Bokelskere.no

Ei kunstbok med ti måleri av amerikanaran Edward Hopper. Til kvart bilete har Grytten skrive ei historie om strabasiøse kjærleiksliv. Medan bileta er meistens frå USA på 1930- og 50-talet, er novellene lagt til fleire land i notida, men for meg som lesar spel det knapt noka rolle. Det er mykje den same melankolien som set preget sitt på heile boka. Men det er òg nokre spor av lukke, heldigvis.

Lesehelg! Snart påske!

Det ser ut til å bli gode grunner til å glede seg over våren fremover; været er med oss her på Østlandet. Jeg synes det er en deilig tid på tross av tiltagende pollenallergi.

Det er kanskje flere av dere som blir i krim-modus ved påsketider? Den krim'en jeg trolig befatter meg med i påsken er via podcast (se forrige lesehelgtråd) og tv-krim.

Ellers så tar jeg frem Never Let Me Go om et par dager (jf den dystopiske lesesirkelen). Jeg har nettopp begynt på en kritikerros sak: Willpower: Rediscovering Our Greatest Strength av Roy F. Baumeister. Dette er velskrevet sakprosa med forklaring av forskning og rundt begrepet viljestyrke. Begrepet settes bl.a i historisk, samfunnsmessig, psykologisk, filosofisk og praktisk perspektiv. Om min egen viljestyrke endres av denne lesningen er uviss, men det er svært interessant lesning :-)

Hva leses så rundt i hus og hytte i påsken? Har dere tips å dele, så er det naturligvis fritt frem.

Nyt livet i og utenfor bøkene og god påske! :-)

Ikke lett å lage en omtale av denne boka.
Men, la det være sagt med en gang; Dette er en roman av meget høy klasse. Ikke mange skriver som Ferrante, og ikke mange oversetter som Kristin Sørsdal!
Boka handler i korthet om en kvinne som føler hun mister alt når hennes mann på uforklarlig vis forlater henne og hennes to barn. Hun føler seg nedverdiget, verdiløs og totalt ødelagt som kvinne.
Hun graver seg dypt inn i depresjonen og bokas største del handler for det meste om dette.
Høres litt "kjedelig" ut, men det er bare det at prosessen beskrives så overbevisende og bra, at jeg tok meg ofte i å tenke at, "mon tro om en krisepsykolog" evner å ha en så dyp innsikt i det menneskelige mørke sinn, som Ferrante utviser her.
Hvorvidt denne boka er "bedre eller dårligere" enn Napoli kvartetten, blir kanskje litt "smak og behag". Eller kanskje kan man si at den objektivt er bedre, mens jeg subjektivt nok fant enda større leseglede i de 4 sistnevnte.
Tro likevel jeg legger den i haugen med "favouritt bøker".

Enig med dere begge. Men dessverre er ofte det sånn at først når det er for sent, innser vi verdien av det som har gått tapt.

Tusen takk for tips :)

«Hos Statsarkivet i Kongsberg står restene etter jakten på utenlandsformuen til en av norgeshistoriens aller største skipsredere og mest beryktede skatteunnasluntrere, Anders Jahre. Her finner vi nesten 150 hyllemeter med dokumentmapper. Det vil si rundt 500 000 dokumenter som oppsummerer hvordan en formue på rundt 90 millioner dollar ble gjemt - og funnet igjen. Det er et viktig stykke norsk økonomisk historie Dette er de opprinnelige Panama-papirene. Ved å følge papirsporet rundt omkring i verden, klarte en pågående journalist, og deretter noen utrettelige advokater i Jahre-saken, å bekrefte eksistensen av og å spore opp en skjult formue i utlandet, plassert i skatteparadisenes skattevennlige havner.
Jahre var ikke den eneste. Bergensrederen Hilmar Reksten bedrev samme praksis, og metoden var den samme: Ved hjelp av stråmenn og stråselskaper gjemte han en betydelig formue i utenlandske skatteparadis for å unndra beskatning i Norge - ogved hjelp av samme metode avdekket journalister og advokater som jaktet på formuen det samme mønsteret. Dokumentmengden var også her enorm. Rundt 100 000 dokumenter avslørte på den ene siden hvordan Reksten-familien gjemte pengene sine, og også hvilke brikker som hjalp advokatene i jakten på pengene til å pusle sammen et bilde av hvor og hvordan pengene var gjemt.»

Sitatet over er fra kapittelet Introduksjon i boken Penger i paradis – Historien om Anders Jahres og Hilmar Rekstens skjulte formuer av Trond Gram. Boken handler om hvordan rederne opparbeidet og skjulte formuen i utlandet. Men aller mest jakten på formuen som foregikk lenge etter at de var død. De som bidro til å skjule formuen var banker i utlandet og advokater. Et kobbel av hvitsnippforbrytere. I Rekstens tilfeller fikk han hjelp av deler av familien. I Jahres tilfelle som ikke hadde barn, begynte hvitsnippforbryterne å «spise av lasset» etter at han var død.

Boken på 271 sider inkl. register som ble utgitt i 2017 av Pax forlag er spennende; for meg mer spennende enn en krimbok. Jeg kjente ikke til detaljene slik de fremstilles i boken, og det er hoderystende å lese hvor langt mange gikk for å skjulte sannheten og å lyve. Dette gjelder særlig etter at rederne var døde. Grådigheten synes ikke å ha grenser for mange av dem.
Jahre og Reksten ønsket selv å bestemme hvor mye skatt de ville betale. Å plassere formue i utlandet var også en måte å forsikre seg mot kriser som kunne komme. Reserver til dårlige tider. Jeg lurer på hva de hadde tenkt om de hadde fått opplevd hva etterkommere og medhjelpere gjorde med formuen etter at de var døde.

Boken omfatter deler av redernes liv. To redere som har betydd mye for det norske samfunnet. To sterke personligheter. Det er viktig å ha med seg når en leser boken. Denne historien kan sikkert fortelles på flere ulike måter. Trond Gram har fortalt den på sin måte. En god og spennende bok var min leseopplevelse.

Omtalen er kopi av et innlegg på bloggen min her

Rett inn på ønskelista!

Må jeg da få lov å glede deg med følgende litterære godbit: Ellen. Et Livsbillede af en trofast Sjæl - forfatter: En gammel Feltpræst.

Boken er fra 1894; jeg har lenket til Nasjonalbibliotekets digitalutgave. :D

P.S.: Jeg må visst trekke tilbake forslaget om Brantenbergs "Ompadorastredet"; jeg sjekket, og lillesøster Ellen er ikke nevnt i den boken.

Jeg har alltid lest, mest for avspenning, men i de siste årene også for å unngå psykisk sykdom og å trene hjernen. Jeg ble ufør for 8 år siden og hadde plutselig hele dagen i mitt eget selskap. Det gikk ikke mer enn en uke før jeg innså at å lytte til sine egne tanker store deler av døgnet ikke var sunt til tross for at jeg syntes denne innvendige samtalepartneren var både vittig og klok. Jeg innførte bok og lydbok på timeplanen. Kombinasjonen monotont arbeid og lydbok er ren terapi!
I jobbsammenheng ble jeg alltid utfordret til å bruke de små grå, dette ble det brått slutt på da jeg ble gående hjemme. Jeg har derfor brukt bøker til å stresse hjernen litt; ved å lese gamle bøker, ulike sjangre, forskjellige dialekter, svensk, dansk og engelsk. Det neste jeg har lyst til å utfordre hjernen med er Shakespeare på engelsk. Da skal jeg nok få slite litt.
Jeg har altså mange grunner til å lese; underholdning, dannelse, tidsfordriv, virkelighetsflukt og hjernetrim.

Mens jeg manner meg opp til Shakespeare har jeg omsider kommet igang med "Pesten" og forsøker å ta igjen hovedfeltet. Så langt liker jeg romanen og det er ingen overraskelse. Jeg har slukt bøker om svartedauen, lepra og tuberkulose tidligere. Kanskje er det krimelskeren i meg som våkner? Grøss og gru? Ja takk! Derfor falt valget på "Vägvisare til underjorden". Jeg lånte to diktsamlinger av Gunnar Ekelöf fordi Knausgård i "Om sommeren" hevder at Ekelöf er Nordens ypperste lyriker. Det måtte jo undersøkes og følgelig befinner jeg meg på vei til det underjordiske. Det er vakre tekster, men jeg vet ikke om jeg forstår alt. Det blir en del lesing om gresk mytologi på si og det har jeg sikkert godt av :-)

For meg er nok selve livet å lese. Det høres jo litt drøyt ut, men jeg har alltid lest og også prioritert det framfor en del andre ting. Men selvfølgelig har jeg jo vært i jobb og da var det jo litt andre tider. Nå er det ingen jobb og har allverdens tid så jeg legger opp dagene som jeg føler for. Det hender jo at sosiale ting må prioriteres nå også,men det blir alltid tid innimellom til lesing. Har akkurat lest ferdig selvbiografien til Jan E. Hansen "Med ett ben på jorda" og den falt i smak. Holder også på med Udødelighetens elixir av Gabi Gleichmann,og det er en kjempebok!
Akkurat sånne bøker jeg liker,men den er lang og omfattende så det tar tid å lese,heldigvis. Ønsker ikke at den skal ta slutt.
Fortsatt god helg til alle.

Hvorfor jeg leser? Fordi jeg bare MÅ. Klarer ikke å la være :-)

Helt siden jeg lærte meg å lese som 5-åring har jeg bare elsket det. Om liten leste jeg alt jeg kom over, og lærte tidlig å bruke biblioteket. Før jeg var gammel nok til å få lånekort selv (man måtte være åtte år), pleide min far å ta med hjem bøker til meg. Når bøkene ikke var nok leste jeg mormors ukeblader, baksiden av cornflakespakken og melkekartongen, og alt annet som det overhodet sto noe på.

I perioder får jeg nok ikke lest så mye som jeg ønsker meg - livet mitt og verdenen min må leves og gjøres før jeg kan dykke inn i andre verdener. Og jeg må, og ønsker også, å være tilstede for menneskene i mitt liv. Så er det viktig også - at man lever sitt eget liv til fulle, og ikke bare lever gjennom bøkene og andres liv.

Men det å leve seg inn i en annen verden er for meg den utlimate avkobling.
Borte er alt stress og alle utfordringer, samtidig som jeg får utvidet min horisont når jeg leser om andre liv, andre tider, andre land ... Ja, i det hele tatt. Jeg koser meg enormt med lesingen, og klarer ikke helt å forstå at det finnes mennesker som aldri åpner en bok.

Heldigvis har jeg klart å få ungene mine glade i å lese også. Her i huset har vi gjennom deres oppvekst hatt daglig høytlesning, lånt hundrevis av barnebøker på biblioteket, og eier utrolig mange også. For meg er leseglede så verdifullt, og jeg ønsket så gjerne at de også skulle få det med seg. Viktig for alt av skolearbeid, og godt som fritidsaktivitet. Jeg synes også det er greit som en motvekt til vår digitale hverdag.

Denne helga lar jeg meg underholde av Yrsa Sigurdardottirs 'Løgnen'. Har ikke kommet så veldig langt, men den virker lovende.
Skirenn på tv skal jeg se, og ut på en liten skitur skal jeg selv også. Det ser ut til å bli en strålende søndag! Ønsker alle dere andre også en fin fortsettelse på helga :-)

Jeg vet hvorfor jeg leser og det er fordi uten bøker blir jeg rastløs og mister gleden i ting jeg gjør. Det kan kanskje argumenteres med perspektiv hvor en kan se at ting kan alltids bli verre eller at ting ser helt annerledes ut fra en annen vinkel. Jeg tror på at jeg ser klarere detaljer i eget liv når jeg har samlet fokus på detaljer i noe helt annet ei stund. Som å kjøre bil... man trenger å øve jevnlig. Selv som yrkessjåfør sa jeg det, at jeg jobbet med saken... var ute og øvde, stadig. Hver dag man kommer helskinnet frem har man lykkes, ikke sant?
Vel, djevelen ligger i detaljene, og det er da virkelig alle de små bitene som har innhold og dagene som er det viktige. Det var visst noen som sa at "ingen fortalte meg at dagene, ja, de var selve livet"! Bedre å være klar over det hele tida enn å plutselig finne ut at livet nesten har gått en forbi. Det tror jeg det lesende befolkning er flinkere til enn de som ikke leser. Og vi kan snakkes med om ALT! Hehe

I helga går det i familien, et større prosjekt i Lego, jakten på snooker fra Gibraltar innimellom alt annet møl, jeg holder på å samle avisføljetongen Taterjenta av Sigurd Lybeck, for jeg oppdaget i januar da den begynte i distriktsavisen Østlendingen at den ikke er å få i bokform (jeg tenker å lime litt og lage ei bok etter "Arne & Carlos-metoden" når jeg har hele klippet ut av avisene) og leser også Tore Skeies Alv Erlingsson, lånt fra biblioteket, og Ayn Rands Anthem på Oodles-appen, og et par til, men jeg bytter etter humør og akkurat nå er det disse to. For noen timer siden hadde jeg et miniforedrag for sønnen på 12 om hvorfor jeg ikke vil kjøpe E-bøker og foretrekker fysiske bøker... Ute ramler det ned en haug med skiføre, uten at jeg skal gjøre noe med det, det er meldt upassende vind. Det passer i hvert fall ikke meg å være ute i den. Kan nøde meg ut til vedskjulet, men da får det holde. Skal fikse noe god mat og holde oss inne...

Med det ønsker jeg god, analog helg. Kjør pent!

Lesehelg!

Jeg elsker god skjønnlitteratur! Men mine ønsker om å lese blir avbrutt av selve livet (heldigvis helt greit, men jeg ønsker jeg fikk lest mer). Balansen familieliv/jobb/fritid gjør seg sterkt gjeldende nå. Den siste uken har jeg ofte valgt bok fremfor skjerm etter jobb og etter at mann og barn var ivaretatt :-) Bok fremfor skjerm var ikke vanskelig siden min favorittforfatter, Paul Auster, er ute med en ny roman på godt over 800 sider (den heter 4 3 2 1).

Jeg vet hvorfor jeg leser og leser. Eller vet jeg egentlig det?

Hvorfor leser du? Del gjerne med oss her på tråden hva som opptar deg og hvor du er i din leseverden.

Lev vel i og utenfor litteraturen!

Munthe sin bok er kjempe flott, leste den i fjor sommer. Anbefaler den på varmeste. Ja en sammenheng kan det vær, morsomt hvordan ting henger sammen av og til. Ha en god dag!

Ja, der har du noe å glede deg til! Det er en virkelig fin bok!

Alt henger åpenbart sammen med alt, og det er et pussig og morsomt sammentreff! Eller ingen tilfeldighet??? Og jeg regner med at du selvfølgelig har lest den flotte "Boken om San Michele".

Som ihuga krimleser har jeg nok en tendens til å være opptatt av gåte, ja! Pasquale kan absolutt ha gjort det, men så kan de jo ikke fortelle hva som er skjedd med Tina. Og disse karene har opplagt hatt mange fiender. Lenu bryr seg ikke om å vite hvem som har tatt dem, kanskje med god grunn.
Nei, det er nok ingen sjanse for at Ferrante kommer med en femte bok med happy ending!