Bokelskere.no

Denne knuste hjertet mitt i tredje klasse på videregående.
Verdens fineste, vakreste, ømmeste og finskårne lille-episke kjempesaga, og på slutten gråt jeg på samme måte som alle de søte småpikefjortissene gråt under de mest klissete scenene under Titanic. Klassisk kjærlighetshistorie i verdens tøffeste scene og språkdrakt!
Løp og lån eller kjøp, og ikke glem lydboken også!

Oi, nå føler jeg meg som ridder Kato med steinhjertet her jeg sitter. Men til gjengjeld, så har det aldri gått den andre veien med at jeg har følt så negativt for den at jeg har kastet opp heller, som Knirk skriver ;)

Men når det er sagt: Jeg liker denne sagaen, og jeg synes sagaene generelt er en flott kulturarv som jeg er glad for eksisterer. Og jeg vil gjerne lese flere om anledningen byr seg. Men Soga om Gunnlaug Ormstunge var ikke en like stor leseopplevelse for meg. Dessverre, får en vel kanskje si.

Jeg ville også gjerne lest flere sagaer, jeg har egentlig ingen unnskyldning. Kanskje samtidig med et lynkurs i islandsk, så kunne man nesten lest dem på originalspråket også. :) Og selv om ikke Gunnlaugs saga ikke slo på alle strengene dine sist du leste den kan det jo hende du får en Knirk-opplevelse neste gang. ;)

JA, det er jo det som er fint - man kan jo få en helt annen leseopplevelse senere. Det har jeg merket med andre bøker i alle fall. Enkelte som jeg har lest for lenge siden og kanskje hatt en ok opplevelse med, har jeg tatt fram og gjenlest noen år senere - og da være enda mer begeistret. Smaken kan forandre seg og man modnes som leser også ;)

Jeg holder på å lære norrønt nå på NTNU, så når det sitter bedre så kan det jo være spennende å prøve seg på en saga på originaltspråket ja. Det vil jo være fin trening også. God idé! :)

På videregående skole kastet jeg opp av denne boka. Den ga meg ingenting. Så leste jeg den ti år etter og hadde en helt annen opplevelse. Nå synes jeg den er knallgod. Og nå fikk jeg lyst til å lese den enda en gang etter å ha lest det du skrev, Eirin.

Det er jo det som er helt fantastisk med oss mennesker og bøker; vi forandrer oss, a man sees what he wants to see and disregards the rest osv, mens disse herlige objektive bokstavrekkene bare sitter der på hyllen og venter på at noen skal bla i dem igjen. Igjen og igjen. :) Bøker man har gjenoppdaget fortjener nesten en helt egen kategori.