Bokelskere.no

Kanskje, men mulig det ikke er noen. Veldig flott bokserie uansett!

Ja, enig, og jeg har skrevet om dette et annet sted på siden, og gjentar noe her.
Å miste et barn er så uutholdelig, så grusomt, og aldri å få noe svar. Intuitivt har jeg sett for meg at Tina ble bortført av Solara-brødrene, kidnappet, men ikke drept. En av dem sier til Lila i en scene at han skal ta fra henne alt hun har - det klarer han jo også. Ekteskapet ryker etter at barnet blir borte, og firmaet går nedenom og hjem. Det skal en del ressurser til å få et barn til å forsvinne sporløst, uten at noen ser noe, eller tør si hva de har sett, og dette peker på Solara-familien. Jeg har sett noen foreslå Ninos kone som kidnapper, men jeg tror ikke hun har ressursene, og hatet mot Lila.
Hva betyr det så at Lenu får tilsendt de to gamle dukkene? Det er ikke til å vite. Hvis Lila har hatt dem gjennnom hele livet, synes jeg det er manipulatorisk. Men vi får ikke vite noe om hvor lenge hun har hatt dem. Hun kan ha fått dem som voksen fra en annen, vi vet ikke hvem. Fra sin første manns familie?
Tar Lila livet av seg? Jeg tror nei. Hun reiser for aldri å komme tilbake, hun som aldri kom seg ut av bydelen tar en endelig avskjed med bydelen og det livet hun har levd der. Men det at dukkene kommer tilbake, kan gi et håp. Og fortellerteknisk er det elegant - og frustrerende! - at ikke alle svar blir gitt.

En veldig god og tankevekkende tekst om en fantastisk bok! Helt enig med deg i at Lila kan være vanskelig å like. Jeg synes nok jeg har møtt mennesker som har hatt en lignende utstråling og selvsikkerhet, og som er blitt dyrket, uten at det alltid er helt enkelt å skjønne hvorfor. Noen ganger virker det som denne sikkerheten og arrogansen er som magneter på andre.
Jeg har lurt veldig på hva som har skjedd med lille Tina, og betydningen av at dukkene kommer tilbake. Når det gjelder hvem som drepte Solara-brødrene har jeg bare tatt det for gitt at det var noen andre gangstere og at det ikke har så mye å si for handlngen, kanskje det er feil. Men jeg tror de har stått bak Tinas forsvinning, og når de er borte, lukkes det jo en dør der. Det krever ressurser å få et barn til å forsvinne så totalt uten at noen har sett noe, eller tør si hva de har sett.
Jeg skal nok gruble lenge på disse bøkene, og kanskje lese dem en gang til.

En kjempe oppsummering av kvartetten. Satte pris på denne omtalen :). Har du hørt at dette skal bli tvserie også snart? God kveld forsatt!

Heller ikke jeg opplever at bøkene jeg skrev om på noen måte bærer preg av plagiering – alle var gode leseopplevelser – bare at det var selsomt med disse likhetene.

Det kan se ut til at du kan ha rett i at tematikken er tidstypisk, for samtlige er utgitt etter årtusenskiftet: The End of Days av Jenny Erpenbeck kom på tysk i 2012, Liv etter liv av Kate Atkinson på engelsk i 2013 og Paul Austers 4 3 2 1 i 2017.

Katrine Marie Guldagers København og Dag Johan Haugeruds Enkle atonale stykker for barn ble utgitt i henholdsvis 2004 og 2017. Men det snodige med disse to, er at jeg leste dem rett etter hverandre og avsluttet dem med bare én ukes mellomrom.

Også veldig interessant det du skriver om at forklaringen kan ha med å gjøre hvile forfattere man velger å lese. Der tror jeg absolutt du er inne på noe!

Takk for ditt bidrag til oppnøsting!

Har nå, helt tilfeldig, lest flere bøker på forholdsvis kort tid som har ett eller flere likhetstrekk med andre bøker jeg nylig har lest.

For bare noen dager siden skrev jeg et innlegg i en annen tråd om at jeg hører Paul Austers nye roman 4 3 2 1 på lydbok, og at rammefortellingen ligner den i Kate Atkinsons Liv etter liv så vel som den i Jenny Erpenbecks The End of days, i den forstand at hovedpersonen har flere alternative livsløp.

Nå har jeg nettopp lest ut Katrine Marie Guldagers novellesamling København, der rammen minner om den første delen av romanen Enkle atonale stykker for barn av Dag Johan Haugerud, i det at det stadig er nye personer som bærer historien fram, som et slags stafettløp (i mangel av et bedre uttrykk).

Noen som har hatt lignende leseopplevelser?

tusen takk :)

Tror dette blir neste bok. Akkurat nå elsker damene gatekatten Bob. Er det noen andre her inne som er Leseombud, så anbefales virkelig denne boka.

Fin liste. Får eg lov til å anbefale Hunden av Kerstin Ekman? Fantastisk fin lita forteljing om ein hundekvalp som må klare seg på eiga hand i skogen, og frå kvalpen sitt perspektiv. Ei av dei bøkene eg likte best av dei som eg las i fjor.

Takk for gode tips. Jeg fant akkurat en bok "en gatekatt ved navn Bob", tror jeg prøver meg på den først. Her kan jeg lese et og et kapittel, men dra med meg handlingen fra gang til gang. Kattehistorier liker vel de fleste tror jeg? Så tar jeg de andre etterhvert. Tar gjerne imot flere tips.

Topp, så flink du er :-)

Jeg har lyst til å foreslå Alf Prøysen. Der finnes flere samlinger med det han kalte lørdagsstubber. De er koselige småstubber/noveller om hverdagsmennesker fra Prøysens univers. Let på biblioteket, der finnes de sikkert. Noen av dem er 'Jinter je har møtt', 'Onger er rare' og 'Dørstokken heme'.

Lykke til :-)

Jeg har begynt å lese høyt for en gruppe eldre kvinner som bor i omsorgsbolig (såkalt leseombud). Det er flotte damer, men konsentrasjonen er ikke lenger helt på topp, derved er det best med kortere historier og historier der det ikke er veldig vanskelig å få med seg historien. Det hadde vært flott med en bok med fler historier, der historiene henger sammen men også kan leses enkeltvis og forstås hver for seg.
Har noen av dere tips?

Leste boka på nytt i somma. Stor fortellarkunst, medrivande handling, og ekstra interessant å lesa ho på Røros der vi fekk omvising i kirka og på Ratvolden, heimen til Falkberget. Anbefales!

Tusen takk for hyggelige ord!
Jeg har jo prøvd, og gitt opp, De drog til fyret i en annen oversettelse flere ganger. Enig i din vurdering av Merete Alfsen. Jeg kom over dette glitrende foredraget der Alfsen forteller om sitt arbeid med å oversette Virginia Woolf. Hun siterer Woolf: «Å skrive er å få ord til å ri på rytmer. Faller de av, går det galt.» Meget treffende!

Jeg har flere Bojer i hyllene og han vil bli lest. Lurer på om de du nevner, i hvert fall Læreår står på hytta.

Jonas Lie var et trivelig bekjentskap! (Jeg må da ha lest noe av ham på skolen, men kan ikke huske det.)

Familien på Giljes gjøren og laden er beskrevet så man virkelig ser det hele for seg, hører, lukter og smaker! Og så mange herlige gammelmodige uttrykk. Ett eksempel: «Det er ikke godt at være ung og have meget Liv i sig, som kan lide! Jeg siger Dig, at det er som med Tænderne; det er ikke Fred, før man har dem alle i Bordskuffen.»

Spesielt er jeg imponert over Lies kunnskaper om og evne til å skildre kvinnenes arbeid. Og selvfølgelig også hans evne til å forstå og formidle kvinnens stilling på midten av 1800-tallet.

Hjertens takk for et godt tips!

PS: Gogols Julenatt og andre fortellinger er lagt til ønskelisten. Enda et spennende tips!

Eg set Elena Ferrante og hennar Napoli-kvartett øvst på lista i år. Bøkene har eit så fint språk, og oversetjar Kristin Sørsdal har gjort ein framifrå jobb. I motsetnad til Knausgårds mursteinar av nokre bøker, der eg til slutt berre venta på at han skulle leggje inn årene, - gjekk eg med Napoli-bøkene berre å venta på neste bok. Kjenslevare skildringar av både kjærleik og krig, glede og sorg. Den siste boka Historia om det tapte barnet er kanskje og kvartettens beste.

Jeg arvet Jonas Lies samlede verker av min far. Var vel borti Familien på Gilje i min skoletid, men husker lite av det. I sommer bodde jeg noen dager i et loshus på ei øy ytterst i Oslofjorden som inspirerte meg til å finne fram boka Lodsen og hans hustru. Romanen som skal være den første/ en av de første ekteskapsroman i Norge. Under lesingen av boka leste jeg også litt om J L og fattet interesse for han. Han er den norske romans far og er helt annerledes enn de tre andre av de fire store. Det ble ikke noe mere lesing av J L i høst, han ligger ikke øverst på nattbordet, men er absolutt med.
Jeg skrev en del om Lodsen og hans hustru her på bokelskere i sommer.

Takk for tipset, kjell k. Jeg har så smått begynt på "Familien på Gilje" og koser meg med gamle deilige ord; Kapteinsfruen lapper kapteinens permisjoner, barna lager fidibuser og løytnanten har selvfølgelig knebelsbarter. Jeg har hatt Lies samlede verker stående i åresvis, så det var på høy tid å starte festen. Her har jeg nok mange gode timer i vente!