Bokelskere.no

Hei! Jeg er en bibliotekarstudent som skal skrive bacheloroppgave om overgangen fra et medium til et annet. Lurer på om noen har sterke meninger om hva som gikk rett og galt når en bok ble gjort om til film eller tv-serie ? Jeg håper på respons, som jeg tenker å bruke i oppgaven min.

Personlig er en av mine absolutte favoritter Bram Stoker's Dracula. Om Draculas jakt på nye undersåtter, og de som forfølger ham inn i det som nærmest fremstår som helvetes forgård. Valget av dagbok og brevform bygger intensiteten, og den trykkende stemningen som preger boken. For vi som lesere blir snart klar over at de mørke begivenhetene som antydes i brevene, allerede er i full gang. Dracula er allerede virksom i Londons gater, og hans motstandere står overfor en fiende med umenneskelige krefter og uante ressurser. Boken var så spennende at jeg rett og slett slukte den på under et døgn.

Filmen er på sin side visuelt slående og like atmosfærisk som boken. I paletten av farger som kunne velges, har Coppola valgt blodrødt som en linse landskap og mennesker ses gjennom.Dette gir hele filmen en helt særegen følelse av tyngende ondskap, som forsterkes av den intense strykerdrevne musikken til Wojciech Kilar.

Skuespillerne gjør i stor grad en god jobb med å bringe karakterene til live. Gary Oldman som Dracula bringer med seg en overbevisende lidenskap til rollen, og Tom Waits er troverdig ekkel som den insektspisende lakeien Renfield. Med på laget er også Anthony Hopkins, som Draculas nemesis Van Helsing. Dette er en skuespiller som aldri gjør en dårlig rolle, og han bringer med seg en tilstedeværelse, og et hastverk som kler hans karakter godt. Winona Ryder gjør også en godkjent innsats med det hun har å spille på, som Mina Harker, et offer for Draculas fascinasjon og lidenskap. Valget av Keanu Reeves, som Minas ektemann Jonathan, var dessverre et feilslått eksperiment. Han er så lik en trestokk i sitt skuespill, at en hvilken som helst kubbe kunne fremvist større engasjement.

Nå er jeg spent på å høre deres meninger om ulike bøker og filmer.

Drageløperen av Khaled Hosseini har blitt veldig godt film i forhold til bok. Skuespillerene gjorde en veldig god jobb ved å leve seg i karakterene i roman og spille dem ut slik jeg hadde sett for meg. Store deler av handling er også med i filmen som gjør at dette er stort pluss og man får samme type budskap og følelse av film som bok. Store forventninger av Charles Dickens filmet i 2012 synes jeg ikke bærer filmene, karakteren og roman karakter på noe som helst god måte. Ikke vellykket film av Store forventinger.

Lykke til med oppgaven og det hørtes spennende ut å skrive om dette :)

Takk for lykkeønskningene. Ja jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Det er jo ofte slik at når man har lest en bok, at man ikke opplever at filmen løser ting på samme måte. Jeg har snakket mye med venner og kjente om dette, og tenkte at det kunne være interessant å se på hva andre folk mente om denne saken.

Dette er jo et veldig interessant tema, - egentlig burde jeg hatt mer tid på meg enn jeg har nå på tampen av lille juleaften, så dette blir kort og spontant! Jeg har hverken lest eller sett Dracula, så der har jeg ingen ting jeg skulle sagt. Men en av de best filmatiserte bøkene jeg kjenner, er "Jerusalem", skrevet av Selma Lagerlöf og filmatisert av August Bille. Jeg holdt på å lese boken da jeg så filmen, og alt stemte, - en fascinerende følelse!
Den verste opplevelsen som jeg husker her og nå, har vært filmatiseringen av noen Agatha Christie-romaner hvor de har forandret så mye at man ikke kjenner seg igjen, - bl.a. en relativt ny versjon av "Why didn't they ask Evans", mens den som gikk på 80-tallet var glimrende!

Nå endte jeg visst opp med noe betraktelig kortere, men ikke mindre interessant. En novelle kalt " Eisenheim the Illusionist" av Steven Millhauser, hentet fra novellesamlingen The Barnum Museum.

"The Illusionist" eller "Illusjonisten" fra 2006 er en filmatisering av novellen. Jeg hadde stor glede av begge versjonene, men det var nødt til å bli store forskjeller mellom en novelle på 20 sider og en film på 1t 45 min. Begge versjoner er atmosfæriske, og bærer preg av en mystikk, som jeg satte stor pris på. Slik jeg opplevde det har filmen ellers bevart og utvidet kjernen av novellen, levendegjort den, men også gjort historien om til noe langt mer romantisk og følelsesladet enn novellen.