Bokelskere.no

Artig å høre om hvordan Norge var for lenge siden, observert av den britiske overklassen. Den blir litt langdryg innimellom og kan dermed tidvis kjedelig og et ork og komme seg gjennom deler av.

Siden jeg akkurat hadde fullført Kristin Lavransdatter da jeg leste biografien, dro jeg kjensel på Erlend Nikulaussøn hos Anders Svarstad – både i karaktertrekk og ytre handling. Det er noe med unnfallenheten, en manglende vilje, eller evne, til å ta ansvar som preger dem begge. De er begge betydelig eldre enn Kristin/Sigrid når kjærligheten brått rammer, og begge lever i et forhold/ekteskap, som de nøler med å bryte opp fra. De to mennene har de barn fra før, som Kristin/Sigrid føler ansvar for, tar seg av og får et forhold til.

Jeg synes også jeg finner mye av Sigrid Undset i Kristin Lavransdatter, en styrke og utholdenhet, nærmest stahet, og stolthet. De har en stor omtanke for andre mennesker. Sigrid går så langt at hun selger nobelprisen for å hjelpe. Kristin har lært hjemme hos sine foreldre at ingen fattige skal gå fra hennes gård uten å få mat og hjelp. Og så det religiøse selvfølgelig, som opptar både forfatteren og hennes romanfigur sterkt. De var flere ganger under lesingen av biografien jeg så for meg Kristin Lavransdatter.

Jeg likte Ørjasæters biografi meget godt. (Slapgards har jeg ikke lest, enda …). Interessant også å lese om Undsets samtidige forfattere, Ninni Roll Anker som du nevner, blant flere. Jeg har kun lest én bok av henne, men har flere stående. Ekteparet Ørjasæters biografi noterer jeg meg.

Ang. Blomstergleder – et par Ark-butikker skal fortsatt ha denne boken (se Ark, klikk og hent). Du får bestilt den gjennom Ark. Venter spendt på mitt eksemplar i posten. (Ville ha sendt deg en privat melding om dette, men det lot seg ikke gjøre.)

Jeg leser også Undset for tiden, Kristin Lavransdatter (tredje gang på nesten femti år) og Tordis Ørjasæters biografi Menneskenes hjerter. Sitatet du nevner, er med i biografien, og jeg dvelte ved det jeg også. Tror begge tolkningene kan være riktige, men etter å ha fullført biografien, oppfatter jeg den siste mest i Sigrid Undsets ånd – livet går videre.

Ørjasæters biografi er et imponerende arbeid. Ser at enkelte bokelskere ikke synes det er «spenstig» nok. Meg inspirerer den i hvert fall til å lese mer av både Undset og Ørjasæter.
For første gang har jeg deltatt på en nettauksjon – og ble i kveld den lykkelige eier av Tordis Ørjasæters Blomstergleder hos Kristin Lavransdatter. Den gleder jeg meg virkelig til!

Ja, var ikke det gøy? Må innrømme at jeg faktisk ikke har tenkt på at hun var halvt dansk, og at danskene dermed hadde "aksjer i henne", de også! Men når du påpeker det, så husker jeg jo fra biografien hennes at moren var dansk og at de tre døtrene følte seg knyttet til det danske.

Og da ble jeg fristet til å dele min Undset-oppdagelse fra i sommer:

Hvis jeg fikk lenken til å virke, viser den et maleri jeg oppdaget på Sønderborg slott for noen uker siden. Det er malt av den danske kunstneren Harald Slott-Møller i 1906, og viser Pigen med Guldhornet - hovedpersonen i berettelsen om hvordan Kirsten Svendsdatter fant et av gullhornene som var selve nasjonalsymbolet i Danmark på den tiden. Da jeg studerte nærmere plaketten på veggen ved siden av bildet, viste det seg at Sigrid Undset var så populær også i Danmark at kunstneren valgte å bruke henne som modell da han malte det motivet som gikk for å være det danskeste av det danske!

I løpet av få dager hadde altså kvinneprestmotstanderne samlet seg og gitt uttrykk for det som skulle bli hovedargumentasjonen fremover. Det hele bygde på en grunnleggende forestilling om at kvinnen var underordnet mannen. Det var en skaperordning, altså en evig, objektiv og urokkelig ordning som Gud selv hadde innstiftet, ved å skape mannen før kvinnen. Fordi kvinnen var underordnet, hadde Kristus gitt henne taleforbud i menigheten. Jesus hadde også bare hatt mannlige apostler, noe som innebar at kvinnelige prester brøt med den kirkelige tradisjonen. Derfor kunne kvinnelig prestetjeneste utelukkende realiseres gjennom brudd med den skapelsesmessige, kirkelige og kirkehistoriske ordning. Bare kirkefremmede og kirkefiendtlige miljøer kunne ha interessere av det. Når ordningen ble gjennomført, til tross for Bibelens klare ord, måtte motstanderne ha full frihet til å unndra seg samarbeid med den kvinnelige presten. I forlengelsen lå kravet om et skille mellom kirke og stat, fordi statskirken hadde vist seg som en ordning som uthulet den sanne kirke innenfra.»

Sitatet over er ikke fra tilstanden i Norge i middelalderen, det er fra begynnelsen av 1960 tallet da Ingrid Bjerkås (f.1901 - d.1980) ble ordinert til den første kvinnelige prest i Den norske kirke. Det skulle ikke de - jeg kaller dem kristenfundamentalistiske - ha noe av. Men hun hadde kjent motstand for sine meningers mot tidligere. Hun som talte Josef Terboven midt i mot. Sendte protestbrev til Vidkun Quisling med beskjed om at han måtte slutte å forføre gode nordmenn til å forråde sitt land. For det ble hun arrestert og satt på Grini.

Det som inspirerte meg til å lese boken var bokprogrammet jeg har skrevet om i innlegget:
Faktasjekken - boktips i kategorien biografi og selvbiografi

Biografien om Ingrid Bjerkås var et boktips mitt i blinken for meg. Utgaven jeg har lest er lån av biblioteket. Boken ble utgitt i 2014 og er på 209 sider inkl. bilder, register mv.

Link til forlaget Pax omtale av biografien

Boken om Ingrid Bjerkås er en historie om et helt spesielt menneske, eller det er vel mest riktig å kalle henne et medmenneske. Hun hadde full storm mot seg – men hun gikk rakrygget gjennom den. Mannen Søren må også ha vært et helt spesielt menneske som stod sammen med henne i denne tiden. Han var også forut for sin tid hva angår likestilling.

Jobben som prest på Senja var Ingrid Bjerkås første betalte jobb. Hun ble godt mottatt av de fleste og fikk gode skussmål i de årene hun var prest der frem til Søren døde. En bok det var verdt å lese.

I 2012 laget NRK TV en dokumentar om henne: Ingrid Bjerkås - hun våget å gå foran – link til programmet. Interessant der bl a datteren forteller hvor sint Ingrid Bjerkås ble over Hamsuns nazisympatier.

Link til blogginnlegget som omtalen er kopiert fra

Gøy å lese bøker man leste som barn eller som ungdom. Det setter en ofte tilbake gode og dårlige minner, men lærer en ofte nye ting om sin egen fremtiden også føler jeg. Håper du får en god helg :)

En fantastisk liten historie, som er så poetisk og vakkert skrevet om brutale hendelser. Basert på folkesang og med en novelleaktig twist på slutten. Lagerlöfs beskrivelse av fortellingen/sladderet/folkesnakket som flammer er et av de vakreste litterære bildene jeg har lest på lenge. Absolutt verdt å vie denne nobelprisvinneren mer oppmerksomhet, også for de mindre kjente verkene.

Atter en avbrutt bok av denne forfatteren, blir ikke flere. Kjedelig. Endeløse skildringer.

Jeg har bare bøker bak til 2012 der, for det var da jeg begynte å notere litt.

Nattens brød las jeg for mange år siden, og det var veldig spesielt å være inne i kirka nå som jeg var på Røros en tur.

«Jeg ber også alltid andre om å stryke «og» hvis det står først i en setning. Hva har det der å gjøre?»

Og bakom synger skogene – av Trygve Gulbranssen.

Skape en poetisk tittel for eksempel.

Jovisst, jeg husker det godt. Mange lærere har konstruert merkelige språkregler opp gjennom historien, uten annet grunnlag enn personlig synsing.

Er ikke det viktigste med dette nettstedet at vi på hver vår måte kan uttrykke hva vi har fått ut av våre leseopplevelser?

Man starter ikke en setning med ''Og''.

Hvor i all verden har du det fra?

Jeg trodde Heidi av Johanna Spyri ville komme opp på førsteplass.....

Realistisk skildring av krigens virkninger

En sterk antikrigsroman fra 1800-tallet som er er sørgelig aktuell også i dag. Bang har lagt handlingen til en landsby på øya Als i Sønderjylland. Det tyske angrepet i 1864 rammer ikke landsbyen direkte, men likevel får samfunnet og enkeltindividene merke følgene på en brutal måte som Bang skildrer svært så realistisk, ikke minst hvordan krigen virker oppløsende på samfunnsnormene i en befolkning som virker totalt uforberedt på voldsomhetene bortsett fra det de har hørt gjennom patriotisk og religiøs svada. Hovedpersonen, Tine, er det sentrale offeret for denne oppløsningen.

Det som trekker noe ned for den moderne leser, er karakterenes manglende evne til å gi fullt uttrykk for sin tanker og følelser i ord. Det blir derfor fortellerstemmen som får den dominerende rollen som fortolker av karakterenes handlinger, meninger og følelser. Likevel er dette en medrivende bok, kanskje nettopp fordi den tar seg tid til å utvikle katastrofen. (Jeg leste den danske utgaven).

Jeg har også grunnet på det, hva som legges i terningskastene?

Jeg er ikke alltid komfortabel med å redusere en bok til et terningkast, det føles litt at man da likestiller en medrivende page-turner med tunge klassikere som kan leses igjen og igjen når de får samme terningkast.

Men det var terningskast seks du spurte om, for meg er det i alle fall to ting som må med: godt språk og tankevekkende innhold. En god bok må gi noe både for hode og hjerte (og gjerne mage også!). I det legger jeg at den skal gi innsikt eller utvide perspektiv, ikke nødvendigvis i intellektuell forstand. Jeg trenger ikke ytre spenning eller handling for å like en bok, den kan gjerne være stillestående så lenge språket bærer og avslører en indre handling.

Jeg tror at mine krav til en sekser-bok må være at den kan leses flere ganger og se stadig nye perspektiver og betydninger. Ganske høye krav med andre ord!

Det avgjørende for meg er leseoplevelsen og språket. At boken rører meg på en eller annen måte, kryper innunder huden og blir der. Må ha god flyt i språket og gjerne inneholde noen språklige perler. Bør være intelligent skrevet og ikke forklare selvfølgeligheter eller undervurdere leseren på andre måter. Gjerne overraskelsesmomenter eller uante vendinger, men trenger ikke være direkte spenning for min del. En bok som drar meg inn i dens verden og som jeg har et sug etter å lese videre i, som gir en kriblende følelse og som jeg tenker at jeg vil at andre må lese, fordi jeg unner alle å oppleve den samme nytelsen som jeg. En bok som fester seg for ettertiden.

Hva teller for deg/ hvordan bør en bok være mht innhold/handling/spenning o.s.v. , for at du skal gi den høyeste karakter ? :-)