som fine one-liners.

Der er noko unorsk over boka. Det har sjølvsagt med temaet å gjera: framand kultur må per definisjon bli unorsk ! Men det er noko med haldninga, attituden til dette framande som eg likar: ikkje-moraliserande, til tider politisk ukorrekt. Der ligg ei forståingsfull observering og kjærleik til dette veldige landskapet i heile underteksten.

Takk for infoen! Walid er en sympatisk ildsjel som både provoserer og får deg til å reflektere.